Korbevegelsen - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Ingressfiks

2022-10-07T08:31:21Z

Ingressfiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2022 kl. 08:31
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|Tonens_makt_-_faksimile.jpg\|I 1908 ble den første landsdekkende sangerorganisasjonen, Norsk sangerforbund, stiftet. Forbundet het en periode Norsk Arbeidersangerforbund og arrangerte flere egne stevner for arbeidersangerforeninger. Faksimile av den første tittelvignetten til Norsk Sangerforbunds medlemsblad; Tonens Makt, 1908.}}		{{thumb\|Tonens_makt_-_faksimile.jpg\|I 1908 ble den første landsdekkende sangerorganisasjonen, Norsk sangerforbund, stiftet. Forbundet het en periode Norsk Arbeidersangerforbund og arrangerte flere egne stevner for arbeidersangerforeninger. Faksimile av den første tittelvignetten til Norsk Sangerforbunds medlemsblad; Tonens Makt, 1908.}}

	<onlyinclude>Korsang har vært praktisert i kirkene i Norge siden [[middelalderen]] og på scener og i private borgerlige hjem siden slutten av 1700-tallet, men først fra midten av 1800-tallet gir det mening å snakke om en folkebevegelse. Mellom 1843 og 1864 fikk både akademikerne, håndverkerne, handelsstanden og arbeiderne sine første kor, og i 1870 ble det første damekoret stiftet. Korbevegelsen bredte seg fra byene og utover i bygdene fra 1860-årene, blant annet stimulert av de mange lokale og landsomfattende sangerstevnene fra midten av århundret. De ~~forskjelllige~~ kortypene organiserte seg etter hvert i ulike forbund.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Korbevegelsen]]''' kan regnes som en folkebevegelse i Norge fra midten av 1800-tallet.

			Korsang har vært praktisert i kirkene i Norge siden [[middelalderen]] og på scener og i private borgerlige hjem siden slutten av 1700-tallet, men først fra midten av 1800-tallet gir det mening å snakke om en folkebevegelse. Mellom 1843 og 1864 fikk både akademikerne, håndverkerne, handelsstanden og arbeiderne sine første kor, og i 1870 ble det første damekoret stiftet. Korbevegelsen bredte seg fra byene og utover i bygdene fra 1860-årene, blant annet stimulert av de mange lokale og landsomfattende sangerstevnene fra midten av århundret. De forskjellige kortypene organiserte seg etter hvert i ulike forbund.</onlyinclude>

	== Tidlig korsang ==		== Tidlig korsang ==

Marianne Wiig: korr.

2021-04-22T10:26:47Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2021 kl. 10:26
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb\|Handtverkernes sangkor 1915.jpg\|Også håndverkerstanden fikk egne kor, og Kristiania Haandværker Sangforening ble stiftet samme år som Studentersangforeningen. Her er de på turné i Rjukan.\|Kristian Finkenhagen, 1915.}}		{{thumb\|Handtverkernes sangkor 1915.jpg\|Også håndverkerstanden fikk egne kor, og Kristiania Haandværker Sangforening ble stiftet samme år som Studentersangforeningen. Her er de på turné i Rjukan.\|Kristian Finkenhagen, 1915.}}
	{{thumb\|Trondelag_Arbeiderkorforbunds_stevne_1937.jpg\|Fra 1850, i kjølvannet av thranitterbevegelsen, ble det også stiftet mange arbeiderkor. Her fra Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Støren.\|Johan Brandtzæg, 1937.}}		{{thumb\|Trondelag_Arbeiderkorforbunds_stevne_1937.jpg\|Fra 1850, i kjølvannet av thranitterbevegelsen, ble det også stiftet mange arbeiderkor. Her fra Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Støren.\|Johan Brandtzæg, 1937.}}
	{{thumb\|Christiania arbeidersamfunds kvindesangforening.png\|I arbeiderbevegelsen oppsto også landets første rene kvinnekor, Christiania Arbeidersamfunds Kvindesangforening, som ble stiftet i 1870. Koret endret i 1922 navn til Kristiania Damekor av ~~18702~~ og senere til Oslo Damekor i oktober 1925.\|(Albert?) Løkke, tidlig 1900-tall.}}		{{thumb\|Christiania arbeidersamfunds kvindesangforening.png\|I arbeiderbevegelsen oppsto også landets første rene kvinnekor, Christiania Arbeidersamfunds Kvindesangforening, som ble stiftet i 1870. Koret endret i 1922 navn til Kristiania Damekor av 1870 og senere til Oslo Damekor i oktober 1925.\|(Albert?) Løkke, tidlig 1900-tall.}}
	{{thumb\|Tonens_makt_-_faksimile.jpg\|I 1908 ble den første landsdekkende sangerorganisasjonen, Norsk sangerforbund, stiftet. Forbundet het en periode Norsk Arbeidersangerforbund og arrangerte flere egne stevner for arbeidersangerforeninger. Faksimile av den første tittelvignetten til Norsk Sangerforbunds medlemsblad; Tonens Makt, 1908.}}		{{thumb\|Tonens_makt_-_faksimile.jpg\|I 1908 ble den første landsdekkende sangerorganisasjonen, Norsk sangerforbund, stiftet. Forbundet het en periode Norsk Arbeidersangerforbund og arrangerte flere egne stevner for arbeidersangerforeninger. Faksimile av den første tittelvignetten til Norsk Sangerforbunds medlemsblad; Tonens Makt, 1908.}}

Marianne Wiig: korr. opplysn. i bildetekst om navneendring Oslo damekor

2021-04-22T10:26:02Z

korr. opplysn. i bildetekst om navneendring Oslo damekor

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2021 kl. 10:26
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb\|Handtverkernes sangkor 1915.jpg\|Også håndverkerstanden fikk egne kor, og Kristiania Haandværker Sangforening ble stiftet samme år som Studentersangforeningen. Her er de på turné i Rjukan.\|Kristian Finkenhagen, 1915.}}		{{thumb\|Handtverkernes sangkor 1915.jpg\|Også håndverkerstanden fikk egne kor, og Kristiania Haandværker Sangforening ble stiftet samme år som Studentersangforeningen. Her er de på turné i Rjukan.\|Kristian Finkenhagen, 1915.}}
	{{thumb\|Trondelag_Arbeiderkorforbunds_stevne_1937.jpg\|Fra 1850, i kjølvannet av thranitterbevegelsen, ble det også stiftet mange arbeiderkor. Her fra Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Støren.\|Johan Brandtzæg, 1937.}}		{{thumb\|Trondelag_Arbeiderkorforbunds_stevne_1937.jpg\|Fra 1850, i kjølvannet av thranitterbevegelsen, ble det også stiftet mange arbeiderkor. Her fra Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Støren.\|Johan Brandtzæg, 1937.}}
	{{thumb\|Christiania arbeidersamfunds kvindesangforening.png\|I arbeiderbevegelsen oppsto også landets første rene kvinnekor, Christiania Arbeidersamfunds Kvindesangforening, som ble stiftet i 1870. Koret ~~skiftet~~ i ~~2013~~ navn til Oslo ~~damekor~~.\|(Albert?) Løkke, tidlig 1900-tall.}}		{{thumb\|Christiania arbeidersamfunds kvindesangforening.png\|I arbeiderbevegelsen oppsto også landets første rene kvinnekor, Christiania Arbeidersamfunds Kvindesangforening, som ble stiftet i 1870. Koret endret i 1922 navn til Kristiania Damekor av 18702 og senere til Oslo Damekor i oktober 1925.\|(Albert?) Løkke, tidlig 1900-tall.}}
	{{thumb\|Tonens_makt_-_faksimile.jpg\|I 1908 ble den første landsdekkende sangerorganisasjonen, Norsk sangerforbund, stiftet. Forbundet het en periode Norsk Arbeidersangerforbund og arrangerte flere egne stevner for arbeidersangerforeninger. Faksimile av den første tittelvignetten til Norsk Sangerforbunds medlemsblad; Tonens Makt, 1908.}}		{{thumb\|Tonens_makt_-_faksimile.jpg\|I 1908 ble den første landsdekkende sangerorganisasjonen, Norsk sangerforbund, stiftet. Forbundet het en periode Norsk Arbeidersangerforbund og arrangerte flere egne stevner for arbeidersangerforeninger. Faksimile av den første tittelvignetten til Norsk Sangerforbunds medlemsblad; Tonens Makt, 1908.}}

Marianne Wiig: litt red.

2020-12-23T11:21:53Z

litt red.

Marianne Wiig: et bilde til

2020-12-23T11:04:29Z

et bilde til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2020 kl. 11:04
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Trondelag_Arbeiderkorforbunds_stevne_1937.jpg\|Fra 1850, i kjølvannet av thranitterbevegelsen, ble det også stiftet mange arbeiderkor. Her fra Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Støren.\|Johan Brandtzæg, 1937.}}		{{thumb\|Trondelag_Arbeiderkorforbunds_stevne_1937.jpg\|Fra 1850, i kjølvannet av thranitterbevegelsen, ble det også stiftet mange arbeiderkor. Her fra Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Støren.\|Johan Brandtzæg, 1937.}}
	{{thumb\|Christiania arbeidersamfunds kvindesangforening.png\|I arbeiderbevegelsen oppsto også landets første rene kvinnekor, Christiania Arbeidersamfunds Kvindesangforening, som ble stiftet i 1870. Koret skiftet i 2013 navn til Oslo damekor.\|(Albert?) Løkke, tidlig 1900-tall.}}		{{thumb\|Christiania arbeidersamfunds kvindesangforening.png\|I arbeiderbevegelsen oppsto også landets første rene kvinnekor, Christiania Arbeidersamfunds Kvindesangforening, som ble stiftet i 1870. Koret skiftet i 2013 navn til Oslo damekor.\|(Albert?) Løkke, tidlig 1900-tall.}}
			{{thumb\|Tonens_makt_-_faksimile.jpg\|I 1908 ble den første landsdekkende sangerorganisasjonen, Norsk sangerforbund, stiftet. Forbundet het en periode Norsk Arbeidersangerforbund og arrangerte flere egne stevner for arbeidersangerforeninger. Faksimile av den første tittelvignetten til Norsk Sangerforbunds medlemsblad; Tonens Makt, 1908.}}

	<onlyinclude>Korsang har vært praktisert i kirkene i Norge siden [[middelalderen]] og på scener og i private borgerlige hjem siden slutten av 1700-tallet, men først fra midten av 1800-tallet gir det mening å snakke om en folkebevegelse. Mellom 1843 og 1864 fikk både akademikerne, håndverkerne, handelsstanden og arbeiderne sine første kor, og i 1870 ble det første damekoret stiftet. Korbevegelsen bredte seg fra byene og utover i bygdene fra 1860-årene, blant annet stimulert av de mange lokale og landsomfattende sangerstevnene fra midten av århundret. De forskjelllige kortypene organiserte seg etter hvert i ulike forbund.</onlyinclude>		<onlyinclude>Korsang har vært praktisert i kirkene i Norge siden [[middelalderen]] og på scener og i private borgerlige hjem siden slutten av 1700-tallet, men først fra midten av 1800-tallet gir det mening å snakke om en folkebevegelse. Mellom 1843 og 1864 fikk både akademikerne, håndverkerne, handelsstanden og arbeiderne sine første kor, og i 1870 ble det første damekoret stiftet. Korbevegelsen bredte seg fra byene og utover i bygdene fra 1860-årene, blant annet stimulert av de mange lokale og landsomfattende sangerstevnene fra midten av århundret. De forskjelllige kortypene organiserte seg etter hvert i ulike forbund.</onlyinclude>

Marianne Wiig: tilføy

2020-12-23T10:56:44Z

tilføy

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2020 kl. 10:56
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb\|Handtverkernes sangkor 1915.jpg\|Også håndverkerstanden fikk egne kor, og Kristiania Haandværker Sangforening ble stiftet samme år som Studentersangforeningen. Her er de på turné i Rjukan.\|Kristian Finkenhagen, 1915.}}		{{thumb\|Handtverkernes sangkor 1915.jpg\|Også håndverkerstanden fikk egne kor, og Kristiania Haandværker Sangforening ble stiftet samme år som Studentersangforeningen. Her er de på turné i Rjukan.\|Kristian Finkenhagen, 1915.}}
	{{thumb\|Trondelag_Arbeiderkorforbunds_stevne_1937.jpg\|Fra 1850, i kjølvannet av thranitterbevegelsen, ble det også stiftet mange arbeiderkor. Her fra Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Støren.\|Johan Brandtzæg, 1937.}}		{{thumb\|Trondelag_Arbeiderkorforbunds_stevne_1937.jpg\|Fra 1850, i kjølvannet av thranitterbevegelsen, ble det også stiftet mange arbeiderkor. Her fra Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Støren.\|Johan Brandtzæg, 1937.}}
	{{thumb\|Christiania arbeidersamfunds kvindesangforening.png\|I arbeiderbevegelsen oppsto også landets første rene kvinnekor, Christiania Arbeidersamfunds Kvindesangforening, som ble stiftet i 1870.\|(Albert?) Løkke, tidlig 1900-tall.}}		{{thumb\|Christiania arbeidersamfunds kvindesangforening.png\|I arbeiderbevegelsen oppsto også landets første rene kvinnekor, Christiania Arbeidersamfunds Kvindesangforening, som ble stiftet i 1870. Koret skiftet i 2013 navn til Oslo damekor.\|(Albert?) Løkke, tidlig 1900-tall.}}
	<onlyinclude>Korsang har vært praktisert i kirkene i Norge siden [[middelalderen]] og på scener og i private borgerlige hjem siden slutten av 1700-tallet, men først fra midten av 1800-tallet gir det mening å snakke om en folkebevegelse. Mellom 1843 og 1864 fikk både akademikerne, håndverkerne, handelsstanden og arbeiderne sine første kor, og i 1870 ble det første damekoret stiftet. Korbevegelsen bredte seg fra byene og utover i bygdene fra 1860-årene, blant annet stimulert av de mange lokale og landsomfattende sangerstevnene fra midten av århundret. De forskjelllige kortypene organiserte seg etter hvert i ulike forbund.</onlyinclude>		<onlyinclude>Korsang har vært praktisert i kirkene i Norge siden [[middelalderen]] og på scener og i private borgerlige hjem siden slutten av 1700-tallet, men først fra midten av 1800-tallet gir det mening å snakke om en folkebevegelse. Mellom 1843 og 1864 fikk både akademikerne, håndverkerne, handelsstanden og arbeiderne sine første kor, og i 1870 ble det første damekoret stiftet. Korbevegelsen bredte seg fra byene og utover i bygdene fra 1860-årene, blant annet stimulert av de mange lokale og landsomfattende sangerstevnene fra midten av århundret. De forskjelllige kortypene organiserte seg etter hvert i ulike forbund.</onlyinclude>

Marianne Wiig: et bilde til

2020-12-23T10:55:38Z

et bilde til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2020 kl. 10:55
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb\|Handtverkernes sangkor 1915.jpg\|Også håndverkerstanden fikk egne kor, og Kristiania Haandværker Sangforening ble stiftet samme år som Studentersangforeningen. Her er de på turné i Rjukan.\|Kristian Finkenhagen, 1915.}}		{{thumb\|Handtverkernes sangkor 1915.jpg\|Også håndverkerstanden fikk egne kor, og Kristiania Haandværker Sangforening ble stiftet samme år som Studentersangforeningen. Her er de på turné i Rjukan.\|Kristian Finkenhagen, 1915.}}
	{{thumb\|Trondelag_Arbeiderkorforbunds_stevne_1937.jpg\|Fra 1850, i kjølvannet av thranitterbevegelsen, ble det også stiftet mange arbeiderkor. Her fra Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Støren.\|Johan Brandtzæg, 1937.}}		{{thumb\|Trondelag_Arbeiderkorforbunds_stevne_1937.jpg\|Fra 1850, i kjølvannet av thranitterbevegelsen, ble det også stiftet mange arbeiderkor. Her fra Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Støren.\|Johan Brandtzæg, 1937.}}
	{{thumb\|~~Fra_10~~.~~_landssangerstevne_i_Bergen_1926_11~~.~~jpg~~\|~~Fra det 10. landssangerstevnet i regi av Norges Landssangerforbund i [[Bergen]]~~, ~~1926. Ukjent fotograf~~.}}		{{thumb\|Christiania arbeidersamfunds kvindesangforening.png\|I arbeiderbevegelsen oppsto også landets første rene kvinnekor, Christiania Arbeidersamfunds Kvindesangforening, som ble stiftet i 1870.\|(Albert?) Løkke, tidlig 1900-tall.}}
	<onlyinclude>Korsang har vært praktisert i kirkene i Norge siden [[middelalderen]] og på scener og i private borgerlige hjem siden slutten av 1700-tallet, men først fra midten av 1800-tallet gir det mening å snakke om en folkebevegelse. Mellom 1843 og 1864 fikk både akademikerne, håndverkerne, handelsstanden og arbeiderne sine første kor, og i 1870 ble det første damekoret stiftet. Korbevegelsen bredte seg fra byene og utover i bygdene fra 1860-årene, blant annet stimulert av de mange lokale og landsomfattende sangerstevnene fra midten av århundret. De forskjelllige kortypene organiserte seg etter hvert i ulike forbund.</onlyinclude>		<onlyinclude>Korsang har vært praktisert i kirkene i Norge siden [[middelalderen]] og på scener og i private borgerlige hjem siden slutten av 1700-tallet, men først fra midten av 1800-tallet gir det mening å snakke om en folkebevegelse. Mellom 1843 og 1864 fikk både akademikerne, håndverkerne, handelsstanden og arbeiderne sine første kor, og i 1870 ble det første damekoret stiftet. Korbevegelsen bredte seg fra byene og utover i bygdene fra 1860-årene, blant annet stimulert av de mange lokale og landsomfattende sangerstevnene fra midten av århundret. De forskjelllige kortypene organiserte seg etter hvert i ulike forbund.</onlyinclude>

Marianne Wiig: bildetekster

2020-12-23T10:40:26Z

bildetekster

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2020 kl. 10:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fra_landssangerstevnet_i_Trondheim_1930_3.jpg}}		{{thumb\|Fra_landssangerstevnet_i_Trondheim_1930_3.jpg\|Fra midten av 1800-tallet utviklet korsangen seg til en folkebevegelse. Her er sangere fra hele landet samlet på torget i [[Trondheim]] i forbindelse med [[Norges Landssangerforbund]]s 11. landssangerstevne i 1930\|Schrøder, 1930.}}
	{{thumb\|Johan_Diederich_Behrens_arbeidsrom.jpeg\|[[Johan Didrik Behrens]] på sitt kontor i Langes gate i Oslo. ~~Foto:~~ Marthinius Skøien, 1886 (antatt).}}		{{thumb\|Johan_Diederich_Behrens_arbeidsrom.jpeg\|[[Johan Didrik Behrens]] på sitt kontor i Langes gate i Oslo. Han og [[Johan Gottfried Conradi]] regnes som de store pionerene i korbevegelsen. Behrens dirigerte en periode både akademikernes, håndverkernes og handelsstandens kor i Kristiania, og var også pådriver for landssangerstevnene.\|Marthinius Skøien, 1886 (antatt).}}
	{{thumb\|Den_norske_Studentersangforening_-_no-nb_digifoto_20160310_00014_blds_07677_beskaaret.jpg}}		{{thumb\|Den_norske_Studentersangforening_-_no-nb_digifoto_20160310_00014_blds_07677_beskaaret.jpg\|Den norske studentersangforening ved Universitetet i Oslo regnes som Norges første faste offentlige kor. Det ble stiftet på initiativ fra Johan Didrik Behrens i 1845. Dette skal være det eldste kjente bildet av koret.\|Johan Jørgen Broch Wickstrøm, 1862.}}
	{{thumb\|Handtverkernes sangkor 1915.jpg}}		{{thumb\|Handtverkernes sangkor 1915.jpg\|Også håndverkerstanden fikk egne kor, og Kristiania Haandværker Sangforening ble stiftet samme år som Studentersangforeningen. Her er de på turné i Rjukan.\|Kristian Finkenhagen, 1915.}}
	{{thumb\|Trondelag_Arbeiderkorforbunds_stevne_1937.jpg}}		{{thumb\|Trondelag_Arbeiderkorforbunds_stevne_1937.jpg\|Fra 1850, i kjølvannet av thranitterbevegelsen, ble det også stiftet mange arbeiderkor. Her fra Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Støren.\|Johan Brandtzæg, 1937.}}
	~~{{thumb~~\|~~Kvinnelige_studenters_sangforening_i_uppsala_1916~~.~~png~~}}
	{{thumb\|Fra_10._landssangerstevne_i_Bergen_1926_11.jpg\|Fra det 10. landssangerstevnet i regi av Norges Landssangerforbund i [[Bergen]], 1926. Ukjent fotograf.}}		{{thumb\|Fra_10._landssangerstevne_i_Bergen_1926_11.jpg\|Fra det 10. landssangerstevnet i regi av Norges Landssangerforbund i [[Bergen]], 1926. Ukjent fotograf.}}
	<onlyinclude>Korsang har vært praktisert i kirkene i Norge siden [[middelalderen]] og på scener og i private borgerlige hjem siden slutten av 1700-tallet, men først fra midten av 1800-tallet gir det mening å snakke om en folkebevegelse. Mellom 1843 og 1864 fikk både akademikerne, håndverkerne, handelsstanden og arbeiderne sine første kor, og i 1870 ble det første damekoret stiftet. Korbevegelsen bredte seg fra byene og utover i bygdene fra 1860-årene, blant annet stimulert av de mange lokale og landsomfattende sangerstevnene fra midten av århundret. De forskjelllige kortypene organiserte seg etter hvert i ulike forbund.</onlyinclude>		<onlyinclude>Korsang har vært praktisert i kirkene i Norge siden [[middelalderen]] og på scener og i private borgerlige hjem siden slutten av 1700-tallet, men først fra midten av 1800-tallet gir det mening å snakke om en folkebevegelse. Mellom 1843 og 1864 fikk både akademikerne, håndverkerne, handelsstanden og arbeiderne sine første kor, og i 1870 ble det første damekoret stiftet. Korbevegelsen bredte seg fra byene og utover i bygdene fra 1860-årene, blant annet stimulert av de mange lokale og landsomfattende sangerstevnene fra midten av århundret. De forskjelllige kortypene organiserte seg etter hvert i ulike forbund.</onlyinclude>

	== Tidlig korsang ==		== Tidlig korsang ==

Marianne Wiig: bilder

2020-12-23T09:59:09Z

bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2020 kl. 09:59
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Fra_landssangerstevnet_i_Trondheim_1930_3.jpg}}
			{{thumb\|Johan_Diederich_Behrens_arbeidsrom.jpeg\|[[Johan Didrik Behrens]] på sitt kontor i Langes gate i Oslo. Foto: Marthinius Skøien, 1886 (antatt).}}
			{{thumb\|Den_norske_Studentersangforening_-_no-nb_digifoto_20160310_00014_blds_07677_beskaaret.jpg}}
			{{thumb\|Handtverkernes sangkor 1915.jpg}}
			{{thumb\|Trondelag_Arbeiderkorforbunds_stevne_1937.jpg}}
			{{thumb\|Kvinnelige_studenters_sangforening_i_uppsala_1916.png}}
			{{thumb\|Fra_10._landssangerstevne_i_Bergen_1926_11.jpg\|Fra det 10. landssangerstevnet i regi av Norges Landssangerforbund i [[Bergen]], 1926. Ukjent fotograf.}}
	<onlyinclude>Korsang har vært praktisert i kirkene i Norge siden [[middelalderen]] og på scener og i private borgerlige hjem siden slutten av 1700-tallet, men først fra midten av 1800-tallet gir det mening å snakke om en folkebevegelse. Mellom 1843 og 1864 fikk både akademikerne, håndverkerne, handelsstanden og arbeiderne sine første kor, og i 1870 ble det første damekoret stiftet. Korbevegelsen bredte seg fra byene og utover i bygdene fra 1860-årene, blant annet stimulert av de mange lokale og landsomfattende sangerstevnene fra midten av århundret. De forskjelllige kortypene organiserte seg etter hvert i ulike forbund.</onlyinclude>		<onlyinclude>Korsang har vært praktisert i kirkene i Norge siden [[middelalderen]] og på scener og i private borgerlige hjem siden slutten av 1700-tallet, men først fra midten av 1800-tallet gir det mening å snakke om en folkebevegelse. Mellom 1843 og 1864 fikk både akademikerne, håndverkerne, handelsstanden og arbeiderne sine første kor, og i 1870 ble det første damekoret stiftet. Korbevegelsen bredte seg fra byene og utover i bygdene fra 1860-årene, blant annet stimulert av de mange lokale og landsomfattende sangerstevnene fra midten av århundret. De forskjelllige kortypene organiserte seg etter hvert i ulike forbund.</onlyinclude>

Linje 11:		Linje 18:

	== De første fast organiserte mannskorene ==		== De første fast organiserte mannskorene ==
	~~{{thumb\|Johan_Diederich_Behrens_arbeidsrom.jpeg\|[[Johan Didrik Behrens]] på sitt kontor i Langes gate i Oslo. Foto: Marthinius Skøien, 1886 (antatt).}}~~Landets første fast organiserte kor, Frimurernes Sangforening, ble stiftet i 1842, men det opptrådte i liten grad offentlig. Musikeren [[Johan Gottfried Conradi]] (1820-1896) tok året etter initiativ til en sangforening for akademikere og håndverkere, men den ble kortlivet. Som det første faste offentlige koret regnes derfor [[Den norske Studentersangforening]] som ble stiftet i 1845 på initiativ fra teologistudenten [[Johan Didrik Behrens]] (1820-1890).		Landets første fast organiserte kor, Frimurernes Sangforening, ble stiftet i 1842, men det opptrådte i liten grad offentlig. Musikeren [[Johan Gottfried Conradi]] (1820-1896) tok året etter initiativ til en sangforening for akademikere og håndverkere, men den ble kortlivet. Som det første faste offentlige koret regnes derfor [[Den norske Studentersangforening]] som ble stiftet i 1845 på initiativ fra teologistudenten [[Johan Didrik Behrens]] (1820-1890).

	En viktig motivasjon for stiftelsen var at koret gjennom sitt repertoar skulle uttrykke nasjonale og skandinavistiske ideer, noe korets første dirigent, [[Halfdan Kjerulf]] (1815-1868), ga dem rikelig anledning til. Han arrangerte og komponerte flere av verkene som koret framførte, og et av paradenumrene ble ”Brudefærden i Hardanger”, inspirert av Tidemand og Gudes maleri og med tekst av Andreas Munch. Verket ble uroppført i Christiania Theater i 1849, under en forestilling som skulle bli et av nasjonalromantikkens høydepunkter. Senere på året dro Kjerulf utenlands og Behrens overtok som dirigent.		En viktig motivasjon for stiftelsen var at koret gjennom sitt repertoar skulle uttrykke nasjonale og skandinavistiske ideer, noe korets første dirigent, [[Halfdan Kjerulf]] (1815-1868), ga dem rikelig anledning til. Han arrangerte og komponerte flere av verkene som koret framførte, og et av paradenumrene ble ”Brudefærden i Hardanger”, inspirert av Tidemand og Gudes maleri og med tekst av Andreas Munch. Verket ble uroppført i Christiania Theater i 1849, under en forestilling som skulle bli et av nasjonalromantikkens høydepunkter. Senere på året dro Kjerulf utenlands og Behrens overtok som dirigent.
Linje 29:		Linje 36:

	== Sangerstevnene og korpionerene==		== Sangerstevnene og korpionerene==
	~~{{thumb\|Fra_10._landssangerstevne_i_Bergen_1926_11.jpg\|Fra det 10. landssangerstevnet i regi av Norges Landssangerforbund i [[Bergen]], 1926. Ukjent fotograf.}}~~Fra slutten av 1840-årene dirigerte Behrens en periode både akademikerne, håndverkerne og handelsstanden. I 1850 opptrådte de tre korene sammen i Losjens store sal. Senere samme år samlet Conradi to nystiftede sangforeninger fra Moss og Tønsberg til utendørs sangerfest på Bastøya i Oslofjorden. Året etter tok Behrens og Studentersangerne initiativ til en sangerfest i Asker, der korene fra handels- og håndverkerstanden i Christiania og Drammen deltok. Conradi fikk senere samme år i stand et mer folkelig preget stevne i Tønsberg, som samlet kor fra Moss, Holmestrand, Larvik, Porsgrunn, Skien og Tønsberg.
			Fra slutten av 1840-årene dirigerte Behrens en periode både akademikerne, håndverkerne og handelsstanden. I 1850 opptrådte de tre korene sammen i Losjens store sal. Senere samme år samlet Conradi to nystiftede sangforeninger fra Moss og Tønsberg til utendørs sangerfest på Bastøya i Oslofjorden. Året etter tok Behrens og Studentersangerne initiativ til en sangerfest i Asker, der korene fra handels- og håndverkerstanden i Christiania og Drammen deltok. Conradi fikk senere samme år i stand et mer folkelig preget stevne i Tønsberg, som samlet kor fra Moss, Holmestrand, Larvik, Porsgrunn, Skien og Tønsberg.

	Conradi og Behrens regnes som de store pionerene i korbevegelsens første fase, men de to kom tidlig i et motsetningsforhold. Den noe innadvendte Conradi havnet i skyggen av den utadvendte lederskikkelsen Behrens, og selv om Conradi utvilsomt var en viktig pådriver for sangerfestene, er det ikke stevnet på Bastøya, men det i Asker som regnes som det aller første landssangerstevnet.		Conradi og Behrens regnes som de store pionerene i korbevegelsens første fase, men de to kom tidlig i et motsetningsforhold. Den noe innadvendte Conradi havnet i skyggen av den utadvendte lederskikkelsen Behrens, og selv om Conradi utvilsomt var en viktig pådriver for sangerfestene, er det ikke stevnet på Bastøya, men det i Asker som regnes som det aller første landssangerstevnet.

Marianne Wiig: /* Sangerforbundene */ språk

2020-04-03T13:58:04Z

Sangerforbundene: språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 13:58
Linje 121:		Linje 121:
	==Sangerforbundene==		==Sangerforbundene==

	I ~~en artikkel i~~ ''[[Socialdemokraten]] ''kritiserte Hans Østerholt i [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund\|Jern- og Metallarbeiderforbundet]] ~~korene~~ på stevnet i 1907 for ~~ikke~~ å ha ~~nok~~ arbeidersanger på repertoaret. Han mente at arbeiderkorene kunne ha fordel av å danne et felles forbund. Det lille overskuddet stevnet ga ble brukt til nettopp dette~~, og~~ 1. mai året etter trådte [[Norsk Sangerforbund]] i virksomhet, som landets første landsomfattende korforbund. De første årene var det riktignok ~~Kristianiakorene~~ som dominerte, men etter hvert ble den geografiske spredningen større, og forbundet arrangerte flere egne stevner for arbeidersangerforeninger. Fra 1918 kunne også blandede kor og damekor bli tatt opp som medlemmer. Forbundet endret i 1949 navn til Norsk Arbeidersangerforbund, men byttet i 1998 tilbake til sitt opprinnelige navn.		I ''[[Socialdemokraten]] ''kritiserte Hans Østerholt fra [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund\|Jern- og Metallarbeiderforbundet]] deltakerkorene på stevnet i 1907 for å ha for få arbeidersanger på repertoaret. Han mente arbeiderkorene kunne ha fordel av å danne et felles forbund. Det lille overskuddet stevnet ga, ble brukt til nettopp dette. 1. mai året etter trådte [[Norsk Sangerforbund]] i virksomhet, som landets første landsomfattende korforbund. De første årene var det riktignok Kristiania-korene som dominerte, men etter hvert ble den geografiske spredningen større, og forbundet arrangerte flere egne stevner for arbeidersangerforeninger. Fra 1918 kunne også blandede kor og damekor bli tatt opp som medlemmer. Forbundet endret i 1949 navn til Norsk Arbeidersangerforbund, men byttet i 1998 tilbake til sitt opprinnelige navn.

	Det neste landsdekkende korforbundet, [[Norges Landssangerforbund]], ble stiftet i 1921 etter lang modningstid. Blandede kor og kvinnekor hadde på denne tiden lav status og fikk ikke adgang til forbundet. Det het seg at de ville drukne i den store mengden av mannskor. Forbundet arrangerte flere landssangerstevner, blant annet [[Norges Landssangerforbunds 10. landssangerfest\|landssangerfesten]] i Bergen i 1926.		Det neste landsdekkende korforbundet, [[Norges Landssangerforbund]], ble stiftet i 1921 etter lang modningstid. Blandede kor og kvinnekor hadde på denne tiden lav status og fikk ikke adgang til forbundet. Det het seg at de ville drukne i den store mengden av mannskor. Forbundet arrangerte flere landssangerstevner, blant annet [[Norges Landssangerforbunds 10. landssangerfest\|landssangerfesten]] i Bergen i 1926.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2021 kl. 10:26
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb\|Handtverkernes sangkor 1915.jpg\|Også håndverkerstanden fikk egne kor, og Kristiania Haandværker Sangforening ble stiftet samme år som Studentersangforeningen. Her er de på turné i Rjukan.\|Kristian Finkenhagen, 1915.}}		{{thumb\|Handtverkernes sangkor 1915.jpg\|Også håndverkerstanden fikk egne kor, og Kristiania Haandværker Sangforening ble stiftet samme år som Studentersangforeningen. Her er de på turné i Rjukan.\|Kristian Finkenhagen, 1915.}}
	{{thumb\|Trondelag_Arbeiderkorforbunds_stevne_1937.jpg\|Fra 1850, i kjølvannet av thranitterbevegelsen, ble det også stiftet mange arbeiderkor. Her fra Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Støren.\|Johan Brandtzæg, 1937.}}		{{thumb\|Trondelag_Arbeiderkorforbunds_stevne_1937.jpg\|Fra 1850, i kjølvannet av thranitterbevegelsen, ble det også stiftet mange arbeiderkor. Her fra Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Støren.\|Johan Brandtzæg, 1937.}}
	{{thumb\|Christiania arbeidersamfunds kvindesangforening.png\|I arbeiderbevegelsen oppsto også landets første rene kvinnekor, Christiania Arbeidersamfunds Kvindesangforening, som ble stiftet i 1870. Koret endret i 1922 navn til Kristiania Damekor av ~~18702~~ og senere til Oslo Damekor i oktober 1925.\|(Albert?) Løkke, tidlig 1900-tall.}}		{{thumb\|Christiania arbeidersamfunds kvindesangforening.png\|I arbeiderbevegelsen oppsto også landets første rene kvinnekor, Christiania Arbeidersamfunds Kvindesangforening, som ble stiftet i 1870. Koret endret i 1922 navn til Kristiania Damekor av 1870 og senere til Oslo Damekor i oktober 1925.\|(Albert?) Løkke, tidlig 1900-tall.}}
	{{thumb\|Tonens_makt_-_faksimile.jpg\|I 1908 ble den første landsdekkende sangerorganisasjonen, Norsk sangerforbund, stiftet. Forbundet het en periode Norsk Arbeidersangerforbund og arrangerte flere egne stevner for arbeidersangerforeninger. Faksimile av den første tittelvignetten til Norsk Sangerforbunds medlemsblad; Tonens Makt, 1908.}}		{{thumb\|Tonens_makt_-_faksimile.jpg\|I 1908 ble den første landsdekkende sangerorganisasjonen, Norsk sangerforbund, stiftet. Forbundet het en periode Norsk Arbeidersangerforbund og arrangerte flere egne stevner for arbeidersangerforeninger. Faksimile av den første tittelvignetten til Norsk Sangerforbunds medlemsblad; Tonens Makt, 1908.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2021 kl. 10:26
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb\|Handtverkernes sangkor 1915.jpg\|Også håndverkerstanden fikk egne kor, og Kristiania Haandværker Sangforening ble stiftet samme år som Studentersangforeningen. Her er de på turné i Rjukan.\|Kristian Finkenhagen, 1915.}}		{{thumb\|Handtverkernes sangkor 1915.jpg\|Også håndverkerstanden fikk egne kor, og Kristiania Haandværker Sangforening ble stiftet samme år som Studentersangforeningen. Her er de på turné i Rjukan.\|Kristian Finkenhagen, 1915.}}
	{{thumb\|Trondelag_Arbeiderkorforbunds_stevne_1937.jpg\|Fra 1850, i kjølvannet av thranitterbevegelsen, ble det også stiftet mange arbeiderkor. Her fra Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Støren.\|Johan Brandtzæg, 1937.}}		{{thumb\|Trondelag_Arbeiderkorforbunds_stevne_1937.jpg\|Fra 1850, i kjølvannet av thranitterbevegelsen, ble det også stiftet mange arbeiderkor. Her fra Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Støren.\|Johan Brandtzæg, 1937.}}
	{{thumb\|Christiania arbeidersamfunds kvindesangforening.png\|I arbeiderbevegelsen oppsto også landets første rene kvinnekor, Christiania Arbeidersamfunds Kvindesangforening, som ble stiftet i 1870. Koret ~~skiftet~~ i ~~2013~~ navn til Oslo ~~damekor~~.\|(Albert?) Løkke, tidlig 1900-tall.}}		{{thumb\|Christiania arbeidersamfunds kvindesangforening.png\|I arbeiderbevegelsen oppsto også landets første rene kvinnekor, Christiania Arbeidersamfunds Kvindesangforening, som ble stiftet i 1870. Koret endret i 1922 navn til Kristiania Damekor av 18702 og senere til Oslo Damekor i oktober 1925.\|(Albert?) Løkke, tidlig 1900-tall.}}
	{{thumb\|Tonens_makt_-_faksimile.jpg\|I 1908 ble den første landsdekkende sangerorganisasjonen, Norsk sangerforbund, stiftet. Forbundet het en periode Norsk Arbeidersangerforbund og arrangerte flere egne stevner for arbeidersangerforeninger. Faksimile av den første tittelvignetten til Norsk Sangerforbunds medlemsblad; Tonens Makt, 1908.}}		{{thumb\|Tonens_makt_-_faksimile.jpg\|I 1908 ble den første landsdekkende sangerorganisasjonen, Norsk sangerforbund, stiftet. Forbundet het en periode Norsk Arbeidersangerforbund og arrangerte flere egne stevner for arbeidersangerforeninger. Faksimile av den første tittelvignetten til Norsk Sangerforbunds medlemsblad; Tonens Makt, 1908.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2020 kl. 10:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fra_landssangerstevnet_i_Trondheim_1930_3.jpg}}		{{thumb\|Fra_landssangerstevnet_i_Trondheim_1930_3.jpg\|Fra midten av 1800-tallet utviklet korsangen seg til en folkebevegelse. Her er sangere fra hele landet samlet på torget i [[Trondheim]] i forbindelse med [[Norges Landssangerforbund]]s 11. landssangerstevne i 1930\|Schrøder, 1930.}}
	{{thumb\|Johan_Diederich_Behrens_arbeidsrom.jpeg\|[[Johan Didrik Behrens]] på sitt kontor i Langes gate i Oslo. ~~Foto:~~ Marthinius Skøien, 1886 (antatt).}}		{{thumb\|Johan_Diederich_Behrens_arbeidsrom.jpeg\|[[Johan Didrik Behrens]] på sitt kontor i Langes gate i Oslo. Han og [[Johan Gottfried Conradi]] regnes som de store pionerene i korbevegelsen. Behrens dirigerte en periode både akademikernes, håndverkernes og handelsstandens kor i Kristiania, og var også pådriver for landssangerstevnene.\|Marthinius Skøien, 1886 (antatt).}}
	{{thumb\|Den_norske_Studentersangforening_-_no-nb_digifoto_20160310_00014_blds_07677_beskaaret.jpg}}		{{thumb\|Den_norske_Studentersangforening_-_no-nb_digifoto_20160310_00014_blds_07677_beskaaret.jpg\|Den norske studentersangforening ved Universitetet i Oslo regnes som Norges første faste offentlige kor. Det ble stiftet på initiativ fra Johan Didrik Behrens i 1845. Dette skal være det eldste kjente bildet av koret.\|Johan Jørgen Broch Wickstrøm, 1862.}}
	{{thumb\|Handtverkernes sangkor 1915.jpg}}		{{thumb\|Handtverkernes sangkor 1915.jpg\|Også håndverkerstanden fikk egne kor, og Kristiania Haandværker Sangforening ble stiftet samme år som Studentersangforeningen. Her er de på turné i Rjukan.\|Kristian Finkenhagen, 1915.}}
	{{thumb\|Trondelag_Arbeiderkorforbunds_stevne_1937.jpg}}		{{thumb\|Trondelag_Arbeiderkorforbunds_stevne_1937.jpg\|Fra 1850, i kjølvannet av thranitterbevegelsen, ble det også stiftet mange arbeiderkor. Her fra Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Støren.\|Johan Brandtzæg, 1937.}}
	~~{{thumb~~\|~~Kvinnelige_studenters_sangforening_i_uppsala_1916~~.~~png~~}}
	{{thumb\|Fra_10._landssangerstevne_i_Bergen_1926_11.jpg\|Fra det 10. landssangerstevnet i regi av Norges Landssangerforbund i [[Bergen]], 1926. Ukjent fotograf.}}		{{thumb\|Fra_10._landssangerstevne_i_Bergen_1926_11.jpg\|Fra det 10. landssangerstevnet i regi av Norges Landssangerforbund i [[Bergen]], 1926. Ukjent fotograf.}}
	<onlyinclude>Korsang har vært praktisert i kirkene i Norge siden [[middelalderen]] og på scener og i private borgerlige hjem siden slutten av 1700-tallet, men først fra midten av 1800-tallet gir det mening å snakke om en folkebevegelse. Mellom 1843 og 1864 fikk både akademikerne, håndverkerne, handelsstanden og arbeiderne sine første kor, og i 1870 ble det første damekoret stiftet. Korbevegelsen bredte seg fra byene og utover i bygdene fra 1860-årene, blant annet stimulert av de mange lokale og landsomfattende sangerstevnene fra midten av århundret. De forskjelllige kortypene organiserte seg etter hvert i ulike forbund.</onlyinclude>		<onlyinclude>Korsang har vært praktisert i kirkene i Norge siden [[middelalderen]] og på scener og i private borgerlige hjem siden slutten av 1700-tallet, men først fra midten av 1800-tallet gir det mening å snakke om en folkebevegelse. Mellom 1843 og 1864 fikk både akademikerne, håndverkerne, handelsstanden og arbeiderne sine første kor, og i 1870 ble det første damekoret stiftet. Korbevegelsen bredte seg fra byene og utover i bygdene fra 1860-årene, blant annet stimulert av de mange lokale og landsomfattende sangerstevnene fra midten av århundret. De forskjelllige kortypene organiserte seg etter hvert i ulike forbund.</onlyinclude>

	== Tidlig korsang ==		== Tidlig korsang ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2020 kl. 11:21
Linje 19:		Linje 19:

	== De første fast organiserte mannskorene ==		== De første fast organiserte mannskorene ==
	Landets første fast organiserte kor, Frimurernes Sangforening, ble stiftet i 1842, men ~~det~~ opptrådte i liten grad offentlig. Musikeren [[Johan Gottfried Conradi]] (1820-1896) tok året etter initiativ til en sangforening for akademikere og håndverkere, men den ble kortlivet. Som det første faste offentlige koret regnes derfor [[Den norske Studentersangforening]] som ble stiftet i 1845 på initiativ fra teologistudenten [[Johan Didrik Behrens]] (1820-1890).		Landets første fast organiserte kor, [[Frimurernes Sangforening]], ble stiftet i 1842, men opptrådte i liten grad offentlig. Musikeren [[Johan Gottfried Conradi]] (1820-1896) tok året etter initiativ til en sangforening for akademikere og håndverkere, men den ble kortlivet. Som det første faste offentlige koret regnes derfor [[Den norske Studentersangforening]] som ble stiftet i 1845 på initiativ fra teologistudenten [[Johan Didrik Behrens]] (1820-1890).

	En viktig motivasjon for stiftelsen var at koret gjennom sitt repertoar skulle uttrykke nasjonale og skandinavistiske ideer, noe korets første dirigent, [[Halfdan Kjerulf]] (1815-1868), ga dem rikelig anledning til. Han arrangerte og komponerte flere av verkene som koret framførte, og et av paradenumrene ble ”Brudefærden i Hardanger”, inspirert av Tidemand og Gudes maleri og med tekst av Andreas Munch. Verket ble uroppført i Christiania Theater i 1849, under en forestilling som skulle bli et av nasjonalromantikkens høydepunkter. Senere ~~på året~~ dro Kjerulf utenlands og Behrens overtok som dirigent.		En viktig motivasjon for stiftelsen var at koret gjennom sitt repertoar skulle uttrykke nasjonale og skandinavistiske ideer, noe korets første dirigent, [[Halfdan Kjerulf]] (1815-1868), ga dem rikelig anledning til. Han arrangerte og komponerte flere av verkene som koret framførte, og et av paradenumrene ble ”Brudefærden i Hardanger”, inspirert av Tidemand og Gudes maleri og med tekst av Andreas Munch. Verket ble uroppført i Christiania Theater i 1849, under en forestilling som skulle bli et av nasjonalromantikkens høydepunkter. Senere samme år dro Kjerulf utenlands, og Behrens overtok som dirigent.

	Conradi mente det var grunnlag for kor også i handels- og håndverkerstanden og averterte i 1845 etter sangere til det som skulle bli [[Oslo Håndverker Sangforening\|Kristiania Haandværker Sangforening]] fra 1845 og [[Handelsstandens Sangforening]] fra 1847. Som sine første dirigenter valgte håndverkerne Conradi~~, mens~~ handelsstanden ~~fikk~~ Behrens. Da Conradi i 1848 forlot hovedstaden, overtok Behrens også håndverkerkoret for en periode.		Conradi mente det var grunnlag for kor også i handels- og håndverkerstanden og averterte i 1845 etter sangere til det som skulle bli [[Oslo Håndverker Sangforening\|Kristiania Haandværker Sangforening]] fra 1845 og [[Handelsstandens Sangforening]] fra 1847. Som sine første dirigenter valgte håndverkerne Conradi og handelsstanden Behrens. Da Conradi i 1848 forlot hovedstaden, overtok Behrens også håndverkerkoret for en periode.

	Conradi reiste mellom 1848 og 1853 rundt til flere byer på Østlandet, der han ga sangundervisning og stiftet flere kor. Det var altså ikke bare hovedstaden som fikk mannskor i første halvdel av 1800-tallet. De ble ikke alle til på Conradis initiativ, men både Skien, Fredrikshald, Bergen, Drammen, Røros og Moss fikk sine første sangforeninger innen 1850.		Conradi reiste mellom 1848 og 1853 rundt til flere byer på Østlandet, der han ga sangundervisning og stiftet flere kor. Det var altså ikke bare hovedstaden som fikk mannskor i første halvdel av 1800-tallet. De ble ikke alle til på Conradis initiativ, men både Skien, Fredrikshald, Bergen, Drammen, Røros og Moss fikk sine første sangforeninger innen 1850.
Linje 29:		Linje 29:
	I kjølvannet av Christiania Arbeiderforening, stiftet av Marcus Thrane i 1849, fikk også arbeiderne sin første sangforening i 1850. Det var P.W. Bergh, en typograf fra Kongsberg, som fikk i gang koret. Samme år fikk han også utgitt et hefte med arbeidersanger skrevet av ham selv og Thrane. Men da [[thranitterbevegelsen]] ble slått ned av myndighetene, fulgte også koret med i dragsuget.		I kjølvannet av Christiania Arbeiderforening, stiftet av Marcus Thrane i 1849, fikk også arbeiderne sin første sangforening i 1850. Det var P.W. Bergh, en typograf fra Kongsberg, som fikk i gang koret. Samme år fikk han også utgitt et hefte med arbeidersanger skrevet av ham selv og Thrane. Men da [[thranitterbevegelsen]] ble slått ned av myndighetene, fulgte også koret med i dragsuget.

	Et upolitisk koralternativ ~~dukket opp i kjølvannet av~~ Kristiania ~~Arbeidersamfund som~~ ble ~~stiftet~~ i 1864, som en velferds- og opplysningsorganisasjon for arbeidere~~. [[Kristiania Arbeidersamfunds Sang-~~ og ~~Orkesterforening]]~~ fikk snart status som det fjerde ~~store koret~~ i hovedstaden. ~~Deres~~ første dirigent var organisten [[Erik Hoff]], men i 1874 overtok Conradi som dirigent både for manns- og kvinnekoret til arbeidersamfunnet, en stilling han hadde til 1893.		Et upolitisk koralternativ, [[Kristiania Arbeidersamfunds Sang- og Orkesterforening]], ble i 1864 stiftet som en velferds- og opplysningsorganisasjon for arbeidere og fikk snart status som det fjerde av de største korene i hovedstaden. Dets første dirigent var organisten [[Erik Hoff]], men i 1874 overtok Conradi som dirigent både for manns- og kvinnekoret til arbeidersamfunnet, en stilling han hadde til 1893.

	== Kvinnene får egne kor ==		== Kvinnene får egne kor ==
Linje 42:		Linje 42:
	Conradi og Behrens regnes som de store pionerene i korbevegelsens første fase, men de to kom tidlig i et motsetningsforhold. Den noe innadvendte Conradi havnet i skyggen av den utadvendte lederskikkelsen Behrens, og selv om Conradi utvilsomt var en viktig pådriver for sangerfestene, er det ikke stevnet på Bastøya, men det i Asker som regnes som det aller første landssangerstevnet.		Conradi og Behrens regnes som de store pionerene i korbevegelsens første fase, men de to kom tidlig i et motsetningsforhold. Den noe innadvendte Conradi havnet i skyggen av den utadvendte lederskikkelsen Behrens, og selv om Conradi utvilsomt var en viktig pådriver for sangerfestene, er det ikke stevnet på Bastøya, men det i Asker som regnes som det aller første landssangerstevnet.

	Mannskorstevnene samlet korsangere fra ulike deler av landet og fra ulike samfunnslag. De tiltrakk seg også landets åndselite, uten at de nødvendigvis deltok som sangere, og ble viktige arenaer for ideer og diktning. Blant dem som deltok var Welhaven, Bjørnson, Ibsen og Nordahl Rolfsen. Stevnene ga flere avtrykk i litteraturen, blant annet i Ibsens dikt På Sangertog etter sangerstevnet i Bergen i 1859 og Hil Sangen fra stevnet i samme by i 1863.		Mannskorstevnene samlet korsangere fra ulike deler av landet og fra ulike samfunnslag. De tiltrakk seg også landets åndselite - uten at de nødvendigvis deltok som sangere - og ble viktige arenaer for ideer og diktning. Blant dem som deltok var Welhaven, Bjørnson, Ibsen og Nordahl Rolfsen. Stevnene ga flere avtrykk i litteraturen, blant annet i Ibsens dikt ''På Sangertog'' etter sangerstevnet i Bergen i 1859 og ''Hil Sangen'' fra stevnet i samme by i 1863.

	<!--		<!--
Linje 126:		Linje 126:
	Mange av de lokale korene ble drevet av lærere og religiøse ledere, som dels hadde folkeopplysningsideer, dels vekkelse som motivasjon. Korene slo i første omgang særlig rot på Vestlandet og i Møre og Romsdal. Nå var det ikke lenger bare snakk om mannskor, men også om blandede kor for ungdom og voksne.		Mange av de lokale korene ble drevet av lærere og religiøse ledere, som dels hadde folkeopplysningsideer, dels vekkelse som motivasjon. Korene slo i første omgang særlig rot på Vestlandet og i Møre og Romsdal. Nå var det ikke lenger bare snakk om mannskor, men også om blandede kor for ungdom og voksne.

	Det første koret knyttet til en fagforening, Socialistenes Sangforening, ble stiftet i Kristiania i 1885. Det viste seg raskt at rekrutteringsgrunnlaget fra den sosialdemokratiske foreningen var magert, og for å bøte på dette omdannet koret seg i 1890 til Fagforeningenes Sangforening og tok kontakt med andre arbeiderkor i hovedstaden. I forbindelse med at et nytt Folkets hus skulle innvies i 1907, oppsto ideen om et eget arbeidersangstevne, som da også ble gjennomført, til tross for at innvielsen ble utsatt. I tillegg til fem Kristiania-kor deltok to fagforeningskor fra Fredrikstad og Sarpsborg og to arbeiderkor fra Drammen og Horten.		Det første koret knyttet til en fagforening, Socialistenes Sangforening, ble stiftet i Kristiania i 1885. Det viste seg raskt at rekrutteringsgrunnlaget fra den sosialdemokratiske foreningen var magert, og for å bøte på dette omdannet koret seg i 1890 til [[Fagforeningenes Sangforening]] og tok kontakt med andre arbeiderkor i hovedstaden. I forbindelse med at et nytt Folkets hus skulle innvies i 1907, oppsto ideen om et eget arbeidersangstevne, som da også ble gjennomført, til tross for at innvielsen ble utsatt. I tillegg til fem Kristiania-kor deltok to fagforeningskor fra Fredrikstad og Sarpsborg og to arbeiderkor fra Drammen og Horten.

	==Sangerforbundene==		==Sangerforbundene==