Krøderen (innsjø) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Viken fylke i infoboksen

2020-04-08T09:42:14Z

Viken fylke i infoboksen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2020 kl. 09:42
Linje 7:		Linje 7:
	\| vassdrag = Hallingdalsvassdraget/Drammensvassdraget		\| vassdrag = Hallingdalsvassdraget/Drammensvassdraget
	\| kommune = [[Flå kommune\|Flå]], [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]]		\| kommune = [[Flå kommune\|Flå]], [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]]
	\| fylke = ~~Buskerud~~		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| koords = {{koord\|60.15293\|N\|9.74159\|Ø}}		\| koords = {{koord\|60.15293\|N\|9.74159\|Ø}}
	}}		}}
Linje 13:		Linje 13:
	'''[[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]]''', eller ''Krøderfjorden'' som mange kaller den, starter ved [[Hallingdalselva]]s munning ved [[Gulsvik]] i [[Flå kommune]], sør i [[Hallingdal]]. Innsjøen ligger 133 meter over havet, er om lag 41 km lang, har et areal på 42,88 km² og utløpet av sjøen skjer i [[Snarumselva]] i sørenden av innsjøen, ved tettstedet [[Krøderen]].</onlyinclude><ref>[http://www.nve.no/ Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)]</ref>		'''[[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]]''', eller ''Krøderfjorden'' som mange kaller den, starter ved [[Hallingdalselva]]s munning ved [[Gulsvik]] i [[Flå kommune]], sør i [[Hallingdal]]. Innsjøen ligger 133 meter over havet, er om lag 41 km lang, har et areal på 42,88 km² og utløpet av sjøen skjer i [[Snarumselva]] i sørenden av innsjøen, ved tettstedet [[Krøderen]].</onlyinclude><ref>[http://www.nve.no/ Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)]</ref>

	{{thumb\|Kroederen stasjon.jpg\|[[Krøderen stasjon]] var endestasjon på [[Krøderbanen]] som åpnet i 1872}}<onlyinclude>I tida før dampmotoren ble folk og varer rodd langs fjorden sommerstid og fraktet med hest og slede på isen vintertid. Sommerveiene var dårlige, det var vognene og kjerrene også, så det meste av transporten skjedde vinterstid. Det var vei over Ringnesåsen på vestsida fjorden, men den tålte ikke store lass. Langs østsida av fjorden var det ikke kjørevei i det hele tatt.</onlyinclude>		{{thumb\|Kroederen stasjon.jpg\|[[Krøderen stasjon]] var endestasjon på [[Krøderbanen]] som åpnet i 1872.}}<onlyinclude>I tida før dampmotoren ble folk og varer rodd langs fjorden sommerstid og fraktet med hest og slede på isen vintertid. Sommerveiene var dårlige, det var vognene og kjerrene også, så det meste av transporten skjedde vinterstid. Det var vei over Ringnesåsen på vestsida fjorden, men den tålte ikke store lass. Langs østsida av fjorden var det ikke kjørevei i det hele tatt.</onlyinclude>
	Trafikken mellom den nederste delen av Hallingdal og «Branes» ([[Bragernes]], [[Drammen]]) gikk derfor over Krøderen og videre via [[Snarum]] eller [[Sigdal]] til byen. Da dampbåtene kom ble det flere båter i fast trafikk på fjorden. Sommeren [[1861]] ble den første dampbåten, «Haakon Adelsten», satt i drift mellom Sundvollen (ved Krøderen stasjon) og Gulsvik. I [[1872]] åpnet [[Krøderbanen]] og veien til «bin» ble enda kortere og trafikken på Krøderfjorden økte kraftig. I [[1878]] ble dampskipet «Krøderen» satt på vannet og D/S «Norefjeld» gikk i rute på fjorden fra [[1895]] til [[1925]].		Trafikken mellom den nederste delen av Hallingdal og «Branes» ([[Bragernes]], [[Drammen]]) gikk derfor over Krøderen og videre via [[Snarum]] eller [[Sigdal]] til byen. Da dampbåtene kom ble det flere båter i fast trafikk på fjorden. Sommeren [[1861]] ble den første dampbåten, «Haakon Adelsten», satt i drift mellom Sundvollen (ved Krøderen stasjon) og Gulsvik. I [[1872]] åpnet [[Krøderbanen]] og veien til «bin» ble enda kortere og trafikken på Krøderfjorden økte kraftig. I [[1878]] ble dampskipet «Krøderen» satt på vannet og D/S «Norefjeld» gikk i rute på fjorden fra [[1895]] til [[1925]].

Linje 23:		Linje 23:
	Vinterstid var innsjøen frosset, og i denne perioden måtte man benytte hesteskyss på strekningen mellom Gulsvik og Krøderen. Ved Veikåker (syd for Ørgenvika) ble det bygd en stall med plass til 38 hester, og det ble også bygd en ny og større stall ved skysstasjonen ved Krøderen. Ved 11-tida om kvelden måtte skyssen være på Gulsvik for å ta med seg reisende sørover til Krøderen. Det blei et par timers hvile på Veikåker inntil de reisende fra Krøderen kom ved 3 - 4 tida om natta og dro videre med Gulsvikskyssen. <ref>[http://undernorefjell.com/Norefjell2002/2002-1/021-09-10.htm Artikkel «Et toårig skyssenventyr» i ''Under Norefjell'']</ref>		Vinterstid var innsjøen frosset, og i denne perioden måtte man benytte hesteskyss på strekningen mellom Gulsvik og Krøderen. Ved Veikåker (syd for Ørgenvika) ble det bygd en stall med plass til 38 hester, og det ble også bygd en ny og større stall ved skysstasjonen ved Krøderen. Ved 11-tida om kvelden måtte skyssen være på Gulsvik for å ta med seg reisende sørover til Krøderen. Det blei et par timers hvile på Veikåker inntil de reisende fra Krøderen kom ved 3 - 4 tida om natta og dro videre med Gulsvikskyssen. <ref>[http://undernorefjell.com/Norefjell2002/2002-1/021-09-10.htm Artikkel «Et toårig skyssenventyr» i ''Under Norefjell'']</ref>

	{{thumb\|Bestilling fra DS Norefjeld til Ringnes 1913.jpg\|Bestilling fra DS «Norefjeld» til Ringnes bryggeri, 1913}}		{{thumb\|Bestilling fra DS Norefjeld til Ringnes 1913.jpg\|Bestilling fra DS «Norefjeld» til Ringnes bryggeri, 1913.}}

	Med åpningen av Bergensbanen forsvant også behovet for alle dampskipene. «Hallingen» gikk mange år som slepebåt og «Spirillen» sank mens den lå i opplag ved [[Noresund]]. I [[1925]] blei dampskipstrafikken på Krøderen innstilt og D/S «Norefjeld» solgt til opphogging. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2368&Category.ID=1370 Dampbåter på Krøderen]</ref>		Med åpningen av Bergensbanen forsvant også behovet for alle dampskipene. «Hallingen» gikk mange år som slepebåt og «Spirillen» sank mens den lå i opplag ved [[Noresund]]. I [[1925]] blei dampskipstrafikken på Krøderen innstilt og D/S «Norefjeld» solgt til opphogging. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2368&Category.ID=1370 Dampbåter på Krøderen]</ref>

Olve Utne på 2. okt. 2019 kl. 11:11

2019-10-02T11:11:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2019 kl. 11:11
Linje 44:		Linje 44:
	{{artikkelkoord\|60.15293\|N\|9.74159\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.15293\|N\|9.74159\|Ø}}
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

PaulVIF: /* Et toårig skysseventyr */

2019-05-31T07:09:25Z

Et toårig skysseventyr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2019 kl. 07:09
Linje 19:		Linje 19:

	== Et toårig skysseventyr ==		== Et toårig skysseventyr ==
	Banen mellom Gulsvik og [[Voss]] åpnet halvannet års tid før de siste strekningene mellom [[Bergen]] og [[Hønefoss]] som ble åpnet høsten [[1909]]. Trafikken på Krøderen var så stor at jernbanen måtte overføre båten ~~«Sperillen»~~ til Krøderen og sommeren [[1909]] lå tre båter klare og ventet på dagtoget fra Bergen som kunne ha opp til 4 - 500 mennesker som skulle transporteres videre. Neste morgen ble det fraktet folk som reiste motsatt vei. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2378&Category.ID=1370 Krøderbanen og Krøderfjorden]</ref>		Banen mellom Gulsvik og [[Voss]] åpnet halvannet års tid før de siste strekningene mellom [[Bergen]] og [[Hønefoss]] som ble åpnet høsten [[1909]]. Trafikken på Krøderen var så stor at jernbanen måtte overføre båten DS «Spririllen» til Krøderen og sommeren [[1909]] lå tre båter klare og ventet på dagtoget fra Bergen som kunne ha opp til 4 - 500 mennesker som skulle transporteres videre. Neste morgen ble det fraktet folk som reiste motsatt vei. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2378&Category.ID=1370 Krøderbanen og Krøderfjorden]</ref>

	Vinterstid var innsjøen frosset, og i denne perioden måtte man benytte hesteskyss på strekningen mellom Gulsvik og Krøderen. Ved Veikåker (syd for Ørgenvika) ble det bygd en stall med plass til 38 hester, og det ble også bygd en ny og større stall ved skysstasjonen ved Krøderen. Ved 11-tida om kvelden måtte skyssen være på Gulsvik for å ta med seg reisende sørover til Krøderen. Det blei et par timers hvile på Veikåker inntil de reisende fra Krøderen kom ved 3 - 4 tida om natta og dro videre med Gulsvikskyssen. <ref>[http://undernorefjell.com/Norefjell2002/2002-1/021-09-10.htm Artikkel «Et toårig skyssenventyr» i ''Under Norefjell'']</ref>		Vinterstid var innsjøen frosset, og i denne perioden måtte man benytte hesteskyss på strekningen mellom Gulsvik og Krøderen. Ved Veikåker (syd for Ørgenvika) ble det bygd en stall med plass til 38 hester, og det ble også bygd en ny og større stall ved skysstasjonen ved Krøderen. Ved 11-tida om kvelden måtte skyssen være på Gulsvik for å ta med seg reisende sørover til Krøderen. Det blei et par timers hvile på Veikåker inntil de reisende fra Krøderen kom ved 3 - 4 tida om natta og dro videre med Gulsvikskyssen. <ref>[http://undernorefjell.com/Norefjell2002/2002-1/021-09-10.htm Artikkel «Et toårig skyssenventyr» i ''Under Norefjell'']</ref>
Linje 25:		Linje 25:
	{{thumb\|Bestilling fra DS Norefjeld til Ringnes 1913.jpg\|Bestilling fra DS «Norefjeld» til Ringnes bryggeri, 1913}}		{{thumb\|Bestilling fra DS Norefjeld til Ringnes 1913.jpg\|Bestilling fra DS «Norefjeld» til Ringnes bryggeri, 1913}}

	Med åpningen av Bergensbanen forsvant også behovet for alle dampskipene. «Hallingen» gikk mange år som slepebåt og ~~«Sperillen»~~ sank mens den lå i opplag ved [[Noresund]]. I [[1925]] blei dampskipstrafikken på Krøderen innstilt og D/S «Norefjeld» solgt til opphogging. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2368&Category.ID=1370 Dampbåter på Krøderen]</ref>		Med åpningen av Bergensbanen forsvant også behovet for alle dampskipene. «Hallingen» gikk mange år som slepebåt og «Spirillen» sank mens den lå i opplag ved [[Noresund]]. I [[1925]] blei dampskipstrafikken på Krøderen innstilt og D/S «Norefjeld» solgt til opphogging. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2368&Category.ID=1370 Dampbåter på Krøderen]</ref>

	I [[1961]] dukket det opp en ny «Norefjell». Dette var en ren slepebåt som ble brukt til å slepe tømmer. Da tømmerfløtinga på Krøderen tok slutt i [[1967]], ble «Norefjell» solgt til Oslo Havnevesen hvor den gjorde god nytte for seg i mange år. Båten har nå skiftet navn og er i privat eie.		I [[1961]] dukket det opp en ny «Norefjell». Dette var en ren slepebåt som ble brukt til å slepe tømmer. Da tømmerfløtinga på Krøderen tok slutt i [[1967]], ble «Norefjell» solgt til Oslo Havnevesen hvor den gjorde god nytte for seg i mange år. Båten har nå skiftet navn og er i privat eie.

PaulVIF: /* Et toårig skysseventyr */

2019-05-29T11:58:34Z

Et toårig skysseventyr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 11:58
Linje 25:		Linje 25:
	{{thumb\|Bestilling fra DS Norefjeld til Ringnes 1913.jpg\|Bestilling fra DS «Norefjeld» til Ringnes bryggeri, 1913}}		{{thumb\|Bestilling fra DS Norefjeld til Ringnes 1913.jpg\|Bestilling fra DS «Norefjeld» til Ringnes bryggeri, 1913}}

	Med åpningen av Bergensbanen forsvant også behovet for alle dampskipene. «Hallingen» gikk mange år som slepebåt og ~~«Spirillen»~~ sank mens den lå i opplag ved [[Noresund]]. I [[1925]] blei dampskipstrafikken på Krøderen innstilt og D/S «Norefjeld» solgt til opphogging. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2368&Category.ID=1370 Dampbåter på Krøderen]</ref>		Med åpningen av Bergensbanen forsvant også behovet for alle dampskipene. «Hallingen» gikk mange år som slepebåt og «Sperillen» sank mens den lå i opplag ved [[Noresund]]. I [[1925]] blei dampskipstrafikken på Krøderen innstilt og D/S «Norefjeld» solgt til opphogging. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2368&Category.ID=1370 Dampbåter på Krøderen]</ref>

	I [[1961]] dukket det opp en ny «Norefjell». Dette var en ren slepebåt som ble brukt til å slepe tømmer. Da tømmerfløtinga på Krøderen tok slutt i [[1967]], ble «Norefjell» solgt til Oslo Havnevesen hvor den gjorde god nytte for seg i mange år. Båten har nå skiftet navn og er i privat eie.		I [[1961]] dukket det opp en ny «Norefjell». Dette var en ren slepebåt som ble brukt til å slepe tømmer. Da tømmerfløtinga på Krøderen tok slutt i [[1967]], ble «Norefjell» solgt til Oslo Havnevesen hvor den gjorde god nytte for seg i mange år. Båten har nå skiftet navn og er i privat eie.

PaulVIF: /* Et toårig skysseventyr */

2019-05-29T11:58:06Z

Et toårig skysseventyr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 11:58
Linje 19:		Linje 19:

	== Et toårig skysseventyr ==		== Et toårig skysseventyr ==
	Banen mellom Gulsvik og [[Voss]] åpnet halvannet års tid før de siste strekningene mellom [[Bergen]] og [[Hønefoss]] som ble åpnet høsten [[1909]]. Trafikken på Krøderen var så stor at jernbanen måtte overføre båten ~~«Spirillen»~~ til Krøderen og sommeren [[1909]] lå tre båter klare og ventet på dagtoget fra Bergen som kunne ha opp til 4 - 500 mennesker som skulle transporteres videre. Neste morgen ble det fraktet folk som reiste motsatt vei. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2378&Category.ID=1370 Krøderbanen og Krøderfjorden]</ref>		Banen mellom Gulsvik og [[Voss]] åpnet halvannet års tid før de siste strekningene mellom [[Bergen]] og [[Hønefoss]] som ble åpnet høsten [[1909]]. Trafikken på Krøderen var så stor at jernbanen måtte overføre båten «Sperillen» til Krøderen og sommeren [[1909]] lå tre båter klare og ventet på dagtoget fra Bergen som kunne ha opp til 4 - 500 mennesker som skulle transporteres videre. Neste morgen ble det fraktet folk som reiste motsatt vei. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2378&Category.ID=1370 Krøderbanen og Krøderfjorden]</ref>

	Vinterstid var innsjøen frosset, og i denne perioden måtte man benytte hesteskyss på strekningen mellom Gulsvik og Krøderen. Ved Veikåker (syd for Ørgenvika) ble det bygd en stall med plass til 38 hester, og det ble også bygd en ny og større stall ved skysstasjonen ved Krøderen. Ved 11-tida om kvelden måtte skyssen være på Gulsvik for å ta med seg reisende sørover til Krøderen. Det blei et par timers hvile på Veikåker inntil de reisende fra Krøderen kom ved 3 - 4 tida om natta og dro videre med Gulsvikskyssen. <ref>[http://undernorefjell.com/Norefjell2002/2002-1/021-09-10.htm Artikkel «Et toårig skyssenventyr» i ''Under Norefjell'']</ref>		Vinterstid var innsjøen frosset, og i denne perioden måtte man benytte hesteskyss på strekningen mellom Gulsvik og Krøderen. Ved Veikåker (syd for Ørgenvika) ble det bygd en stall med plass til 38 hester, og det ble også bygd en ny og større stall ved skysstasjonen ved Krøderen. Ved 11-tida om kvelden måtte skyssen være på Gulsvik for å ta med seg reisende sørover til Krøderen. Det blei et par timers hvile på Veikåker inntil de reisende fra Krøderen kom ved 3 - 4 tida om natta og dro videre med Gulsvikskyssen. <ref>[http://undernorefjell.com/Norefjell2002/2002-1/021-09-10.htm Artikkel «Et toårig skyssenventyr» i ''Under Norefjell'']</ref>
Linje 29:		Linje 29:
	I [[1961]] dukket det opp en ny «Norefjell». Dette var en ren slepebåt som ble brukt til å slepe tømmer. Da tømmerfløtinga på Krøderen tok slutt i [[1967]], ble «Norefjell» solgt til Oslo Havnevesen hvor den gjorde god nytte for seg i mange år. Båten har nå skiftet navn og er i privat eie.		I [[1961]] dukket det opp en ny «Norefjell». Dette var en ren slepebåt som ble brukt til å slepe tømmer. Da tømmerfløtinga på Krøderen tok slutt i [[1967]], ble «Norefjell» solgt til Oslo Havnevesen hvor den gjorde god nytte for seg i mange år. Båten har nå skiftet navn og er i privat eie.

	I dag frakter M/S «Kryllingen» turister på Krøderfjorden <ref>[http://www.norefjell.no/article.asp?w=35001289&x=21039 M/S «Kryllingen»]</ref>.		I dag frakter M/S «Kryllingen» turister på Krøderfjorden <ref>[http://www.norefjell.no/article.asp?w=35001289&x=21039 M/S «Kryllingen»]</ref>.

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF på 28. mai 2019 kl. 21:05

2019-05-28T21:05:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2019 kl. 21:05
Linje 13:		Linje 13:
	'''[[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]]''', eller ''Krøderfjorden'' som mange kaller den, starter ved [[Hallingdalselva]]s munning ved [[Gulsvik]] i [[Flå kommune]], sør i [[Hallingdal]]. Innsjøen ligger 133 meter over havet, er om lag 41 km lang, har et areal på 42,88 km² og utløpet av sjøen skjer i [[Snarumselva]] i sørenden av innsjøen, ved tettstedet [[Krøderen]].</onlyinclude><ref>[http://www.nve.no/ Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)]</ref>		'''[[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]]''', eller ''Krøderfjorden'' som mange kaller den, starter ved [[Hallingdalselva]]s munning ved [[Gulsvik]] i [[Flå kommune]], sør i [[Hallingdal]]. Innsjøen ligger 133 meter over havet, er om lag 41 km lang, har et areal på 42,88 km² og utløpet av sjøen skjer i [[Snarumselva]] i sørenden av innsjøen, ved tettstedet [[Krøderen]].</onlyinclude><ref>[http://www.nve.no/ Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)]</ref>

	~~[[Bilde:~~Kroederen stasjon.jpg\|Krøderen stasjon var endestasjon på Krøderbanen som åpnet i 1872~~\|thumb]]~~<onlyinclude>I tida før dampmotoren ble folk og varer rodd langs fjorden sommerstid og fraktet med hest og slede på isen vintertid. Sommerveiene var dårlige, det var vognene og kjerrene også, så det meste av transporten skjedde vinterstid. Det var vei over Ringnesåsen på vestsida fjorden, men den tålte ikke store lass. Langs østsida av fjorden var det ikke kjørevei i det hele tatt.</onlyinclude>		{{thumb\|Kroederen stasjon.jpg\|[[Krøderen stasjon]] var endestasjon på [[Krøderbanen]] som åpnet i 1872}}<onlyinclude>I tida før dampmotoren ble folk og varer rodd langs fjorden sommerstid og fraktet med hest og slede på isen vintertid. Sommerveiene var dårlige, det var vognene og kjerrene også, så det meste av transporten skjedde vinterstid. Det var vei over Ringnesåsen på vestsida fjorden, men den tålte ikke store lass. Langs østsida av fjorden var det ikke kjørevei i det hele tatt.</onlyinclude>
	Trafikken mellom den nederste delen av Hallingdal og «Branes» ([[Bragernes]], [[Drammen]]) gikk derfor over Krøderen og videre via [[Snarum]] eller [[Sigdal]] til byen. Da dampbåtene kom ble det flere båter i fast trafikk på fjorden. Sommeren [[1861]] ble den første dampbåten, «Haakon Adelsten», satt i drift mellom Sundvollen (ved Krøderen stasjon) og Gulsvik. I [[1872]] åpnet [[Krøderbanen]] og veien til «bin» ble enda kortere og trafikken på Krøderfjorden økte kraftig. I [[1878]] ble dampskipet «Krøderen» satt på vannet og D/S «Norefjeld» gikk i rute på fjorden fra [[1895]] til [[1925]].		Trafikken mellom den nederste delen av Hallingdal og «Branes» ([[Bragernes]], [[Drammen]]) gikk derfor over Krøderen og videre via [[Snarum]] eller [[Sigdal]] til byen. Da dampbåtene kom ble det flere båter i fast trafikk på fjorden. Sommeren [[1861]] ble den første dampbåten, «Haakon Adelsten», satt i drift mellom Sundvollen (ved Krøderen stasjon) og Gulsvik. I [[1872]] åpnet [[Krøderbanen]] og veien til «bin» ble enda kortere og trafikken på Krøderfjorden økte kraftig. I [[1878]] ble dampskipet «Krøderen» satt på vannet og D/S «Norefjeld» gikk i rute på fjorden fra [[1895]] til [[1925]].

	Transporten med Krøderbanen og på Krøderfjorden økte kraftig under byggingen av [[Bergensbanen]]. Først ble anleggsmateriell og forbrukssaker fraktet, siden også rullende materiell som lokomotiver og boggivogner. Alt ble lastet om ved Krøderen stasjon for videre frakt til Gulsvik i Flå kommune. De to båtene som var både passasjer- og lastebåter makta ikke å betjene all trafikken, så det blei anskaffa en laste- og slepebåt i [[1905]]. Denne fikk navnet «Hallingen».		Transporten med Krøderbanen og på Krøderfjorden økte kraftig under byggingen av [[Bergensbanen]]. Først ble anleggsmateriell og forbrukssaker fraktet, siden også rullende materiell som lokomotiver og boggivogner. Alt ble lastet om ved [[Krøderen stasjon]] for videre frakt til Gulsvik i Flå kommune. De to båtene som var både passasjer- og lastebåter makta ikke å betjene all trafikken, så det blei anskaffa en laste- og slepebåt i [[1905]]. Denne fikk navnet «Hallingen».

	== Et toårig skysseventyr ==		== Et toårig skysseventyr ==
Linje 23:		Linje 23:
	Vinterstid var innsjøen frosset, og i denne perioden måtte man benytte hesteskyss på strekningen mellom Gulsvik og Krøderen. Ved Veikåker (syd for Ørgenvika) ble det bygd en stall med plass til 38 hester, og det ble også bygd en ny og større stall ved skysstasjonen ved Krøderen. Ved 11-tida om kvelden måtte skyssen være på Gulsvik for å ta med seg reisende sørover til Krøderen. Det blei et par timers hvile på Veikåker inntil de reisende fra Krøderen kom ved 3 - 4 tida om natta og dro videre med Gulsvikskyssen. <ref>[http://undernorefjell.com/Norefjell2002/2002-1/021-09-10.htm Artikkel «Et toårig skyssenventyr» i ''Under Norefjell'']</ref>		Vinterstid var innsjøen frosset, og i denne perioden måtte man benytte hesteskyss på strekningen mellom Gulsvik og Krøderen. Ved Veikåker (syd for Ørgenvika) ble det bygd en stall med plass til 38 hester, og det ble også bygd en ny og større stall ved skysstasjonen ved Krøderen. Ved 11-tida om kvelden måtte skyssen være på Gulsvik for å ta med seg reisende sørover til Krøderen. Det blei et par timers hvile på Veikåker inntil de reisende fra Krøderen kom ved 3 - 4 tida om natta og dro videre med Gulsvikskyssen. <ref>[http://undernorefjell.com/Norefjell2002/2002-1/021-09-10.htm Artikkel «Et toårig skyssenventyr» i ''Under Norefjell'']</ref>

	~~[[Bilde:~~Bestilling fra DS Norefjeld til Ringnes 1913.jpg~~\|thumb~~\|Bestilling fra DS ~~"Norefjeld"~~ til Ringnes bryggeri, 1913]]		{{thumb\|Bestilling fra DS Norefjeld til Ringnes 1913.jpg\|Bestilling fra DS «Norefjeld» til Ringnes bryggeri, 1913}}

	Med åpningen av Bergensbanen forsvant også behovet for alle dampskipene. «Hallingen» gikk mange år som slepebåt og «Spirillen» sank mens den lå i opplag ved [[Noresund]]. I [[1925]] blei dampskipstrafikken på Krøderen innstilt og D/S «Norefjeld» solgt til opphogging. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2368&Category.ID=1370 Dampbåter på Krøderen]</ref>		Med åpningen av Bergensbanen forsvant også behovet for alle dampskipene. «Hallingen» gikk mange år som slepebåt og «Spirillen» sank mens den lå i opplag ved [[Noresund]]. I [[1925]] blei dampskipstrafikken på Krøderen innstilt og D/S «Norefjeld» solgt til opphogging. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2368&Category.ID=1370 Dampbåter på Krøderen]</ref>

Cnyborg på 19. nov. 2018 kl. 09:51

2018-11-19T09:51:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2018 kl. 09:51
Linje 39:		Linje 39:

	[[Kategori:Krødsherad kommune]]		[[Kategori:Krødsherad kommune]]
			[[kategori:Flå kommune]]
	[[Kategori:Innsjøer og vatn]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
	[[Kategori:Drammensvassdraget]]		[[Kategori:Drammensvassdraget]]
	{{artikkelkoord\|60.15293\|N\|9.74159\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.15293\|N\|9.74159\|Ø}}
	{{F1}}		{{F1}}

PaulVIF på 8. sep. 2018 kl. 14:13

2018-09-08T14:13:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2018 kl. 14:13
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Krødsherad kommune]]		[[Kategori:Krødsherad kommune]]
	[[Kategori:Innsjøer og vatn]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
			[[Kategori:Drammensvassdraget]]
	{{artikkelkoord\|60.15293\|N\|9.74159\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.15293\|N\|9.74159\|Ø}}
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg på 7. jan. 2014 kl. 08:42

2014-01-07T08:42:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2014 kl. 08:42
Linje 8:		Linje 8:
	\| kommune = [[Flå kommune\|Flå]], [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]]		\| kommune = [[Flå kommune\|Flå]], [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]]
	\| fylke = Buskerud		\| fylke = Buskerud
	\| koords = {{koord\|60~~\|19\|37~~\|N\|9\|~~38\|40\|E\|~~}}		\| koords = {{koord\|60.15293\|N\|9.74159\|Ø}}
	}}		}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Randsdfjordbanen Bergensbanen-Kroederbanen.png\|Innsjøen Krøderen og jernbanestrekningene ved innsjøens innløp/utløp.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Randsdfjordbanen Bergensbanen-Kroederbanen.png\|Innsjøen Krøderen og jernbanestrekningene ved innsjøens innløp/utløp.}}
Linje 33:		Linje 33:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>

			==Eksterne lenker==

			* {{kartverket\|83492}}

	[[Kategori:Krødsherad kommune]]		[[Kategori:Krødsherad kommune]]
	[[Kategori:Innsjøer og vatn]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
			{{artikkelkoord\|60.15293\|N\|9.74159\|Ø}}
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-08T06:30:48Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2013 kl. 06:30
Linje 35:		Linje 35:

	[[Kategori:Krødsherad kommune]]		[[Kategori:Krødsherad kommune]]
	[[Kategori:Innsjøer og vatn ~~i Buskerud~~]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
	{{F1}}		{{F1}}