https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Krigspensjon 2026-05-02T11:00:20Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Krigspensjon&diff=929803&oldid=prev 2017-09-26T13:47:21Z

<p>Ny side: &#039;&#039;&#039;<a href="/wiki/Krigspensjon" title="Krigspensjon">Krigspensjon</a>&#039;&#039;&#039; er en økonomisk ytelse som gis av staten ved sykdom, uførhet eller tap av forsørger som følge av krigshandlinger. I norsk sammenheng er begrepet knytta til a...</p> <p><b>Ny side</b></p><div>&#039;&#039;&#039;[[Krigspensjon]]&#039;&#039;&#039; er en økonomisk ytelse som gis av staten ved sykdom, uførhet eller tap av forsørger som følge av krigshandlinger. I norsk sammenheng er begrepet knytta til [[andre verdenskrig]]. Antallet personer som mottar krigspensjon er synkende; ved utgangen av 2004 var det omkring 9900 som mottok ytelsen, hvorav 6000 var etterlattepensjonister. I 2014 hadde antallet sunket til 311.&lt;ref&gt;[http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/nesten-like-vanlig-med-tjenestepensjon-for-kvinner-som-for-menn?tabell=298646 Nesten like vanlig med tjenestepensjon for kvinner som for menn], SSB 2014.&lt;/ref&gt;<br /> <br /> ==Lovhjemler==<br /> <br /> Norske krigspensjoner er regulert gkennom lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner og lov om krigspensjonering for militærpersoner, begge vedtatt i 1946. I 1968 kom en tilleggslov for å lette adgangen til å innvilge krigspensjon til personer med senskader knytta til krigen. Det har som hovedregel ikke vært noe krav til bevis om sammenheng mellom krigsdeltakelse og sykdommen. Særlig for [[krigsseilere]] og motstandsfolk som fikk senskader, ofte av psykisk art, var denne lovendringa viktig.<br /> <br /> Krigspensjon ytes ikke til personer som har gjort seg skyldig i landssvik, eller i «grovt uverdig forhold». Det siste punktet har blitt brukt som begrunnelse for å nekte etterlattepensjon til kvinner som var sammen med tyske soldater under krigen, selv om de senere ble gift med noen som hadde krigspensjon, ettersom det for å fastslå «grovt uverdig forhold» ikke var noe krav om fellende dom.<br /> <br /> ==Ytelser==<br /> <br /> De vanligste formene for krigspensjon har vært invalidepensjon og etterlattepensjon. Beløpet er fastsatt ut fra det man formoder personen ville hatt som inntekt i 1946, eventuelt det personen faktisk tjente dette året, regulert i takt med folktetrygdens grunnbeløp. I 2011 gikk man over til å regulere i takt med gjennomsnittlig lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent for personer over 67 år. <br /> <br /> Barnepensjon er gitt til personer som mista sin forsørger, og regnes ut fra grunnbeløpet i folketrygden.<br /> <br /> Etterlattepensjonen er satt til to tredjedeler av invalidepensjonen.<br /> <br /> ==Relaterte ordninger==<br /> <br /> Krigspensjonister kan ha rett til gratis medisinsk behandling for skade eller sykdom som skyldes krigshandling. Dette omfatter også tannbehandling, som kan dekkes etter takster i den offentlige tannhelsetjenesten. De har også rett til tre ukers fritt kuropphold på [[Bæreiasenteret]] eller annen godkjent institusjon. <br /> <br /> Stortingets kompensasjonsordninger for krigsofre har kompensert andre tap, ikke minst til jødiske krigsofre.<br /> <br /> ==Litteratur og kilder==<br /> <br /> * [https://snl.no/krigspensjon Krigspensjon] i &#039;&#039;Store norske leksikon&#039;&#039;.<br /> * [https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Andre+pensjonsordninger/krigspensjon Krigspensjon], NAV.<br /> <br /> [[Kategori:Pensjonsordninger]]<br /> [[kategori:Andre verdenskrig]]</div>

Cnyborg