Kråkstad kommunale kino - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Geografi

2020-04-22T06:58:33Z

Geografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2020 kl. 06:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|SKIB001042.jpg\|Kråkstad samfunnshus, 1956. Kinoen hadde framvisninger i festsalen på dette bygget.}}		<onlyinclude>{{thumb\|SKIB001042.jpg\|Kråkstad samfunnshus, 1956. Kinoen hadde framvisninger i festsalen på dette bygget.}}
	'''[[Kråkstad kommunale kino]]''' starta opp driften høsten [[1956]]. Tida etter [[andre verdenskrig\|krigen]] var en periode da nye kinoer dukka opp mange steder rundt om i landet. Midt på 50-tallet var det over 600 kinoer i drift. Oppstarten av kino i [[Kråkstad samfunnshus]] var slik sett en del av en landsomfattende trend. </onlyinclude>		'''[[Kråkstad kommunale kino]]''' i [[Follo]] starta opp driften høsten [[1956]]. Tida etter [[andre verdenskrig\|krigen]] var en periode da nye kinoer dukka opp mange steder rundt om i landet. Midt på 50-tallet var det over 600 kinoer i drift. Oppstarten av kino i [[Kråkstad samfunnshus]] var slik sett en del av en landsomfattende trend. </onlyinclude>

	== Starten ==		== Starten ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Ski kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Ski (tidligere kommune)»

2020-01-02T12:07:48Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Ski kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Ski (tidligere kommune)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:07
Linje 100:		Linje 100:

	[[Kategori:Kinoer]]		[[Kategori:Kinoer]]
	[[Kategori:Ski kommune]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Kråkstad]]		[[Kategori:Kråkstad]]
	[[Kategori:Etableringer i 1956]]		[[Kategori:Etableringer i 1956]]
	[[Kategori:Opphør i 1960-åra]]		[[Kategori:Opphør i 1960-åra]]
	{{F2}}		{{F2}}

Kallrustad på 19. des. 2016 kl. 17:17

2016-12-19T17:17:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2016 kl. 17:17
Linje 3:		Linje 3:

	== Starten ==		== Starten ==
	24. september 1956 hadde kinostyret i Kråkstad sitt første møte. Styret bestod av fem personer; Asbjørn Akre, Leif Mathisen, Knut Nøkleby, Ingegjerd Bieltvedt og kinobestyrer Anton Klynderud. På møtet ble Nøkleby valgt til formann.		24. september 1956 hadde kinostyret i [[Kråkstad kommune\|Kråkstad]] sitt første møte. Styret bestod av fem personer; Asbjørn Akre, Leif Mathisen, Knut Nøkleby, Ingegjerd Bieltvedt og kinobestyrer Anton Klynderud. På møtet ble Nøkleby valgt til formann.

	<onlyinclude>I starten hadde kinoen forestillinger søndager (kl. 17, 19 og 21) og onsdager (kl. 19 og 21). Det viste seg snart at forestillingene på onsdager kl. 21 hadde lavest besøkstall og disse ble fjernet fra programmet allerede etter en knapp måneds drift. Søndagsforestillingene kl. 21 gikk også dårlig. Et tydelig eksempel på dette ser vi søndag 3. mars 1957. Filmen En verdensomseiling under havet gikk både kl. 19 og 21.15. Ved den første forestillingen var det 52 barn og 121 voksne i salen. Seinere på kvelden var det bare sju voksne som løste billett! Selv om søndagsforestillingene kl. 21 gikk med underskudd, ble de beholdt ut 1957. Fra januar 1958 hadde Kråkstad kommunale kino dermed tre ukentlige forestillinger.</onlyinclude>		<onlyinclude>I starten hadde kinoen forestillinger søndager (kl. 17, 19 og 21) og onsdager (kl. 19 og 21). Det viste seg snart at forestillingene på onsdager kl. 21 hadde lavest besøkstall og disse ble fjernet fra programmet allerede etter en knapp måneds drift. Søndagsforestillingene kl. 21 gikk også dårlig. Et tydelig eksempel på dette ser vi søndag 3. mars 1957. Filmen En verdensomseiling under havet gikk både kl. 19 og 21.15. Ved den første forestillingen var det 52 barn og 121 voksne i salen. Seinere på kvelden var det bare sju voksne som løste billett! Selv om søndagsforestillingene kl. 21 gikk med underskudd, ble de beholdt ut 1957. Fra januar 1958 hadde Kråkstad kommunale kino dermed tre ukentlige forestillinger.</onlyinclude>

Kallrustad: litt kortere utdrag, oppgraderer til F2

2015-10-15T12:41:35Z

litt kortere utdrag, oppgraderer til F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2015 kl. 12:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|SKIB001042.jpg\|Kråkstad samfunnshus, 1956. Kinoen hadde framvisninger i festsalen på dette bygget.}}		<onlyinclude>{{thumb\|SKIB001042.jpg\|Kråkstad samfunnshus, 1956. Kinoen hadde framvisninger i festsalen på dette bygget.}}
	'''[[Kråkstad kommunale kino]]''' starta opp driften høsten [[1956]]. Tida etter krigen var en periode da nye kinoer dukka opp mange steder rundt om i landet. Midt på 50-tallet var det over 600 kinoer i drift. Oppstarten av kino i [[Kråkstad samfunnshus]] var slik sett en del av en landsomfattende trend. </onlyinclude>		'''[[Kråkstad kommunale kino]]''' starta opp driften høsten [[1956]]. Tida etter [[andre verdenskrig\|krigen]] var en periode da nye kinoer dukka opp mange steder rundt om i landet. Midt på 50-tallet var det over 600 kinoer i drift. Oppstarten av kino i [[Kråkstad samfunnshus]] var slik sett en del av en landsomfattende trend. </onlyinclude>

	== Starten ==		== Starten ==
	~~<onlyinclude>~~24. september 1956 hadde kinostyret i Kråkstad sitt første møte. Styret bestod av fem personer; Asbjørn Akre, Leif Mathisen, Knut Nøkleby, Ingegjerd Bieltvedt og kinobestyrer Anton Klynderud. På møtet ble Nøkleby valgt til formann.		24. september 1956 hadde kinostyret i Kråkstad sitt første møte. Styret bestod av fem personer; Asbjørn Akre, Leif Mathisen, Knut Nøkleby, Ingegjerd Bieltvedt og kinobestyrer Anton Klynderud. På møtet ble Nøkleby valgt til formann.

	I starten hadde kinoen forestillinger søndager (kl. 17, 19 og 21) og onsdager (kl. 19 og 21). Det viste seg snart at forestillingene på onsdager kl. 21 hadde lavest besøkstall og disse ble fjernet fra programmet allerede etter en knapp måneds drift. Søndagsforestillingene kl. 21 gikk også dårlig. Et tydelig eksempel på dette ser vi søndag 3. mars 1957. Filmen En verdensomseiling under havet gikk både kl. 19 og 21.15. Ved den første forestillingen var det 52 barn og 121 voksne i salen. Seinere på kvelden var det bare sju voksne som løste billett! Selv om søndagsforestillingene kl. 21 gikk med underskudd, ble de beholdt ut 1957. Fra januar 1958 hadde Kråkstad kommunale kino dermed tre ukentlige forestillinger.</onlyinclude>		<onlyinclude>I starten hadde kinoen forestillinger søndager (kl. 17, 19 og 21) og onsdager (kl. 19 og 21). Det viste seg snart at forestillingene på onsdager kl. 21 hadde lavest besøkstall og disse ble fjernet fra programmet allerede etter en knapp måneds drift. Søndagsforestillingene kl. 21 gikk også dårlig. Et tydelig eksempel på dette ser vi søndag 3. mars 1957. Filmen En verdensomseiling under havet gikk både kl. 19 og 21.15. Ved den første forestillingen var det 52 barn og 121 voksne i salen. Seinere på kvelden var det bare sju voksne som løste billett! Selv om søndagsforestillingene kl. 21 gikk med underskudd, ble de beholdt ut 1957. Fra januar 1958 hadde Kråkstad kommunale kino dermed tre ukentlige forestillinger.</onlyinclude>

	Kråkstad kommunale kino starta bokstavlig talt «Med bulder og brak». Dette var en barnefilm med Helan og Halvan som ble vist søndag 28. oktober 1956. 156 barn og 43 voksne så filmen. Billettprisen var 1 kr for barn og 2 kr for voksne og framvisningen innbrakte 242 kr i kinokassen. Senere på kvelden gikk voksenforestillingen «Skinnende dager» to ganger. I alt besøkte 236 voksne og 156 barn kinoen denne første dagen og la igjen 628 kr i billettinntekter.		Kråkstad kommunale kino starta bokstavlig talt «Med bulder og brak». Dette var en barnefilm med Helan og Halvan som ble vist søndag 28. oktober 1956. 156 barn og 43 voksne så filmen. Billettprisen var 1 kr for barn og 2 kr for voksne og framvisningen innbrakte 242 kr i kinokassen. Senere på kvelden gikk voksenforestillingen «Skinnende dager» to ganger. I alt besøkte 236 voksne og 156 barn kinoen denne første dagen og la igjen 628 kr i billettinntekter.
Linje 104:		Linje 104:
	[[Kategori:Etableringer i 1956]]		[[Kategori:Etableringer i 1956]]
	[[Kategori:Opphør i 1960-åra]]		[[Kategori:Opphør i 1960-åra]]
	{{F1}}		{{F2}}

Aslak Kittelsen: pirk

2014-03-10T08:14:41Z

pirk

Vis endringer

Dagfinn W. Jakobsen på 26. feb. 2014 kl. 14:40

2014-02-26T14:40:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2014 kl. 14:40
Linje 37:		Linje 37:
	Reklameinntektene for kinoen utgjorde den første tiden 3.500 kr i året. Kråkstad kommune hadde inngått en avtale med Redex reklamebyrå i Oslo et par uker før kinostyret hadde sitt første møte. Da hadde kommunen jobba ei stund med saken og innhenta tilbud fra flere reklamebyrå. Tilbudet fra Redex var utvilsomt det beste. I henhold til avtalen skulle det vises reklamefilm og strips i inntil 10 min før hver forestilling. I tillegg kunne de vise inntil 30 kinoplater. Avtalen gjaldt for et år og kunne fornyes.		Reklameinntektene for kinoen utgjorde den første tiden 3.500 kr i året. Kråkstad kommune hadde inngått en avtale med Redex reklamebyrå i Oslo et par uker før kinostyret hadde sitt første møte. Da hadde kommunen jobba ei stund med saken og innhenta tilbud fra flere reklamebyrå. Tilbudet fra Redex var utvilsomt det beste. I henhold til avtalen skulle det vises reklamefilm og strips i inntil 10 min før hver forestilling. I tillegg kunne de vise inntil 30 kinoplater. Avtalen gjaldt for et år og kunne fornyes.

	Festsalen i Kråkstad samfunnshus var neppe et ideelt kinolokale. Golvet var flatt og scenen forholdsvis lav. I tillegg forhindret sceneteppet noe av sikten for publikum. Dette innebar at deler av teksten på tekstede filmer forsvant. Kinostyret henstilte derfor til styret for samfunnshuset om å få høynet sceneåpningen med 70 cm. Styret for samfunnshuset avslo imidlertid dette ønsket. De betvilte at en såpass kostbar ominnredning ville bedre kinosøkningen vesentlig. I stedet mente de at en forbedret ventilasjon i salen var mer påkrevd.
	== Lønnskonflikt ==		== Lønnskonflikt ==
	Kinostyret forsøkte hele tiden å holde utgiftene så lave som mulig. Kinobestyreren henstilte ved flere anledninger til avisene om å trykke kinoannonser på billigst vis. Og det ble vurdert nøye hvilke aviser det var nødvendig å annonsere i. Lønnsutgiftene forsøkte man også å begrense. I starten jobba to maskinister ved hver forestilling. Lønna var på kr.7,50 pr. forestilling, men ble heva til 10 kr allerede i februar 1957. I starten var det en del gratisarbeid i forbindelse med forestillingene, men utpå høsten 1957 ble det ansatt både billettør og kontrollør. Godtgjørelsen var på 6 kr for billettør og 4 kr for kontrollør pr. forestilling.		Kinostyret forsøkte hele tiden å holde utgiftene så lave som mulig. Kinobestyreren henstilte ved flere anledninger til avisene om å trykke kinoannonser på billigst vis. Og det ble vurdert nøye hvilke aviser det var nødvendig å annonsere i. Lønnsutgiftene forsøkte man også å begrense. I starten jobba to maskinister ved hver forestilling. Lønna var på kr.7,50 pr. forestilling, men ble heva til 10 kr allerede i februar 1957. I starten var det en del gratisarbeid i forbindelse med forestillingene, men utpå høsten 1957 ble det ansatt både billettør og kontrollør. Godtgjørelsen var på 6 kr for billettør og 4 kr for kontrollør pr. forestilling.

Dagfinn W. Jakobsen på 26. feb. 2014 kl. 14:38

2014-02-26T14:38:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2014 kl. 14:38
Linje 74:		Linje 74:
	\| 10. \|\| Same Jakki \|\| 16/3-58 \|\| Norsk \|\| 225		\| 10. \|\| Same Jakki \|\| 16/3-58 \|\| Norsk \|\| 225
	\|}		\|}
	Sviktende publikumsinteresse var et tilbakevendende tema for styret. De var særlig ~~opp tatt~~ av forholdene for publikum. Festsalen i Kråkstad samfunnshus var neppe et ideelt kinolokale. Golvet var flatt og scenen forholdsvis lav. I tillegg forhindret sceneteppet noe av sikten for kinopublikummet. Dette innebar at deler av teksten på tekstede filmer forsvant. Kinostyret henstilte derfor til styret for samfunnshuset om å få høynet sceneåpningen med 70 cm. Styret for samfunnshuset avslo imidlertid dette ønsket. De betvilte at en såpass kostbar ominnredning ville bedre kinosøkningen vesentlig. I stedet mente de at en forbedret ventilasjon i salen var mer påkrevd.		Sviktende publikumsinteresse var et tilbakevendende tema for styret. De var særlig opptatt av forholdene for publikum. Festsalen i Kråkstad samfunnshus var neppe et ideelt kinolokale. Golvet var flatt og scenen forholdsvis lav. I tillegg forhindret sceneteppet noe av sikten for kinopublikummet. Dette innebar at deler av teksten på tekstede filmer forsvant. Kinostyret henstilte derfor til styret for samfunnshuset om å få høynet sceneåpningen med 70 cm. Styret for samfunnshuset avslo imidlertid dette ønsket. De betvilte at en såpass kostbar ominnredning ville bedre kinosøkningen vesentlig. I stedet mente de at en forbedret ventilasjon i salen var mer påkrevd.
	De var særlig opptatt av den dårlige sikten for publikum. Dette kan vi lese i møtereferatet datert 20.januar 1960: ”Det er særlig høyden på sene-åpningen som hindrer en gunstig framvisning av film, og på vegne av de mange klager som er innkommet til styrets medlemmer tør en be om at seneåpningen snarest får en mer ideell åpning. Slik forholdet er, demper det mye på driften.” Samme problematikk hadde blitt drøftet i januar 1958 og ble gjentatt i april 1961. Det er imidlertid ingenting som tyder på at kinostyret lykkes i bestrebelsene på å bedre forholdene for publikum, og besøkstallene fortsatte å synke.		De var særlig opptatt av den dårlige sikten for publikum. Dette kan vi lese i møtereferatet datert 20.januar 1960: ”Det er særlig høyden på sene-åpningen som hindrer en gunstig framvisning av film, og på vegne av de mange klager som er innkommet til styrets medlemmer tør en be om at seneåpningen snarest får en mer ideell åpning. Slik forholdet er, demper det mye på driften.” Samme problematikk hadde blitt drøftet i januar 1958 og ble gjentatt i april 1961. Det er imidlertid ingenting som tyder på at kinostyret lykkes i bestrebelsene på å bedre forholdene for publikum, og besøkstallene fortsatte å synke.

Cnyborg på 21. feb. 2014 kl. 12:29

2014-02-21T12:29:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2014 kl. 12:29
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|SKIB001042.jpg\|Kråkstad samfunnshus, 1956. Kinoen hadde framvisninger i festsalen på dette bygget.}}'''Kråkstad kommunale kino''' starta opp driften høsten 1956. Tida etter krigen var en periode da nye kinoer dukka opp mange steder rundt om i landet. Midt på 50-tallet var det over 600 kinoer i drift. Oppstarten av kino i [[Kråkstad samfunnshus]] var slik sett en del av en landsomfattende trend.		<onlyinclude>{{thumb\|SKIB001042.jpg\|Kråkstad samfunnshus, 1956. Kinoen hadde framvisninger i festsalen på dette bygget.}}
			'''[[Kråkstad kommunale kino]]''' starta opp driften høsten 1956. Tida etter krigen var en periode da nye kinoer dukka opp mange steder rundt om i landet. Midt på 50-tallet var det over 600 kinoer i drift. Oppstarten av kino i [[Kråkstad samfunnshus]] var slik sett en del av en landsomfattende trend.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	== Starten ==		== Starten ==

Cnyborg på 21. feb. 2014 kl. 12:28

2014-02-21T12:28:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2014 kl. 12:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|SKIB001042.jpg\|Kråkstad samfunnshus, 1956. Kinoen hadde framvisninger i festsalen på dette bygget.}}'''Kråkstad kommunale kino''' starta opp driften høsten 1956. Tida etter krigen var en periode da nye kinoer dukka opp mange steder rundt om i landet. Midt på 50-tallet var det over 600 kinoer i drift. Oppstarten av kino i [[Kråkstad samfunnshus]] var slik sett en del av en landsomfattende trend.		<onlyinclude>{{thumb\|SKIB001042.jpg\|Kråkstad samfunnshus, 1956. Kinoen hadde framvisninger i festsalen på dette bygget.}}'''Kråkstad kommunale kino''' starta opp driften høsten 1956. Tida etter krigen var en periode da nye kinoer dukka opp mange steder rundt om i landet. Midt på 50-tallet var det over 600 kinoer i drift. Oppstarten av kino i [[Kråkstad samfunnshus]] var slik sett en del av en landsomfattende trend.
			</onlyinclude>
	== Starten ==		== Starten ==
			<onlyinclude>
	24.september 1956 hadde kinostyret i Kråkstad sitt første møte. Styret bestod av fem personer; Asbjørn Akre, Leif Mathisen, Knut Nøkleby, Ingegjerd Bieltvedt og kinobestyrer Anton Klynderud. På møtet ble Nøkleby valgt til formann.		24.september 1956 hadde kinostyret i Kråkstad sitt første møte. Styret bestod av fem personer; Asbjørn Akre, Leif Mathisen, Knut Nøkleby, Ingegjerd Bieltvedt og kinobestyrer Anton Klynderud. På møtet ble Nøkleby valgt til formann.

	I starten hadde kinoen forestillinger søndager (kl.17, 19 og 21) og onsdager (kl.19 og 21). Det viste seg snart at forestillingene på onsdager kl.21 hadde lavest besøkstall og disse ble fjernet fra programmet allerede etter en knapp måneds drift. Søndagsforestillingene kl.21 gikk også dårlig. Et tydelig eksempel på dette ser vi søndag 3.mars 1957. Filmen En verdensomseiling under havet gikk både kl.19 og 21.15. Ved den første forestillingen var det 52 barn og 121 voksne i salen. Seinere på kvelden var det bare sju voksne som løste billett! Selv om søndagsforestillingene kl.21 gikk med underskudd, ble de beholdt ut 1957. Fra januar 1958 hadde Kråkstad kommunale kino dermed tre ukentlige forestillinger.		I starten hadde kinoen forestillinger søndager (kl.17, 19 og 21) og onsdager (kl.19 og 21). Det viste seg snart at forestillingene på onsdager kl.21 hadde lavest besøkstall og disse ble fjernet fra programmet allerede etter en knapp måneds drift. Søndagsforestillingene kl.21 gikk også dårlig. Et tydelig eksempel på dette ser vi søndag 3.mars 1957. Filmen En verdensomseiling under havet gikk både kl.19 og 21.15. Ved den første forestillingen var det 52 barn og 121 voksne i salen. Seinere på kvelden var det bare sju voksne som løste billett! Selv om søndagsforestillingene kl.21 gikk med underskudd, ble de beholdt ut 1957. Fra januar 1958 hadde Kråkstad kommunale kino dermed tre ukentlige forestillinger.
			</onlyinclude>
	Kråkstad kommunale kino starta bokstavlig talt "Med bulder og brak." Dette var en barnefilm med Helan og Halvan som ble vist søndag 28.oktober 1956. 156 barn og 43 voksne så filmen. Billettprisen var 1 kr for barn og 2 kr for voksne og framvisningen innbrakte 242 kr i kinokassen. Senere på kvelden gikk voksenforestillingen "Skinnende dager" to ganger. I alt besøkte 236 voksne og 156 barn kinoen denne første dagen og la igjen 628 kr i billettinntekter.		Kråkstad kommunale kino starta bokstavlig talt "Med bulder og brak." Dette var en barnefilm med Helan og Halvan som ble vist søndag 28.oktober 1956. 156 barn og 43 voksne så filmen. Billettprisen var 1 kr for barn og 2 kr for voksne og framvisningen innbrakte 242 kr i kinokassen. Senere på kvelden gikk voksenforestillingen "Skinnende dager" to ganger. I alt besøkte 236 voksne og 156 barn kinoen denne første dagen og la igjen 628 kr i billettinntekter.
	== En god tid for kinodrift ==		== En god tid for kinodrift ==
Linje 99:		Linje 101:
	[[Kategori:Etableringer i 1956]]		[[Kategori:Etableringer i 1956]]
	[[Kategori:Opphør i 1960-åra]]		[[Kategori:Opphør i 1960-åra]]
			{{F1}}

Dagfinn W. Jakobsen på 20. feb. 2014 kl. 14:38

2014-02-20T14:38:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2014 kl. 14:38
Linje 45:		Linje 45:

	Kinobesøket hang også sammen med hvilke filmer som ble vist. Blant de mest populære var norske klassikere som Fjols til fjells, Lån meg din kone og Støv på hjernen. Disse og lignende filmer trakk over 200 kinogjester på en kveld. Faktisk var hele åtte av de ti mest sette filmene ved kinoen, norske. Bare de to amerikanske filmene Øst for Eden og Rotløs ungdom, der James Dean hadde hovedrollene, kunne måle seg med disse norske filmene i popularitet. En del andre utenlandske filmer var dårligere besøkt og riktig ille var det like før jul i 1961. Da sto den franske filmen Hele verdens Caroline (Un Caprice de Caroline Chérie) på programmet. Bare en voksen møtte fram onsdag 20.desember kl.19.30 for å se filmen.		Kinobesøket hang også sammen med hvilke filmer som ble vist. Blant de mest populære var norske klassikere som Fjols til fjells, Lån meg din kone og Støv på hjernen. Disse og lignende filmer trakk over 200 kinogjester på en kveld. Faktisk var hele åtte av de ti mest sette filmene ved kinoen, norske. Bare de to amerikanske filmene Øst for Eden og Rotløs ungdom, der James Dean hadde hovedrollene, kunne måle seg med disse norske filmene i popularitet. En del andre utenlandske filmer var dårligere besøkt og riktig ille var det like før jul i 1961. Da sto den franske filmen Hele verdens Caroline (Un Caprice de Caroline Chérie) på programmet. Bare en voksen møtte fram onsdag 20.desember kl.19.30 for å se filmen.

			'''Tabell 2:''' ''Best besøkte filmer ved Kråkstad kommunale kino 1956-63.''
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|-		\|-