Kopperud (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 22. jun. 2023 kl. 06:50

2023-06-22T06:50:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2023 kl. 06:50
Linje 25:		Linje 25:

	==Navnet==		==Navnet==
	Navnet kommer av det norrøne ordet ''koppari'' som forteller at her har det bodd en håndverker som dreide trekopper og treboller. Sisteleddet ''-rud'' betyr rydning, og ofte var dette steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet –''rud'' vanligvis små utkantgårder. Førsteleddet kunne være et mannsnavn, et tilnavn eller en yrkesbenevnelse. Etter [[~~Svartedøden~~]] forekom denne navnetypen hyppig på bruk der folket var utdødd under pesten. Kopperud nevnes som [[ødegård]], og det tyder på at den har vært ryddet før Svartedøden. Den eldste skriftformen finnes i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca. 1390, og der skrives navnet ''Koppararud''. I 1617 og 1666 er skriftformen ''Kopperud''.		Navnet kommer av det norrøne ordet ''koppari'' som forteller at her har det bodd en håndverker som dreide trekopper og treboller. Sisteleddet ''-rud'' betyr rydning, og ofte var dette steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet –''rud'' vanligvis små utkantgårder. Førsteleddet kunne være et mannsnavn, et tilnavn eller en yrkesbenevnelse. Etter [[svartedauden]] forekom denne navnetypen hyppig på bruk der folket var utdødd under pesten. Kopperud nevnes som [[ødegård]], og det tyder på at den har vært ryddet før Svartedøden. Den eldste skriftformen finnes i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca. 1390, og der skrives navnet ''Koppararud''. I 1617 og 1666 er skriftformen ''Kopperud''.

	==Fra gårdshistorien==		==Fra gårdshistorien==

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-02T06:39:27Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2020 kl. 06:39
Linje 9:		Linje 9:
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted = Leirsund		\| sted = [[Leirsund]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Lillestrøm]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[Viken fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 1		\| gnr = 1
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: Fylkes- og kommunereforma

2020-02-27T10:37:40Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2020 kl. 10:37
Linje 11:		Linje 11:
	\| sted = Leirsund		\| sted = Leirsund
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke]]
	\| gnr = 1		\| gnr = 1
	\| bnr =		\| bnr =
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[Kopperud (Skedsmo)\|Kopperud]]''' (gardsnummer 1) er en [[matrikkelgard]] i [[Skedsmo kommune]]. Gården ligger i [[Skogbygda (Skedsmo)\|Skogbygda]], og den grenser til [[Branderud (Skedsmo)\|Branderud]] og [[Kongsrud (Skedsmo)\|Nordre Kongsrud]].		'''[[Kopperud (Skedsmo)\|Kopperud]]''' (gardsnummer 1) er en [[matrikkelgard]] i [[Skedsmo\|Skedsmo]] i [[Lillestrøm kommune]]. Gården ligger i [[Skogbygda (Skedsmo)\|Skogbygda]], og den grenser til [[Branderud (Skedsmo)\|Branderud]] og [[Kongsrud (Skedsmo)\|Nordre Kongsrud]].

	==Navnet==		==Navnet==
Linje 57:		Linje 57:
	*[[Skattematrikkelen 1647]].		*[[Skattematrikkelen 1647]].
	*[[Stemshaug, Ola]]: ''Namn i Noreg''. 4. utgave. 1985. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012030906028}}.		*[[Stemshaug, Ola]]: ''Namn i Noreg''. 4. utgave. 1985. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012030906028}}.
	*[[Titus Bülches manntall 1663-1666].]		*[[Titus Bülches manntall 1663-1666]]

	{{artikkelkoord\|60.193314\|N\|10.9709131\|Ø\|}}		{{artikkelkoord\|60.193314\|N\|10.9709131\|Ø\|}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:42:31Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:42
Linje 61:		Linje 61:
	{{artikkelkoord\|60.193314\|N\|10.9709131\|Ø\|}}		{{artikkelkoord\|60.193314\|N\|10.9709131\|Ø\|}}

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]

Nils Steinar Våge: Lenke

2019-01-31T07:50:51Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 07:50
Linje 37:		Linje 37:

	Fra omkring 1700 foregikk et hyppig eierskifte både av innmark og skog, og begge deler ble delt i flere parter.I denne sammenheng vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		Fra omkring 1700 foregikk et hyppig eierskifte både av innmark og skog, og begge deler ble delt i flere parter.I denne sammenheng vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.

			I 1932 hadde Kopperud en [[Hagebruk i Skedsmo\|frukt- og bærhage]] med et areal på 1 mål.

	I 1942 hadde til sammenlikning med skiftet i 1688 gården nå to hester, åtte storfe (kuer, okser, kviger), tre småfe, to griser og 25 fjørfe.		I 1942 hadde til sammenlikning med skiftet i 1688 gården nå to hester, åtte storfe (kuer, okser, kviger), tre småfe, to griser og 25 fjørfe.

Nils Steinar Våge: Redigering, korrektur

2019-01-31T07:46:28Z

Redigering, korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 07:46
Linje 14:		Linje 14:
	\| fylke = [[Akershus fylke]]		\| fylke = [[Akershus fylke]]
	\| gnr = 1		\| gnr = 1
	\| bnr = 1		\| bnr =
	\| areal =		\| areal =
	\| bruk =		\| bruk =
Linje 26:		Linje 26:
	==Navnet==		==Navnet==
	Navnet kommer av det norrøne ordet ''koppari'' som forteller at her har det bodd en håndverker som dreide trekopper og treboller. Sisteleddet ''-rud'' betyr rydning, og ofte var dette steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet –''rud'' vanligvis små utkantgårder. Førsteleddet kunne være et mannsnavn, et tilnavn eller en yrkesbenevnelse. Etter [[Svartedøden]] forekom denne navnetypen hyppig på bruk der folket var utdødd under pesten. Kopperud nevnes som [[ødegård]], og det tyder på at den har vært ryddet før Svartedøden. Den eldste skriftformen finnes i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca. 1390, og der skrives navnet ''Koppararud''. I 1617 og 1666 er skriftformen ''Kopperud''.		Navnet kommer av det norrøne ordet ''koppari'' som forteller at her har det bodd en håndverker som dreide trekopper og treboller. Sisteleddet ''-rud'' betyr rydning, og ofte var dette steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet –''rud'' vanligvis små utkantgårder. Førsteleddet kunne være et mannsnavn, et tilnavn eller en yrkesbenevnelse. Etter [[Svartedøden]] forekom denne navnetypen hyppig på bruk der folket var utdødd under pesten. Kopperud nevnes som [[ødegård]], og det tyder på at den har vært ryddet før Svartedøden. Den eldste skriftformen finnes i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca. 1390, og der skrives navnet ''Koppararud''. I 1617 og 1666 er skriftformen ''Kopperud''.
	~~De eldste husene stod i eldre tid lenger opp mot skogen, og jordet der heter Ulvejordet. Andre jorder på eiendommen heter Langekra, Sørenga, Brønnjordet og Kongehaugen.~~

	==Fra gårdshistorien==		==Fra gårdshistorien==
	På Kopperud ble det i 1950 gjort funn av ¼ av en skafthulløks fra [[steinalderen]], dvs. en steinøks der det var gjort hull for skaft. Øksefragmentet var ca. 8cm langt og største bredde var ca. 4 cm.<ref>Askeladden.no. Kulturminnesøk.</ref>		På Kopperud ble det i 1950 gjort funn av ¼ av en skafthulløks fra [[steinalderen]], dvs. en steinøks der det var gjort hull for skaft. Øksefragmentet var ca. 8cm langt og største bredde var ca. 4 cm.<ref>Askeladden.no. Kulturminnesøk.</ref>

	~~Kopperud nevnes som ødegård~~ i ~~1578~~, og ~~det kan tyde på at den har vært ryddet før Svartedøden~~.		De eldste husene stod i lenger opp mot skogen, og jordet der heter Ulvejordet.

	Den første personen vi hører om i skriftlige kilder, er Rasmus Kopperud. Han nevnes i et skatteregnskapet i 1629 og i et bygnings- og kvegskattemanntall samme året.<ref>Haavelmo II, s. 21</ref> Han er [[leilending]], og jorda er [[krongods]], dvs. at den tilhørte kongen. Ifølge [[Skattematrikkelen 1647]] og Kvegskatten 1657 drev Rasmus fortsatt Kopperud, og der er han oppført som oppsitter med en hest, fire kuer og to sauer. Ifølge [[Titus Bülches manntall 1663-1666]] drev Olle Kopperud gården, og da er det oppført en [[husmann]] under bruket. Han het Rolff og var 20 år, og han var også soldat. Ingen husmenn var senere knyttet til gården.		Den første personen vi hører om i skriftlige kilder, er Rasmus Kopperud. Han nevnes i et skatteregnskapet i 1629 og i et bygnings- og kvegskattemanntall samme året.<ref>Haavelmo II, s. 21</ref> Han er [[leilending]], og jorda er [[krongods]], dvs. at den tilhørte kongen. Ifølge [[Skattematrikkelen 1647]] og Kvegskatten 1657 drev Rasmus fortsatt Kopperud, og der er han oppført som oppsitter med en hest, fire kuer og to sauer. Ifølge [[Titus Bülches manntall 1663-1666]] drev Olle Kopperud gården, og da er det oppført en [[husmann]] under bruket. Han het Rolff og var 20 år, og han var også soldat. Ingen husmenn var senere knyttet til gården.
Linje 37:		Linje 36:
	Et [[Leksikon: skifte\|skifte]] etter Maren Tostensdatter i 1688 kan blant annet fortelle litt om drifta på et bruk av denne størrelsen. Her er buskapen og noen eiendeler fra skifteprotokollen: To hester, tre kuer, to kviger, to kalver, en plog, en jernstaur, to arbeidsseler, en jernbeslått bordslede, en slipestein med jernveiv, en høvel, en malmgryte. Til sammen var boet på 14 riksdaler netto.		Et [[Leksikon: skifte\|skifte]] etter Maren Tostensdatter i 1688 kan blant annet fortelle litt om drifta på et bruk av denne størrelsen. Her er buskapen og noen eiendeler fra skifteprotokollen: To hester, tre kuer, to kviger, to kalver, en plog, en jernstaur, to arbeidsseler, en jernbeslått bordslede, en slipestein med jernveiv, en høvel, en malmgryte. Til sammen var boet på 14 riksdaler netto.

	~~==Eiere==~~		Fra omkring 1700 foregikk et hyppig eierskifte både av innmark og skog, og begge deler ble delt i flere parter.I denne sammenheng vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	Fra omkring 1700 foregikk et hyppig eierskifte både av innmark og skog, og begge deler ble delt i flere parter.~~<ref>~~I denne sammenheng vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.~~</ref>~~

	~~==Størrelse==~~		I 1942 hadde til sammenlikning med skiftet i 1688 gården nå to hester, åtte storfe (kuer, okser, kviger), tre småfe, to griser og 25 fjørfe.
	I 1942 hadde til sammenlikning med skiftet i 1688 gården nå to hester, åtte storfe (kuer, okser, kviger), tre småfe, to griser og 25 fjørfe.
	I 2015 ~~har~~ gården 110,3 dekar fulldyrka jord og 626 dekar skog.<ref>[http://gardskart.skogoglandskap.no/map.html?komm=0231&gnr=1&bnr=1 Skog og landskap]</ref>		I 2015 hadde gården 110,3 dekar fulldyrka jord og 626 dekar skog.<ref>[http://gardskart.skogoglandskap.no/map.html?komm=0231&gnr=1&bnr=1 Skog og landskap]</ref>

	~~==Bygninger==~~
	I ''Norske Gardsbruk'' fra 1941 er alle bygningene på gården nevnt: Hovedbygning, låve, stall, fjøs, grisehus, stabbur, ved- og vognskur, potetkjeller, sportshytte. Eier i 1946 var Oscar Olsen Hetland, (f. 1900).		I ''Norske Gardsbruk'' fra 1941 er alle bygningene på gården nevnt: Hovedbygning, låve, stall, fjøs, grisehus, stabbur, ved- og vognskur, potetkjeller, sportshytte. Eier i 1946 var Oscar Olsen Hetland, (f. 1900).

			Navn på noen jorder på eiendommen: Langekra, Sørenga, Brønnjordet og Kongehaugen og Ulvejordet.

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 51:		Linje 50:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*~~Borgedal~~, ~~Paul og Lars Berg (red.)~~: ''~~Norske Gardsbruk~~. ~~Akershus fylke~~''. Oslo ~~1941. S. 744~~. {{bokhylla\|NBN:no-~~nb_digibok_2012080924046~~}}.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	*[~~[Haavelmo, Halvor~~]]: ''~~Skedsmo.Bygdens historie~~. ~~Bind 2~~''. ~~Oslo 1950-52. Digital utgave:~~ {{bokhylla\|NBN:no-~~nb_digibok_2012011008177~~}}		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].
			*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1.'' Hokksund 1989. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
			*[[Skattematrikkelen 1647]].
	*[[Stemshaug, Ola]]: ''Namn i Noreg''. 4. utgave. 1985. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012030906028}}.		*[[Stemshaug, Ola]]: ''Namn i Noreg''. 4. utgave. 1985. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012030906028}}.
			*[[Titus Bülches manntall 1663-1666].]

	{{artikkelkoord\|60.193314\|N\|10.9709131\|Ø\|}}		{{artikkelkoord\|60.193314\|N\|10.9709131\|Ø\|}}
Linje 59:		Linje 61:
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Landbruk]]

Nils Steinar Våge: Lenkeretting

2018-12-13T08:30:45Z

Lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2018 kl. 08:30
Linje 33:		Linje 33:
	Kopperud nevnes som ødegård i 1578, og det kan tyde på at den har vært ryddet før Svartedøden.		Kopperud nevnes som ødegård i 1578, og det kan tyde på at den har vært ryddet før Svartedøden.

	Den første personen vi hører om i skriftlige kilder, er Rasmus Kopperud. Han nevnes i et skatteregnskapet i 1629 og i et bygnings- og kvegskattemanntall samme året.<ref>Haavelmo II, s. 21</ref> Han er [[leilending]], og jorda er [[krongods]], dvs. at den tilhørte kongen. Ifølge [[Skattematrikkelen 1647]] og Kvegskatten 1657 drev Rasmus fortsatt Kopperud, og der er han oppført som oppsitter med en hest, fire kuer og to sauer. Ifølge [[Titus Bülches manntall 1663-66]] drev Olle Kopperud gården, og da er det oppført en [[husmann]] under bruket. Han het Rolff og var 20 år, og han var også soldat. Ingen husmenn var senere knyttet til gården.		Den første personen vi hører om i skriftlige kilder, er Rasmus Kopperud. Han nevnes i et skatteregnskapet i 1629 og i et bygnings- og kvegskattemanntall samme året.<ref>Haavelmo II, s. 21</ref> Han er [[leilending]], og jorda er [[krongods]], dvs. at den tilhørte kongen. Ifølge [[Skattematrikkelen 1647]] og Kvegskatten 1657 drev Rasmus fortsatt Kopperud, og der er han oppført som oppsitter med en hest, fire kuer og to sauer. Ifølge [[Titus Bülches manntall 1663-1666]] drev Olle Kopperud gården, og da er det oppført en [[husmann]] under bruket. Han het Rolff og var 20 år, og han var også soldat. Ingen husmenn var senere knyttet til gården.

	Et [[Leksikon: skifte\|skifte]] etter Maren Tostensdatter i 1688 kan blant annet fortelle litt om drifta på et bruk av denne størrelsen. Her er buskapen og noen eiendeler fra skifteprotokollen: To hester, tre kuer, to kviger, to kalver, en plog, en jernstaur, to arbeidsseler, en jernbeslått bordslede, en slipestein med jernveiv, en høvel, en malmgryte. Til sammen var boet på 14 riksdaler netto.		Et [[Leksikon: skifte\|skifte]] etter Maren Tostensdatter i 1688 kan blant annet fortelle litt om drifta på et bruk av denne størrelsen. Her er buskapen og noen eiendeler fra skifteprotokollen: To hester, tre kuer, to kviger, to kalver, en plog, en jernstaur, to arbeidsseler, en jernbeslått bordslede, en slipestein med jernveiv, en høvel, en malmgryte. Til sammen var boet på 14 riksdaler netto.

Nils Steinar Våge: Korr

2018-12-13T08:28:15Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2018 kl. 08:28
Linje 9:		Linje 9:
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted =		\| sted = Leirsund
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Skedsmo]]		\| kommune = [[Skedsmo]]

Nils Steinar Våge: Korr

2018-12-13T08:17:06Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2018 kl. 08:17
Linje 6:		Linje 6:
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt = 1390-åra
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| utskilt =		\| utskilt =
Linje 33:		Linje 33:
	Kopperud nevnes som ødegård i 1578, og det kan tyde på at den har vært ryddet før Svartedøden.		Kopperud nevnes som ødegård i 1578, og det kan tyde på at den har vært ryddet før Svartedøden.

	Den første personen vi hører om i skriftlige kilder, er Rasmus Kopperud. Han nevnes i et skatteregnskapet i 1629 og i et bygnings- og kvegskattemanntall samme året.<ref>Haavelmo II, s. 21</ref> Han er [[leilending]], og jorda er [[krongods]], dvs. at den tilhørte kongen. Ifølge [[Skattematrikkelen 1647]] og [[Kvegskatten 1657]] drev Rasmus fortsatt Kopperud, og der er han oppført som oppsitter med en hest, fire kuer og to sauer. Ifølge [[Titus Bülches manntall 1663-66]] drev Olle Kopperud gården, og da er det oppført en [[husmann]] under bruket. Han het Rolff og var 20 år, og han var også soldat. Ingen husmenn var senere knyttet til gården.		Den første personen vi hører om i skriftlige kilder, er Rasmus Kopperud. Han nevnes i et skatteregnskapet i 1629 og i et bygnings- og kvegskattemanntall samme året.<ref>Haavelmo II, s. 21</ref> Han er [[leilending]], og jorda er [[krongods]], dvs. at den tilhørte kongen. Ifølge [[Skattematrikkelen 1647]] og Kvegskatten 1657 drev Rasmus fortsatt Kopperud, og der er han oppført som oppsitter med en hest, fire kuer og to sauer. Ifølge [[Titus Bülches manntall 1663-66]] drev Olle Kopperud gården, og da er det oppført en [[husmann]] under bruket. Han het Rolff og var 20 år, og han var også soldat. Ingen husmenn var senere knyttet til gården.

	Et [[Leksikon: skifte\|skifte]] etter Maren Tostensdatter i 1688 kan blant annet fortelle litt om drifta på et bruk av denne størrelsen. Her er buskapen og noen eiendeler fra skifteprotokollen: To hester, tre kuer, to kviger, to kalver, en plog, en jernstaur, to arbeidsseler, en jernbeslått bordslede, en slipestein med jernveiv, en høvel, en malmgryte. Til sammen var boet på 14 riksdaler netto.		Et [[Leksikon: skifte\|skifte]] etter Maren Tostensdatter i 1688 kan blant annet fortelle litt om drifta på et bruk av denne størrelsen. Her er buskapen og noen eiendeler fra skifteprotokollen: To hester, tre kuer, to kviger, to kalver, en plog, en jernstaur, to arbeidsseler, en jernbeslått bordslede, en slipestein med jernveiv, en høvel, en malmgryte. Til sammen var boet på 14 riksdaler netto.
Linje 41:		Linje 41:

	==Størrelse==		==Størrelse==
	I 1942 hadde til sammenlikning med skiftet i 1688 ~~hadde~~ gården nå to hester, åtte storfe (kuer, okser, kviger), tre småfe, to griser og 25 fjørfe.		I 1942 hadde til sammenlikning med skiftet i 1688 gården nå to hester, åtte storfe (kuer, okser, kviger), tre småfe, to griser og 25 fjørfe.
	I 2015 har gården 110,3 dekar fulldyrka jord og 626 dekar skog.<ref>[http://gardskart.skogoglandskap.no/map.html?komm=0231&gnr=1&bnr=1 Skog og landskap]</ref>		I 2015 har gården 110,3 dekar fulldyrka jord og 626 dekar skog.<ref>[http://gardskart.skogoglandskap.no/map.html?komm=0231&gnr=1&bnr=1 Skog og landskap]</ref>

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */ Digitale utg

2016-10-27T11:36:00Z

Kilder og litteratur: Digitale utg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2016 kl. 11:36
Linje 51:		Linje 51:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Borgedal, Paul og Lars Berg (red.): ''Norske Gardsbruk. Akershus fylke''. Oslo 1941. S. 744.		*Borgedal, Paul og Lars Berg (red.): ''Norske Gardsbruk. Akershus fylke''. Oslo 1941. S. 744. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}
	*[[Stemshaug, Ola]]: ''Namn i Noreg''. 4. utgave. ~~1984~~.		*[[Stemshaug, Ola]]: ''Namn i Noreg''. 4. utgave. 1985. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012030906028}}.

	{{artikkelkoord\|60.193314\|N\|10.9709131\|Ø\|}}		{{artikkelkoord\|60.193314\|N\|10.9709131\|Ø\|}}