Kosmopolitisme - Sideversjonshistorikk

Andreas Mar-Nor på 17. feb. 2020 kl. 07:44

2020-02-17T07:44:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2020 kl. 07:44
Linje 23:		Linje 23:
	{{Sitat\|Geir Magne kommer fra Lofoten, men bor i Bodø\|''[[VG]]'' ([[1. november]] [[2017]]) om [[Farmen (fjernsynsserie)\|Farmen]]-deltaker<ref name="VG 01.11.2017"/>}}		{{Sitat\|Geir Magne kommer fra Lofoten, men bor i Bodø\|''[[VG]]'' ([[1. november]] [[2017]]) om [[Farmen (fjernsynsserie)\|Farmen]]-deltaker<ref name="VG 01.11.2017"/>}}

	Historisk er det de øvre [[Sosial klasse\|sosioøkonomiske klassene]] som er vært internasjonalt orientert, herunder med [[familie]]relasjoner, [[kultur]] og [[økonomi]] over [[landegrense]]r, mens [[bønder]] og [[arbeider]]e gjerne har dyrket det nasjonale.<ref name="Arter 1999 p 64"/> Historisk har kosmopolitiske nordmenn begrenset seg til adelige kvinner og til sønner av patrisiat og høyborgerskap. I det [[postindustriell]]e [[informasjonssamfunn]]et finnes kosmopolitter også blant kunnskapsarbeidere som lever i multinasjonale [[Sosialt miljø\|sosiale miljøer]], gjerne i metropoler som [[New York]], [[São Paulo]], [[Johannesburg]], [[Moskva]] og [[Singapore]]. [[Norge]]s [[corps diplomatique]] kan sies å leve utpreget kosmopolitiske liv, i alle fall under utenlandstjeneste. Visse kosmopolitiske tendenser finnes det også i [[bilbransje]]n, hvor særlig bilimportører og bilforhandlere inntil flere ganger årlig møter hverandre på ulike kontinenter. Det samme gjelder større redere~~. For eksempel må [[John Fredriksen\|Fredriksen-familien]] ansees som kosmopolitiske~~.		Historisk er det de øvre [[Sosial klasse\|sosioøkonomiske klassene]] som er vært internasjonalt orientert, herunder med [[familie]]relasjoner, [[kultur]] og [[økonomi]] over [[landegrense]]r, mens [[bønder]] og [[arbeider]]e gjerne har dyrket det nasjonale.<ref name="Arter 1999 p 64"/> Historisk har kosmopolitiske nordmenn begrenset seg til adelige kvinner og til sønner av patrisiat og høyborgerskap. I det [[postindustriell]]e [[informasjonssamfunn]]et finnes kosmopolitter også blant kunnskapsarbeidere som lever i multinasjonale [[Sosialt miljø\|sosiale miljøer]], gjerne i metropoler som [[New York]], [[São Paulo]], [[Johannesburg]], [[Moskva]] og [[Singapore]]. [[Norge]]s [[corps diplomatique]] kan sies å leve utpreget kosmopolitiske liv, i alle fall under utenlandstjeneste. Visse kosmopolitiske tendenser finnes det også i [[bilbransje]]n, hvor særlig bilimportører og bilforhandlere inntil flere ganger årlig møter hverandre på ulike kontinenter. Det samme gjelder større redere.

	I informasjonssamfunnet etter [[2000]] oppstod det en ny gruppe høyt utdannede nordmenn som hadde verden som bo- og arbeidssted, for i motsetning til industrisamfunnet, som hadde stedlig produksjon, og det postindustrielle samfunnet, som produserte tjenester til stedlige brukere, hadde de sine produksjonsmidler i hodet, og kunne dermed i teorien arbeide overalt hvor det fantes avsetningsgrunnlag. Samtidig fremvekst av nasjonalisme og antiglobalisme kan delvis ansees som en reaksjon fra grupper som «satt igjen» i distriktene uten mulighet til å delta i det nye transnasjonale (storby)samfunnet: som lavt utdannede som i tillegg ikke behersket [[fremmedspråk]], ble de «tapere» i fremtidens arbeidsliv, herunder i kampen om økonomiske ressurser, idet distriktenes industri ble avviklet, manuelle yrker ble automatisert og offentlige sektor ble nedskåret.		I informasjonssamfunnet etter [[2000]] oppstod det en ny gruppe høyt utdannede nordmenn som hadde verden som bo- og arbeidssted, for i motsetning til industrisamfunnet, som hadde stedlig produksjon, og det postindustrielle samfunnet, som produserte tjenester til stedlige brukere, hadde de sine produksjonsmidler i hodet, og kunne dermed i teorien arbeide overalt hvor det fantes avsetningsgrunnlag. Samtidig fremvekst av nasjonalisme og antiglobalisme kan delvis ansees som en reaksjon fra grupper som «satt igjen» i distriktene uten mulighet til å delta i det nye transnasjonale (storby)samfunnet: som lavt utdannede som i tillegg ikke behersket [[fremmedspråk]], ble de «tapere» i fremtidens arbeidsliv, herunder i kampen om økonomiske ressurser, idet distriktenes industri ble avviklet, manuelle yrker ble automatisert og offentlige sektor ble nedskåret.
Linje 47:		Linje 47:

	<blockquote>Pluraliteten, hvortil ogsaa jeg denne Gang hørte, var imod [Jøderne], og saaledes vedtoges det, som vel er, at Landet skal være befriet fra Jøder. Der kunde være Jøder nok af vor egen Tro. Israeliterne, '''som have hele Jorden til Fædreland''' [uthevet her], kunne gjerne lade os beholde for os selv denne Afkrog paa Kloden. Deres Indtrængen i Landet vilde kun fordærve og forarme Almuen.</blockquote>		<blockquote>Pluraliteten, hvortil ogsaa jeg denne Gang hørte, var imod [Jøderne], og saaledes vedtoges det, som vel er, at Landet skal være befriet fra Jøder. Der kunde være Jøder nok af vor egen Tro. Israeliterne, '''som have hele Jorden til Fædreland''' [uthevet her], kunne gjerne lade os beholde for os selv denne Afkrog paa Kloden. Deres Indtrængen i Landet vilde kun fordærve og forarme Almuen.</blockquote>

	~~== Liste over kosmopolitter ==~~
	Det finnes ingen entydig definisjon av ordet kosmopolitt. Noen mennesker kan være uttalte kosmopolitter, mens andre er kosmopolitter uten å ha et gjennomtenkt forhold til dette. Følgende liste viser potensielle kosmopolitter som har forbindelse til Norge.

	* [[Henrik Ibsen]]
	* [[Herman Wedel Jarlsberg]]
	* [[Daniel Winfree Papuga]]
	* [[Christopher de Paus]]
	* [[John Fredriksen\|Fredriksen-familien]]
	* [[Munthe af Morgenstierne\|Munthe af Morgenstierne-familien]]

	== Sitater ==		== Sitater ==

Andreas Mar-Nor på 17. feb. 2020 kl. 07:41

2020-02-17T07:41:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2020 kl. 07:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kosmopolitisme]]''' (verdensborgerskap) betyr at et menneskes [[kultur]], [[familie]]relasjoner og [[Sosialt miljø\|sosiale miljø]] eller et menneskes [[bosted]] og [[Migrasjon\|bevegelser]] strekker seg over [[landegrense]]r. Motsetningen til kosmopolitisme er [[patriotisme]], det vil si at så vel [[identitet]] som familie- og sosiale relasjoner i all hovedsak begrenser seg til lokalnivå. Kosmopolitisme er ikke det samme som [[globalisme]].		'''[[Kosmopolitisme]]''' (verdensborgerskap) betyr at et menneskes [[kultur]], [[familie]]relasjoner og [[Sosialt miljø\|sosiale miljø]] eller et menneskes [[bosted]] og [[Migrasjon\|bevegelser]] strekker seg over [[landegrense]]r. Motsetningen til kosmopolitisme er [[patriotisme]], det vil si at så vel [[identitet]] som familie- og sosiale relasjoner i all hovedsak begrenser seg til lokalnivå. Kosmopolitisme er ikke det samme som [[globalisme]]. En tilhørig kalles kosmopolitt (verdensborger), og kjennetegnes blant annet av multikulturell identitet, herunder [[flerspråklighet]] og tenke- og handlemåter fra forskjellige land. Noen ganger avviser en kosmopolitt å tilhøre en konkret [[nasjon]]. Interessekonflikter mellom det kosmopolitiske og det patriotiske finnes som samfunnsdrivende kraft gjennom norgeshistorien, fra [[1700-tallet]]s multikulturelle helstat til dagens kunnskapssamfunn.

	En tilhørig kalles kosmopolitt (verdensborger), og kjennetegnes blant annet av multikulturell identitet, herunder [[flerspråklighet]] og tenke- og handlemåter fra forskjellige land. Noen ganger avviser en kosmopolitt å tilhøre en konkret [[nasjon]].

	== Idéhistorisk resymé ==		== Idéhistorisk resymé ==
Linje 9:		Linje 7:

	== Kosmopolitisme i Danmark–Norge ==		== Kosmopolitisme i Danmark–Norge ==
	På [[1700-tallet]] omfattet ~~staten~~ [[Danmark–Norge]] en lang rekke [[folk]] og [[språk]], nemlig [[nordmenn]], [[islending]]er, [[færøying]]er, [[inuitt]]er og [[same]]r i [[Norge]], [[danske]]r og [[tysker]]e i [[Danmark]] med [[Slesvig]] og [[nedersakser]]e og [[friser]]e i [[Holstein]],<ref name="Feldbæk 1998 p 21-22"/> foruten [[jødisk]]e befolkninger i danske og tyske [[by]]er som [[København]], [[Fredericia]] og [[Altona]].<ref name="Feldbæk 1998 p 121"/> I tillegg var tvillingrikene preget av [[innvandring]], blant annet [[hugenott]]er fra [[Frankrike]]. Samtidig som Danmark–Norge var en [[multikultur]]ell stat, ble voksende nasjonalistiske ideer i de ulike landsdelene ansett som en trussel mot den samme statens eksistens.		På [[1700-tallet]] omfattet helstaten [[Danmark–Norge]] en lang rekke [[folk]] og [[språk]], nemlig [[nordmenn]], [[islending]]er, [[færøying]]er, [[inuitt]]er og [[same]]r i [[Norge]], [[danske]]r og [[tysker]]e i [[Danmark]] med [[Slesvig]] og [[nedersakser]]e og [[friser]]e i [[Holstein]],<ref name="Feldbæk 1998 p 21-22"/> foruten [[jødisk]]e befolkninger i danske og tyske [[by]]er som [[København]], [[Fredericia]] og [[Altona]].<ref name="Feldbæk 1998 p 121"/> I tillegg var tvillingrikene preget av [[innvandring]], blant annet [[hugenott]]er fra [[Frankrike]]. Samtidig som Danmark–Norge var en [[multikultur]]ell stat, ble voksende nasjonalistiske ideer i de ulike landsdelene ansett som en trussel mot den samme statens eksistens.

	1700-tallets diskurs om [[fedreland]] stod i hovedsak mellom to motsetninger:		1700-tallets diskurs om [[fedreland]] stod i hovedsak mellom to motsetninger:
Linje 38:		Linje 36:

	: Denne utviklingen tegner konturene av et samfunn preget av økende ulikhet. Et nytt klassesamfunn, basert på økende forskjeller i fagkunnskap, forståelse og ferdigheter – og i jobbmuligheter, lønn og individuell valgfrihet.		: Denne utviklingen tegner konturene av et samfunn preget av økende ulikhet. Et nytt klassesamfunn, basert på økende forskjeller i fagkunnskap, forståelse og ferdigheter – og i jobbmuligheter, lønn og individuell valgfrihet.

			Den 13. februar 2020 la universitets- og høyskolelovutvalget frem [[NOU 2020: 3]]. Utvalget mente å se økende samfunnsskiller mellom det transnasjonale kunnskapssamfunnets vinnere og dem som sitter tilbake i distriktene, og skrev således følgende i seksjon 6.3 «Ti utviklingstrekk som vil prege universitets- og høyskolesektoren», subseksjon 6.3.8 «Polarisering og mistro til vitenskap»:<ref name="NOU202003"/>

			: I mange vestlige land er det en tiltakende polarisering og splittelse i befolkningen langs flere politiske skillelinjer. En skillelinje som har blitt viktigere går forenklet sagt mellom en høyt utdannet, urban og globalt orientert del av befolkningen og en lavere utdannet, mer rural og mer nasjonalt orientert del av befolkningen. Selv om det er flere som tar høyere utdanning, vil det fortsatt være mange som ikke tar slik utdanning. Både splittelsen i befolkningen i Storbritannia i etterkant av folkeavstemningen om fortsatt medlemskap i EU (Brexit), og «de gule vestenes» opprør i Frankrike fra høsten 2018 er eksempler på en slik polarisering langs nye politiske skillelinjer.

	== Politisk perspektiv på kosmopolitisme ==		== Politisk perspektiv på kosmopolitisme ==
Linje 60:		Linje 62:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~<small>~~{{Reflist\|4\|refs=		{{Reflist\|refs=
	<ref name="Aftenposten 23032018">[[Torbjørn L. Knutsen\|Knutsen, Torbjørn L.]] & [[Bernt Hagtvet]] [[2018]]. «Studerer ikke studentene lenger?». ''[[Aftenposten]]'', [[23. mars]]. Senest besøkt [[16. april]] [[2018]]. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/oR84LW/Studerer-ikke-studentene-lenger--Torbjorn-L-Knutsen-og-Bernt-Hagtvet</ref>		<ref name="Aftenposten 23032018">[[Torbjørn L. Knutsen\|Knutsen, Torbjørn L.]] & [[Bernt Hagtvet]] [[2018]]. «Studerer ikke studentene lenger?». ''[[Aftenposten]]'', [[23. mars]]. Senest besøkt [[16. april]] [[2018]]. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/oR84LW/Studerer-ikke-studentene-lenger--Torbjorn-L-Knutsen-og-Bernt-Hagtvet</ref>
	<ref name="Arter 1999 p 64">Arter 1999:64.</ref>		<ref name="Arter 1999 p 64">Arter 1999: 64.</ref>
	<ref name="Engebrigtsen 2011 p 303">Engebrigtsen 2011:303.</ref>		<ref name="Engebrigtsen 2011 p 303">Engebrigtsen 2011: 303.</ref>
	<ref name="Feldbæk 1998 p 21-22">Feldbæk 1998:21-22.</ref>		<ref name="Feldbæk 1998 p 21-22">Feldbæk 1998: 21-22.</ref>
	<ref name="Feldbæk 1998 p 121">Feldbæk 1998:121.</ref>		<ref name="Feldbæk 1998 p 121">Feldbæk 1998: 121.</ref>
	<ref name="Feldbæk 1998 p 161">Feldbæk 1998:161.</ref>		<ref name="Feldbæk 1998 p 161">Feldbæk 1998: 161.</ref>
	<ref name="Feldbæk 1998 p 162">Feldbæk 1998:162.</ref>		<ref name="Feldbæk 1998 p 162">Feldbæk 1998: 162.</ref>
	<ref name="Feldbæk 1998 p 162 cf 164">Feldbæk 1998:162, jf. 164.</ref>		<ref name="Feldbæk 1998 p 162 cf 164">Feldbæk 1998: 162, jf. 164.</ref>
	<ref name="Feldbæk 1998 p 163-164">Feldbæk 1998:163-164.</ref>		<ref name="Feldbæk 1998 p 163-164">Feldbæk 1998: 163-164.</ref>
	<ref name="Feldbæk 1998 p 164">Feldbæk 1998:164.</ref>		<ref name="Feldbæk 1998 p 164">Feldbæk 1998: 164.</ref>
	<ref name="Forskningno 28032018">[[Bård Amundsen\|Amundsen, Bård]] [[2018]]. «Kan populisme forklares med «somewheres» og «anywheres»?». ''[[Forskning.no]]'', [[28. mars]]. Senest besøkt [[12. juli]] [[2018]]. https://forskning.no/2018/03/kan-populismen-forklares-med-somewheres-og-anywheres</ref>		<ref name="Forskningno 28032018">[[Bård Amundsen\|Amundsen, Bård]] [[2018]]. «Kan populisme forklares med «somewheres» og «anywheres»?». ''[[Forskning.no]]'', [[28. mars]]. Senest besøkt [[12. juli]] [[2018]]. https://forskning.no/2018/03/kan-populismen-forklares-med-somewheres-og-anywheres</ref>
	<ref name="Forskningno 10042018">[[Bård Amundsen\|Amundsen, Bård]] [[2018]]. «Nå er to av tre norske etternavn et gårdsnavn». ''[[Forskning.no]]'', [[10. april]]. Senest besøkt [[12. juli]] [[2018]]. https://forskning.no/2018/04/na-er-to-av-tre-norske-etternavn-et-gardsnavn-navn-patronym</ref>		<ref name="Forskningno 10042018">[[Bård Amundsen\|Amundsen, Bård]] [[2018]]. «Nå er to av tre norske etternavn et gårdsnavn». ''[[Forskning.no]]'', [[10. april]]. Senest besøkt [[12. juli]] [[2018]]. https://forskning.no/2018/04/na-er-to-av-tre-norske-etternavn-et-gardsnavn-navn-patronym</ref>
	<ref name="Løyland 2012 p 102-104">Løyland 2012:102-104.</ref>		<ref name="NOU202003">Kunnskapsdepartementet 2020. ''NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler'' : ''6 Utviklingstrekk fremover'' Senest endret 13. februar. Besøkt 17. februar 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-3/id2690294/?ch=7</ref>
	<ref name="Mendelsohn 1987 p 48">Mendelsohn 1987:48.</ref>		<ref name="Løyland 2012 p 102-104">Løyland 2012: 102-104.</ref>
			<ref name="Mendelsohn 1987 p 48">Mendelsohn 1987: 48.</ref>
	<ref name="SNL kosmopolitisme">''[[Store norske leksikon]]''. «kosmopolitisme». Besøkt [[7. oktober]] [[2017]]. https://snl.no/kosmopolitisme</ref>		<ref name="SNL kosmopolitisme">''[[Store norske leksikon]]''. «kosmopolitisme». Besøkt [[7. oktober]] [[2017]]. https://snl.no/kosmopolitisme</ref>
	<ref name="SNL kosmopolitisk">[[Store norske leksikon]]. «kosmopolitisk». Besøkt [[7. oktober]] [[2017]]. https://snl.no/kosmopolitisk</ref>		<ref name="SNL kosmopolitisk">[[Store norske leksikon]]. «kosmopolitisk». Besøkt [[7. oktober]] [[2017]]. https://snl.no/kosmopolitisk</ref>
	<ref name="SNL kosmopolitt">[[Store norske leksikon]]. «kosmopolitt». Besøkt [[7. oktober]] [[2017]]. https://snl.no/kosmopolitt</ref>		<ref name="SNL kosmopolitt">[[Store norske leksikon]]. «kosmopolitt». Besøkt [[7. oktober]] [[2017]]. https://snl.no/kosmopolitt</ref>
	<ref name="VG 01.11.2017">[[Ighanian, Catherine Gonsholt]] [[2017]]. ««Farmen»-Geir Magne får pepper fra seere: – De kaller meg psykopat». ''[[VG]]'', [[1. november]]. Besøkt den 01.11.2017. https://www.vg.no/rampelys/tv/farmen/farmen-geir-magne-faar-pepper-fra-seere-de-kaller-meg-psykopat/a/24167402/</ref>		<ref name="VG 01.11.2017">[[Ighanian, Catherine Gonsholt]] [[2017]]. ««Farmen»-Geir Magne får pepper fra seere: – De kaller meg psykopat». ''[[VG]]'', [[1. november]]. Besøkt den 01.11.2017. https://www.vg.no/rampelys/tv/farmen/farmen-geir-magne-faar-pepper-fra-seere-de-kaller-meg-psykopat/a/24167402/</ref>
	}}~~</small>~~		}}

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborg på 20. jan. 2020 kl. 07:46

2020-01-20T07:46:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2020 kl. 07:46
Linje 89:		Linje 89:

	{{DEFAULTSORT:Kosmopolitisme}}		{{DEFAULTSORT:Kosmopolitisme}}
	~~[[Kategori:Slektshistorie]]~~
	[[Kategori:Samfunnsklasser]]		[[Kategori:Samfunnsklasser]]
	[[Kategori:Migrasjon]]		[[Kategori:Migrasjon]]
	{{bm}}		{{bm}}

Andreas Mar-Nor på 12. jul. 2018 kl. 05:23

2018-07-12T05:23:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2018 kl. 05:23
Linje 57:		Linje 57:

	== Sitater ==		== Sitater ==
	{{Sitat\|Her er et meget kosmopolitisk selskap, [[England\|engelender]], [[Danmark\|dansker]], [[Finland\|finlendere]], [[Sverige\|svensker]], ja sogar en [[Tyskland\|tysk]] prinsesse, en niece av exkeiser [[Vilhelm II av Tyskland\|Wilhelm]]\|NN ([[26. februar]] [[1925]]) i [[Kjeldearkiv:Norgesbrev nr 2587\|norgesbrev nr. 2587]]}}		{{Sitat\|Her er et meget kosmopolitisk selskap, [[England\|engelender]], [[Danmark\|dansker]], [[Finland\|finlendere]], [[Sverige\|svensker]], ja sogar en [[Tyskland\|tysk]] prinsesse, en niece av exkeiser [[Vilhelm II av Tyskland\|Wilhelm]]\|[[Trygve H. Wegge]] ([[26. februar]] [[1925]]) i [[Kjeldearkiv:Norgesbrev nr 2587\|norgesbrev nr. 2587]]}}

	== Referanser ==		== Referanser ==

Andreas Mar-Nor på 12. jul. 2018 kl. 05:15

2018-07-12T05:15:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2018 kl. 05:15
Linje 57:		Linje 57:

	== Sitater ==		== Sitater ==
	{{Sitat\|Her er et meget kosmopolitisk selskap, [[England\|engelender]], [[Danmark\|dansker]], [[Finland\|finlendere]], [[Sverige\|svensker]], ja sogar en [[Tyskland\|tysk]] prinsesse, en niece av exkeiser [[Vilhelm II av Tyskland\|Wilhelm]]\|~~N.N.~~ ([[26. februar]] [[1925]]) i [[Kjeldearkiv:Norgesbrev nr 2587\|norgesbrev nr. 2587]]}}		{{Sitat\|Her er et meget kosmopolitisk selskap, [[England\|engelender]], [[Danmark\|dansker]], [[Finland\|finlendere]], [[Sverige\|svensker]], ja sogar en [[Tyskland\|tysk]] prinsesse, en niece av exkeiser [[Vilhelm II av Tyskland\|Wilhelm]]\|NN ([[26. februar]] [[1925]]) i [[Kjeldearkiv:Norgesbrev nr 2587\|norgesbrev nr. 2587]]}}

	== Referanser ==		== Referanser ==

Andreas Mar-Nor på 12. jul. 2018 kl. 05:14

2018-07-12T05:14:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2018 kl. 05:14
Linje 31:		Linje 31:
	Faglig snakkes det blant annet om ''somewheres'' og ''anywheres''.<ref name="Forskningno 28032018"/> Somewheres forklares som «mennesker som er knyttet til stedet og kulturen de har vokst opp innenfor. De hører hjemme et sted. Dette er mennesker som setter pris på trygghet, familie og tradisjoner. De bor oftere enn andre i utkantstrøk. De føler seg truet av raske samfunnsendringer, som innvandring. De har oftere lav utdannelse». Anywheres er på sin side «ofte urbane. De har oftere høy utdannelse. Identiteten deres er ikke knyttet til stedet hvor de bor eller kulturen de har vokst opp innenfor. De føler seg hjemme mange steder. Identiteten deres er framfor alt knyttet til hva de har oppnådd i livet».		Faglig snakkes det blant annet om ''somewheres'' og ''anywheres''.<ref name="Forskningno 28032018"/> Somewheres forklares som «mennesker som er knyttet til stedet og kulturen de har vokst opp innenfor. De hører hjemme et sted. Dette er mennesker som setter pris på trygghet, familie og tradisjoner. De bor oftere enn andre i utkantstrøk. De føler seg truet av raske samfunnsendringer, som innvandring. De har oftere lav utdannelse». Anywheres er på sin side «ofte urbane. De har oftere høy utdannelse. Identiteten deres er ikke knyttet til stedet hvor de bor eller kulturen de har vokst opp innenfor. De føler seg hjemme mange steder. Identiteten deres er framfor alt knyttet til hva de har oppnådd i livet».

	I [[Aftenposten]]s utgave av den [[23. mars]] [[2018]] skrev [[Torbjørn L. Knutsen]] og [[Bernt Hagtvet]] følgende i en kronikk.<ref name="Aftenposten 23032018"/>		I [[Aftenposten]]s utgave den [[23. mars]] [[2018]] skrev [[Torbjørn L. Knutsen]] og [[Bernt Hagtvet]] følgende i en kronikk.<ref name="Aftenposten 23032018"/>

	: Det har alltid vært en elite av flinke studenter. Under dem har det vært brede lag av gjennomsnittlige og mindre flinke studenter […]. Studentmassens form har vært som en kjegle. […] Nå mister studentmassen den tradisjonelle kjegleformen; den ligner mer på et omvendt vinglass: noen få studenter utgjør en tynn elite som er så flinke at de tåler sammenligning med de beste i verden. Men så er det et godt stykke ned fra stetten til klokken – fra eliten til den brede studentmassen.		: Det har alltid vært en elite av flinke studenter. Under dem har det vært brede lag av gjennomsnittlige og mindre flinke studenter […]. Studentmassens form har vært som en kjegle. […] Nå mister studentmassen den tradisjonelle kjegleformen; den ligner mer på et omvendt vinglass: noen få studenter utgjør en tynn elite som er så flinke at de tåler sammenligning med de beste i verden. Men så er det et godt stykke ned fra stetten til klokken – fra eliten til den brede studentmassen.
Linje 57:		Linje 57:

	== Sitater ==		== Sitater ==
	{{Sitat\|Her er et meget kosmopolitisk selskap, [[England\|engelender]], [[Danmark\|dansker]], [[Finland\|finlendere]], [[Sverige\|svensker]], ja sogar en [[Tyskland\|tysk]] prinsesse, en niece av exkeiser [[Vilhelm II av Tyskland\|Wilhelm]]\|N.N. (26.~~02.~~1925) i [[Kjeldearkiv:Norgesbrev nr 2587\|norgesbrev nr. 2587]]}}		{{Sitat\|Her er et meget kosmopolitisk selskap, [[England\|engelender]], [[Danmark\|dansker]], [[Finland\|finlendere]], [[Sverige\|svensker]], ja sogar en [[Tyskland\|tysk]] prinsesse, en niece av exkeiser [[Vilhelm II av Tyskland\|Wilhelm]]\|N.N. ([[26. februar]] [[1925]]) i [[Kjeldearkiv:Norgesbrev nr 2587\|norgesbrev nr. 2587]]}}

	== Referanser ==		== Referanser ==

Andreas Mar-Nor på 12. jul. 2018 kl. 05:12

2018-07-12T05:12:21Z

Vis endringer

Andreas Mar-Nor på 30. mai 2018 kl. 07:27

2018-05-30T07:27:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2018 kl. 07:27
Linje 16:		Linje 16:
	* '''Det patriotiske fedrelandsbegrepet''', herunder fødestedskriteriet, mente på sin side at noens fedreland er landet som man var født og oppvokst i, som man taler språket til og som man har sin historiske kontinuitet i. Implisitt var noens fedreland dermed uforanderlig, uansett om man flyttet til et annet land og hvor lenge man bodde der. To talsmenn var Jacob Langebek og [[Eiler Hagerup]].<ref name="Feldbæk 1998 p 161"/> For stedbundne [[bønder]] var det kosmopolitiske fedrelandsbegrepet nærmest en irrelevant utopi. Dette kan særlig sies om danske bønder, som var pålagt [[stavnsbånd]] – forbud mot å flytte – på samme tid som talsmenn for staten Danmark–Norge fremhevet mobilitet som overordnet fødested.		* '''Det patriotiske fedrelandsbegrepet''', herunder fødestedskriteriet, mente på sin side at noens fedreland er landet som man var født og oppvokst i, som man taler språket til og som man har sin historiske kontinuitet i. Implisitt var noens fedreland dermed uforanderlig, uansett om man flyttet til et annet land og hvor lenge man bodde der. To talsmenn var Jacob Langebek og [[Eiler Hagerup]].<ref name="Feldbæk 1998 p 161"/> For stedbundne [[bønder]] var det kosmopolitiske fedrelandsbegrepet nærmest en irrelevant utopi. Dette kan særlig sies om danske bønder, som var pålagt [[stavnsbånd]] – forbud mot å flytte – på samme tid som talsmenn for staten Danmark–Norge fremhevet mobilitet som overordnet fødested.

	I Danmark–Norge hadde borgerstanden i byer nære forbindelser til land som [[Nederland]] og [[England]]. Dette gjelder særlig storkjøpmenn som familiene [[Angell]] og [[Hornemann]] i [[Trondheim]] og [[Ancher]] i [[Oslo]]. Oslos overklasse, herunder med [[Bernt Anker]] i spissen, ~~beskrives på [[1700-tallet]]~~ som ''londonisert''.		I Danmark–Norge hadde borgerstanden i byer nære forbindelser til land som [[Nederland]] og [[England]]. Dette gjelder særlig storkjøpmenn som familiene [[Angell]] og [[Hornemann]] i [[Trondheim]] og [[Ancher]] i [[Oslo]]. Oslos overklasse på [[1700-tallet]], herunder med [[Bernt Anker]] i spissen, er blitt beskrevet som ''londonisert''.

	I Danmark–Norge fantes det kosmopolitisme i deler av bondestanden. Dette gjelder ikke minst under [[hollendertiden]], hvor menn var [[sjøfolk]] på [[skip]] med besetning fra flere land og hvor kvinner gjorde [[tjeneste]] i metropolen [[Amsterdam]]. Herunder utviklet de blandet kultur med [[hollandsk]] språk, hollandske skikker og hollandske navn, for eksempel Barend og Annatie for Brynulv og Anne.<ref name="Løyland 2012 p 102-104"/> Tusenvis av mennesker utvandret midlertidig eller for godt.		I Danmark–Norge fantes det kosmopolitisme i deler av bondestanden. Dette gjelder ikke minst under [[hollendertiden]], hvor menn var [[sjøfolk]] på [[skip]] med besetning fra flere land og hvor kvinner gjorde [[tjeneste]] i metropolen [[Amsterdam]]. Herunder utviklet de blandet kultur med [[hollandsk]] språk, hollandske skikker og hollandske navn, for eksempel Barend og Annatie for Brynulv og Anne.<ref name="Løyland 2012 p 102-104"/> Tusenvis av mennesker utvandret midlertidig eller for godt.

Andreas Mar-Nor på 30. mai 2018 kl. 07:26

2018-05-30T07:26:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2018 kl. 07:26
Linje 16:		Linje 16:
	* '''Det patriotiske fedrelandsbegrepet''', herunder fødestedskriteriet, mente på sin side at noens fedreland er landet som man var født og oppvokst i, som man taler språket til og som man har sin historiske kontinuitet i. Implisitt var noens fedreland dermed uforanderlig, uansett om man flyttet til et annet land og hvor lenge man bodde der. To talsmenn var Jacob Langebek og [[Eiler Hagerup]].<ref name="Feldbæk 1998 p 161"/> For stedbundne [[bønder]] var det kosmopolitiske fedrelandsbegrepet nærmest en irrelevant utopi. Dette kan særlig sies om danske bønder, som var pålagt [[stavnsbånd]] – forbud mot å flytte – på samme tid som talsmenn for staten Danmark–Norge fremhevet mobilitet som overordnet fødested.		* '''Det patriotiske fedrelandsbegrepet''', herunder fødestedskriteriet, mente på sin side at noens fedreland er landet som man var født og oppvokst i, som man taler språket til og som man har sin historiske kontinuitet i. Implisitt var noens fedreland dermed uforanderlig, uansett om man flyttet til et annet land og hvor lenge man bodde der. To talsmenn var Jacob Langebek og [[Eiler Hagerup]].<ref name="Feldbæk 1998 p 161"/> For stedbundne [[bønder]] var det kosmopolitiske fedrelandsbegrepet nærmest en irrelevant utopi. Dette kan særlig sies om danske bønder, som var pålagt [[stavnsbånd]] – forbud mot å flytte – på samme tid som talsmenn for staten Danmark–Norge fremhevet mobilitet som overordnet fødested.

	I Danmark–Norge hadde borgerstanden i byer nære forbindelser til land som [[Nederland]] og [[England]]. Dette gjelder særlig storkjøpmenn som familiene [[Angell]] og [[Hornemann]] i [[Trondheim]] og [[Ancher]] i [[Oslo]].		I Danmark–Norge hadde borgerstanden i byer nære forbindelser til land som [[Nederland]] og [[England]]. Dette gjelder særlig storkjøpmenn som familiene [[Angell]] og [[Hornemann]] i [[Trondheim]] og [[Ancher]] i [[Oslo]]. Oslos overklasse, herunder med [[Bernt Anker]] i spissen, beskrives på [[1700-tallet]] som ''londonisert''.

	I Danmark–Norge fantes det kosmopolitisme i deler av bondestanden. Dette gjelder ikke minst under [[hollendertiden]], hvor menn var [[sjøfolk]] på [[skip]] med besetning fra flere land og hvor kvinner gjorde [[tjeneste]] i metropolen [[Amsterdam]]. Herunder utviklet de blandet kultur med [[hollandsk]] språk, hollandske skikker og hollandske navn, for eksempel Barend og Annatie for Brynulv og Anne.<ref name="Løyland 2012 p 102-104"/> Tusenvis av mennesker utvandret midlertidig eller for godt.		I Danmark–Norge fantes det kosmopolitisme i deler av bondestanden. Dette gjelder ikke minst under [[hollendertiden]], hvor menn var [[sjøfolk]] på [[skip]] med besetning fra flere land og hvor kvinner gjorde [[tjeneste]] i metropolen [[Amsterdam]]. Herunder utviklet de blandet kultur med [[hollandsk]] språk, hollandske skikker og hollandske navn, for eksempel Barend og Annatie for Brynulv og Anne.<ref name="Løyland 2012 p 102-104"/> Tusenvis av mennesker utvandret midlertidig eller for godt.

Andreas Mar-Nor på 16. apr. 2018 kl. 08:23

2018-04-16T08:23:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2018 kl. 08:23
Linje 81:		Linje 81:
	* [[Arter, David]] [[1999]]. «The Emergence of the Scandinavian Party System(s)», i: ''Scandinavian Politics Today'' Manchester: Manchester University Press. (PP. 23-69)		* [[Arter, David]] [[1999]]. «The Emergence of the Scandinavian Party System(s)», i: ''Scandinavian Politics Today'' Manchester: Manchester University Press. (PP. 23-69)
	* [[Engebrigtsen, Ada I.]] [[2011]]. «Ali's Disappearance: The Tension of Moving and Dwelling in the Norwegian Welfare Society». ''Journal of Ethnic and Migration Studies'' 37 (2): 297-313.		* [[Engebrigtsen, Ada I.]] [[2011]]. «Ali's Disappearance: The Tension of Moving and Dwelling in the Norwegian Welfare Society». ''Journal of Ethnic and Migration Studies'' 37 (2): 297-313.
	* [[Feldbæk, Ole]] [[1998]]. ''Nærhed og adskillelse 1720–1814''' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]].		* [[Feldbæk, Ole]] [[1998]]. ''Nærhed og adskillelse 1720–1814'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]].
	* {{Løyland 2012}}		* {{Løyland 2012}}
	* [[Mendelsohn, Oskar]] [[1987]]. ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]].		* [[Mendelsohn, Oskar]] [[1987]]. ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]].