Krekling Sag og Høvleri - Sideversjonshistorikk

Bent på 4. jun. 2020 kl. 06:15

2020-06-04T06:15:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2020 kl. 06:15
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Krekling Sag og Høvleri (Buskerud fylkesleksikon s1030).jpg\|miniatyr]]		[[Fil:Krekling Sag og Høvleri (Buskerud fylkesleksikon s1030).jpg\|miniatyr]]
	'''[[Krekling Sag og Høvleri]]''' var et sagbruk på [[Fiskum]] i [[Øvre Eiker kommune]] som ble etablert i [[1907]] og var i drift fram til 1970-tallet.<ref>Krekling sag er oppført i Buskerud fylkes adressebok for 1975. Det kan ha vært i drift noe lenger.</ref> Det lå på gården [[Muggerud (Øvre Eiker, 148/3)\|Muggerud]]~~, drøyt 200 meter sørvest for [[Krekling jernbanestasjon]]~~. I desember [[1940]] ble tomta utskilt som eget bruksnummer, med navnet [[Krekling sag (148/7)\|«Krekling sag» (bnr.7)]].		'''[[Krekling Sag og Høvleri]]''' var et sagbruk på [[Fiskum]] i [[Øvre Eiker kommune]] som ble etablert i [[1907]] og var i drift fram til 1970-tallet.<ref>Krekling sag er oppført i Buskerud fylkes adressebok for 1975. Det kan ha vært i drift noe lenger.</ref> Det lå drøyt 200 meter sørvest for [[Krekling jernbanestasjon]], på gården [[Muggerud (Øvre Eiker, 148/3)\|Muggerud]]s grunn. I desember [[1940]] ble tomta utskilt som eget bruksnummer, med navnet [[Krekling sag (148/7)\|«Krekling sag» (bnr.7)]].

	Fra starten ble sagbruket drevet med [[lokomobil]]. Eier var trelasthandler [[Ole Nilsen Krekling (1836-1913)\|Ole N. Krekling]], og da han døde i 1913, ble det overtatt av sønnen [[Nils Olsen Krekling (1863-1929)\|Nils O. Krekling]]. Etter at bruket brant i [[1917]] ble det gjenoppbygd for elektrisk drift og seinere utvidet med elektrisk høvleri. Da tomta ble utskilt i [[1940]], eide grunneier [[Hans Muggerud (1883-1953)\|Hans Muggerud]] 1/4 av sagbruket, mens [[Ole Nilsen Krekling (1896-1964)\|Ole N. Krekling den yngre]] eide 3/4.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390246 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 13-14]</ref> Seinere kom også Ole Kreklings svigersønn [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] inn som medeier, og på begynnelsen av 1950-tallet ble bruket drevet av et interessentskap, der [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)\|Nils O. Krekling den yngre]] eide 3/8, [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] 3/8 og [[Hans Muggerud (1921-1988)\|Hans Muggerud den yngre]] 2/8. Disponent var [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]].<ref>Buskerud fylkesleksikon, s.1030-1031</ref> Eiendommen tilhørte imidlertid		Fra starten ble sagbruket drevet med [[lokomobil]]. Eier var trelasthandler [[Ole Nilsen Krekling (1836-1913)\|Ole N. Krekling]], og da han døde i 1913, ble det overtatt av sønnen [[Nils Olsen Krekling (1863-1929)\|Nils O. Krekling]]. Etter at bruket brant i [[1917]] ble det gjenoppbygd for elektrisk drift og seinere utvidet med elektrisk høvleri. Da tomta ble utskilt i [[1940]], eide grunneier [[Hans Muggerud (1883-1953)\|Hans Muggerud]] 1/4 av sagbruket, mens [[Ole Nilsen Krekling (1896-1964)\|Ole N. Krekling den yngre]] eide 3/4.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390246 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 13-14]</ref> Seinere kom også Ole Kreklings svigersønn [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] inn som medeier, og på begynnelsen av 1950-tallet ble bruket drevet av et interessentskap, der [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)\|Nils O. Krekling den yngre]] eide 3/8, [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] 3/8 og [[Hans Muggerud (1921-1988)\|Hans Muggerud den yngre]] 2/8. Disponent var [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]].<ref>Buskerud fylkesleksikon, s.1030-1031</ref> Eiendommen tilhørte imidlertid

Bent på 4. jun. 2020 kl. 06:12

2020-06-04T06:12:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2020 kl. 06:12
Linje 4:		Linje 4:
	Fra starten ble sagbruket drevet med [[lokomobil]]. Eier var trelasthandler [[Ole Nilsen Krekling (1836-1913)\|Ole N. Krekling]], og da han døde i 1913, ble det overtatt av sønnen [[Nils Olsen Krekling (1863-1929)\|Nils O. Krekling]]. Etter at bruket brant i [[1917]] ble det gjenoppbygd for elektrisk drift og seinere utvidet med elektrisk høvleri. Da tomta ble utskilt i [[1940]], eide grunneier [[Hans Muggerud (1883-1953)\|Hans Muggerud]] 1/4 av sagbruket, mens [[Ole Nilsen Krekling (1896-1964)\|Ole N. Krekling den yngre]] eide 3/4.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390246 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 13-14]</ref> Seinere kom også Ole Kreklings svigersønn [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] inn som medeier, og på begynnelsen av 1950-tallet ble bruket drevet av et interessentskap, der [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)\|Nils O. Krekling den yngre]] eide 3/8, [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] 3/8 og [[Hans Muggerud (1921-1988)\|Hans Muggerud den yngre]] 2/8. Disponent var [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]].<ref>Buskerud fylkesleksikon, s.1030-1031</ref> Eiendommen tilhørte imidlertid		Fra starten ble sagbruket drevet med [[lokomobil]]. Eier var trelasthandler [[Ole Nilsen Krekling (1836-1913)\|Ole N. Krekling]], og da han døde i 1913, ble det overtatt av sønnen [[Nils Olsen Krekling (1863-1929)\|Nils O. Krekling]]. Etter at bruket brant i [[1917]] ble det gjenoppbygd for elektrisk drift og seinere utvidet med elektrisk høvleri. Da tomta ble utskilt i [[1940]], eide grunneier [[Hans Muggerud (1883-1953)\|Hans Muggerud]] 1/4 av sagbruket, mens [[Ole Nilsen Krekling (1896-1964)\|Ole N. Krekling den yngre]] eide 3/4.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390246 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 13-14]</ref> Seinere kom også Ole Kreklings svigersønn [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] inn som medeier, og på begynnelsen av 1950-tallet ble bruket drevet av et interessentskap, der [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)\|Nils O. Krekling den yngre]] eide 3/8, [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] 3/8 og [[Hans Muggerud (1921-1988)\|Hans Muggerud den yngre]] 2/8. Disponent var [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]].<ref>Buskerud fylkesleksikon, s.1030-1031</ref> Eiendommen tilhørte imidlertid

	I [[1973]] overtok [[Nils Olav Klonteig (født 1947)\|Nils Olav Klonteig]] en eierandel på 1/8 fra foreldrene, samtidig som han kjøpte 1/8 part fra onkelen, [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)\|Nils O. Krekling]], slik at de begge ble eier av 1/4.<ref>[https://www.nb.no/items/ec92156994942b69b6646f8e302cedc7?page=9 Drammens Tidende 13/2-1973]</ref> Resten av [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)\|Nils Krekling]]s eierandel ble året etter overtatt av sønnen [[Ole Krekling (født 1953)\|Ole Krekling]].<ref>[https://www.nb.no/items/1d702cc8d47c1f5d057b6ceba56004c8?page=19 Drammens Tidende 12/3-1975]</ref> [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] og [[Helene Klonteig (1921-1989)\|Helene Klonteig f. Krekling]] eida da fortsatt en andel på 1/4, som i [[1984]] ble overtatt av den yngre sønnen, [[Knut Helge Klonteig (født 1954), i [[1984]], men denne andelen solgte han i [[1991]] til den eldre broren, som dermed ble eier av halve eiendommen. Først i [[2015]] solgte Klonteig og Krekling sine andeler av eiendommen til [[Hans Muggerud (1921-1988)\|Hans Muggeruds]] arving, [[Trine Muggerud (født 1966)\|Trine Muggerud]], slik at sagtomta igjen ble innlemmet i gården [[Muggerud (Øvre Eiker, 148/3)\|Muggerud]], som den var blitt utskilt fra i 1940.		I [[1973]] overtok [[Nils Olav Klonteig (født 1947)\|Nils Olav Klonteig]] en eierandel på 1/8 fra foreldrene, samtidig som han kjøpte 1/8 part fra onkelen, [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)\|Nils O. Krekling]], slik at de begge ble eier av 1/4.<ref>[https://www.nb.no/items/ec92156994942b69b6646f8e302cedc7?page=9 Drammens Tidende 13/2-1973]</ref> Resten av [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)\|Nils Krekling]]s eierandel ble året etter overtatt av sønnen [[Ole Krekling (født 1953)\|Ole Krekling]].<ref>[https://www.nb.no/items/1d702cc8d47c1f5d057b6ceba56004c8?page=19 Drammens Tidende 12/3-1975]</ref> [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] og [[Helene Klonteig (1921-1989)\|Helene Klonteig f. Krekling]] eida da fortsatt en andel på 1/4, som i [[1984]] ble overtatt av den yngre sønnen, [[Knut Helge Klonteig (født 1954)\|Knut Helge Klonteig]], i [[1984]], men denne andelen solgte han i [[1991]] til den eldre broren, som dermed ble eier av halve eiendommen. Først i [[2015]] solgte Klonteig og Krekling sine andeler av eiendommen til [[Hans Muggerud (1921-1988)\|Hans Muggeruds]] arving, [[Trine Muggerud (født 1966)\|Trine Muggerud]], slik at sagtomta igjen ble innlemmet i gården [[Muggerud (Øvre Eiker, 148/3)\|Muggerud]], som den var blitt utskilt fra i 1940.
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent på 4. jun. 2020 kl. 06:11

2020-06-04T06:11:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2020 kl. 06:11
Linje 4:		Linje 4:
	Fra starten ble sagbruket drevet med [[lokomobil]]. Eier var trelasthandler [[Ole Nilsen Krekling (1836-1913)\|Ole N. Krekling]], og da han døde i 1913, ble det overtatt av sønnen [[Nils Olsen Krekling (1863-1929)\|Nils O. Krekling]]. Etter at bruket brant i [[1917]] ble det gjenoppbygd for elektrisk drift og seinere utvidet med elektrisk høvleri. Da tomta ble utskilt i [[1940]], eide grunneier [[Hans Muggerud (1883-1953)\|Hans Muggerud]] 1/4 av sagbruket, mens [[Ole Nilsen Krekling (1896-1964)\|Ole N. Krekling den yngre]] eide 3/4.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390246 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 13-14]</ref> Seinere kom også Ole Kreklings svigersønn [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] inn som medeier, og på begynnelsen av 1950-tallet ble bruket drevet av et interessentskap, der [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)\|Nils O. Krekling den yngre]] eide 3/8, [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] 3/8 og [[Hans Muggerud (1921-1988)\|Hans Muggerud den yngre]] 2/8. Disponent var [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]].<ref>Buskerud fylkesleksikon, s.1030-1031</ref> Eiendommen tilhørte imidlertid		Fra starten ble sagbruket drevet med [[lokomobil]]. Eier var trelasthandler [[Ole Nilsen Krekling (1836-1913)\|Ole N. Krekling]], og da han døde i 1913, ble det overtatt av sønnen [[Nils Olsen Krekling (1863-1929)\|Nils O. Krekling]]. Etter at bruket brant i [[1917]] ble det gjenoppbygd for elektrisk drift og seinere utvidet med elektrisk høvleri. Da tomta ble utskilt i [[1940]], eide grunneier [[Hans Muggerud (1883-1953)\|Hans Muggerud]] 1/4 av sagbruket, mens [[Ole Nilsen Krekling (1896-1964)\|Ole N. Krekling den yngre]] eide 3/4.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390246 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 13-14]</ref> Seinere kom også Ole Kreklings svigersønn [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] inn som medeier, og på begynnelsen av 1950-tallet ble bruket drevet av et interessentskap, der [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)\|Nils O. Krekling den yngre]] eide 3/8, [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] 3/8 og [[Hans Muggerud (1921-1988)\|Hans Muggerud den yngre]] 2/8. Disponent var [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]].<ref>Buskerud fylkesleksikon, s.1030-1031</ref> Eiendommen tilhørte imidlertid

	I [[1973]] overtok [[Nils Olav Klonteig (født 1947)\|Nils Olav Klonteig]] en eierandel på 1/8 fra foreldrene, samtidig som han kjøpte 1/8 part fra onkelen, [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)\|Nils O. Krekling]], slik at de begge ble eier av 1/4.<ref>[https://www.nb.no/items/ec92156994942b69b6646f8e302cedc7?page=9 Drammens Tidende 13/2-1973]</ref> Resten av [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)\|Nils Krekling]]s eierandel ble året etter overtatt av sønnen [[Ole Krekling (født 1953)\|Ole Krekling]].<ref>[https://www.nb.no/items/1d702cc8d47c1f5d057b6ceba56004c8?page=19 Drammens Tidende 12/3-1975]</ref> [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] og [[Helene Klonteig (1921-1989)\|Helene Klonteig f. Krekling]] eida da fortsatt en andel på 1/4, som i [[1984]] ble overtatt av den yngre sønnen, [[Knut Helge Klonteig (født 1954), i [[1984]], men denne andelen solgte han i [[1991]] til den eldre broren, som dermed ble eier av halve eiendommen. Først i [[2015]] solgte Klonteig og Krekling sine andeler av eiendommen til [[Hans Muggerud (1921-1988)\|Hans Muggeruds] arving, [[Trine Muggerud (født 1966)\|Trine Muggerud]], slik at sagtomta igjen ble innlemmet i gården [[Muggerud (Øvre Eiker, 148/3)\|Muggerud]], som den var blitt utskilt fra i 1940.		I [[1973]] overtok [[Nils Olav Klonteig (født 1947)\|Nils Olav Klonteig]] en eierandel på 1/8 fra foreldrene, samtidig som han kjøpte 1/8 part fra onkelen, [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)\|Nils O. Krekling]], slik at de begge ble eier av 1/4.<ref>[https://www.nb.no/items/ec92156994942b69b6646f8e302cedc7?page=9 Drammens Tidende 13/2-1973]</ref> Resten av [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)\|Nils Krekling]]s eierandel ble året etter overtatt av sønnen [[Ole Krekling (født 1953)\|Ole Krekling]].<ref>[https://www.nb.no/items/1d702cc8d47c1f5d057b6ceba56004c8?page=19 Drammens Tidende 12/3-1975]</ref> [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] og [[Helene Klonteig (1921-1989)\|Helene Klonteig f. Krekling]] eida da fortsatt en andel på 1/4, som i [[1984]] ble overtatt av den yngre sønnen, [[Knut Helge Klonteig (født 1954), i [[1984]], men denne andelen solgte han i [[1991]] til den eldre broren, som dermed ble eier av halve eiendommen. Først i [[2015]] solgte Klonteig og Krekling sine andeler av eiendommen til [[Hans Muggerud (1921-1988)\|Hans Muggeruds]] arving, [[Trine Muggerud (født 1966)\|Trine Muggerud]], slik at sagtomta igjen ble innlemmet i gården [[Muggerud (Øvre Eiker, 148/3)\|Muggerud]], som den var blitt utskilt fra i 1940.
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: +om eierskap etter 1960

2020-06-04T06:09:42Z

+om eierskap etter 1960

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2020 kl. 06:09
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Krekling Sag og Høvleri (Buskerud fylkesleksikon s1030).jpg\|miniatyr]]		[[Fil:Krekling Sag og Høvleri (Buskerud fylkesleksikon s1030).jpg\|miniatyr]]
	'''[[Krekling Sag og Høvleri]]''' var et sagbruk på [[Fiskum]] i [[Øvre Eiker kommune]] som ble etablert i [[1907]] og var i drift fram til 1970-tallet.<ref>Krekling sag er oppført i Buskerud fylkes adressebok for 1975. Det kan ha vært i drift noe lenger.</ref> Det lå på gården [[Muggerud (Øvre Eiker, 148(3)\|Muggerud]], drøyt 200 meter sørvest for [[Krekling jernbanestasjon]]. I desember [[1940]] ble tomta utskilt som eget bruksnummer, med navnet [[Krekling sag (148/7)\|«Krekling sag» (bnr.7)]].		'''[[Krekling Sag og Høvleri]]''' var et sagbruk på [[Fiskum]] i [[Øvre Eiker kommune]] som ble etablert i [[1907]] og var i drift fram til 1970-tallet.<ref>Krekling sag er oppført i Buskerud fylkes adressebok for 1975. Det kan ha vært i drift noe lenger.</ref> Det lå på gården [[Muggerud (Øvre Eiker, 148/3)\|Muggerud]], drøyt 200 meter sørvest for [[Krekling jernbanestasjon]]. I desember [[1940]] ble tomta utskilt som eget bruksnummer, med navnet [[Krekling sag (148/7)\|«Krekling sag» (bnr.7)]].

	Fra starten ble sagbruket drevet med [[lokomobil]]. Eier var trelasthandler [[Ole Nilsen Krekling (1836-1913)\|Ole N. Krekling]], og da han døde i 1913, ble det overtatt av sønnen [[Nils Olsen Krekling (1863-1929)\|Nils O. Krekling]]. Etter at bruket brant i [[1917]] ble det gjenoppbygd for elektrisk drift og seinere utvidet med elektrisk høvleri. Da tomta ble utskilt i [[1940]], eide grunneier [[Hans Muggerud (1883-1953)\|Hans Muggerud]] 1/4 av sagbruket, mens [[Ole Nilsen Krekling (1896-1964)\|Ole N. Krekling den yngre]] eide 3/4.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390246 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 13-14]</ref> Seinere kom også Ole Kreklings svigersønn [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] inn som medeier, og på begynnelsen av 1950-tallet ble bruket drevet av et interessentskap, der [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)\|Nils O. Krekling den yngre]] eide 3/8, [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] 3/8 og [[Hans Muggerud (1921-1988)\|Hans Muggerud den yngre]] 2/8. Disponent var [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]].<ref>Buskerud fylkesleksikon, s.1030-1031</ref>		Fra starten ble sagbruket drevet med [[lokomobil]]. Eier var trelasthandler [[Ole Nilsen Krekling (1836-1913)\|Ole N. Krekling]], og da han døde i 1913, ble det overtatt av sønnen [[Nils Olsen Krekling (1863-1929)\|Nils O. Krekling]]. Etter at bruket brant i [[1917]] ble det gjenoppbygd for elektrisk drift og seinere utvidet med elektrisk høvleri. Da tomta ble utskilt i [[1940]], eide grunneier [[Hans Muggerud (1883-1953)\|Hans Muggerud]] 1/4 av sagbruket, mens [[Ole Nilsen Krekling (1896-1964)\|Ole N. Krekling den yngre]] eide 3/4.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390246 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 13-14]</ref> Seinere kom også Ole Kreklings svigersønn [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] inn som medeier, og på begynnelsen av 1950-tallet ble bruket drevet av et interessentskap, der [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)\|Nils O. Krekling den yngre]] eide 3/8, [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] 3/8 og [[Hans Muggerud (1921-1988)\|Hans Muggerud den yngre]] 2/8. Disponent var [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]].<ref>Buskerud fylkesleksikon, s.1030-1031</ref> Eiendommen tilhørte imidlertid

			I [[1973]] overtok [[Nils Olav Klonteig (født 1947)\|Nils Olav Klonteig]] en eierandel på 1/8 fra foreldrene, samtidig som han kjøpte 1/8 part fra onkelen, [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)\|Nils O. Krekling]], slik at de begge ble eier av 1/4.<ref>[https://www.nb.no/items/ec92156994942b69b6646f8e302cedc7?page=9 Drammens Tidende 13/2-1973]</ref> Resten av [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)\|Nils Krekling]]s eierandel ble året etter overtatt av sønnen [[Ole Krekling (født 1953)\|Ole Krekling]].<ref>[https://www.nb.no/items/1d702cc8d47c1f5d057b6ceba56004c8?page=19 Drammens Tidende 12/3-1975]</ref> [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] og [[Helene Klonteig (1921-1989)\|Helene Klonteig f. Krekling]] eida da fortsatt en andel på 1/4, som i [[1984]] ble overtatt av den yngre sønnen, [[Knut Helge Klonteig (født 1954), i [[1984]], men denne andelen solgte han i [[1991]] til den eldre broren, som dermed ble eier av halve eiendommen. Først i [[2015]] solgte Klonteig og Krekling sine andeler av eiendommen til [[Hans Muggerud (1921-1988)\|Hans Muggeruds] arving, [[Trine Muggerud (født 1966)\|Trine Muggerud]], slik at sagtomta igjen ble innlemmet i gården [[Muggerud (Øvre Eiker, 148/3)\|Muggerud]], som den var blitt utskilt fra i 1940.
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: +foto

2020-06-02T04:37:19Z

+foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2020 kl. 04:37
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Krekling Sag og Høvleri (Buskerud fylkesleksikon s1030).jpg\|miniatyr]]
	'''[[Krekling Sag og Høvleri]]''' var et sagbruk på [[Fiskum]] i [[Øvre Eiker kommune]] som ble etablert i [[1907]] og var i drift fram til 1970-tallet.<ref>Krekling sag er oppført i Buskerud fylkes adressebok for 1975. Det kan ha vært i drift noe lenger.</ref> Det lå på gården [[Muggerud (Øvre Eiker, 148(3)\|Muggerud]], drøyt 200 meter sørvest for [[Krekling jernbanestasjon]]. I desember [[1940]] ble tomta utskilt som eget bruksnummer, med navnet [[Krekling sag (148/7)\|«Krekling sag» (bnr.7)]].		'''[[Krekling Sag og Høvleri]]''' var et sagbruk på [[Fiskum]] i [[Øvre Eiker kommune]] som ble etablert i [[1907]] og var i drift fram til 1970-tallet.<ref>Krekling sag er oppført i Buskerud fylkes adressebok for 1975. Det kan ha vært i drift noe lenger.</ref> Det lå på gården [[Muggerud (Øvre Eiker, 148(3)\|Muggerud]], drøyt 200 meter sørvest for [[Krekling jernbanestasjon]]. I desember [[1940]] ble tomta utskilt som eget bruksnummer, med navnet [[Krekling sag (148/7)\|«Krekling sag» (bnr.7)]].

Bent på 2. jun. 2020 kl. 04:29

2020-06-02T04:29:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2020 kl. 04:29
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Fiskum]]		[[Kategori:Fiskum]]
	[[Kategori:~~Dagbruk~~]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Etableringer i 1907]]		[[Kategori:Etableringer i 1907]]

Bent på 2. jun. 2020 kl. 04:27

2020-06-02T04:27:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2020 kl. 04:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Krekling Sag og Høvleri]]''' var et sagbruk på [[Fiskum]] i [[Øvre Eiker kommune]] som ble etablert i [[1907]] og var i drift fram til 1970-tallet.<ref>Krekling sag er oppført i Buskerud fylkes adressebok for 1975. Det kan ha vært i drift noe lenger.</ref> Det lå på gården [[Muggerud (Øvre Eiker, 148(3)\|Muggerud]], drøyt 200 meter sørvest for [[Krekling jernbanestasjon]]. I desember [[1940]] ble tomta utskilt som eget bruksnummer, med navnet [[Krekling sag (148/7)\|«Krekling sag» (bnr.7)]].		'''[[Krekling Sag og Høvleri]]''' var et sagbruk på [[Fiskum]] i [[Øvre Eiker kommune]] som ble etablert i [[1907]] og var i drift fram til 1970-tallet.<ref>Krekling sag er oppført i Buskerud fylkes adressebok for 1975. Det kan ha vært i drift noe lenger.</ref> Det lå på gården [[Muggerud (Øvre Eiker, 148(3)\|Muggerud]], drøyt 200 meter sørvest for [[Krekling jernbanestasjon]]. I desember [[1940]] ble tomta utskilt som eget bruksnummer, med navnet [[Krekling sag (148/7)\|«Krekling sag» (bnr.7)]].

	Fra starten ble sagbruket drevet med [[lokomobil]]. Eier var trelasthandler [[Ole Nilsen Krekling (1836-1913)\|Ole N. Krekling]], og da han døde i 1913, ble det overtatt av sønnen [[Nils Olsen Krekling (1863-1929)\|Nils O. Krekling]]. Etter at bruket brant i [[1917]] ble det gjenoppbygd for elektrisk drift og seinere utvidet med elektrisk høvleri. Da tomta ble utskilt i [[1940]], eide grunneier [[Hans Muggerud (1883-1953)\|Hans Muggerud]] 1/4 av sagbruket, mens [[Ole Nilsen Krekling (1896-1964\|Ole N. Krekling den yngre]] eide 3/4.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390246 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 13-14]</ref> Seinere kom også Ole Kreklings svigersønn [[Knut Klonteig 1916-1989)\|Knut Klonteig]] inn som medeier, og på begynnelsen av 1950-tallet ble bruket drevet av et interessentskap, der [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)\|Nils O. Krekling den yngre]] eide 3/8, [[Knut Klonteig 1916-1989)\|Knut Klonteig]] 3/8 og [[Hans Muggerud (1921-1988)\|Hans Muggerud den yngre]] 2/8. Disponent var [[Knut Klonteig 1916-1989)\|Knut Klonteig]].<ref>Buskerud fylkesleksikon, s.1030-1031</ref>		Fra starten ble sagbruket drevet med [[lokomobil]]. Eier var trelasthandler [[Ole Nilsen Krekling (1836-1913)\|Ole N. Krekling]], og da han døde i 1913, ble det overtatt av sønnen [[Nils Olsen Krekling (1863-1929)\|Nils O. Krekling]]. Etter at bruket brant i [[1917]] ble det gjenoppbygd for elektrisk drift og seinere utvidet med elektrisk høvleri. Da tomta ble utskilt i [[1940]], eide grunneier [[Hans Muggerud (1883-1953)\|Hans Muggerud]] 1/4 av sagbruket, mens [[Ole Nilsen Krekling (1896-1964)\|Ole N. Krekling den yngre]] eide 3/4.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390246 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 13-14]</ref> Seinere kom også Ole Kreklings svigersønn [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] inn som medeier, og på begynnelsen av 1950-tallet ble bruket drevet av et interessentskap, der [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)\|Nils O. Krekling den yngre]] eide 3/8, [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] 3/8 og [[Hans Muggerud (1921-1988)\|Hans Muggerud den yngre]] 2/8. Disponent var [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]].<ref>Buskerud fylkesleksikon, s.1030-1031</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent på 2. jun. 2020 kl. 04:19

2020-06-02T04:19:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2020 kl. 04:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Krekling Sag og Høvleri]]''' var et sagbruk på [[Fiskum]] i [[Øvre Eiker kommune]] som ble etablert i [[1907]] og var i drift fram til 1970-tallet.<ref>Krekling sag er oppført i Buskerud fylkes adressebok for 1975. Det kan ha vært i drift noe lenger.</ref> Det lå på gården [Muggerud (Øvre Eiker, 148(3)\|Muggerud]], drøyt 200 meter sørvest for [[Krekling jernbanestasjon]]. I desember [[1940]] ble tomta utskilt som eget bruksnummer, med navnet [[Krekling sag (148/7)\|«Krekling sag» (bnr.7)]].		'''[[Krekling Sag og Høvleri]]''' var et sagbruk på [[Fiskum]] i [[Øvre Eiker kommune]] som ble etablert i [[1907]] og var i drift fram til 1970-tallet.<ref>Krekling sag er oppført i Buskerud fylkes adressebok for 1975. Det kan ha vært i drift noe lenger.</ref> Det lå på gården [[Muggerud (Øvre Eiker, 148(3)\|Muggerud]], drøyt 200 meter sørvest for [[Krekling jernbanestasjon]]. I desember [[1940]] ble tomta utskilt som eget bruksnummer, med navnet [[Krekling sag (148/7)\|«Krekling sag» (bnr.7)]].

	Fra starten ble sagbruket drevet med [[lokomobil]]. Eier var trelasthandler [[Ole Nilsen Krekling (1836-1913)\|Ole N. Krekling]], og da han døde i 1913, ble det overtatt av sønnen [[Nils Olsen Krekling (1863-1929)\|Nils O. Krekling]]. Etter at bruket brant i [[1917]] ble det gjenoppbygd for elektrisk drift og seinere utvidet med elektrisk høvleri. Da tomta ble utskilt i [[1940]], eide grunneier [[Hans Muggerud (1883-1953)\|Hans Muggerud]] 1/4 av sagbruket, mens [[Ole Nilsen Krekling (1896-1964\|Ole N. Krekling den yngre]] eide 3/4.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390246 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 13-14]</ref> Seinere kom også Ole Kreklings svigersønn [[Knut Klonteig 1916-1989)\|Knut Klonteig]] inn som medeier, og på begynnelsen av 1950-tallet ble bruket drevet av et interessentskap, der [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)\|Nils O. Krekling den yngre]] eide 3/8, [[Knut Klonteig 1916-1989)\|Knut Klonteig]] 3/8 og [[Hans Muggerud (1921-1988)\|Hans Muggerud den yngre]] 2/8. Disponent var [[Knut Klonteig 1916-1989)\|Knut Klonteig]].<ref>Buskerud fylkesleksikon, s.1030-1031</ref>		Fra starten ble sagbruket drevet med [[lokomobil]]. Eier var trelasthandler [[Ole Nilsen Krekling (1836-1913)\|Ole N. Krekling]], og da han døde i 1913, ble det overtatt av sønnen [[Nils Olsen Krekling (1863-1929)\|Nils O. Krekling]]. Etter at bruket brant i [[1917]] ble det gjenoppbygd for elektrisk drift og seinere utvidet med elektrisk høvleri. Da tomta ble utskilt i [[1940]], eide grunneier [[Hans Muggerud (1883-1953)\|Hans Muggerud]] 1/4 av sagbruket, mens [[Ole Nilsen Krekling (1896-1964\|Ole N. Krekling den yngre]] eide 3/4.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390246 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 13-14]</ref> Seinere kom også Ole Kreklings svigersønn [[Knut Klonteig 1916-1989)\|Knut Klonteig]] inn som medeier, og på begynnelsen av 1950-tallet ble bruket drevet av et interessentskap, der [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)\|Nils O. Krekling den yngre]] eide 3/8, [[Knut Klonteig 1916-1989)\|Knut Klonteig]] 3/8 og [[Hans Muggerud (1921-1988)\|Hans Muggerud den yngre]] 2/8. Disponent var [[Knut Klonteig 1916-1989)\|Knut Klonteig]].<ref>Buskerud fylkesleksikon, s.1030-1031</ref>

Bent: Opprettet

2020-06-02T04:18:48Z

Opprettet

Ny side

'''[[Krekling Sag og Høvleri]]''' var et sagbruk på [[Fiskum]] i [[Øvre Eiker kommune]] som ble etablert i [[1907]] og var i drift fram til 1970-tallet.<ref>Krekling sag er oppført i Buskerud fylkes adressebok for 1975. Det kan ha vært i drift noe lenger.</ref> Det lå på gården [Muggerud (Øvre Eiker, 148(3)|Muggerud]], drøyt 200 meter sørvest for [[Krekling jernbanestasjon]]. I desember [[1940]] ble tomta utskilt som eget bruksnummer, med navnet [[Krekling sag (148/7)|«Krekling sag» (bnr.7)]].

Fra starten ble sagbruket drevet med [[lokomobil]]. Eier var trelasthandler [[Ole Nilsen Krekling (1836-1913)|Ole N. Krekling]], og da han døde i 1913, ble det overtatt av sønnen [[Nils Olsen Krekling (1863-1929)|Nils O. Krekling]]. Etter at bruket brant i [[1917]] ble det gjenoppbygd for elektrisk drift og seinere utvidet med elektrisk høvleri. Da tomta ble utskilt i [[1940]], eide grunneier [[Hans Muggerud (1883-1953)|Hans Muggerud]] 1/4 av sagbruket, mens [[Ole Nilsen Krekling (1896-1964|Ole N. Krekling den yngre]] eide 3/4.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390246 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 13-14]</ref> Seinere kom også Ole Kreklings svigersønn [[Knut Klonteig 1916-1989)|Knut Klonteig]] inn som medeier, og på begynnelsen av 1950-tallet ble bruket drevet av et interessentskap, der [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)|Nils O. Krekling den yngre]] eide 3/8, [[Knut Klonteig 1916-1989)|Knut Klonteig]] 3/8 og [[Hans Muggerud (1921-1988)|Hans Muggerud den yngre]] 2/8. Disponent var [[Knut Klonteig 1916-1989)|Knut Klonteig]].<ref>Buskerud fylkesleksikon, s.1030-1031</ref>
 
 

==Referanser==
<references/>
 
 

==Kilder==
*[https://www.nb.no/items/743ec0acc7002235f4c61b1ccd04de75?page=0 Det norske næringsliv 9: Buskerud fylkesleksikon] Utg.1951
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390242 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 5-6]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390246 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 13-14]
 
 

{{Eiker Leksikon}}

[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Fiskum]]
[[Kategori:Dagbruk]]
[[Kategori:Etableringer i 1907]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2020 kl. 06:15
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Krekling Sag og Høvleri (Buskerud fylkesleksikon s1030).jpg\|miniatyr]]		[[Fil:Krekling Sag og Høvleri (Buskerud fylkesleksikon s1030).jpg\|miniatyr]]
	'''[[Krekling Sag og Høvleri]]''' var et sagbruk på [[Fiskum]] i [[Øvre Eiker kommune]] som ble etablert i [[1907]] og var i drift fram til 1970-tallet.<ref>Krekling sag er oppført i Buskerud fylkes adressebok for 1975. Det kan ha vært i drift noe lenger.</ref> Det lå på gården [[Muggerud (Øvre Eiker, 148/3)\|Muggerud]]~~, drøyt 200 meter sørvest for [[Krekling jernbanestasjon]]~~. I desember [[1940]] ble tomta utskilt som eget bruksnummer, med navnet [[Krekling sag (148/7)\|«Krekling sag» (bnr.7)]].		'''[[Krekling Sag og Høvleri]]''' var et sagbruk på [[Fiskum]] i [[Øvre Eiker kommune]] som ble etablert i [[1907]] og var i drift fram til 1970-tallet.<ref>Krekling sag er oppført i Buskerud fylkes adressebok for 1975. Det kan ha vært i drift noe lenger.</ref> Det lå drøyt 200 meter sørvest for [[Krekling jernbanestasjon]], på gården [[Muggerud (Øvre Eiker, 148/3)\|Muggerud]]s grunn. I desember [[1940]] ble tomta utskilt som eget bruksnummer, med navnet [[Krekling sag (148/7)\|«Krekling sag» (bnr.7)]].

	Fra starten ble sagbruket drevet med [[lokomobil]]. Eier var trelasthandler [[Ole Nilsen Krekling (1836-1913)\|Ole N. Krekling]], og da han døde i 1913, ble det overtatt av sønnen [[Nils Olsen Krekling (1863-1929)\|Nils O. Krekling]]. Etter at bruket brant i [[1917]] ble det gjenoppbygd for elektrisk drift og seinere utvidet med elektrisk høvleri. Da tomta ble utskilt i [[1940]], eide grunneier [[Hans Muggerud (1883-1953)\|Hans Muggerud]] 1/4 av sagbruket, mens [[Ole Nilsen Krekling (1896-1964)\|Ole N. Krekling den yngre]] eide 3/4.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390246 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 13-14]</ref> Seinere kom også Ole Kreklings svigersønn [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] inn som medeier, og på begynnelsen av 1950-tallet ble bruket drevet av et interessentskap, der [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)\|Nils O. Krekling den yngre]] eide 3/8, [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] 3/8 og [[Hans Muggerud (1921-1988)\|Hans Muggerud den yngre]] 2/8. Disponent var [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]].<ref>Buskerud fylkesleksikon, s.1030-1031</ref> Eiendommen tilhørte imidlertid		Fra starten ble sagbruket drevet med [[lokomobil]]. Eier var trelasthandler [[Ole Nilsen Krekling (1836-1913)\|Ole N. Krekling]], og da han døde i 1913, ble det overtatt av sønnen [[Nils Olsen Krekling (1863-1929)\|Nils O. Krekling]]. Etter at bruket brant i [[1917]] ble det gjenoppbygd for elektrisk drift og seinere utvidet med elektrisk høvleri. Da tomta ble utskilt i [[1940]], eide grunneier [[Hans Muggerud (1883-1953)\|Hans Muggerud]] 1/4 av sagbruket, mens [[Ole Nilsen Krekling (1896-1964)\|Ole N. Krekling den yngre]] eide 3/4.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390246 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 13-14]</ref> Seinere kom også Ole Kreklings svigersønn [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] inn som medeier, og på begynnelsen av 1950-tallet ble bruket drevet av et interessentskap, der [[Nils Olsen Krekling (1922-1998)\|Nils O. Krekling den yngre]] eide 3/8, [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]] 3/8 og [[Hans Muggerud (1921-1988)\|Hans Muggerud den yngre]] 2/8. Disponent var [[Knut Klonteig (1916-1989)\|Knut Klonteig]].<ref>Buskerud fylkesleksikon, s.1030-1031</ref> Eiendommen tilhørte imidlertid