Krigsminnesmerker i Gjøvik - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Minneparken */ lenke til 22. juli-minnesmerket

2023-06-21T09:58:59Z

Minneparken: lenke til 22. juli-minnesmerket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 09:58
Linje 20:		Linje 20:
	<onlyinclude>7. juni 1947 ble krigsminnesmerket i Gjøvik sentrum avduket av daværende biskop [[Kristian Schjelderup]]. [[Nic. Schiøll]] har laget monumentet i granitt, som består av en statue av to mannspersoner samt en minnetavle. Under overskriften «De ga sitt liv for fedrelandet» er her listet opp 20 personer, 19 menn og 1 kvinne som mistet livet under andre verdenskrig. Den ene kvinnen er Ruth Jaffe; [[familien Jaffe]] på fem personer mistet livet i Auschwitz i 1942. På minnesmerket står det at «Gjøviks borgere reiste minnet»; [[Gjøvik Bys Vel]] og Gjøvik kommune var også delaktige i at den ble satt opp.</onlyinclude>		<onlyinclude>7. juni 1947 ble krigsminnesmerket i Gjøvik sentrum avduket av daværende biskop [[Kristian Schjelderup]]. [[Nic. Schiøll]] har laget monumentet i granitt, som består av en statue av to mannspersoner samt en minnetavle. Under overskriften «De ga sitt liv for fedrelandet» er her listet opp 20 personer, 19 menn og 1 kvinne som mistet livet under andre verdenskrig. Den ene kvinnen er Ruth Jaffe; [[familien Jaffe]] på fem personer mistet livet i Auschwitz i 1942. På minnesmerket står det at «Gjøviks borgere reiste minnet»; [[Gjøvik Bys Vel]] og Gjøvik kommune var også delaktige i at den ble satt opp.</onlyinclude>

	Minneparken som omkranser krigsminnesmerket, er utformet av hagearkitekt Karen Reistad. Minneparken har seinere fått nok et minnesmerke, nemlig 22. juli-monumentet av Nico Widerberg.		Minneparken som omkranser krigsminnesmerket, er utformet av hagearkitekt Karen Reistad. Minneparken har seinere fått nok et minnesmerke, nemlig [[22. juli-minnesmerke – Gjøvik kommune\|22. juli-monumentet]] av Nico Widerberg.

	==Andre monumenter==		==Andre monumenter==

Kallrustad: Geografi, {{bm}}

2023-03-09T07:28:11Z

Geografi, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2023 kl. 07:28
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb høyre\|Austeens veg.JPG\|En av vegene med krigsrelaterte navn er [[Austeens veg]], her forbi Gjøvik videregående skole.}}		{{thumb høyre\|Austeens veg.JPG\|En av vegene med krigsrelaterte navn er [[Austeens veg]], her forbi Gjøvik videregående skole.}}

	<onlyinclude>'''[[Krigsminnesmerker i Gjøvik]]'''. I [[Gjøvik kommune]] finnes ei rekke minnesmerker om [[andre verdenskrig]]. Minnesmerkene kan deles inn i statuer, bautaer, plaketter, [[gravminner]] og veinavn. De mest kjente er en bauta på Lindbakken og en statue i Minneparken i Gjøvik sentrum. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Krigsminnesmerker i Gjøvik]]'''. I [[Gjøvik kommune]] finnes ei rekke minnesmerker om [[andre verdenskrig]]. Minnesmerkene kan deles inn i statuer, bautaer, plaketter, [[gravminner]] og veinavn. De mest kjente er en bauta på Lindbakken i [[Hunndalen]] og en statue i Minneparken i Gjøvik sentrum. </onlyinclude>

	==Lindbakken==		==Lindbakken==
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Snertingdal]]		[[Kategori:Snertingdal]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Kallrustad: /* Litteratur */ lenke

2016-06-03T09:07:04Z

Litteratur: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2016 kl. 09:07
Linje 47:		Linje 47:
	*Blichfeldt, Leif (1992). ''Gjøvik 1940–1945. Krig – okkupasjon – frigjøring''. Eget forlag.		*Blichfeldt, Leif (1992). ''Gjøvik 1940–1945. Krig – okkupasjon – frigjøring''. Eget forlag.
	*Nøkleby, Berit (1996). ''Skutt blir den. Tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940–1945'', s. 35–37		*Nøkleby, Berit (1996). ''Skutt blir den. Tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940–1945'', s. 35–37
	*Norland, Lissie; Aas, Reidar; Simenstad, Helge; Ese, Dag (1995). ''Skulpturer og minnesmerker i Gjøvik''. Gjøvik kommune.		*[[Norland, Lissie]]; Aas, Reidar; Simenstad, Helge; Ese, Dag (1995). ''Skulpturer og minnesmerker i Gjøvik''. Gjøvik kommune.
	:Dette heftet er hovedkilde for artikkelen, men omhandler ikke minnesmerker som står innendørs eller på kirkegårder.		:Dette heftet er hovedkilde for artikkelen, men omhandler ikke minnesmerker som står innendørs eller på kirkegårder.
	*''[[Våre falne 1939–1945]]''		*''[[Våre falne 1939–1945]]''

Kallrustad: Korrektur, F1

2015-05-12T07:07:45Z

Korrektur, F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2015 kl. 07:07
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb høyre\|Krigsminne Mustad.JPG\|Steinen ved [[O. Mustad & Søn\|Mustad Fabrikker]] som minner to falne ansatte.}}		{{thumb høyre\|Krigsminne Mustad.JPG\|Steinen ved [[O. Mustad & Søn\|Mustad Fabrikker]] som minner to falne ansatte.}}
	{{thumb høyre\|Karl Overn.JPG\|Karl Overns gravstein på [[Hunn kirkegård]] med ekstra forseggjorte krigsdekorasjoner.}}		{{thumb høyre\|Karl Overn.JPG\|Karl Overns gravstein på [[Hunn kirkegård]] med ekstra forseggjorte krigsdekorasjoner.}}
	{{thumb høyre\|Plaketter Gjøvik vgs.JPG\|Inne på [[Gjøvik videregående skole]] finnes den dag i dag minneplaketter over falne elever ved daværende [[Gjøvik høyere skole]]: Rolf Arebø, Kjell Skogly, Robert Jaffe og Arnold Jaffe.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Plaketter Gjøvik vgs.JPG\|Inne på [[Gjøvik videregående skole]] finnes den dag i dag minneplaketter over falne elever ved daværende [[Gjøvik høyere skole]]: Rolf Arebø, Kjell Skogly, Robert Jaffe og Arnold Jaffe.}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Austeens veg.JPG\|En av vegene med krigsrelaterte navn er [[Austeens veg]], her forbi Gjøvik videregående skole.}}		{{thumb høyre\|Austeens veg.JPG\|En av vegene med krigsrelaterte navn er [[Austeens veg]], her forbi Gjøvik videregående skole.}}

	I [[Gjøvik kommune]] finnes ei rekke minnesmerker om [[andre verdenskrig]]. Minnesmerkene kan deles inn i statuer, bautaer, plaketter, [[gravminner]] og veinavn. De mest kjente er en bauta på Lindbakken og en statue i Minneparken i Gjøvik sentrum.		<onlyinclude>'''[[Krigsminnesmerker i Gjøvik]]'''. I [[Gjøvik kommune]] finnes ei rekke minnesmerker om [[andre verdenskrig]]. Minnesmerkene kan deles inn i statuer, bautaer, plaketter, [[gravminner]] og veinavn. De mest kjente er en bauta på Lindbakken og en statue i Minneparken i Gjøvik sentrum. </onlyinclude>

	==Lindbakken==		==Lindbakken==
Linje 18:		Linje 18:

	==Minneparken==		==Minneparken==
	7. juni 1947 ble krigsminnesmerket i Gjøvik sentrum avduket av daværende biskop [[Kristian Schjelderup]]. [[Nic. Schiøll]] har laget monumentet i granitt, som består av en statue av to mannspersoner samt en minnetavle. Under overskriften «De ga sitt liv for fedrelandet» er her listet opp 20 personer, 19 menn og 1 kvinne som mistet livet under andre verdenskrig. Den ene kvinnen er Ruth Jaffe; [[familien Jaffe]] på fem personer mistet livet i Auschwitz i 1942. På minnesmerket står det at «Gjøviks borgere reiste minnet»; [[Gjøvik Bys Vel]] og Gjøvik kommune var også delaktige i at den ble satt opp.		<onlyinclude>7. juni 1947 ble krigsminnesmerket i Gjøvik sentrum avduket av daværende biskop [[Kristian Schjelderup]]. [[Nic. Schiøll]] har laget monumentet i granitt, som består av en statue av to mannspersoner samt en minnetavle. Under overskriften «De ga sitt liv for fedrelandet» er her listet opp 20 personer, 19 menn og 1 kvinne som mistet livet under andre verdenskrig. Den ene kvinnen er Ruth Jaffe; [[familien Jaffe]] på fem personer mistet livet i Auschwitz i 1942. På minnesmerket står det at «Gjøviks borgere reiste minnet»; [[Gjøvik Bys Vel]] og Gjøvik kommune var også delaktige i at den ble satt opp.</onlyinclude>

	Minneparken som omkranser krigsminnesmerket er utformet av hagearkitekt Karen Reistad. Minneparken har seinere fått nok et minnesmerke, nemlig 22. juli-monumentet av Nico Widerberg.		Minneparken som omkranser krigsminnesmerket, er utformet av hagearkitekt Karen Reistad. Minneparken har seinere fått nok et minnesmerke, nemlig 22. juli-monumentet av Nico Widerberg.

	==Andre monumenter==		==Andre monumenter==
Linje 57:		Linje 57:
	[[Kategori:Biri]]		[[Kategori:Biri]]
	[[Kategori:Snertingdal]]		[[Kategori:Snertingdal]]
			{{F1}}

MortenHV: russisk minnesmerke

2015-05-04T11:27:07Z

russisk minnesmerke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2015 kl. 11:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Minneparken1.JPG\|Statuen og minnetavlen i Minneparken ved [[Gjøvik stasjon]].}}		{{thumb høyre\|Minneparken1.JPG\|Statuen og minnetavlen i Minneparken ved [[Gjøvik stasjon]].}}
	{{thumb høyre\|Lindbakken1.JPG\|Bautaen ved Lindbakken rett utafor [[Hunndalen]] sentrum.}}		{{thumb høyre\|Lindbakken1.JPG\|Bautaen ved Lindbakken rett utafor [[Hunndalen]] sentrum.}}
			{{thumb høyre\|Russisk gravminne, Gjøvik kirkegård.JPG\|Russisk gravminne på [[Gjøvik kirkegård]] med hammer og sigd.}}
	{{thumb høyre\|Krigsminne Mustad.JPG\|Steinen ved [[O. Mustad & Søn\|Mustad Fabrikker]] som minner to falne ansatte.}}		{{thumb høyre\|Krigsminne Mustad.JPG\|Steinen ved [[O. Mustad & Søn\|Mustad Fabrikker]] som minner to falne ansatte.}}
	{{thumb høyre\|Karl Overn.JPG\|Karl Overns gravstein på [[Hunn kirkegård]] med ekstra forseggjorte krigsdekorasjoner.}}		{{thumb høyre\|Karl Overn.JPG\|Karl Overns gravstein på [[Hunn kirkegård]] med ekstra forseggjorte krigsdekorasjoner.}}
Linje 32:		Linje 33:
	Flere vanlige gravmonumenter har dessuten ekstra inskripsjoner som tjener til å minne om okkupasjonen. I boka ''Gjøvik 1940–1945'' nevnes [[Harald Knutsen]] (døde i Hamar fengsel) og [[Kristian Andresen]] (skutt på [[Trandum]]) som eksempler på dette. Også flere andre, som Karl Overn som er begravet på [[Hunn kirkegård]], har en slik inskripsjon på sin gravstein.		Flere vanlige gravmonumenter har dessuten ekstra inskripsjoner som tjener til å minne om okkupasjonen. I boka ''Gjøvik 1940–1945'' nevnes [[Harald Knutsen]] (døde i Hamar fengsel) og [[Kristian Andresen]] (skutt på [[Trandum]]) som eksempler på dette. Også flere andre, som Karl Overn som er begravet på [[Hunn kirkegård]], har en slik inskripsjon på sin gravstein.

	I tillegg finnes en «Commonwealth War Grave» ved [[Biri kirke]]. Fem allierte soldater som kjempet og falt her den 22. april 1940 har fått sin grav. I tillegg til selve gravstedene har disse fem samt en nordmann som falt samme dag, fått «et par enkle minnesteiner» på stedet.		På [[Gjøvik kirkegård]] finnes et monument med stjerne, hammer og sigd. Dette er til minne om to russiske soldater som ble skutt ved Kolberg i Vardal i september 1944. Steinen har både norsk og russisk tekst. I tillegg finnes en «Commonwealth War Grave» ved [[Biri kirke]]. Fem allierte soldater som kjempet og falt her den 22. april 1940 har fått sin grav. I tillegg til selve gravstedene har disse fem samt en nordmann som falt samme dag, fått «et par enkle minnesteiner» på stedet.

	==Vegnavn==		==Vegnavn==
	I området nord for [[Hunn kirkegård]] finnes flere vegnavn som minner om andre verdenskrig. Haakon VII's veg og Kronprins Olavs veg er blant dem, sammen med andre navn fra kongefamilien. Parallelt til Kronprins Olavs veg går Nordahl Griegs veg, mens Jøssingvegen krysser begge disse. Paal Bergs veg ~~går noe lenger øst~~, oppkalt etter hjemmefrontlederen.		I området nord for [[Hunn kirkegård]] finnes flere vegnavn som minner om andre verdenskrig. Haakon VII's veg og Kronprins Olavs veg er blant dem, sammen med andre navn fra kongefamilien. Parallelt til Kronprins Olavs veg går Nordahl Griegs veg, mens Jøssingvegen krysser begge disse. Andre veger i området er General Ruges veg og [[Paal Bergs veg (Gjøvik)\|Paal Bergs veg]], oppkalt etter henholdsvis kommanderende general og hjemmefrontlederen.

	Enda lenger øst, forbi Gjøvik videregående skole, går [[Austeens veg]]. [[Arne Austeen]] er den siste som er nevnt på krigsminnesmerket i Minneparken. Han døde i nærheten av Kiel i Tyskland så seint som 4. mai 1945, under et flyangrep. Han hadde forlatt Norge allerede i 1941 for å slutte seg til flystyrkene.		Enda lenger øst, forbi Gjøvik videregående skole, går [[Austeens veg]]. [[Arne Austeen]] er den siste som er nevnt på krigsminnesmerket i Minneparken. Han døde i nærheten av Kiel i Tyskland så seint som 4. mai 1945, under et flyangrep. Han hadde forlatt Norge allerede i 1941 for å slutte seg til flystyrkene.

MortenHV: småting

2015-02-20T09:09:27Z

småting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2015 kl. 09:09
Linje 30:		Linje 30:
	To andre fra Vardal som falt i kamper i april 1940, Halvard Bækkemellem og Karl Overn, har fått et minnesmerke ved [[Vardal kirke]]. [[Vardal Bygdeungdomslag]] tok initiativet til dette, og en korsliknende granittstøtte av Ståle Kyllingstad ble avduket 23. juni 1946. Foruten navnet på de falne bærer støtten inskripsjonen «Falt i kampen for Norges frihet 1940».		To andre fra Vardal som falt i kamper i april 1940, Halvard Bækkemellem og Karl Overn, har fått et minnesmerke ved [[Vardal kirke]]. [[Vardal Bygdeungdomslag]] tok initiativet til dette, og en korsliknende granittstøtte av Ståle Kyllingstad ble avduket 23. juni 1946. Foruten navnet på de falne bærer støtten inskripsjonen «Falt i kampen for Norges frihet 1940».

	Flere vanlige gravmonumenter har dessuten inskripsjoner som tjener til å minne om okkupasjonen. I boka ''Gjøvik 1940–1945'' nevnes Harald Knutsen (døde i Hamar fengsel) og Kristian Andresen (skutt på [[Trandum]]) som eksempler på dette. Også Karl Overn, som er begravet på [[Hunn kirkegård]], har en slik inskripsjon på sin gravstein.		Flere vanlige gravmonumenter har dessuten ekstra inskripsjoner som tjener til å minne om okkupasjonen. I boka ''Gjøvik 1940–1945'' nevnes [[Harald Knutsen]] (døde i Hamar fengsel) og [[Kristian Andresen]] (skutt på [[Trandum]]) som eksempler på dette. Også flere andre, som Karl Overn som er begravet på [[Hunn kirkegård]], har en slik inskripsjon på sin gravstein.

	I tillegg finnes en «Commonwealth War Grave» ved [[Biri kirke]]. Fem allierte soldater som kjempet og falt her den 22. april 1940 har fått sin grav. I tillegg til selve gravstedene har disse fem samt en nordmann som falt samme dag, fått «et par enkle minnesteiner» på stedet.		I tillegg finnes en «Commonwealth War Grave» ved [[Biri kirke]]. Fem allierte soldater som kjempet og falt her den 22. april 1940 har fått sin grav. I tillegg til selve gravstedene har disse fem samt en nordmann som falt samme dag, fått «et par enkle minnesteiner» på stedet.

MortenHV: /* Litteratur */ + kilde

2014-11-21T18:00:02Z

Litteratur: + kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2014 kl. 18:00
Linje 45:		Linje 45:
	*«[http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/231260_biri-kirke Biri kirke]», en side under [http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/722807_krigsminnesmerker Norske kirkebygg – Krigsminnesmerker] på Origo.		*«[http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/231260_biri-kirke Biri kirke]», en side under [http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/722807_krigsminnesmerker Norske kirkebygg – Krigsminnesmerker] på Origo.
	*Blichfeldt, Leif (1992). ''Gjøvik 1940–1945. Krig – okkupasjon – frigjøring''. Eget forlag.		*Blichfeldt, Leif (1992). ''Gjøvik 1940–1945. Krig – okkupasjon – frigjøring''. Eget forlag.
			*Nøkleby, Berit (1996). ''Skutt blir den. Tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940–1945'', s. 35–37
	*Norland, Lissie; Aas, Reidar; Simenstad, Helge; Ese, Dag (1995). ''Skulpturer og minnesmerker i Gjøvik''. Gjøvik kommune.		*Norland, Lissie; Aas, Reidar; Simenstad, Helge; Ese, Dag (1995). ''Skulpturer og minnesmerker i Gjøvik''. Gjøvik kommune.
	:Dette heftet er hovedkilde for artikkelen, men omhandler ikke minnesmerker som står innendørs eller på kirkegårder.		:Dette heftet er hovedkilde for artikkelen, men omhandler ikke minnesmerker som står innendørs eller på kirkegårder.

Kallrustad: pirk, geografi

2014-09-11T09:53:52Z

pirk, geografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2014 kl. 09:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Minneparken1.JPG\|Statuen og minnetavlen i Minneparken ved [[Gjøvik stasjon]].}}		{{thumb høyre\|Minneparken1.JPG\|Statuen og minnetavlen i Minneparken ved [[Gjøvik stasjon]].}}
	{{thumb høyre\|Lindbakken1.JPG\|Bautaen ved Lindbakken rett utafor [[Hunndalen]].}}		{{thumb høyre\|Lindbakken1.JPG\|Bautaen ved Lindbakken rett utafor [[Hunndalen]] sentrum.}}
	{{thumb høyre\|Krigsminne Mustad.JPG\|Steinen ved [[O. Mustad & Søn\|Mustad Fabrikker]] som minner to falne ansatte.}}		{{thumb høyre\|Krigsminne Mustad.JPG\|Steinen ved [[O. Mustad & Søn\|Mustad Fabrikker]] som minner to falne ansatte.}}
	{{thumb høyre\|Karl Overn.JPG\|Karl Overns gravstein på [[Hunn kirkegård]] med ekstra forseggjorte krigsdekorasjoner.}}		{{thumb høyre\|Karl Overn.JPG\|Karl Overns gravstein på [[Hunn kirkegård]] med ekstra forseggjorte krigsdekorasjoner.}}

MortenHV: +1 bilde

2014-09-10T19:18:37Z

+1 bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2014 kl. 19:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Minneparken1.JPG\|Statuen og minnetavlen i Minneparken ved [[Gjøvik stasjon]].}}		{{thumb høyre\|Minneparken1.JPG\|Statuen og minnetavlen i Minneparken ved [[Gjøvik stasjon]].}}
			{{thumb høyre\|Lindbakken1.JPG\|Bautaen ved Lindbakken rett utafor [[Hunndalen]].}}
	{{thumb høyre\|Krigsminne Mustad.JPG\|Steinen ved [[O. Mustad & Søn\|Mustad Fabrikker]] som minner to falne ansatte.}}		{{thumb høyre\|Krigsminne Mustad.JPG\|Steinen ved [[O. Mustad & Søn\|Mustad Fabrikker]] som minner to falne ansatte.}}
	{{thumb høyre\|Karl Overn.JPG\|Karl Overns gravstein på [[Hunn kirkegård]] med ekstra forseggjorte krigsdekorasjoner.}}		{{thumb høyre\|Karl Overn.JPG\|Karl Overns gravstein på [[Hunn kirkegård]] med ekstra forseggjorte krigsdekorasjoner.}}
Linje 5:		Linje 6:
	{{thumb høyre\|Austeens veg.JPG\|En av vegene med krigsrelaterte navn er [[Austeens veg]], her forbi Gjøvik videregående skole.}}		{{thumb høyre\|Austeens veg.JPG\|En av vegene med krigsrelaterte navn er [[Austeens veg]], her forbi Gjøvik videregående skole.}}

	I [[Gjøvik kommune]] finnes ei rekke minnesmerker om [[andre verdenskrig]].		I [[Gjøvik kommune]] finnes ei rekke minnesmerker om [[andre verdenskrig]]. Minnesmerkene kan deles inn i statuer, bautaer, plaketter, [[gravminner]] og veinavn. De mest kjente er en bauta på Lindbakken og en statue i Minneparken i Gjøvik sentrum.

	==Lindbakken==		==Lindbakken==
Linje 51:		Linje 52:
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Vardal]]		[[Kategori:Vardal]]
			[[Kategori:Hunndalen]]
			[[Kategori:Biri]]
	[[Kategori:Snertingdal]]		[[Kategori:Snertingdal]]

MortenHV: mange flere bilder

2014-09-01T18:20:25Z

mange flere bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2014 kl. 18:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Minneparken1.JPG\|Statuen og minnetavlen i Minneparken ved [[Gjøvik stasjon]].\|[[~~Bruker~~:~~MortenHV~~\|~~Morten Haave~~]] ~~(2014)~~}}		{{thumb høyre\|Minneparken1.JPG\|Statuen og minnetavlen i Minneparken ved [[Gjøvik stasjon]].}}
			{{thumb høyre\|Krigsminne Mustad.JPG\|Steinen ved [[O. Mustad & Søn\|Mustad Fabrikker]] som minner to falne ansatte.}}
			{{thumb høyre\|Karl Overn.JPG\|Karl Overns gravstein på [[Hunn kirkegård]] med ekstra forseggjorte krigsdekorasjoner.}}
			{{thumb høyre\|Plaketter Gjøvik vgs.JPG\|Inne på [[Gjøvik videregående skole]] finnes den dag i dag minneplaketter over falne elever ved daværende [[Gjøvik høyere skole]]: Rolf Arebø, Kjell Skogly, Robert Jaffe og Arnold Jaffe.}}
			{{thumb høyre\|Austeens veg.JPG\|En av vegene med krigsrelaterte navn er [[Austeens veg]], her forbi Gjøvik videregående skole.}}

	I [[Gjøvik kommune]] finnes ei rekke minnesmerker om [[andre verdenskrig]].		I [[Gjøvik kommune]] finnes ei rekke minnesmerker om [[andre verdenskrig]].

Linje 7:		Linje 12:
	Det var da kamper i [[Vardal]]. Etter disse ble 130-140 militære og sivile fanger tatt av tyskerne og eskortert i retning Gjøvik. Blant disse var også sivilkledde soldater, noe tyskerne tidligere hadde understreket at de ville forfølge hensynsløst («skutt blir den…»). På vei mot Gjøvik ble seks av disse henrettet på stedet som «represalie etter at norske sivile angivelig skulle ha skutt på tyskerne og drept en soldat». Inskripsjonen på statuen lyder: Her på dette sted ble disse 6 gode nordmenn skutt av tyskerne 21. april 1940 UTEN RETT ELLER DOM!». Støtten nevner deretter navnet på de seks, som var fra forskjellige steder på Østlandet (ingen fra Gjøvik eller Oppland). Diktet «Døden kan flamme» av [[Nordahl Grieg]] er også sitert.		Det var da kamper i [[Vardal]]. Etter disse ble 130-140 militære og sivile fanger tatt av tyskerne og eskortert i retning Gjøvik. Blant disse var også sivilkledde soldater, noe tyskerne tidligere hadde understreket at de ville forfølge hensynsløst («skutt blir den…»). På vei mot Gjøvik ble seks av disse henrettet på stedet som «represalie etter at norske sivile angivelig skulle ha skutt på tyskerne og drept en soldat». Inskripsjonen på statuen lyder: Her på dette sted ble disse 6 gode nordmenn skutt av tyskerne 21. april 1940 UTEN RETT ELLER DOM!». Støtten nevner deretter navnet på de seks, som var fra forskjellige steder på Østlandet (ingen fra Gjøvik eller Oppland). Diktet «Døden kan flamme» av [[Nordahl Grieg]] er også sitert.

	I boka ''Gjøvik 1940–1945'' finnes følgende sitat fra [[Reidar Mollgard]], som var en av fangene:		I boka ''Gjøvik 1940–1945'' finnes følgende sitat fra [[Reidar Mollgard]], som var en av fangene i transporten:
	{{Sitat\|Vi ble alle ved Lindbakken i Hunndalen visitert etter militæreffekter, og hos noen ble slike effekter funnet. Disse ble […] bedt om å trekke ut av geleddet med disse ord: ~~‘De~~ som har vært med i dette slag (ved Mustad) og kledd seg sivilt, skal trekke over ~~her’~~. […] de seks ble – mens våpnene ble gjort i stand og befalingsmennene trakk pistoler – jaget bort til vegskråningen og deretter skutt. […] Etter dette ble det opplyst, at slik vilde det gå med 10 og 10 norske sivile for hver tysk soldat som ble skutt av norske sivilister.}}		{{Sitat\|Vi ble alle ved Lindbakken i Hunndalen visitert etter militæreffekter, og hos noen ble slike effekter funnet. Disse ble […] bedt om å trekke ut av geleddet med disse ord: 'De som har vært med i dette slag (ved Mustad) og kledd seg sivilt, skal trekke over her'. […] de seks ble – mens våpnene ble gjort i stand og befalingsmennene trakk pistoler – jaget bort til vegskråningen og deretter skutt. […] Etter dette ble det opplyst, at slik vilde det gå med 10 og 10 norske sivile for hver tysk soldat som ble skutt av norske sivilister.}}

	==Minneparken==		==Minneparken==
Linje 24:		Linje 29:
	To andre fra Vardal som falt i kamper i april 1940, Halvard Bækkemellem og Karl Overn, har fått et minnesmerke ved [[Vardal kirke]]. [[Vardal Bygdeungdomslag]] tok initiativet til dette, og en korsliknende granittstøtte av Ståle Kyllingstad ble avduket 23. juni 1946. Foruten navnet på de falne bærer støtten inskripsjonen «Falt i kampen for Norges frihet 1940».		To andre fra Vardal som falt i kamper i april 1940, Halvard Bækkemellem og Karl Overn, har fått et minnesmerke ved [[Vardal kirke]]. [[Vardal Bygdeungdomslag]] tok initiativet til dette, og en korsliknende granittstøtte av Ståle Kyllingstad ble avduket 23. juni 1946. Foruten navnet på de falne bærer støtten inskripsjonen «Falt i kampen for Norges frihet 1940».

	Flere vanlige gravmonumenter har dessuten inskripsjoner som tjener til å minne om okkupasjonen. I boka ''Gjøvik 1940–1945'' nevnes Harald Knutsen (døde i Hamar fengsel) og Kristian Andresen (skutt på [[Trandum]]) som eksempler på dette.		Flere vanlige gravmonumenter har dessuten inskripsjoner som tjener til å minne om okkupasjonen. I boka ''Gjøvik 1940–1945'' nevnes Harald Knutsen (døde i Hamar fengsel) og Kristian Andresen (skutt på [[Trandum]]) som eksempler på dette. Også Karl Overn, som er begravet på [[Hunn kirkegård]], har en slik inskripsjon på sin gravstein.

	I tillegg finnes en «Commonwealth War Grave» ved [[Biri kirke]]. Fem allierte soldater som kjempet og falt her den 22. april 1940 har fått sin grav. I tillegg til selve gravstedene har disse fem samt en nordmann som falt samme dag, fått «et par enkle minnesteiner» på stedet.		I tillegg finnes en «Commonwealth War Grave» ved [[Biri kirke]]. Fem allierte soldater som kjempet og falt her den 22. april 1940 har fått sin grav. I tillegg til selve gravstedene har disse fem samt en nordmann som falt samme dag, fått «et par enkle minnesteiner» på stedet.

	==Vegnavn==		==Vegnavn==
	I området nord for [[Hunn kirkegård]] finnes flere vegnavn som minner om andre verdenskrig. Haakon VII's veg, Kronprins Olavs ~~veg og Prins Haralds~~ veg er blant dem. Parallelt til Kronprins Olavs veg går Nordahl Griegs veg, mens Jøssingvegen krysser disse. Paal Bergs veg går noe lenger øst.		I området nord for [[Hunn kirkegård]] finnes flere vegnavn som minner om andre verdenskrig. Haakon VII's veg og Kronprins Olavs veg er blant dem, sammen med andre navn fra kongefamilien. Parallelt til Kronprins Olavs veg går Nordahl Griegs veg, mens Jøssingvegen krysser begge disse. Paal Bergs veg går noe lenger øst, oppkalt etter hjemmefrontlederen.

	~~Forbi~~ Gjøvik videregående skole går Austeens veg. [[Arne Austeen]] er den siste som er nevnt på krigsminnesmerket i Minneparken. Han døde i nærheten av Kiel i Tyskland så seint som 4. mai 1945, under et flyangrep. Han hadde forlatt Norge allerede i 1941 for å slutte seg til flystyrkene.		Enda lenger øst, forbi Gjøvik videregående skole, går [[Austeens veg]]. [[Arne Austeen]] er den siste som er nevnt på krigsminnesmerket i Minneparken. Han døde i nærheten av Kiel i Tyskland så seint som 4. mai 1945, under et flyangrep. Han hadde forlatt Norge allerede i 1941 for å slutte seg til flystyrkene.

	==Kontroversielle minnesmerker==		==Kontroversielle minnesmerker==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2014 kl. 09:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Minneparken1.JPG\|Statuen og minnetavlen i Minneparken ved [[Gjøvik stasjon]].}}		{{thumb høyre\|Minneparken1.JPG\|Statuen og minnetavlen i Minneparken ved [[Gjøvik stasjon]].}}
	{{thumb høyre\|Lindbakken1.JPG\|Bautaen ved Lindbakken rett utafor [[Hunndalen]].}}		{{thumb høyre\|Lindbakken1.JPG\|Bautaen ved Lindbakken rett utafor [[Hunndalen]] sentrum.}}
	{{thumb høyre\|Krigsminne Mustad.JPG\|Steinen ved [[O. Mustad & Søn\|Mustad Fabrikker]] som minner to falne ansatte.}}		{{thumb høyre\|Krigsminne Mustad.JPG\|Steinen ved [[O. Mustad & Søn\|Mustad Fabrikker]] som minner to falne ansatte.}}
	{{thumb høyre\|Karl Overn.JPG\|Karl Overns gravstein på [[Hunn kirkegård]] med ekstra forseggjorte krigsdekorasjoner.}}		{{thumb høyre\|Karl Overn.JPG\|Karl Overns gravstein på [[Hunn kirkegård]] med ekstra forseggjorte krigsdekorasjoner.}}