Krigsminnesmerket ved Løten kirke - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Navnene */

2023-02-05T20:12:02Z

Navnene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2023 kl. 20:12
Linje 30:		Linje 30:

	* Andreas Johansen, f. 5. februar 1914, d. 3. november 1942. Jord- og skogsarbeider. Omkom under ulykke under tjeneste i Marinen i Suez.		* Andreas Johansen, f. 5. februar 1914, d. 3. november 1942. Jord- og skogsarbeider. Omkom under ulykke under tjeneste i Marinen i Suez.
	* [[Ottar Lie]], f. 5. mars 1896, d. 1. mars 1943. Sekretær i [[Norges Kommunistiske Parti\|NKP]]. I motstandsbevegelsen, arrestert på [[Vikersund]] og skutt på [[~~Trandum~~]].		* [[Ottar Lie]], f. 5. mars 1896, d. 1. mars 1943. Sekretær i [[Norges Kommunistiske Parti\|NKP]]. I motstandsbevegelsen, arrestert på [[Vikersund]] og skutt på [[Trandumskogen]].
	* [[Gunnar Asmund Spangen (1909–1944)\|Gunnar Asmund Spangen]], f. 27. juni 1905, d. 1. juli 1944. Sakfører. Skutt som represalier ved [[Drammen]].		* [[Gunnar Asmund Spangen (1909–1944)\|Gunnar Asmund Spangen]], f. 27. juni 1905, d. 1. juli 1944. Sakfører. Skutt som represalier ved [[Drammen]].
	* Jørgen Tangen, f. 2. august 1885, d. 4. november 1941. Maskinassistent. Omkom etter torpedering utafor Marsteinen.		* Jørgen Tangen, f. 2. august 1885, d. 4. november 1941. Maskinassistent. Omkom etter torpedering utafor Marsteinen.

PaulVIF: /* Navnene */

2023-02-05T19:38:16Z

Navnene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2023 kl. 19:38
Linje 31:		Linje 31:
	* Andreas Johansen, f. 5. februar 1914, d. 3. november 1942. Jord- og skogsarbeider. Omkom under ulykke under tjeneste i Marinen i Suez.		* Andreas Johansen, f. 5. februar 1914, d. 3. november 1942. Jord- og skogsarbeider. Omkom under ulykke under tjeneste i Marinen i Suez.
	* [[Ottar Lie]], f. 5. mars 1896, d. 1. mars 1943. Sekretær i [[Norges Kommunistiske Parti\|NKP]]. I motstandsbevegelsen, arrestert på [[Vikersund]] og skutt på [[Trandum]].		* [[Ottar Lie]], f. 5. mars 1896, d. 1. mars 1943. Sekretær i [[Norges Kommunistiske Parti\|NKP]]. I motstandsbevegelsen, arrestert på [[Vikersund]] og skutt på [[Trandum]].
	* Gunnar Asmund Spangen, f. 27. juni 1905, d. 1. juli 1944. Sakfører. Skutt som represalier ved [[Drammen]].		* [[Gunnar Asmund Spangen (1909–1944)\|Gunnar Asmund Spangen]], f. 27. juni 1905, d. 1. juli 1944. Sakfører. Skutt som represalier ved [[Drammen]].
	* Jørgen Tangen, f. 2. august 1885, d. 4. november 1941. Maskinassistent. Omkom etter torpedering utafor Marsteinen.		* Jørgen Tangen, f. 2. august 1885, d. 4. november 1941. Maskinassistent. Omkom etter torpedering utafor Marsteinen.

Olve Utne: {{bm}}

2022-11-29T11:37:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2022 kl. 11:37
Linje 35:		Linje 35:

	==Kilder==		==Kilder==

	* Trætteberg, Amund: «Bautaen over våre falne: Noen minner i forbindelse med avdukingen» i ''[[Lautin]]'' 1981. Utg. [[Løten Historielag]]. Løten. 1981.		* Trætteberg, Amund: «Bautaen over våre falne: Noen minner i forbindelse med avdukingen» i ''[[Lautin]]'' 1981. Utg. [[Løten Historielag]]. Løten. 1981.
	* {{Våre falne 1}}		* {{Våre falne 1}}
Linje 46:		Linje 45:
	[[Kategori:Løten kommune]]		[[Kategori:Løten kommune]]
	{{artikkelkoord\|60.82655\|N\|11.31519\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.82655\|N\|11.31519\|Ø}}
			{{bm}}

Cnyborg på 21. jul. 2014 kl. 06:45

2014-07-21T06:45:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2014 kl. 06:45
Linje 20:		Linje 20:
	De seks oppprinnelige navnene var:		De seks oppprinnelige navnene var:

	* Mathias Bergset, f. 1. juli 1915, d. 13. april 1940. Snekker. Meldt savna 13. april ~~19140~~ under tjeneste ved Gardermoen, funnet død på Nannestad 10. juni 1940.		* Mathias Bergset, f. 1. juli 1915, d. 13. april 1940. Snekker. Meldt savna 13. april 1940 under tjeneste ved Gardermoen, funnet død på Nannestad 10. juni 1940.
	* Erland Andreassen, f. 20. mars 1917, d. 15. april 1940. Gårdsarbeider. Falt i kamp ved [[Strandlykkja]].		* Erland Andreassen, f. 20. mars 1917, d. 15. april 1940. Gårdsarbeider. Falt i kamp ved [[Strandlykkja]].
	* Kristian Askim, f. 9. mars 1911, d. 17. april 1940. Gårdsbestyrer. Falt i kamp ved Bjerke skole i [[Grue kommune\|Grue]].		* Kristian Askim, f. 9. mars 1911, d. 17. april 1940. Gårdsbestyrer. Falt i kamp ved Bjerke skole i [[Grue kommune\|Grue]].
Linje 32:		Linje 32:
	* [[Ottar Lie]], f. 5. mars 1896, d. 1. mars 1943. Sekretær i [[Norges Kommunistiske Parti\|NKP]]. I motstandsbevegelsen, arrestert på [[Vikersund]] og skutt på [[Trandum]].		* [[Ottar Lie]], f. 5. mars 1896, d. 1. mars 1943. Sekretær i [[Norges Kommunistiske Parti\|NKP]]. I motstandsbevegelsen, arrestert på [[Vikersund]] og skutt på [[Trandum]].
	* Gunnar Asmund Spangen, f. 27. juni 1905, d. 1. juli 1944. Sakfører. Skutt som represalier ved [[Drammen]].		* Gunnar Asmund Spangen, f. 27. juni 1905, d. 1. juli 1944. Sakfører. Skutt som represalier ved [[Drammen]].
	* Jørgen Tangen, f. 2. august ~~1986~~, d. 4. november 1941. Maskinassistent. Omkom etter torpedering utafor Marsteinen.		* Jørgen Tangen, f. 2. august 1885, d. 4. november 1941. Maskinassistent. Omkom etter torpedering utafor Marsteinen.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 15. jul. 2014 kl. 10:21

2014-07-15T10:21:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2014 kl. 10:21
Linje 4:		Linje 4:
	I oktober 1941 var Tyskland på frammarsj. Tyskerne hadde angrepet [[Sovjetunionen]] på sommeren, og vendepunktet ved Stalingrad hadde ennå ikke kommet. I Norge hadde frontene hardna betydelig til, blant annet med unntakstilstanden og henrettelsene av [[Rolf Wickstrøm]] og [[Viggo Hansteen]] samme måned. Allikevel valgte løtensokningene å avduke en minnebauta søndag 19. oktober, i forbindelse med en minnegudstjeneste over de falne.		I oktober 1941 var Tyskland på frammarsj. Tyskerne hadde angrepet [[Sovjetunionen]] på sommeren, og vendepunktet ved Stalingrad hadde ennå ikke kommet. I Norge hadde frontene hardna betydelig til, blant annet med unntakstilstanden og henrettelsene av [[Rolf Wickstrøm]] og [[Viggo Hansteen]] samme måned. Allikevel valgte løtensokningene å avduke en minnebauta søndag 19. oktober, i forbindelse med en minnegudstjeneste over de falne.

	Arbeidet med bautaen ble utført av en komité bestående blant annet av major [[Alv Kjøs]], sogneprest [[~~P.E.~~ Rynning]] og disponent [[Olav Imset]]. Kjøs var styreformann på [[Løiten Brænderi]], der også Imset jobba. De lot arbeidere derfra gjøre arbeidet med å sette ned sokkelen. Dette skjedde i arbeidstida, da det var minst sannsynlig at tyskere eller NS-folk ville begynne å undre seg over graving på kirkegården. Det ble ikke gjort noen offentlig annonsering av avdukinga, men folk gikk mann av huse på den grå søndagen for å være tilstede - jungeltelegrafen må ha gått for fullt.		Arbeidet med bautaen ble utført av en komité bestående blant annet av major [[Alv Kjøs]], sogneprest [[Paul Emil Rynning]] og disponent [[Olav Imset]]. Kjøs var styreformann på [[Løiten Brænderi]], der også Imset jobba. De lot arbeidere derfra gjøre arbeidet med å sette ned sokkelen. Dette skjedde i arbeidstida, da det var minst sannsynlig at tyskere eller NS-folk ville begynne å undre seg over graving på kirkegården. Det ble ikke gjort noen offentlig annonsering av avdukinga, men folk gikk mann av huse på den grå søndagen for å være tilstede - jungeltelegrafen må ha gått for fullt.

	Rynning holdt en preken over ordene «Ingen har større kjærleik enn at han gjev livet for venene sine». Han la i prekenen vekt på det positive, som fedrelandet, kall, ære og offer, mens han ikke sa noe direkte om de man kjempa mot. Det var allikevel tydelig hvor presten sto i striden, og han var da også en av prestene som ble fratatt embetet senere, uten at bautaen hadde noen direkte innvirkning på den avgjørelsen. Menigheten sang «Gud signe vårt dyre fedreland», «Ja, vi elsker» og «Gud signe Norigs land», men man avsto fra å synge kongesangen. I [[Amund Trætteberg]]s minneartikkel om avdukinga fortelles det at sola skinte gjennom da menigheten kom ut av kirken for å avduke bautaen etter minnegudstjenesten.		Rynning holdt en preken over ordene «Ingen har større kjærleik enn at han gjev livet for venene sine». Han la i prekenen vekt på det positive, som fedrelandet, kall, ære og offer, mens han ikke sa noe direkte om de man kjempa mot. Det var allikevel tydelig hvor presten sto i striden, og han var da også en av prestene som ble fratatt embetet senere, uten at bautaen hadde noen direkte innvirkning på den avgjørelsen. Menigheten sang «Gud signe vårt dyre fedreland», «Ja, vi elsker» og «Gud signe Norigs land», men man avsto fra å synge kongesangen. I [[Amund Trætteberg]]s minneartikkel om avdukinga fortelles det at sola skinte gjennom da menigheten kom ut av kirken for å avduke bautaen etter minnegudstjenesten.

Cnyborg på 15. jul. 2014 kl. 07:13

2014-07-15T07:13:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2014 kl. 07:13
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Løten kommune]]		[[Kategori:Løten kommune]]
			{{artikkelkoord\|60.82655\|N\|11.31519\|Ø}}

Cnyborg: /* Navnene */

2014-07-14T12:38:35Z

Navnene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2014 kl. 12:38
Linje 30:		Linje 30:

	* Andreas Johansen, f. 5. februar 1914, d. 3. november 1942. Jord- og skogsarbeider. Omkom under ulykke under tjeneste i Marinen i Suez.		* Andreas Johansen, f. 5. februar 1914, d. 3. november 1942. Jord- og skogsarbeider. Omkom under ulykke under tjeneste i Marinen i Suez.
	* Ottar Lie, f. 5. mars 1896, d. 1. mars 1943. Sekretær. I motstandsbevegelsen, arrestert på [[Vikersund]] og skutt på [[Trandum]].		* [[Ottar Lie]], f. 5. mars 1896, d. 1. mars 1943. Sekretær i [[Norges Kommunistiske Parti\|NKP]]. I motstandsbevegelsen, arrestert på [[Vikersund]] og skutt på [[Trandum]].
	* Gunnar Asmund Spangen, f. 27. juni 1905, d. 1. juli 1944. Sakfører. Skutt som represalier ved [[Drammen]].		* Gunnar Asmund Spangen, f. 27. juni 1905, d. 1. juli 1944. Sakfører. Skutt som represalier ved [[Drammen]].
	* Jørgen Tangen, f. 2. august 1986, d. 4. november 1941. Maskinassistent. Omkom etter torpedering utafor Marsteinen.		* Jørgen Tangen, f. 2. august 1986, d. 4. november 1941. Maskinassistent. Omkom etter torpedering utafor Marsteinen.

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Løten kirkegård 03.JPG|Krigsminnesmerket står på Løten kirkegård, like ved kirken.|Chris Nyborg|2014}} '''Krigsminnesmerket ved Løten kirke''' er en bauta med navnet p...

2014-07-14T11:44:35Z

Ny side: {{thumb|Løten kirkegård 03.JPG|Krigsminnesmerket står på Løten kirkegård, like ved kirken.|Chris Nyborg|2014}} '''Krigsminnesmerket ved Løten kirke''' er en bauta med navnet p...

Ny side

{{thumb|Løten kirkegård 03.JPG|Krigsminnesmerket står på Løten kirkegård, like ved kirken.|Chris Nyborg|2014}}
'''[[Krigsminnesmerket ved Løten kirke]]''' er en bauta med navnet på de ti fra [[Løten kommune]] som falt under [[andre verdenskrig]]. Bautaen er i en særstilling blant minnesmerkene fra denne krigen ved at det ble reist allerede i oktober 1941, i krigens andre år. Opprinnelig hadde det seks navn, mens de fire siste er tilføyd senere.

I oktober 1941 var Tyskland på frammarsj. Tyskerne hadde angrepet [[Sovjetunionen]] på sommeren, og vendepunktet ved Stalingrad hadde ennå ikke kommet. I Norge hadde frontene hardna betydelig til, blant annet med unntakstilstanden og henrettelsene av [[Rolf Wickstrøm]] og [[Viggo Hansteen]] samme måned. Allikevel valgte løtensokningene å avduke en minnebauta søndag 19. oktober, i forbindelse med en minnegudstjeneste over de falne.

Arbeidet med bautaen ble utført av en komité bestående blant annet av major [[Alv Kjøs]], sogneprest [[P.E. Rynning]] og disponent [[Olav Imset]]. Kjøs var styreformann på [[Løiten Brænderi]], der også Imset jobba. De lot arbeidere derfra gjøre arbeidet med å sette ned sokkelen. Dette skjedde i arbeidstida, da det var minst sannsynlig at tyskere eller NS-folk ville begynne å undre seg over graving på kirkegården. Det ble ikke gjort noen offentlig annonsering av avdukinga, men folk gikk mann av huse på den grå søndagen for å være tilstede - jungeltelegrafen må ha gått for fullt.

Rynning holdt en preken over ordene «Ingen har større kjærleik enn at han gjev livet for venene sine». Han la i prekenen vekt på det positive, som fedrelandet, kall, ære og offer, mens han ikke sa noe direkte om de man kjempa mot. Det var allikevel tydelig hvor presten sto i striden, og han var da også en av prestene som ble fratatt embetet senere, uten at bautaen hadde noen direkte innvirkning på den avgjørelsen. Menigheten sang «Gud signe vårt dyre fedreland», «Ja, vi elsker» og «Gud signe Norigs land», men man avsto fra å synge kongesangen. I [[Amund Trætteberg]]s minneartikkel om avdukinga fortelles det at sola skinte gjennom da menigheten kom ut av kirken for å avduke bautaen etter minnegudstjenesten.

Alv Kjøs holdt en avdukingstale, og [[Løiten Musikforening]] spilte. Kjøs fortalte om de seks hvis navn var hogd inn, og uttrykte medfølelse med familiene som hadde mistet sine kjære. Duken over bautaen var et norsk flagg, som Kjøs tok av. Han overleverte så bautaen fra komitéen til menighetsrådet ved [[August Fiddan]]. [[Gustav Askim]] holdt en takketale på vegne av de pårørende. Etter seremonien ved bautaen gikk de frammøtte så i prosesjon rundt til de falnes gravsteder. I spissen gikk rittmester Morthoff, som leste opp hver enkelts data ved gravene.

Midt under seremonien kom en syklist i stor fart, hoppa av sykkelen og la en krans ved bautaen for så å kaste seg på sykkelen igjen og forsvinne. Det har aldri blitt klart hvem dette var, men det må ha vært et sterkt innslag under seremonien.

Man hadde frykta reaksjoner fra nazi-myndighetene på bautaen, men det kom ikke noen. Hadde det blitt oppdaga av feil personer før den var avduka kunne det nok skjedd noe, men når den først var reist var det nok vanskelig for NS å gripe inn uten å lide et PR-nederlag.

==Navnene==

Da bautaen ble reist var det seks falne løtensokninger, og senere kom det til ytterligere fire hvis navn ble lagt til. Alle er oppført med navn og fødsels- og dødsdato, uten ytterligere opplysninger. I nedenstående liste er det lagt til opplysninger om yrke og om omstendighetene rundt deres offer.

De seks oppprinnelige navnene var:

* Mathias Bergset, f. 1. juli 1915, d. 13. april 1940. Snekker. Meldt savna 13. april 19140 under tjeneste ved Gardermoen, funnet død på Nannestad 10. juni 1940.
* Erland Andreassen, f. 20. mars 1917, d. 15. april 1940. Gårdsarbeider. Falt i kamp ved [[Strandlykkja]].
* Kristian Askim, f. 9. mars 1911, d. 17. april 1940. Gårdsbestyrer. Falt i kamp ved Bjerke skole i [[Grue kommune|Grue]].
* Lorang Andreassen Marken, f. 28. september 1910, d. 21. april 1940. Fabrikkarbeider. Tatt som krigsfange ved Haug kirke, skutt som represalier sammen med fem andre fanger.
* Osvald Grøndahl, f. 29. november 1906, d. 23. april 1940. Skogsarbeider. Falt i kamp i [[Hakadal]].
* Kåre Roko, f. 3. mars 1918, d. 26. april 1940. Skogsarbeider. Såret i kamp på [[Ringsaker]], døde på Oppland fylkessjukehus på Lillehammer.

De fire som ble tilføyd senere var:

* Andreas Johansen, f. 5. februar 1914, d. 3. november 1942. Jord- og skogsarbeider. Omkom under ulykke under tjeneste i Marinen i Suez.
* Ottar Lie, f. 5. mars 1896, d. 1. mars 1943. Sekretær. I motstandsbevegelsen, arrestert på [[Vikersund]] og skutt på [[Trandum]].
* Gunnar Asmund Spangen, f. 27. juni 1905, d. 1. juli 1944. Sakfører. Skutt som represalier ved [[Drammen]].
* Jørgen Tangen, f. 2. august 1986, d. 4. november 1941. Maskinassistent. Omkom etter torpedering utafor Marsteinen.

==Kilder==

* Trætteberg, Amund: «Bautaen over våre falne: Noen minner i forbindelse med avdukingen» i ''[[Lautin]]'' 1981. Utg. [[Løten Historielag]]. Løten. 1981.
* {{Våre falne 1}}
* {{Våre falne 2}}
* {{Våre falne 3}}
* {{Våre falne 4}}

[[Kategori:Krigsminnesmerker]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Løten kommune]]