Koppang skole - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorirydding

2022-12-01T07:52:04Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 07:52
Linje 16:		Linje 16:
	*Artikkelen [[Kulturminneløype på Koppang, Stor-Elvdal]], publisert på wikien av Asmund Hegnar.		*Artikkelen [[Kulturminneløype på Koppang, Stor-Elvdal]], publisert på wikien av Asmund Hegnar.

	[[Kategori:~~Utdanning~~]]		[[Kategori:Grunnskole]]
	[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]		[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]
	[[Kategori:Koppang]]		[[Kategori:Koppang]]
	[[Kategori:Etableringer i 1863]]		[[Kategori:Etableringer i 1863]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: kilde

2019-11-06T13:59:18Z

kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2019 kl. 13:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Koppang skole]] ble bygd i 1863 som et resultat av at skoleloven av 1860 påbød alle kommuner å ha faste undervisningssteder i grender med minst 30 barn i skolepliktig alder.		<onlyinclude>'''[[Koppang skole]]''' i [[Stor-Elvdal]] ble bygd i 1863 som et resultat av at skoleloven av 1860 påbød alle kommuner å ha faste undervisningssteder i grender med minst 30 barn i skolepliktig alder.

	I vestre del av den store tømmerbygningen var det klasserom både oppe og nede. Læreren bodde i den andre enden av bygningen.		I vestre del av den store tømmerbygningen var det klasserom både oppe og nede. Læreren bodde i den andre enden av bygningen.
Linje 6:		Linje 6:

	I 1898 ble skolene delt inn i skolekretser. [[Koppang skolekrets]] strakte seg helt fra Ulvmoen Trønnes til Tandfætta på vestsida av Glomma, og fra Gustumoen til Frøsa Vokterbolig på østsida. Barna som bodde på vestsida ble rodd over elva høst og vår, og gikk over isen om vinteren. De som bodde på Frøbergstad hadde lengst skolevei, og måtte gå nesten en mil for å komme til skolen.		I 1898 ble skolene delt inn i skolekretser. [[Koppang skolekrets]] strakte seg helt fra Ulvmoen Trønnes til Tandfætta på vestsida av Glomma, og fra Gustumoen til Frøsa Vokterbolig på østsida. Barna som bodde på vestsida ble rodd over elva høst og vår, og gikk over isen om vinteren. De som bodde på Frøbergstad hadde lengst skolevei, og måtte gå nesten en mil for å komme til skolen.
	{{sitat\|Om vinteren gikk de på ski. Det kunne ofte være en hard tur, for det var ikke alltid kjørt noen plog etter at det hadde snødd. Når det var bart gikk de på beina. Sykkel var det ikke mange som hadde råd til.\|(Alf Børresen)~~{{Mal:Tr}}~~}}		{{sitat\|Om vinteren gikk de på ski. Det kunne ofte være en hard tur, for det var ikke alltid kjørt noen plog etter at det hadde snødd. Når det var bart gikk de på beina. Sykkel var det ikke mange som hadde råd til.\|(Alf Børresen)}}

	For at de yngste ikke skulle få for lang skolevei, ble det etablert småskoler for de laveste klassetrinnene.		For at de yngste ikke skulle få for lang skolevei, ble det etablert småskoler for de laveste klassetrinnene.
	I Koppang Skolekrets ble det i 1894 bygd et småskolehus på Ivarsmoen. Det hadde klasseværelse for 20 barn, og «familiebekvæmmeligheter» for læreren.		I Koppang Skolekrets ble det i 1894 bygd et småskolehus på Ivarsmoen. Det hadde klasseværelse for 20 barn, og «familiebekvæmmeligheter» for læreren.
	Det var i tillegg småskoleklasser i [[Småskoler i Koppang\|Bakken småskole]], ved Landet og på Fram Trønnes (senere [[Fram skolekrets]]).		Det var i tillegg småskoleklasser i [[Småskoler i Koppang\|Bakken småskole]], ved Landet og på Fram Trønnes (senere [[Fram skolekrets]]).

			== Kilder og litteratur ==

			*Artikkelen [[Kulturminneløype på Koppang, Stor-Elvdal]], publisert på wikien av Asmund Hegnar.

	[[Kategori:Utdanning]]		[[Kategori:Utdanning]]
Linje 16:		Linje 20:
	[[Kategori:Koppang]]		[[Kategori:Koppang]]
	[[Kategori:Etableringer i 1863]]		[[Kategori:Etableringer i 1863]]
			{{bm}}

Aslak Kittelsen: kategorisplitting

2013-03-26T09:18:54Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2013 kl. 09:18
Linje 12:		Linje 12:
	Det var i tillegg småskoleklasser i [[Småskoler i Koppang\|Bakken småskole]], ved Landet og på Fram Trønnes (senere [[Fram skolekrets]]).		Det var i tillegg småskoleklasser i [[Småskoler i Koppang\|Bakken småskole]], ved Landet og på Fram Trønnes (senere [[Fram skolekrets]]).

	[[Kategori:Utdanning i Stor-Elvdal kommune]]		[[Kategori:Utdanning]]
			[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]
	[[Kategori:Koppang]]		[[Kategori:Koppang]]
	[[Kategori:Etableringer i 1863]]		[[Kategori:Etableringer i 1863]]

Ida Tolgensbakk: En kategori til.

2011-04-13T14:23:49Z

En kategori til.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2011 kl. 14:23
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Utdanning i Stor-Elvdal kommune]]		[[Kategori:Utdanning i Stor-Elvdal kommune]]
	[[Kategori:Koppang]]		[[Kategori:Koppang]]
			[[Kategori:Etableringer i 1863]]

Ida Tolgensbakk: Utdanning kategoriopprydding.

2011-04-13T14:22:48Z

Utdanning kategoriopprydding.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2011 kl. 14:22
Linje 12:		Linje 12:
	Det var i tillegg småskoleklasser i [[Småskoler i Koppang\|Bakken småskole]], ved Landet og på Fram Trønnes (senere [[Fram skolekrets]]).		Det var i tillegg småskoleklasser i [[Småskoler i Koppang\|Bakken småskole]], ved Landet og på Fram Trønnes (senere [[Fram skolekrets]]).

	[[Kategori:~~Skoler~~ i Stor-Elvdal kommune]]		[[Kategori:Utdanning i Stor-Elvdal kommune]]
	[[Kategori:Koppang]]		[[Kategori:Koppang]]

Marthe Glad: katfiks

2010-10-06T11:28:35Z

katfiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2010 kl. 11:28
Linje 12:		Linje 12:
	Det var i tillegg småskoleklasser i [[Småskoler i Koppang\|Bakken småskole]], ved Landet og på Fram Trønnes (senere [[Fram skolekrets]]).		Det var i tillegg småskoleklasser i [[Småskoler i Koppang\|Bakken småskole]], ved Landet og på Fram Trønnes (senere [[Fram skolekrets]]).

	[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]		[[Kategori:Skoler i Stor-Elvdal kommune]]
	~~[[Kategori:Skoler i Hedmark~~]]
	[[Kategori:Koppang]]		[[Kategori:Koppang]]

Ida Tolgensbakk: Trenger referanse.

2010-07-14T09:24:10Z

Trenger referanse.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2010 kl. 09:24
Linje 6:		Linje 6:

	I 1898 ble skolene delt inn i skolekretser. [[Koppang skolekrets]] strakte seg helt fra Ulvmoen Trønnes til Tandfætta på vestsida av Glomma, og fra Gustumoen til Frøsa Vokterbolig på østsida. Barna som bodde på vestsida ble rodd over elva høst og vår, og gikk over isen om vinteren. De som bodde på Frøbergstad hadde lengst skolevei, og måtte gå nesten en mil for å komme til skolen.		I 1898 ble skolene delt inn i skolekretser. [[Koppang skolekrets]] strakte seg helt fra Ulvmoen Trønnes til Tandfætta på vestsida av Glomma, og fra Gustumoen til Frøsa Vokterbolig på østsida. Barna som bodde på vestsida ble rodd over elva høst og vår, og gikk over isen om vinteren. De som bodde på Frøbergstad hadde lengst skolevei, og måtte gå nesten en mil for å komme til skolen.
	{{sitat\|Om vinteren gikk de på ski. Det kunne ofte være en hard tur, for det var ikke alltid kjørt noen plog etter at det hadde snødd. Når det var bart gikk de på beina. Sykkel var det ikke mange som hadde råd til.\|(Alf Børresen)}}		{{sitat\|Om vinteren gikk de på ski. Det kunne ofte være en hard tur, for det var ikke alltid kjørt noen plog etter at det hadde snødd. Når det var bart gikk de på beina. Sykkel var det ikke mange som hadde råd til.\|(Alf Børresen){{Mal:Tr}}}}

	For at de yngste ikke skulle få for lang skolevei, ble det etablert småskoler for de laveste klassetrinnene.		For at de yngste ikke skulle få for lang skolevei, ble det etablert småskoler for de laveste klassetrinnene.

Siri J: layout

2009-08-26T17:47:43Z

layout

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2009 kl. 17:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~'''~~[[Koppang skole]]~~'''~~ ble bygd i 1863 som et resultat av at skoleloven av 1860 påbød alle kommuner å ha faste undervisningssteder i grender med minst 30 barn i skolepliktig alder.		<onlyinclude>[[Koppang skole]] ble bygd i 1863 som et resultat av at skoleloven av 1860 påbød alle kommuner å ha faste undervisningssteder i grender med minst 30 barn i skolepliktig alder.

	I vestre del av den store tømmerbygningen var det klasserom både oppe og nede. Læreren bodde i den andre enden av bygningen.		I vestre del av den store tømmerbygningen var det klasserom både oppe og nede. Læreren bodde i den andre enden av bygningen.

Siri J: +kat Koppang

2009-08-26T16:34:19Z

+kat Koppang

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2009 kl. 16:34
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]		[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]
	[[Kategori:Skoler i Hedmark]]		[[Kategori:Skoler i Hedmark]]
			[[Kategori:Koppang]]

Siri J: lenkefiks

2009-08-26T16:09:37Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2009 kl. 16:09
Linje 10:		Linje 10:
	For at de yngste ikke skulle få for lang skolevei, ble det etablert småskoler for de laveste klassetrinnene.		For at de yngste ikke skulle få for lang skolevei, ble det etablert småskoler for de laveste klassetrinnene.
	I Koppang Skolekrets ble det i 1894 bygd et småskolehus på Ivarsmoen. Det hadde klasseværelse for 20 barn, og «familiebekvæmmeligheter» for læreren.		I Koppang Skolekrets ble det i 1894 bygd et småskolehus på Ivarsmoen. Det hadde klasseværelse for 20 barn, og «familiebekvæmmeligheter» for læreren.
	Det var i tillegg småskoleklasser i [[Bakken småskole]], ved Landet og på Fram Trønnes (senere [[Fram skolekrets]]).		Det var i tillegg småskoleklasser i [[Småskoler i Koppang\|Bakken småskole]], ved Landet og på Fram Trønnes (senere [[Fram skolekrets]]).

	[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]		[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]
	[[Kategori:Skoler i Hedmark]]		[[Kategori:Skoler i Hedmark]]