Kragerud (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-03T12:33:55Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 12:33
Linje 9:		Linje 9:
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted = Skjetten		\| sted = [[Skjetten]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 61		\| gnr = 61
	\| bnr = 1		\| bnr =
	\| areal =		\| areal =
	\| bruk =		\| bruk =
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[Kragerud (Skedsmo)\|Kragerud]]''' (gårdsnummer 61) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]].		'''[[Kragerud (Skedsmo)\|Kragerud]]''' (gårdsnummer 61) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].
	{{thumb\|Kragerud 1909.png\|Kragerud familiefoto 1909.\|Ukjent fotograf/MiA}}		{{thumb\|Kragerud 1909.png\|Kragerud familiefoto 1909.\|Ukjent fotograf/MiA}}
	{{thumb\|Karl Kragerud på Fordson traktor 1922.png\|Karl Kragerud på Fordson traktor 1922.png\|Ukjent fotograf/MiA}}		{{thumb\|Karl Kragerud på Fordson traktor 1922.png\|Karl Kragerud på Fordson traktor 1922.png\|Ukjent fotograf/MiA}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:46:01Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:46
Linje 64:		Linje 64:
	*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.		*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skjetten]]		[[Kategori:Skjetten]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: kategorikorr.

2019-11-06T08:06:25Z

kategorikorr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2019 kl. 08:06
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Skjetten]]		[[Kategori:Skjetten]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	~~[[Kategori:Bilder av Bjørn Lundby]]~~		{{bm}}

Nils Steinar Våge: Fotograf, kategori

2019-11-04T06:55:30Z

Fotograf, kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2019 kl. 06:55
Linje 54:		Linje 54:
	Navnet er et imperativnavn, og forekommer flere steder som navn på hvilesteder og skjenkestuer, og det betyr ''kom inn'' (rykk inn). Plassen var på 1600-tallet og framover også et kjent hvilested som lå ved den gamle kongeveien. Der tok farende folk inn og fikk servering. Den er blant annet nevnt i [[Titus Bülches manntall 1663-1666]], med navnet Røchind i matrikkelen 1664, i et skattemanntall 1717, i et skifte 1719 og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]]. To husmenn er nevnt i folketellingen 1801. I 1800 fikk det gamle brukerekteparet på Kragerud forbeholdt seg plassen til [[leksikon: Føderåd\|føderåd]]. Med føderådet fulgte blant annet en hest, to melkekyr, tre sauer og et årsgammelt svin.		Navnet er et imperativnavn, og forekommer flere steder som navn på hvilesteder og skjenkestuer, og det betyr ''kom inn'' (rykk inn). Plassen var på 1600-tallet og framover også et kjent hvilested som lå ved den gamle kongeveien. Der tok farende folk inn og fikk servering. Den er blant annet nevnt i [[Titus Bülches manntall 1663-1666]], med navnet Røchind i matrikkelen 1664, i et skattemanntall 1717, i et skifte 1719 og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]]. To husmenn er nevnt i folketellingen 1801. I 1800 fikk det gamle brukerekteparet på Kragerud forbeholdt seg plassen til [[leksikon: Føderåd\|føderåd]]. Med føderådet fulgte blant annet en hest, to melkekyr, tre sauer og et årsgammelt svin.
	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Kragerud gård vannledning.jpg\|Kragerud gård vannledning.		Kragerud gård vannledning.jpg\|Kragerud gård vannledning.Foto: Bjørn Lundby.
	Kragerud.jpg\|Kragerud. graving av vannledning med helhydraulisk gravemaskin.		Kragerud.jpg\|Kragerud. graving av vannledning med helhydraulisk gravemaskin. Foto: Bjørn Lundby.
	Deutz 8t 1960.jpg\|Deutz 8 tonn bulldozer under arbeid med vannledning på Kragerud.		Deutz 8t 1960.jpg\|Deutz 8 tonn bulldozer under arbeid med vannledning på Kragerud.Foto: Bjørn Lundby 1960.
	</gallery>		</gallery>
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Skjetten]]		[[Kategori:Skjetten]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Bilder av Bjørn Lundby]]

Nils Steinar Våge: Lenker

2019-07-04T05:53:17Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2019 kl. 05:53
Linje 40:		Linje 40:
	I Folketellingen 1801 er Niels Hansen på 24 år oppført som [[Leksikon: Tambur\|tambur]] ved det [[Skedsmoske kompani]].		I Folketellingen 1801 er Niels Hansen på 24 år oppført som [[Leksikon: Tambur\|tambur]] ved det [[Skedsmoske kompani]].

	I 1929 ble det høstet lin på Kragrud.		I 1929 ble det høstet [[lin]] på Kragrud.

	I 1932 var det [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] i bruk på gården.		I 1932 var det [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] i bruk på gården.
Linje 46:		Linje 46:
	Navn på jordstykker: Hagalykkja, Hagasletta, Nedre Damjordet, Nyjordet, Rykkinnsletta, Tjonjordet, Øvre Damjordet.		Navn på jordstykker: Hagalykkja, Hagasletta, Nedre Damjordet, Nyjordet, Rykkinnsletta, Tjonjordet, Øvre Damjordet.

	I 1932 hadde gården 267 mål innmark, 39 ½ mål beitemark, 201 mål skog og 1 ½ mål hage. Besetningen var fire hester, 22 kyr, ni ungfe, to sauer, fem griser og 15 høner.		I 1932 hadde gården 267 mål innmark, 39 ½ mål beitemark, 201 mål skog og 1 ½ mål [[Hagebruk i Skedsmo\|hage]]. Besetningen var fire hester, 22 kyr, ni ungfe, to sauer, fem griser og 15 høner.

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2019-01-30T13:45:47Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2019 kl. 13:45
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = [[Kragerud (Skedsmo)\|Kragerud]]		\| navn = [[Kragerud (Skedsmo)\|Kragerud]]
	\| bilde =		\| bilde = Kragerud gård 1920.png
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn =
Linje 23:		Linje 23:

	'''[[Kragerud (Skedsmo)\|Kragerud]]''' (gårdsnummer 61) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].		'''[[Kragerud (Skedsmo)\|Kragerud]]''' (gårdsnummer 61) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].
			{{thumb\|Kragerud 1909.png\|Kragerud familiefoto 1909.\|Ukjent fotograf/MiA}}
			{{thumb\|Karl Kragerud på Fordson traktor 1922.png\|Karl Kragerud på Fordson traktor 1922.png\|Ukjent fotograf/MiA}}

	==Navnet==		==Navnet==
	Det er usikkert hva førsteleddet kommer av, men det kan som noen andre steder være fuglenavnet kråke. Flere steder er det et elvenavn, men det finnes ikke en elv eller bekk det kan knyttes til på Kragerud. Sisteleddet kommer av norrønt ''-rud'' som betyr rydning. Ofte var dette steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet ''–rud'' vanligvis små utkantgårder. Skrivemåten er Krakostad, en feilskrevet form i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra 1390-åra, Kragerud på 1500- og 1600-tallet og Kraagerud i 1723.		Det er usikkert hva førsteleddet kommer av, men det kan som noen andre steder være fuglenavnet kråke. Flere steder er det et elvenavn, men det finnes ikke en elv eller bekk det kan knyttes til på Kragerud. Sisteleddet kommer av norrønt ''-rud'' som betyr rydning. Ofte var dette steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet ''–rud'' vanligvis små utkantgårder. Skrivemåten er Krakostad, en feilskrevet form i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra 1390-åra, Kragerud på 1500- og 1600-tallet og Kraagerud i 1723.
Linje 50:		Linje 53:
	[[Rykkinn (Skedsmo)\|Rykkinn]]		[[Rykkinn (Skedsmo)\|Rykkinn]]
	Navnet er et imperativnavn, og forekommer flere steder som navn på hvilesteder og skjenkestuer, og det betyr ''kom inn'' (rykk inn). Plassen var på 1600-tallet og framover også et kjent hvilested som lå ved den gamle kongeveien. Der tok farende folk inn og fikk servering. Den er blant annet nevnt i [[Titus Bülches manntall 1663-1666]], med navnet Røchind i matrikkelen 1664, i et skattemanntall 1717, i et skifte 1719 og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]]. To husmenn er nevnt i folketellingen 1801. I 1800 fikk det gamle brukerekteparet på Kragerud forbeholdt seg plassen til [[leksikon: Føderåd\|føderåd]]. Med føderådet fulgte blant annet en hest, to melkekyr, tre sauer og et årsgammelt svin.		Navnet er et imperativnavn, og forekommer flere steder som navn på hvilesteder og skjenkestuer, og det betyr ''kom inn'' (rykk inn). Plassen var på 1600-tallet og framover også et kjent hvilested som lå ved den gamle kongeveien. Der tok farende folk inn og fikk servering. Den er blant annet nevnt i [[Titus Bülches manntall 1663-1666]], med navnet Røchind i matrikkelen 1664, i et skattemanntall 1717, i et skifte 1719 og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]]. To husmenn er nevnt i folketellingen 1801. I 1800 fikk det gamle brukerekteparet på Kragerud forbeholdt seg plassen til [[leksikon: Føderåd\|føderåd]]. Med føderådet fulgte blant annet en hest, to melkekyr, tre sauer og et årsgammelt svin.
			<gallery widths=250 heights=250>
			Kragerud gård vannledning.jpg\|Kragerud gård vannledning.
			Kragerud.jpg\|Kragerud. graving av vannledning med helhydraulisk gravemaskin.
			Deutz 8t 1960.jpg\|Deutz 8 tonn bulldozer under arbeid med vannledning på Kragerud.
			</gallery>
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Folketellinga 1865.		*Folketellinga 1865.

Nils Steinar Våge: /* Fra gårdshistorien */ Lenke

2018-12-18T09:49:27Z

Fra gårdshistorien: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 09:49
Linje 39:		Linje 39:
	I 1929 ble det høstet lin på Kragrud.		I 1929 ble det høstet lin på Kragrud.

	I 1932 var det smie i bruk på gården.		I 1932 var det [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] i bruk på gården.

	Navn på jordstykker: Hagalykkja, Hagasletta, Nedre Damjordet, Nyjordet, Rykkinnsletta, Tjonjordet, Øvre Damjordet.		Navn på jordstykker: Hagalykkja, Hagasletta, Nedre Damjordet, Nyjordet, Rykkinnsletta, Tjonjordet, Øvre Damjordet.

	I 1932 hadde gården 267 mål innmark, 39 ½ mål beitemark, 201 mål skog og 1 ½ mål hage. Besetningen var fire hester, 22 kyr, ni ungfe, to sauer, fem griser og 15 høner.		I 1932 hadde gården 267 mål innmark, 39 ½ mål beitemark, 201 mål skog og 1 ½ mål hage. Besetningen var fire hester, 22 kyr, ni ungfe, to sauer, fem griser og 15 høner.

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==

Nils Steinar Våge: Infoboks

2018-05-02T06:21:37Z

Infoboks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2018 kl. 06:21
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks gard
			\| målform =
			\| bgfarge =
			\| navn = [[Kragerud (Skedsmo)\|Kragerud]]
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt = 1390-åra
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted = Skjetten
			\| sokn =
			\| kommune = [[Skedsmo]]
			\| fylke = [[Akershus fylke]]
			\| gnr = 61
			\| bnr = 1
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type = Matrikkelgard
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}

	'''[[Kragerud (Skedsmo)\|Kragerud]]''' (gårdsnummer 61) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].		'''[[Kragerud (Skedsmo)\|Kragerud]]''' (gårdsnummer 61) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].
	==Navnet==		==Navnet==

Nils Steinar Våge: Ny side: '''Kragerud''' (gårdsnummer 61) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune. ==Navnet== Det er usikkert hva førsteleddet kommer av, men det kan...

2018-02-27T11:34:18Z

Ny side: '''Kragerud''' (gårdsnummer 61) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune. ==Navnet== Det er usikkert hva førsteleddet kommer av, men det kan...

Ny side

'''[[Kragerud (Skedsmo)|Kragerud]]''' (gårdsnummer 61) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].
==Navnet==
Det er usikkert hva førsteleddet kommer av, men det kan som noen andre steder være fuglenavnet kråke. Flere steder er det et elvenavn, men det finnes ikke en elv eller bekk det kan knyttes til på Kragerud. Sisteleddet kommer av norrønt ''-rud'' som betyr rydning. Ofte var dette steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet ''–rud'' vanligvis små utkantgårder. Skrivemåten er Krakostad, en feilskrevet form i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra 1390-åra, Kragerud på 1500- og 1600-tallet og Kraagerud i 1723.

==Fra gårdshistorien==
Kragerud er oppført som [[ødegård]] i lensregnskapene 1577-1588, dvs. at den ble gjenryddet etter at den ble liggende øde under [[Svartedauen]].

Kragerud er en av de få gårdene i Skedsmo som ikke har blitt delt opp i flere bruk med hvert sitt bruksnummer.

I 1723 var utsæden 1 ½ tønne blandkorn og 11 tønner havre, og et ble høstet 36 lass høy. Gården hadde tre hester, 10 storfe og seks sauer.

På 1600-tallet, og særlig i begynnelsen av 1700-tallet, foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog på Myrer. I denne sammenhengen vises det til tredje bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 745-757.

I Folketellingen 1801 er Niels Hansen på 24 år oppført som [[Leksikon: Tambur|tambur]] ved det [[Skedsmoske kompani]].

I 1929 ble det høstet lin på Kragrud.

I 1932 var det smie i bruk på gården.

Navn på jordstykker: Hagalykkja, Hagasletta, Nedre Damjordet, Nyjordet, Rykkinnsletta, Tjonjordet, Øvre Damjordet.

I 1932 hadde gården 267 mål innmark, 39 ½ mål beitemark, 201 mål skog og 1 ½ mål hage. Besetningen var fire hester, 22 kyr, ni ungfe, to sauer, fem griser og 15 høner.

==Husmannsplasser==
[[Kragerudhagen (Skedsmo)|Kragerudhagen]] nevnes i en skatteliste i 1717 og i folketellingene 1865 og 1875. I folketellinga 1865 er det oppført to husmenn med jord, en med jord og en fattigunderstøttet uten jord. I 1805 var det en gammel stue, en stolpebod og et lite brøstfeldig fjøs på plassen.

[[Rykkinn (Skedsmo)|Rykkinn]]
Navnet er et imperativnavn, og forekommer flere steder som navn på hvilesteder og skjenkestuer, og det betyr ''kom inn'' (rykk inn). Plassen var på 1600-tallet og framover også et kjent hvilested som lå ved den gamle kongeveien. Der tok farende folk inn og fikk servering. Den er blant annet nevnt i [[Titus Bülches manntall 1663-1666]], med navnet Røchind i matrikkelen 1664, i et skattemanntall 1717, i et skifte 1719 og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]]. To husmenn er nevnt i folketellingen 1801. I 1800 fikk det gamle brukerekteparet på Kragerud forbeholdt seg plassen til [[leksikon: Føderåd|føderåd]]. Med føderådet fulgte blant annet en hest, to melkekyr, tre sauer og et årsgammelt svin.

==Kilder og litteratur==
*Folketellinga 1865.
* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon]
*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skjetten]]
[[Kategori:Garder]]