Krøderen stasjon - Sideversjonshistorikk

Thorbrat på 29. mai 2019 kl. 12:07

2019-05-29T12:07:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 12:07
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Krøderen stasjon]]''' er en av de opprinnelige stasjonene på [[Krøderbanen]] da denne åpnet i [[1872]]. Den ligger ved den sydlige enden av innsjøen [[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]] og tjente frem til 1925 som overgangsstasjon til båttrafikken på Krøderen som hadde brygge rett sør for stasjonen.		'''[[Krøderen stasjon]]''' er en av de opprinnelige stasjonene på [[Krøderbanen]] da denne åpnet i [[1872]]. Den ligger ved den sydlige enden av innsjøen [[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]] og tjente frem til 1925 som overgangsstasjon til båttrafikken på Krøderen som hadde brygge rett sør for stasjonen.

	Båttrafikken ga forbindelse med dampbåt til [[Gulsvik]], en båttur som tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), «Krøderen» og «Norefjeld». Siste dampbåt gikk i [[1925]]. Fra strekningen [[Voss stasjon]] - Gulsvik på [[Bergensbanen]] ble tatt i bruk [[10. juni]] [[1908]], var det stor trafikk på Krøderbanen, men etter at Bergensbanen åpnet til [[Hønefoss]] og [[Oslo]] i 1909, ble det kun lokaltrafikk ~~på Krøderbanen~~.		Båttrafikken ga forbindelse med dampbåt til [[Gulsvik]], en båttur som tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), «Krøderen» og «Norefjeld». Siste dampbåt gikk i [[1925]]. Fra strekningen [[Voss stasjon]] - Gulsvik på [[Bergensbanen]] ble tatt i bruk [[10. juni]] [[1908]], var det stor trafikk på Krøderbanen, men etter at Bergensbanen åpnet til [[Hønefoss]] og [[Oslo]] i 1909, ble det kun lokaltrafikk.

	Stasjonen hadde fra begynnelsen et godshus og en betjeningsbolig med fire leiligheter for ansatte. Denne ble flyttet fra [[Drammen stasjon]] i forbidelse med åpningen av banen. Denne er i dag kontorer og overnattingsrom for banens personale.		Stasjonen hadde fra begynnelsen et godshus og en betjeningsbolig med fire leiligheter for ansatte. Denne ble flyttet fra [[Drammen stasjon]] i forbidelse med åpningen av banen. Denne er i dag kontorer og overnattingsrom for banens personale.

Thorbrat på 29. mai 2019 kl. 12:07

2019-05-29T12:07:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 12:07
Linje 8:		Linje 8:
	Senere ble stasjonen også utstyrt med [[lokomotivstall]] fra 1907, bygget i [[utmurt bindingsverk]] og kledd med panel, [[svingskive]] fra 1908 og [[vanntårn]] fra 1909. Dette gir vann til damplokomotover og har en kapasitet på 11 000 liter. Godshuset ble også utvidet i 1908.		Senere ble stasjonen også utstyrt med [[lokomotivstall]] fra 1907, bygget i [[utmurt bindingsverk]] og kledd med panel, [[svingskive]] fra 1908 og [[vanntårn]] fra 1909. Dette gir vann til damplokomotover og har en kapasitet på 11 000 liter. Godshuset ble også utvidet i 1908.

	Da [[Bergensbanen]] ble fullført i 1909 ble ~~sasjonen~~ mindre viktig og godstrafikken kom heretter hovedsakelig fra skogbruk og landbruk. Tømmer som ble fløtet fra Hallingdal og Krødsherad gikk i mange år om sommeren med tog til [[Vestfos Cellulosefabrik]], [[Holmen-Hellefos]] i [[Hokksund]], [[Embretsfos Fabrikker\|Embretsfos]] på [[Åmot (Modum)\|Åmot]], [[Katfos Cellulosefabrik]] og [[Drammenselvens Papirfabrikker\|Drammenselva Papirfabrik]] på [[Geithus (Modum)\|Geithus]].		Da [[Bergensbanen]] ble fullført i 1909 ble stasjonen mindre viktig, og godstrafikken kom heretter hovedsakelig fra skogbruk og landbruk. Tømmer som ble fløtet fra Hallingdal og Krødsherad gikk i mange år om sommeren med tog til [[Vestfos Cellulosefabrik]], [[Holmen-Hellefos]] i [[Hokksund]], [[Embretsfos Fabrikker\|Embretsfos]] på [[Åmot (Modum)\|Åmot]], [[Katfos Cellulosefabrik]] og [[Drammenselvens Papirfabrikker\|Drammenselva Papirfabrik]] på [[Geithus (Modum)\|Geithus]].

	Passasjertrafikken på Krøderbanen ble lagt ned i [[1958]], ~~men~~ da godstrafikken ble lagt ned i [[1985]], vedtok [[Stortinget]] ~~samme år~~ at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane. Da hadde stasjonsbygningen i panelt tømmer fra 1872, tegnet av [[Georg Andreas Bull]] blitt fredet allerede i 1981.		Passasjertrafikken på Krøderbanen ble lagt ned i [[1958]], og da godstrafikken ble lagt ned i [[1985]], vedtok [[Stortinget]] at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane. Da hadde stasjonsbygningen i panelt tømmer fra 1872, tegnet av [[Georg Andreas Bull]] blitt fredet allerede i 1981.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Kilder */

2019-05-28T17:37:02Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2019 kl. 17:37
Linje 14:		Linje 14:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [http://forsk.njk.no/stdb/index.php?mod=st&aut=&detaljert=1&baneID=55&Stnr=2135&sid=874 Krøderen stasjon på Stasjonsdatabasen]		* [http://forsk.njk.no/stdb/index.php?mod=st&aut=&detaljert=1&baneID=55&Stnr=2135&sid=874 Krøderen stasjon på Stasjonsdatabasen]
	* [http://www.njk.no/praktiske-opplysninger/kroderen-stasjon Krøderen stasjon]] hos [[Norsk Jernbaneklubb]]		* [http://www.njk.no/praktiske-opplysninger/kroderen-stasjon Krøderen stasjon] hos [[Norsk Jernbaneklubb]]

	{{Artikkelkoord\|60.126839\|N\|9.780868\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.126839\|N\|9.780868\|Ø}}

PaulVIF på 28. mai 2019 kl. 17:36

2019-05-28T17:36:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2019 kl. 17:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kroederen_stasjon.jpg\|Krøderen stasjon fra 1872, ark. [[Georg Andreas Bull]]. Freda 1981.\|Mahlum\|2007}}		{{thumb\|Kroederen_stasjon.jpg\|Krøderen stasjon fra 1872, ark. [[Georg Andreas Bull]]. Freda 1981.\|Mahlum\|2007}}
	'''[[Krøderen stasjon]]''' er en av de opprinnelige stasjonene på [[Krøderbanen]] da denne åpnet i [[1872]]. Den ligger ved den sydlige enden av innsjøen [[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]] og tjente frem til 1925 som overgangsstasjon til båttrafikken på Krøderen som hadde brygge rett sør for stasjonen. Stasjonen hadde fra begynnelsen et godshus og en betjeningsbolig med fire leiligheter for ansatte. Denne ble flyttet fra [[Drammen stasjon]] i forbidelse med åpningen av banen. Denne er i dag kontorer og overnattingsrom for banens personale.		'''[[Krøderen stasjon]]''' er en av de opprinnelige stasjonene på [[Krøderbanen]] da denne åpnet i [[1872]]. Den ligger ved den sydlige enden av innsjøen [[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]] og tjente frem til 1925 som overgangsstasjon til båttrafikken på Krøderen som hadde brygge rett sør for stasjonen.

			Båttrafikken ga forbindelse med dampbåt til [[Gulsvik]], en båttur som tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), «Krøderen» og «Norefjeld». Siste dampbåt gikk i [[1925]]. Fra strekningen [[Voss stasjon]] - Gulsvik på [[Bergensbanen]] ble tatt i bruk [[10. juni]] [[1908]], var det stor trafikk på Krøderbanen, men etter at Bergensbanen åpnet til [[Hønefoss]] og [[Oslo]] i 1909, ble det kun lokaltrafikk på Krøderbanen.

			Stasjonen hadde fra begynnelsen et godshus og en betjeningsbolig med fire leiligheter for ansatte. Denne ble flyttet fra [[Drammen stasjon]] i forbidelse med åpningen av banen. Denne er i dag kontorer og overnattingsrom for banens personale.

	Senere ble stasjonen også utstyrt med [[lokomotivstall]] fra 1907, bygget i [[utmurt bindingsverk]] og kledd med panel, [[svingskive]] fra 1908 og [[vanntårn]] fra 1909. Dette gir vann til damplokomotover og har en kapasitet på 11 000 liter. Godshuset ble også utvidet i 1908.		Senere ble stasjonen også utstyrt med [[lokomotivstall]] fra 1907, bygget i [[utmurt bindingsverk]] og kledd med panel, [[svingskive]] fra 1908 og [[vanntårn]] fra 1909. Dette gir vann til damplokomotover og har en kapasitet på 11 000 liter. Godshuset ble også utvidet i 1908.

			Da [[Bergensbanen]] ble fullført i 1909 ble sasjonen mindre viktig og godstrafikken kom heretter hovedsakelig fra skogbruk og landbruk. Tømmer som ble fløtet fra Hallingdal og Krødsherad gikk i mange år om sommeren med tog til [[Vestfos Cellulosefabrik]], [[Holmen-Hellefos]] i [[Hokksund]], [[Embretsfos Fabrikker\|Embretsfos]] på [[Åmot (Modum)\|Åmot]], [[Katfos Cellulosefabrik]] og [[Drammenselvens Papirfabrikker\|Drammenselva Papirfabrik]] på [[Geithus (Modum)\|Geithus]].

	Passasjertrafikken på Krøderbanen ble lagt ned i [[1958]], men da godstrafikken ble lagt ned i [[1985]], vedtok [[Stortinget]] samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane. Da hadde stasjonsbygningen i panelt tømmer fra 1872, tegnet av [[Georg Andreas Bull]] blitt fredet allerede i 1981.		Passasjertrafikken på Krøderbanen ble lagt ned i [[1958]], men da godstrafikken ble lagt ned i [[1985]], vedtok [[Stortinget]] samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane. Da hadde stasjonsbygningen i panelt tømmer fra 1872, tegnet av [[Georg Andreas Bull]] blitt fredet allerede i 1981.

PaulVIF på 28. mai 2019 kl. 17:27

2019-05-28T17:27:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2019 kl. 17:27
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Krøderen stasjon]]''' er en av de opprinnelige stasjonene på [[Krøderbanen]] da denne åpnet i [[1872]]. Den ligger ved den sydlige enden av innsjøen [[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]] og tjente frem til 1925 som overgangsstasjon til båttrafikken på Krøderen som hadde brygge rett sør for stasjonen. Stasjonen hadde fra begynnelsen et godshus og en betjeningsbolig med fire leiligheter for ansatte. Denne ble flyttet fra [[Drammen stasjon]] i forbidelse med åpningen av banen. Denne er i dag kontorer og overnattingsrom for banens personale.		'''[[Krøderen stasjon]]''' er en av de opprinnelige stasjonene på [[Krøderbanen]] da denne åpnet i [[1872]]. Den ligger ved den sydlige enden av innsjøen [[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]] og tjente frem til 1925 som overgangsstasjon til båttrafikken på Krøderen som hadde brygge rett sør for stasjonen. Stasjonen hadde fra begynnelsen et godshus og en betjeningsbolig med fire leiligheter for ansatte. Denne ble flyttet fra [[Drammen stasjon]] i forbidelse med åpningen av banen. Denne er i dag kontorer og overnattingsrom for banens personale.

	Senere ble stasjonen også utstyrt med [[lokomotivstall]] fra 1907, bygget i [[utmurt bindingsverk]] og kledd med panel, [[svingskive]] fra 1908 og [[vanntårn]] fra 1909. Dette gir vann til damplokomotover og har en kapasitet på ~~11000~~ liter. Godshuset ble også utvidet i 1908.		Senere ble stasjonen også utstyrt med [[lokomotivstall]] fra 1907, bygget i [[utmurt bindingsverk]] og kledd med panel, [[svingskive]] fra 1908 og [[vanntårn]] fra 1909. Dette gir vann til damplokomotover og har en kapasitet på 11 000 liter. Godshuset ble også utvidet i 1908.

	Passasjertrafikken på Krøderbanen ble lagt ned i [[1958]], men da godstrafikken ble lagt ned i [[1985]], vedtok [[Stortinget]] samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane. Da hadde stasjonsbygningen i panelt tømmer fra 1872, tegnet av [[Georg Andreas Bull]] blitt fredet allerede i 1981.		Passasjertrafikken på Krøderbanen ble lagt ned i [[1958]], men da godstrafikken ble lagt ned i [[1985]], vedtok [[Stortinget]] samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane. Da hadde stasjonsbygningen i panelt tømmer fra 1872, tegnet av [[Georg Andreas Bull]] blitt fredet allerede i 1981.

PaulVIF på 28. mai 2019 kl. 17:26

2019-05-28T17:26:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2019 kl. 17:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kroederen_stasjon.jpg\|Krøderen stasjon fra 1872, ark. [[Georg Andreas Bull]]. Freda 1981.\|Mahlum\|2007}}		{{thumb\|Kroederen_stasjon.jpg\|Krøderen stasjon fra 1872, ark. [[Georg Andreas Bull]]. Freda 1981.\|Mahlum\|2007}}
	'''[[Krøderen stasjon]]''' er en av de opprinnelige stasjonene på [[Krøderbanen]] da denne åpnet i [[1872]]. Den ligger ved den sydlige enden av innsjøen [[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]] og tjente frem til 1925 som overgangsstasjon til båttrafikken på Krøderen. Stasjonen hadde fra begynnelsen et godshus og ~~et bolighus~~ med fire leiligheter for ansatte. Senere ble stasjonen også utstyrt med [[lokomotivstall]] fra 1907, [[svingskive]] fra 1908 og [[vanntårn]] fra 1909. Godshuset ble også utvidet i 1908.		'''[[Krøderen stasjon]]''' er en av de opprinnelige stasjonene på [[Krøderbanen]] da denne åpnet i [[1872]]. Den ligger ved den sydlige enden av innsjøen [[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]] og tjente frem til 1925 som overgangsstasjon til båttrafikken på Krøderen som hadde brygge rett sør for stasjonen. Stasjonen hadde fra begynnelsen et godshus og en betjeningsbolig med fire leiligheter for ansatte. Denne ble flyttet fra [[Drammen stasjon]] i forbidelse med åpningen av banen. Denne er i dag kontorer og overnattingsrom for banens personale.

			Senere ble stasjonen også utstyrt med [[lokomotivstall]] fra 1907, bygget i [[utmurt bindingsverk]] og kledd med panel, [[svingskive]] fra 1908 og [[vanntårn]] fra 1909. Dette gir vann til damplokomotover og har en kapasitet på 11000 liter. Godshuset ble også utvidet i 1908.

	Passasjertrafikken på Krøderbanen ble lagt ned i [[1958]], men da godstrafikken ble lagt ned i [[1985]], vedtok [[Stortinget]] samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane. Da hadde stasjonsbygningen i panelt tømmer fra 1872, tegnet av [[Georg Andreas Bull]] blitt fredet allerede i 1981.		Passasjertrafikken på Krøderbanen ble lagt ned i [[1958]], men da godstrafikken ble lagt ned i [[1985]], vedtok [[Stortinget]] samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane. Da hadde stasjonsbygningen i panelt tømmer fra 1872, tegnet av [[Georg Andreas Bull]] blitt fredet allerede i 1981.
Linje 9:		Linje 11:

	{{Artikkelkoord\|60.126839\|N\|9.780868\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.126839\|N\|9.780868\|Ø}}
	~~[[Kategori:Randsfjordbanen]]~~
	[[Kategori:Bergensbanen]]		[[Kategori:Bergensbanen]]
	[[Kategori:Krøderbanen]]		[[Kategori:Krøderbanen]]

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Kroederen_stasjon.jpg|Krøderen stasjon fra 1872, ark. Georg Andreas Bull. Freda 1981.|Mahlum|2007}} '''Krøderen stasjon''' er en av de opprinnelige stasjonene på Kr…

2019-05-28T15:52:35Z

Ny side: {{thumb|Kroederen_stasjon.jpg|Krøderen stasjon fra 1872, ark. Georg Andreas Bull. Freda 1981.|Mahlum|2007}} '''Krøderen stasjon''' er en av de opprinnelige stasjonene på Kr…

Ny side

{{thumb|Kroederen_stasjon.jpg|Krøderen stasjon fra 1872, ark. [[Georg Andreas Bull]]. Freda 1981.|Mahlum|2007}}
'''[[Krøderen stasjon]]''' er en av de opprinnelige stasjonene på [[Krøderbanen]] da denne åpnet i [[1872]]. Den ligger ved den sydlige enden av innsjøen [[Krøderen (innsjø)|Krøderen]] og tjente frem til 1925 som overgangsstasjon til båttrafikken på Krøderen. Stasjonen hadde fra begynnelsen et godshus og et bolighus med fire leiligheter for ansatte. Senere ble stasjonen også utstyrt med [[lokomotivstall]] fra 1907, [[svingskive]] fra 1908 og [[vanntårn]] fra 1909. Godshuset ble også utvidet i 1908.

Passasjertrafikken på Krøderbanen ble lagt ned i [[1958]], men da godstrafikken ble lagt ned i [[1985]], vedtok [[Stortinget]] samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane. Da hadde stasjonsbygningen i panelt tømmer fra 1872, tegnet av [[Georg Andreas Bull]] blitt fredet allerede i 1981.

== Kilder ==
* [http://forsk.njk.no/stdb/index.php?mod=st&aut=&detaljert=1&baneID=55&Stnr=2135&sid=874 Krøderen stasjon på Stasjonsdatabasen]
* [http://www.njk.no/praktiske-opplysninger/kroderen-stasjon Krøderen stasjon]] hos [[Norsk Jernbaneklubb]]

{{Artikkelkoord|60.126839|N|9.780868|Ø}}
[[Kategori:Randsfjordbanen]]
[[Kategori:Bergensbanen]]
[[Kategori:Krøderbanen]]
[[Kategori:Krødsherad kommune]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
[[Kategori:Etableringer i 1872]]
[[Kategori:Opphør i 1985]]
{{bm}}