Kornmagasin i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:37:26Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:37
Linje 14:		Linje 14:


	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]
	[[Kategori:Kornmagasin]]		[[Kategori:Kornmagasin]]

Nils Steinar Våge: Korr

2019-09-19T05:47:15Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2019 kl. 05:47
Linje 5:		Linje 5:
	Kommunestyret vedtok i 1845 å kjøpe det Hogstadske kornmagasin, som inneholdt 116 tønner havre og tilhørte Anders Pedersen Hogstad (1729-1794). Kjøpesummen var 195 [[Leksikon:daler\|spesidaler]] og 85 [[Leksikon: skilling\|skilling]], og beløpet skulle forrentes med 4 % årlig. Ved [[Skedsmo kirke]] ble det satt opp en teltbod, og herfra ble kornet lånt ut til de som trengte det. Heller ikke ved dette magasinet ble det ordentlig skikk på utlånet. Den lille beholdningen strakk ikke til i dårlige kornår. Dessuten var det vanskelig å få kornet tilbake om høsten, og det innleverte kornet var ofte dårlig og lite spiredyktig.		Kommunestyret vedtok i 1845 å kjøpe det Hogstadske kornmagasin, som inneholdt 116 tønner havre og tilhørte Anders Pedersen Hogstad (1729-1794). Kjøpesummen var 195 [[Leksikon:daler\|spesidaler]] og 85 [[Leksikon: skilling\|skilling]], og beløpet skulle forrentes med 4 % årlig. Ved [[Skedsmo kirke]] ble det satt opp en teltbod, og herfra ble kornet lånt ut til de som trengte det. Heller ikke ved dette magasinet ble det ordentlig skikk på utlånet. Den lille beholdningen strakk ikke til i dårlige kornår. Dessuten var det vanskelig å få kornet tilbake om høsten, og det innleverte kornet var ofte dårlig og lite spiredyktig.

	Det finnes eksempler på at bønder måtte skaffe seg såkorn andre steder enn i bygdas kornmagasin. I ~~1927~~ lånte Skedsmo 30 tønner korn fra statens kornlager, og det ble fordelt mellom de mest trengende gårdbrukerne. Og i 1838 måtte kommunen låne 1200 spesidaler fra staten for å kunne hjelpe bøndene med penger til kjøp av såkorn.		Det finnes eksempler på at bønder måtte skaffe seg såkorn andre steder enn i bygdas kornmagasin. I 1827 lånte Skedsmo 30 tønner korn fra statens kornlager, og det ble fordelt mellom de mest trengende gårdbrukerne. Og i 1838 måtte kommunen låne 1200 spesidaler fra staten for å kunne hjelpe bøndene med penger til kjøp av såkorn.

	Ordføreren beklaget i 1859 at det ikke fantes noen plan for utnyttelsen av kornmagasinet, og i 1860 ble det søkt om tomt i prestegårdens utmark som skulle finansieres av blant annet midler fra [[Det Pindske Legat til Skedsmo Sogn]]. Dette ble det heller ikke noe av fordi behovet for kornmagasin ble stadig mindre. Derfor vedtok kommunestyret i 1865 at magasinboden og kornbeholdningen skulle selges, og at midlene skulle benyttes som grunnfond i [[Skedsmo Sparebank]].		Ordføreren beklaget i 1859 at det ikke fantes noen plan for utnyttelsen av kornmagasinet, og i 1860 ble det søkt om tomt i prestegårdens utmark som skulle finansieres av blant annet midler fra [[Det Pindske Legat til Skedsmo Sogn]]. Dette ble det heller ikke noe av fordi behovet for kornmagasin ble stadig mindre. Derfor vedtok kommunestyret i 1865 at magasinboden og kornbeholdningen skulle selges, og at midlene skulle benyttes som grunnfond i [[Skedsmo Sparebank]].

Nils Steinar Våge: Korr

2016-04-26T09:40:12Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2016 kl. 09:40
Linje 7:		Linje 7:
	Det finnes eksempler på at bønder måtte skaffe seg såkorn andre steder enn i bygdas kornmagasin. I 1927 lånte Skedsmo 30 tønner korn fra statens kornlager, og det ble fordelt mellom de mest trengende gårdbrukerne. Og i 1838 måtte kommunen låne 1200 spesidaler fra staten for å kunne hjelpe bøndene med penger til kjøp av såkorn.		Det finnes eksempler på at bønder måtte skaffe seg såkorn andre steder enn i bygdas kornmagasin. I 1927 lånte Skedsmo 30 tønner korn fra statens kornlager, og det ble fordelt mellom de mest trengende gårdbrukerne. Og i 1838 måtte kommunen låne 1200 spesidaler fra staten for å kunne hjelpe bøndene med penger til kjøp av såkorn.

	Ordføreren beklaget i 1859 at det ikke fantes noen plan for utnyttelsen av kornmagasinet, og i 1860 ble det søkt om tomt i prestegårdens utmark som skulle finansieres av blant annet midler fra [[Det Pindske Legat til Skedsmo Sogn]]. Dette ble det heller ikke noe av fordi behovet for kornmagasin ble stadig mindre. Derfor vedtok kommunestyret i 1865 at magasinboden og ~~kornbehandlingen~~ skulle selges, og at midlene skulle benyttes som grunnfond i [[Skedsmo Sparebank]].		Ordføreren beklaget i 1859 at det ikke fantes noen plan for utnyttelsen av kornmagasinet, og i 1860 ble det søkt om tomt i prestegårdens utmark som skulle finansieres av blant annet midler fra [[Det Pindske Legat til Skedsmo Sogn]]. Dette ble det heller ikke noe av fordi behovet for kornmagasin ble stadig mindre. Derfor vedtok kommunestyret i 1865 at magasinboden og kornbeholdningen skulle selges, og at midlene skulle benyttes som grunnfond i [[Skedsmo Sparebank]].

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Nils Steinar Våge: Ny side: Det var to '''kornmagasin i Skedsmo.''' Det ene magasinet fikk navnet Skedsmo kornmagasin og ble opprettet i 1814. Det andre, Hogstadske kornmagasin, kjøpte Skedsmo komm...

2015-12-01T10:01:59Z

Ny side: Det var to '''kornmagasin i Skedsmo.''' Det ene magasinet fikk navnet Skedsmo kornmagasin og ble opprettet i 1814. Det andre, Hogstadske kornmagasin, kjøpte Skedsmo komm...

Ny side

Det var to '''kornmagasin i Skedsmo.''' Det ene [[kornmagasin|magasinet]] fikk navnet Skedsmo kornmagasin og ble opprettet i 1814. Det andre, Hogstadske kornmagasin, kjøpte Skedsmo kommune i 1845 av gårdbruker og prokurator [[Anders Pedersen Hogstad]].

I 1811 fikk Skedsmo en henstilling fra amtmannen i [[Akershus Amt|Akershus]] om å opprette kornmagasin i bygda, og i 1814 ble det oppført en kornbod på [[Stav (Skedsmo)|Stav]]. Det er usikkert om det foregikk effektivt kornutlån fra denne boden. Den ble stående uferdig, og i 1838 ble den solgt.

Kommunestyret vedtok i 1845 å kjøpe det Hogstadske kornmagasin, som inneholdt 116 tønner havre og tilhørte Anders Pedersen Hogstad (1729-1794). Kjøpesummen var 195 [[Leksikon:daler|spesidaler]] og 85 [[Leksikon: skilling|skilling]], og beløpet skulle forrentes med 4 % årlig. Ved [[Skedsmo kirke]] ble det satt opp en teltbod, og herfra ble kornet lånt ut til de som trengte det. Heller ikke ved dette magasinet ble det ordentlig skikk på utlånet. Den lille beholdningen strakk ikke til i dårlige kornår. Dessuten var det vanskelig å få kornet tilbake om høsten, og det innleverte kornet var ofte dårlig og lite spiredyktig.

Det finnes eksempler på at bønder måtte skaffe seg såkorn andre steder enn i bygdas kornmagasin. I 1927 lånte Skedsmo 30 tønner korn fra statens kornlager, og det ble fordelt mellom de mest trengende gårdbrukerne. Og i 1838 måtte kommunen låne 1200 spesidaler fra staten for å kunne hjelpe bøndene med penger til kjøp av såkorn.

Ordføreren beklaget i 1859 at det ikke fantes noen plan for utnyttelsen av kornmagasinet, og i 1860 ble det søkt om tomt i prestegårdens utmark som skulle finansieres av blant annet midler fra [[Det Pindske Legat til Skedsmo Sogn]]. Dette ble det heller ikke noe av fordi behovet for kornmagasin ble stadig mindre. Derfor vedtok kommunestyret i 1865 at magasinboden og kornbehandlingen skulle selges, og at midlene skulle benyttes som grunnfond i [[Skedsmo Sparebank]].

==Kilder og litteratur==
*Borgen, Arne: ''Skedsmo Sparebank. Utgitt til bankens 100 års jubileun 7. oktober 1965''. Skedsmo 1965.
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Landbruk]]
[[Kategori:Kornmagasin]]
[[Kategori:Etableringer i 1814]]
[[Kategori:Etableringer i 1845]]
[[Kategori:Opphør i 1865]]