Krødsherad kommune - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 28. des. 2021 kl. 11:00

2021-12-28T11:00:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2021 kl. 11:00
Linje 25:		Linje 25:
	[[Krøderbanen]] ble nedlagt i [[1985]] og er nå museumsjernbane <ref>[http://www.kroderbanen.museum.no/ Museet Krøderbanen]</ref>.		[[Krøderbanen]] ble nedlagt i [[1985]] og er nå museumsjernbane <ref>[http://www.kroderbanen.museum.no/ Museet Krøderbanen]</ref>.

	Alpinanlegget på Norefjell ble benyttet ved konkurransene i «utfor» og «storslalåm» i De ~~Olympiske Vinterleker~~ i [[Oslo]] i 1952, der [[Stein Eriksen]] vant gull storslalåm <ref>[http://www.norefjell.no/article.asp?w=34886797&x=21039&imgGallery=2&imgActive=bilde1&editTipsArticle=1 Norefjell]</ref>. Krødsherad har siden markedsført seg som en turistkommune og hotell- og reiselivsnæringa skaffer mange arbeidsplasser til kommunen. Norefjell er et populært utfartssted, spesielt for vinteridrett, mye på grunn av den korte avstanden til byer som Oslo, Hønefoss og [[Drammen]].		Alpinanlegget på Norefjell ble benyttet ved konkurransene i «utfor» og «storslalåm» i [[Vinter-OL i Oslo\|De olympiske vinterleker i Oslo]] i 1952, der [[Stein Eriksen (1927–2015)\|Stein Eriksen]] vant gull storslalåm <ref>[http://www.norefjell.no/article.asp?w=34886797&x=21039&imgGallery=2&imgActive=bilde1&editTipsArticle=1 Norefjell]</ref>. Krødsherad har siden markedsført seg som en turistkommune og hotell- og reiselivsnæringa skaffer mange arbeidsplasser til kommunen. Norefjell er et populært utfartssted, spesielt for vinteridrett, mye på grunn av den korte avstanden til byer som Oslo, Hønefoss og [[Drammen]].

	==Referanser==		==Referanser==

Kallrustad: Fylkes- og kommunereformen etc.

2020-01-28T10:33:43Z

Fylkes- og kommunereformen etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2020 kl. 10:33
Linje 17:		Linje 17:
	\| annet =		\| annet =
	}}		}}
	<onlyinclude>'''[[Krødsherad kommune]]''' ligger i [[Buskerud ~~fylke~~]], og omgir den sørlige delen av innsjøen [[Krødern (innsjø)\|Krøderen]] ~~(også kalt Krøderfjorden)~~ i enden av [[Hallingdalselva]]. Krødsherad grenser til kommunene [[Ringerike]] i øst, [[Flå kommune\|Flå]] i nord, [[Sigdal kommune\|Sigdal]] i vest og [[Modum kommune\|Modum]] i sør. Fram til 1901 var Krødsherad en del av Sigdal kommune. Folk fra Krødsherad kalles kryllinger, og dialekta kalles også krylling. Et karakteristisk trekk ved denne er itakisme; vokalen -y blir til -i og diftongen -øy blir til -ei, noe som medfører at "en krylling" blir til "ein krilling" og "ørene" (øyra) blir til "eirun". </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Krødsherad kommune]]''' ligger i [[Viken fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Buskerud]]), og omgir den sørlige delen av innsjøen [[Krødern (innsjø)\|Krøderen]] i enden av [[Hallingdalselva]]. Krødsherad grenser til kommunene [[Ringerike]] i øst, [[Flå kommune\|Flå]] i nord, [[Sigdal kommune\|Sigdal]] i vest og [[Modum kommune\|Modum]] i sør. Fram til 1901 var Krødsherad en del av Sigdal kommune. Folk fra Krødsherad kalles kryllinger, og dialekta kalles også krylling. Et karakteristisk trekk ved denne er [[itakisme]]; vokalen -y blir til -i og diftongen -øy blir til -ei, noe som medfører at "en krylling" blir til "ein krilling" og "ørene" (øyra) blir til "eirun". </onlyinclude>

	<onlyinclude>Krødsherad ligger midt i Buskerud, ved innsjøen Krøderen ved foten av [[Norefjell]] og er ei skogbruksbygd og har gjennom alle tider vært leverandør av tømmer til sager og papirfabrikker. Det var tidlig tømmerfløting i [[Snarumselva]] og videre ned i [[Drammenselva]], både av eget tømmer og tømmer fra [[Hallingdal]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>Krødsherad ligger midt i Buskerud, ved innsjøen Krøderen ved foten av [[Norefjell]] og er ei skogbruksbygd og har gjennom alle tider vært leverandør av tømmer til sager og papirfabrikker. Det var tidlig tømmerfløting i [[Snarumselva]] og videre ned i [[Drammenselva]], både av eget tømmer og tømmer fra [[Hallingdal]]. </onlyinclude>
Linje 29:		Linje 29:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>

	~~[[Kategori:Krødsherad kommune\| ]]~~
	~~[[Kategori:Etableringer i 1901]]~~

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Kr%C3%B8dsherad\|Krødsherad}}		*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Kr%C3%B8dsherad\|Krødsherad}}

			[[Kategori:Krødsherad kommune\| ]]
			[[Kategori:Etableringer i 1901]]
			{{bm}}

Cnyborg: nytt kommunenr

2020-01-20T13:35:53Z

nytt kommunenr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2020 kl. 13:35
Linje 7:		Linje 7:
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| historisknavn =		\| historisknavn =
	\| kommunenummer = ~~0622~~		\| kommunenummer = 3046
	\| fylke = [[~~Buskerud~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| administrasjonssenter = [[Noresund]]		\| administrasjonssenter = [[Noresund]]
	\| grunnlagt = 1901		\| grunnlagt = 1901

Kallrustad: tar vekk turistinfo.

2015-12-08T08:35:41Z

tar vekk turistinfo.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2015 kl. 08:35
Linje 25:		Linje 25:
	[[Krøderbanen]] ble nedlagt i [[1985]] og er nå museumsjernbane <ref>[http://www.kroderbanen.museum.no/ Museet Krøderbanen]</ref>.		[[Krøderbanen]] ble nedlagt i [[1985]] og er nå museumsjernbane <ref>[http://www.kroderbanen.museum.no/ Museet Krøderbanen]</ref>.

	Alpinanlegget på Norefjell ble benyttet ved konkurransene i «utfor» og «storslalåm» i De Olympiske Vinterleker i [[Oslo]] i 1952, der [[Stein Eriksen]] vant gull storslalåm <ref>[http://www.norefjell.no/article.asp?w=34886797&x=21039&imgGallery=2&imgActive=bilde1&editTipsArticle=1 Norefjell]</ref>. Krødsherad har siden markedsført seg som en turistkommune og hotell- og reiselivsnæringa skaffer mange arbeidsplasser til kommunen. Norefjell er et populært utfartssted, spesielt for vinteridrett, mye på grunn av den korte avstanden til byer som Oslo, Hønefoss og [[Drammen]]~~. Museumsjernbanen kan benyttes i helger sommerhalvåret og kan kombineres western-underholdning på Kløftefoss og med båt- eller busstur til eventyrmuseet Villa Fridheim~~.		Alpinanlegget på Norefjell ble benyttet ved konkurransene i «utfor» og «storslalåm» i De Olympiske Vinterleker i [[Oslo]] i 1952, der [[Stein Eriksen]] vant gull storslalåm <ref>[http://www.norefjell.no/article.asp?w=34886797&x=21039&imgGallery=2&imgActive=bilde1&editTipsArticle=1 Norefjell]</ref>. Krødsherad har siden markedsført seg som en turistkommune og hotell- og reiselivsnæringa skaffer mange arbeidsplasser til kommunen. Norefjell er et populært utfartssted, spesielt for vinteridrett, mye på grunn av den korte avstanden til byer som Oslo, Hønefoss og [[Drammen]].

	==Referanser==		==Referanser==

Kallrustad: /* Referanser */ SNL-lenke

2015-12-08T08:35:04Z

Referanser: SNL-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2015 kl. 08:35
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Krødsherad kommune\| ]]		[[Kategori:Krødsherad kommune\| ]]
	[[Kategori:Etableringer i 1901]]		[[Kategori:Etableringer i 1901]]

			== Kilder og litteratur ==

			*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Kr%C3%B8dsherad\|Krødsherad}}

Kallrustad: Etableringer i 1901

2015-12-08T08:33:19Z

Etableringer i 1901

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2015 kl. 08:33
Linje 17:		Linje 17:
	\| annet =		\| annet =
	}}		}}
	<onlyinclude>'''[[Krødsherad kommune]]''' ligger i [[Buskerud fylke]], og omgir den sørlige delen av innsjøen [[Krødern (innsjø)\|Krøderen]] (også kalt Krøderfjorden) i enden av [[Hallingdalselva]]. Krødsherad grenser til kommunene [[Ringerike]] i øst, [[Flå kommune\|Flå]] i nord, [[Sigdal kommune\|Sigdal]] i vest og [[Modum kommune\|Modum]] i sør. Fram til ~~og med [[1900]]~~ var Krødsherad en del av Sigdal kommune. Folk fra Krødsherad kalles kryllinger, og dialekta kalles også krylling. Et karakteristisk trekk ved denne er itakisme; vokalen -y blir til -i og diftongen -øy blir til -ei, noe som medfører at "en krylling" blir til "ein krilling" og "ørene" (øyra) blir til "eirun". </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Krødsherad kommune]]''' ligger i [[Buskerud fylke]], og omgir den sørlige delen av innsjøen [[Krødern (innsjø)\|Krøderen]] (også kalt Krøderfjorden) i enden av [[Hallingdalselva]]. Krødsherad grenser til kommunene [[Ringerike]] i øst, [[Flå kommune\|Flå]] i nord, [[Sigdal kommune\|Sigdal]] i vest og [[Modum kommune\|Modum]] i sør. Fram til 1901 var Krødsherad en del av Sigdal kommune. Folk fra Krødsherad kalles kryllinger, og dialekta kalles også krylling. Et karakteristisk trekk ved denne er itakisme; vokalen -y blir til -i og diftongen -øy blir til -ei, noe som medfører at "en krylling" blir til "ein krilling" og "ørene" (øyra) blir til "eirun". </onlyinclude>

	<onlyinclude>Krødsherad ligger midt i Buskerud, ved innsjøen Krøderen ved foten av [[Norefjell]] og er ei skogbruksbygd og har gjennom alle tider vært leverandør av tømmer til sager og papirfabrikker. Det var tidlig tømmerfløting i [[Snarumselva]] og videre ned i [[Drammenselva]], både av eget tømmer og tømmer fra [[Hallingdal]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>Krødsherad ligger midt i Buskerud, ved innsjøen Krøderen ved foten av [[Norefjell]] og er ei skogbruksbygd og har gjennom alle tider vært leverandør av tømmer til sager og papirfabrikker. Det var tidlig tømmerfløting i [[Snarumselva]] og videre ned i [[Drammenselva]], både av eget tømmer og tømmer fra [[Hallingdal]]. </onlyinclude>

	<onlyinclude>I [[1872]] ble det åpnet en 26 km smalsporet jernbane fra [[Vikersund]] til [[~~Krødern~~ (tettsted)\|Krødern]]. I tillegg til å frakte folk, var jernbanen vesentlig for all annen transport til og fra området. Den ble blant annet benyttet til å frakte tømmer, og senere også papirmasse ned til sagene og papirfabrikkene langs Drammenselva og den ble også benyttet for å frakte folk og materiell ved bygging av [[Bergensbanen]]. Alt ble fraktet med dampskip fra Krøderen stasjon til Gulsvik og kunne fraktes videre opp Hallingdal og over til [[Voss]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>I [[1872]] ble det åpnet en 26 km smalsporet jernbane fra [[Vikersund]] til [[Krøderen (tettsted)\|Krødern]]. I tillegg til å frakte folk, var jernbanen vesentlig for all annen transport til og fra området. Den ble blant annet benyttet til å frakte tømmer, og senere også papirmasse ned til sagene og papirfabrikkene langs Drammenselva og den ble også benyttet for å frakte folk og materiell ved bygging av [[Bergensbanen]]. Alt ble fraktet med dampskip fra Krøderen stasjon til Gulsvik og kunne fraktes videre opp Hallingdal og over til [[Voss]]. </onlyinclude>
	Banen, sammen med [[Randsfjordbanen]], ble utvidet til normalspor i [[1909]], forøvrig samme år som Bergensbanen ble åpnet fra Ørgenvika til [[Hønefoss]].		Banen, sammen med [[Randsfjordbanen]], ble utvidet til normalspor i [[1909]], forøvrig samme år som Bergensbanen ble åpnet fra Ørgenvika til [[Hønefoss]].
	[[Krøderbanen]] ble nedlagt i [[1985]] og er nå museumsjernbane <ref>[http://www.kroderbanen.museum.no/ Museet Krøderbanen]</ref>.		[[Krøderbanen]] ble nedlagt i [[1985]] og er nå museumsjernbane <ref>[http://www.kroderbanen.museum.no/ Museet Krøderbanen]</ref>.
Linje 31:		Linje 31:

	[[Kategori:Krødsherad kommune\| ]]		[[Kategori:Krødsherad kommune\| ]]
			[[Kategori:Etableringer i 1901]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-19T06:20:08Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2013 kl. 06:20
Linje 31:		Linje 31:

	[[Kategori:Krødsherad kommune\| ]]		[[Kategori:Krødsherad kommune\| ]]
	~~[[Kategori:Kommuner i Buskerud]]~~

Bente på 22. feb. 2012 kl. 10:42

2012-02-22T10:42:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2012 kl. 10:42
Linje 25:		Linje 25:
	[[Krøderbanen]] ble nedlagt i [[1985]] og er nå museumsjernbane <ref>[http://www.kroderbanen.museum.no/ Museet Krøderbanen]</ref>.		[[Krøderbanen]] ble nedlagt i [[1985]] og er nå museumsjernbane <ref>[http://www.kroderbanen.museum.no/ Museet Krøderbanen]</ref>.

	Alpinanlegget på Norefjell ble benyttet ved konkurransene i «utfor» og «storslalåm» i De Olympiske Vinterleker i [[Oslo]] i 1952, der [[Stein Eriksen]] vant gull storslalåm <ref>[http://www.norefjell.no/article.asp?w=34886797&x=21039&imgGallery=2&imgActive=bilde1&editTipsArticle=1 Norefjell]</ref>. Krødsherad har siden markedsført seg som en turistkommune og hotell- og reiselivsnæringa skaffer mange arbeidsplasser til kommunen. Norefjell er et populært utfartssted, spesielt for vinteridrett, mye på grunn av den korte avstanden til byer som Oslo, Hønefoss og [[Drammen]]. Museumsjernbanen kan benyttes i helger sommerhalvåret og kan kombineres western-underholdning på Kløftefoss og med båt- eller busstur til ~~Eventyrmuseet~~ Villa Fridheim.		Alpinanlegget på Norefjell ble benyttet ved konkurransene i «utfor» og «storslalåm» i De Olympiske Vinterleker i [[Oslo]] i 1952, der [[Stein Eriksen]] vant gull storslalåm <ref>[http://www.norefjell.no/article.asp?w=34886797&x=21039&imgGallery=2&imgActive=bilde1&editTipsArticle=1 Norefjell]</ref>. Krødsherad har siden markedsført seg som en turistkommune og hotell- og reiselivsnæringa skaffer mange arbeidsplasser til kommunen. Norefjell er et populært utfartssted, spesielt for vinteridrett, mye på grunn av den korte avstanden til byer som Oslo, Hønefoss og [[Drammen]]. Museumsjernbanen kan benyttes i helger sommerhalvåret og kan kombineres western-underholdning på Kløftefoss og med båt- eller busstur til eventyrmuseet Villa Fridheim.

	==Referanser==		==Referanser==

Bente på 22. feb. 2012 kl. 10:40

2012-02-22T10:40:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2012 kl. 10:40
Linje 17:		Linje 17:
	\| annet =		\| annet =
	}}		}}
	<onlyinclude>'''[[Krødsherad kommune]]''' ligger i [[Buskerud fylke]], og omgir den sørlige delen av innsjøen [[Krødern (innsjø)\|Krøderen]] (også kalt Krøderfjorden) i enden av [[Hallingdalselva]]. Krødsherad grenser til kommunene [[Ringerike]] i øst, [[Flå kommune\|Flå]] i nord, [[Sigdal kommune\|Sigdal]] i vest og [[Modum kommune\|Modum]] i sør. Fram til og med [[1900]] var Krødsherad en del av Sigdal kommune. Folk fra Krødsherad kalles kryllinger, og dialekta kalles også krylling. Et ~~par karakteristiske~~ trekk ~~for~~ denne er ~~at vokalene æ og~~ y ~~ikke eksisterer. Disse uttales som henholdsvis e~~ og i, noe som medfører at en krylling blir til ~~en «krilling»~~. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Krødsherad kommune]]''' ligger i [[Buskerud fylke]], og omgir den sørlige delen av innsjøen [[Krødern (innsjø)\|Krøderen]] (også kalt Krøderfjorden) i enden av [[Hallingdalselva]]. Krødsherad grenser til kommunene [[Ringerike]] i øst, [[Flå kommune\|Flå]] i nord, [[Sigdal kommune\|Sigdal]] i vest og [[Modum kommune\|Modum]] i sør. Fram til og med [[1900]] var Krødsherad en del av Sigdal kommune. Folk fra Krødsherad kalles kryllinger, og dialekta kalles også krylling. Et karakteristisk trekk ved denne er itakisme; vokalen -y blir til -i og diftongen -øy blir til -ei, noe som medfører at "en krylling" blir til "ein krilling" og "ørene" (øyra) blir til "eirun". </onlyinclude>

	<onlyinclude>Krødsherad ligger midt i Buskerud, ved innsjøen Krøderen ved foten av [[Norefjell]] og er ei skogbruksbygd og har gjennom alle tider vært leverandør av tømmer til sager og papirfabrikker. Det var tidlig tømmerfløting i [[Snarumselva]] og videre ned i [[Drammenselva]], både av eget tømmer og tømmer fra [[Hallingdal]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>Krødsherad ligger midt i Buskerud, ved innsjøen Krøderen ved foten av [[Norefjell]] og er ei skogbruksbygd og har gjennom alle tider vært leverandør av tømmer til sager og papirfabrikker. Det var tidlig tømmerfløting i [[Snarumselva]] og videre ned i [[Drammenselva]], både av eget tømmer og tømmer fra [[Hallingdal]]. </onlyinclude>

Olve Utne på 23. nov. 2011 kl. 09:21

2011-11-23T09:21:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2011 kl. 09:21
Linje 17:		Linje 17:
	\| annet =		\| annet =
	}}		}}
	'''[[Krødsherad kommune]]''' ligger i [[Buskerud fylke]], og omgir den sørlige delen av innsjøen [[Krødern (innsjø)\|Krøderen]] (også kalt Krøderfjorden) i enden av [[Hallingdalselva]]. Krødsherad grenser til kommunene [[Ringerike]] i øst, [[Flå kommune\|Flå]] i nord, [[Sigdal kommune\|Sigdal]] i vest og [[Modum kommune\|Modum]] i sør. Fram til og med [[1900]] var Krødsherad en del av Sigdal kommune. Folk fra Krødsherad kalles kryllinger, og dialekta kalles også krylling. Et par karakteristiske trekk for denne er at vokalene æ og y ikke eksisterer. Disse uttales som henholdsvis e og i, noe som medfører at en krylling blir til en «krilling».		<onlyinclude>'''[[Krødsherad kommune]]''' ligger i [[Buskerud fylke]], og omgir den sørlige delen av innsjøen [[Krødern (innsjø)\|Krøderen]] (også kalt Krøderfjorden) i enden av [[Hallingdalselva]]. Krødsherad grenser til kommunene [[Ringerike]] i øst, [[Flå kommune\|Flå]] i nord, [[Sigdal kommune\|Sigdal]] i vest og [[Modum kommune\|Modum]] i sør. Fram til og med [[1900]] var Krødsherad en del av Sigdal kommune. Folk fra Krødsherad kalles kryllinger, og dialekta kalles også krylling. Et par karakteristiske trekk for denne er at vokalene æ og y ikke eksisterer. Disse uttales som henholdsvis e og i, noe som medfører at en krylling blir til en «krilling». </onlyinclude>

	Krødsherad ligger midt i Buskerud, ved innsjøen Krøderen ved foten av [[Norefjell]] og er ei skogbruksbygd og har gjennom alle tider vært leverandør av tømmer til sager og papirfabrikker. Det var tidlig tømmerfløting i [[Snarumselva]] og videre ned i [[Drammenselva]], både av eget tømmer og tømmer fra [[Hallingdal]].		<onlyinclude>Krødsherad ligger midt i Buskerud, ved innsjøen Krøderen ved foten av [[Norefjell]] og er ei skogbruksbygd og har gjennom alle tider vært leverandør av tømmer til sager og papirfabrikker. Det var tidlig tømmerfløting i [[Snarumselva]] og videre ned i [[Drammenselva]], både av eget tømmer og tømmer fra [[Hallingdal]]. </onlyinclude>

	I [[1872]] ble det åpnet en 26 km smalsporet jernbane fra [[Vikersund]] til [[Krødern (tettsted)\|Krødern]]. I tillegg til å frakte folk, var jernbanen vesentlig for all annen transport til og fra området. Den ble blant annet benyttet til å frakte tømmer, og senere også papirmasse ned til sagene og papirfabrikkene langs Drammenselva og den ble også benyttet for å frakte folk og materiell ved bygging av [[Bergensbanen]]. Alt ble fraktet med dampskip fra Krøderen stasjon til Gulsvik og kunne fraktes videre opp Hallingdal og over til [[Voss]].		<onlyinclude>I [[1872]] ble det åpnet en 26 km smalsporet jernbane fra [[Vikersund]] til [[Krødern (tettsted)\|Krødern]]. I tillegg til å frakte folk, var jernbanen vesentlig for all annen transport til og fra området. Den ble blant annet benyttet til å frakte tømmer, og senere også papirmasse ned til sagene og papirfabrikkene langs Drammenselva og den ble også benyttet for å frakte folk og materiell ved bygging av [[Bergensbanen]]. Alt ble fraktet med dampskip fra Krøderen stasjon til Gulsvik og kunne fraktes videre opp Hallingdal og over til [[Voss]]. </onlyinclude>
	Banen, sammen med [[Randsfjordbanen]], ble utvidet til normalspor i [[1909]], forøvrig samme år som Bergensbanen ble åpnet fra Ørgenvika til [[Hønefoss]].		Banen, sammen med [[Randsfjordbanen]], ble utvidet til normalspor i [[1909]], forøvrig samme år som Bergensbanen ble åpnet fra Ørgenvika til [[Hønefoss]].
	[[Krøderbanen]] ble nedlagt i [[1985]] og er nå museumsjernbane <ref>[http://www.kroderbanen.museum.no/ Museet Krøderbanen]</ref>.		[[Krøderbanen]] ble nedlagt i [[1985]] og er nå museumsjernbane <ref>[http://www.kroderbanen.museum.no/ Museet Krøderbanen]</ref>.