Kristiania Pudretfabrik - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 20. jun. 2023 kl. 07:35

2023-06-20T07:35:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2023 kl. 07:35
Linje 51:		Linje 51:
	[[kategori:Etableringer i 1865]]		[[kategori:Etableringer i 1865]]
	[[Kategori:Opphør i 1912]]		[[Kategori:Opphør i 1912]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Virksomheten */

2022-10-05T12:07:06Z

Virksomheten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2022 kl. 12:07
Linje 10:		Linje 10:
	Fabrikkens første lokaler lå i [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 65, der de hadde og hadde hele kvartalet mellom [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]] og [[Herslebs gate]]. Her hadde de stall til 60 hester, boliger for stallkarer, verksted og plass til vogner, redskaper og hestefôr, i tillegg til blandemateriell til doene. Derfra dro pudrettvognene ut for å starte prosessen.		Fabrikkens første lokaler lå i [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 65, der de hadde og hadde hele kvartalet mellom [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]] og [[Herslebs gate]]. Her hadde de stall til 60 hester, boliger for stallkarer, verksted og plass til vogner, redskaper og hestefôr, i tillegg til blandemateriell til doene. Derfra dro pudrettvognene ut for å starte prosessen.

	Overgangen til produksjon av pudrett medførte at de tidligere do-bingene måtte bygges om til tømbare og mindre beholdere på bakkeplan som kunne tømmest ofte. Fabrikken tilbø seg å ordne med disse omleggingene. I bruken ble disse også tilsatt en tilblanding av kalk og ~~myrjord~~ som sugde fuktighet og startet en kjemisk reaksjon og fabrikkens folk reiste rundt for å ordne, kalt å «pudrisere». I tillegg meldte de tilbake hvor det var på tide å tømme beholderne.		Overgangen til produksjon av pudrett medførte at de tidligere do-bingene måtte bygges om til tømbare og mindre beholdere på bakkeplan som kunne tømmest ofte. Fabrikken tilbø seg å ordne med disse omleggingene. I bruken ble disse også tilsatt en tilblanding av kalk og [[torvstrø]] som sugde fuktighet og startet en kjemisk reaksjon og fabrikkens folk reiste rundt for å ordne, kalt å «pudrisere». I tillegg meldte de tilbake hvor det var på tide å tømme beholderne.

	Doene ble tømt rundt en gang i uka, og pudretten ble lagret i et lagerskur som ble oppført for dette formålet i Lakkegata. Det meste av tørkinga var gjort allerede før avfallet ble henta ut av doene, og dermed reduserte man luktproblemene kraftig. På lageret ble møkka spredd utover for å tørke ferdig og ble regelmessig vendt ved hjelp av spader.		Doene ble tømt rundt en gang i uka, og pudretten ble lagret i et lagerskur som ble oppført for dette formålet i Lakkegata. Det meste av tørkinga var gjort allerede før avfallet ble henta ut av doene, og dermed reduserte man luktproblemene kraftig. På lageret ble møkka spredd utover for å tørke ferdig og ble regelmessig vendt ved hjelp av spader.

PaulVIF på 16. mar. 2022 kl. 11:23

2022-03-16T11:23:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2022 kl. 11:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lakkegata 65 A-10066 Ua 0001 072.jpg\|Pudretfabrikkens anlegg i Lakkegata 65.\|~~Ukjent /~~ Oslo byarkiv}}		{{thumb\|Lakkegata 65 A-10066 Ua 0001 072.jpg\|Pudretfabrikkens anlegg i Lakkegata 65.\|[[Oslo byarkiv]]}}
	{{thumb\|Kristiania Pudretfabrikk faktura 1887.JPG\|Faktura fra Kristiania Pudretfabrik, 1887.}}		{{thumb\|Kristiania Pudretfabrikk faktura 1887.JPG\|Faktura fra Kristiania Pudretfabrik, 1887.}}
	'''[[Kristiania Pudretfabrik]]''' (også ''Christiania Pudretfabrik'') var produsent av [[pudrett]], som er gjødsel med dyre- og menneskemøkk som råmateriale. Fabrikken ble etablert i [[Oslo\|Christiania]] i 1865 av en gruppe grosserere. Den holdt først til [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 65 i Kristiania.		'''[[Kristiania Pudretfabrik]]''' (også ''Christiania Pudretfabrik'') var produsent av [[pudrett]], som er gjødsel med dyre- og menneskemøkk som råmateriale. Fabrikken ble etablert i [[Oslo\|Christiania]] i 1865 av en gruppe grosserere. Den holdt først til [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 65 i Kristiania.

PaulVIF: /* Virksomheten */

2022-03-16T11:22:08Z

Virksomheten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2022 kl. 11:22
Linje 8:		Linje 8:

	== Virksomheten ==		== Virksomheten ==
	Fabrikkens første lokaler lå i [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 65, der de hadde og hadde hele kvartalet mellom [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]] og [[Herslebs gate]]. Her ~~adde~~ de stall til 60 hester, boliger for stallkarer, verksted og plass til vogner, redskaper og hestefôr. Derfra dro pudrettvognene ut for å starte prosessen.		Fabrikkens første lokaler lå i [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 65, der de hadde og hadde hele kvartalet mellom [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]] og [[Herslebs gate]]. Her hadde de stall til 60 hester, boliger for stallkarer, verksted og plass til vogner, redskaper og hestefôr, i tillegg til blandemateriell til doene. Derfra dro pudrettvognene ut for å starte prosessen.

	Overgangen til produksjon av pudrett medførte at de tidligere do-bingene måtte bygges om til tømbare og mindre beholdere på bakkeplan som kunne tømmest ofte. Fabrikken tilbø seg å ordne med disse omleggingene. I bruken ble disse også tilsatt en tilblanding av kalk og myrjord som sugde fuktighet og startet en kjemisk reaksjon og fabrikkens folk reiste rundt for å ordne, kalt å «pudrisere».		Overgangen til produksjon av pudrett medførte at de tidligere do-bingene måtte bygges om til tømbare og mindre beholdere på bakkeplan som kunne tømmest ofte. Fabrikken tilbø seg å ordne med disse omleggingene. I bruken ble disse også tilsatt en tilblanding av kalk og myrjord som sugde fuktighet og startet en kjemisk reaksjon og fabrikkens folk reiste rundt for å ordne, kalt å «pudrisere». I tillegg meldte de tilbake hvor det var på tide å tømme beholderne.

	Doene ble så tømt en gang i uka, og pudretten ble ~~henta inn til~~ et lagerskur i Lakkegata. Det meste av tørkinga var gjort allerede før avfallet ble henta ut av doene, og dermed reduserte man luktproblemene kraftig. På lageret ble møkka spredd utover for å tørke ferdig.		Doene ble tømt rundt en gang i uka, og pudretten ble lagret i et lagerskur som ble oppført for dette formålet i Lakkegata. Det meste av tørkinga var gjort allerede før avfallet ble henta ut av doene, og dermed reduserte man luktproblemene kraftig. På lageret ble møkka spredd utover for å tørke ferdig og ble regelmessig vendt ved hjelp av spader.

	== Utfordringer ==		== Utfordringer ==

PaulVIF på 16. mar. 2022 kl. 10:47

2022-03-16T10:47:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2022 kl. 10:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lakkegata 65 A-10066 Ua 0001 072.jpg\|Pudretfabrikkens anlegg i Lakkegata 65.\|Ukjent / Oslo byarkiv}}		{{thumb\|Lakkegata 65 A-10066 Ua 0001 072.jpg\|Pudretfabrikkens anlegg i Lakkegata 65.\|Ukjent / Oslo byarkiv}}
	{{thumb\|Kristiania Pudretfabrikk faktura 1887.JPG\|Faktura fra Kristiania Pudretfabrik, 1887.}}		{{thumb\|Kristiania Pudretfabrikk faktura 1887.JPG\|Faktura fra Kristiania Pudretfabrik, 1887.}}
	~~{{thumb\|Poudretstien Oslo 2014.jpg\| Poudretstien, som går mellom Grorud stasjon og Alnaparken, fikk navn etter Kristiania Pudretfabrik i 2007.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}~~
	'''[[Kristiania Pudretfabrik]]''' (også ''Christiania Pudretfabrik'') var produsent av [[pudrett]], som er gjødsel med dyre- og menneskemøkk som råmateriale. Fabrikken ble etablert i [[Oslo\|Christiania]] i 1865 av en gruppe grosserere. Den holdt først til [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 65 i Kristiania.		'''[[Kristiania Pudretfabrik]]''' (også ''Christiania Pudretfabrik'') var produsent av [[pudrett]], som er gjødsel med dyre- og menneskemøkk som råmateriale. Fabrikken ble etablert i [[Oslo\|Christiania]] i 1865 av en gruppe grosserere. Den holdt først til [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 65 i Kristiania.

Linje 21:		Linje 20:

	== Furuset ==		== Furuset ==
	I 1873 kjøpte fabrikken gårdene Nedre Furuset og Ulsholt, og dermed fikk de et langt større område. Gårdene ligger også nær jernbanen, så transporten ble noe enklere. I Lakkegata 65 var det fortsatt stasjon for pudrettvognene som henta avfallet. De lastet det over på jernbane på [[Sørenga (Oslo)\|Sørenga]], og på [[Grorud stasjon]] hadde fabrikken et eget sidespor. I 1869 hadde [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] kommet inn som assistent på fabrikken. Han var småbruker på [[Lensmannssæter (Oslo)\|Lensmannssæter]] i [[Ekebergveien (Oslo)\|Ekebergveien]] 249 og som tilhørte [[Lambertseter (gård i Oslo)\|Lambertseter]]. Gjennom sine kontakter i hjembygda [[Trøgstad]] hadde han blitt introdusert for fabrikkeierne. Han ble nokså raskt bestyrer, og etter å ha lagt seg opp penger også medeier i fabrikken. Under Michelets ledelse begynte det å gå bedre. I 1878 hadde pudrettfabrikken renovasjonen av omkring tusen bygårder med omkring 30 000 beboere. I 1890 er det registrert omkring 70 renovasjonsarbeidere tilknytta fabrikken, av de omkring 150 som fantes i byen. Han bosatte seg på Nedre Furuset, der rå pudrett ble lagra og pakka, og gjorde det dermed klart at man mente at pudrettproduksjonen ikke gjorde et område ubeboelig. Det kom allikevel klager fra nærområdet. I 1897 ba [[Grorud Vel]] om at fabrikken skulle fjernes. Men Michelet vant striden, så fabrikken forble på Grorud.

	== ~~Innblemmet~~ i Renholdsverket ==		{{thumb\|Pudrettvogner OB.X1643.jpg\|Omlasting fra Renholdsverks pudrettvogner på Sørenga.\|[[Oslo Museum]]\|1945–1950}}
	Etter Emil Michelets død i 1909 gikk det raskt nedover med fabrikken. Dette skyldtes ikke bare at den dyktige bestyreren var borte. Kristiania begynte nettopp på denne tida å se på vannklosetter som en mulig løsning. Dermed begynte en prosess som førte til at det ble gradvis færre utedoer i byen. Enda viktigere var det at [[Kristiania Renhldsverk\|Renholdsverket]] hadde blitt en stor konkurrent, som faktisk sendte ut pudrett til jordbruket helt ut i 1960-åra. Det var også flere andre firmaer som drev pudrettproduksjon; [[Sandaker Renovation]] var den største konkurrenten, og det var også seks mellomstore og tre mindre firmaer i bransjen. I 1912 var det slutt for pudrettfabrikken, da kommunen kjøpte opp hele fabrikken og innlemma den i Renholdsverket. Anlegget i Lakkegata 65 ble fra 1912 nytt hovedkvarter for Renholdsverket.		{{thumb\|Poudretstien Oslo 2014.jpg\| Poudretstien, som går mellom Grorud stasjon og Alnaparken, fikk navn etter Kristiania Pudretfabrik i 2007.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
			I 1873 kjøpte fabrikken gårdene Nedre Furuset og Ulsholt, og dermed fikk de et langt større område. Gårdene ligger også nær jernbanen, så transporten ble noe enklere. I Lakkegata 65 var det fortsatt stasjon for pudrettvognene som henta avfallet. De lastet det over på jernbane på [[Sørenga (Oslo)\|Sørenga]], og på [[Grorud stasjon]] hadde fabrikken et eget sidespor.

			I 1869 hadde [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] kommet inn som assistent på fabrikken. Han var småbruker på [[Lensmannssæter (Oslo)\|Lensmannssæter]] i [[Ekebergveien (Oslo)\|Ekebergveien]] 249 og som tilhørte [[Lambertseter (gård i Oslo)\|Lambertseter]]. Gjennom sine kontakter i hjembygda [[Trøgstad]] hadde han blitt introdusert for fabrikkeierne. Han ble nokså raskt bestyrer, og etter å ha lagt seg opp penger også medeier i fabrikken. Under Michelets ledelse begynte det å gå bedre. I 1878 hadde pudrettfabrikken renovasjonen av omkring tusen bygårder med omkring 30 000 beboere.

			I 1890 er det registrert omkring 70 renovasjonsarbeidere tilknytta fabrikken, av de omkring 150 som fantes i byen. Han bosatte seg på Nedre Furuset, der rå pudrett ble lagra og pakka, og gjorde det dermed klart at man mente at pudrettproduksjonen ikke gjorde et område ubeboelig. Det kom allikevel klager fra nærområdet. I 1897 ba [[Grorud Vel]] om at fabrikken skulle fjernes. Men Michelet vant striden, så fabrikken forble på Grorud.

			== Innlemmet i Renholdsverket ==
			Etter Emil Michelets død i 1909 gikk det raskt nedover med fabrikken. Dette skyldtes ikke bare at den dyktige bestyreren var borte. Kristiania begynte nettopp på denne tida å se på vannklosetter som en mulig løsning. Dermed begynte en prosess som førte til at det ble gradvis færre utedoer i byen. Enda viktigere var det at [[Kristiania Renhldsverk\|Renholdsverket]] hadde blitt en stor konkurrent, som faktisk sendte ut pudrett til jordbruket helt ut i 1960-åra. Det var også flere andre firmaer som drev pudrettproduksjon; [[Sandaker Renovation]] var den største konkurrenten, og det var også seks mellomstore og tre mindre firmaer i bransjen.

			I 1912 var det slutt for pudrettfabrikken, da kommunen kjøpte opp hele fabrikken og innlemma den i Renholdsverket. Anlegget i Lakkegata 65 ble fra 1912 nytt hovedkvarter for Renholdsverket.

	[[Poudretstien]], gangstien mellom Grorud stasjon og Alnaparken, som passerer området der pudretfabrikken lå, fikk navn etter Kristiania Pudretfabrik i 2007.		[[Poudretstien]], gangstien mellom Grorud stasjon og Alnaparken, som passerer området der pudretfabrikken lå, fikk navn etter Kristiania Pudretfabrik i 2007.

PaulVIF: /* Furuset */

2022-03-16T10:43:53Z

Furuset

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2022 kl. 10:43
Linje 21:		Linje 21:

	== Furuset ==		== Furuset ==
	I 1873 kjøpte fabrikken gårdene Nedre Furuset og Ulsholt, og dermed fikk de et langt større område. Gårdene ligger også nær jernbanen, så transporten ble noe enklere. I Lakkegata 65 var det fortsatt stasjon for pudrettvognene som henta avfallet. De ~~laste~~ det over på jernbane på [[Sørenga (Oslo)\|Sørenga]], og på [[Grorud stasjon]] hadde fabrikken et eget sidespor. I 1869 hadde [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] kommet inn som assistent på fabrikken. Han var småbruker på [[Lensmannssæter (Oslo)\|Lensmannssæter]], som tilhørte [[Lambertseter (gård i Oslo)\|Lambertseter]]. Gjennom sine kontakter i hjembygda [[Trøgstad]] hadde han blitt introdusert for fabrikkeierne. Han ble nokså raskt bestyrer, og etter å ha lagt seg opp penger også medeier i fabrikken. Under Michelets ledelse begynte det å gå bedre. I 1878 hadde pudrettfabrikken renovasjonen av omkring tusen bygårder med omkring 30 000 beboere. I 1890 er det registrert omkring 70 renovasjonsarbeidere tilknytta fabrikken, av de omkring 150 som fantes i byen. Han bosatte seg på Nedre Furuset, der rå pudrett ble lagra og pakka, og gjorde det dermed klart at man mente at pudrettproduksjonen ikke gjorde et område ubeboelig. Det kom allikevel klager fra nærområdet. I 1897 ba [[Grorud Vel]] om at fabrikken skulle fjernes. Men Michelet vant striden, så fabrikken forble på Grorud.		I 1873 kjøpte fabrikken gårdene Nedre Furuset og Ulsholt, og dermed fikk de et langt større område. Gårdene ligger også nær jernbanen, så transporten ble noe enklere. I Lakkegata 65 var det fortsatt stasjon for pudrettvognene som henta avfallet. De lastet det over på jernbane på [[Sørenga (Oslo)\|Sørenga]], og på [[Grorud stasjon]] hadde fabrikken et eget sidespor. I 1869 hadde [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] kommet inn som assistent på fabrikken. Han var småbruker på [[Lensmannssæter (Oslo)\|Lensmannssæter]] i [[Ekebergveien (Oslo)\|Ekebergveien]] 249 og som tilhørte [[Lambertseter (gård i Oslo)\|Lambertseter]]. Gjennom sine kontakter i hjembygda [[Trøgstad]] hadde han blitt introdusert for fabrikkeierne. Han ble nokså raskt bestyrer, og etter å ha lagt seg opp penger også medeier i fabrikken. Under Michelets ledelse begynte det å gå bedre. I 1878 hadde pudrettfabrikken renovasjonen av omkring tusen bygårder med omkring 30 000 beboere. I 1890 er det registrert omkring 70 renovasjonsarbeidere tilknytta fabrikken, av de omkring 150 som fantes i byen. Han bosatte seg på Nedre Furuset, der rå pudrett ble lagra og pakka, og gjorde det dermed klart at man mente at pudrettproduksjonen ikke gjorde et område ubeboelig. Det kom allikevel klager fra nærområdet. I 1897 ba [[Grorud Vel]] om at fabrikken skulle fjernes. Men Michelet vant striden, så fabrikken forble på Grorud.

	== Innblemmet i Renholdsverket ==		== Innblemmet i Renholdsverket ==

PaulVIF på 16. mar. 2022 kl. 10:40

2022-03-16T10:40:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2022 kl. 10:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lakkegata 65 A-10066 Ua 0001 072.jpg\|Pudretfabrikkens anlegg i Lakkegata 65.\|Ukjent / Oslo byarkiv}}		{{thumb\|Lakkegata 65 A-10066 Ua 0001 072.jpg\|Pudretfabrikkens anlegg i Lakkegata 65.\|Ukjent / Oslo byarkiv}}
	{{thumb\|Kristiania Pudretfabrikk faktura 1887.JPG\|Faktura fra Kristiania Pudretfabrik, 1887.}}		{{thumb\|Kristiania Pudretfabrikk faktura 1887.JPG\|Faktura fra Kristiania Pudretfabrik, 1887.}}
	{{thumb ~~høyre~~ \| Poudretstien Oslo 2014.jpg\| Poudretstien, som går mellom Grorud stasjon og Alnaparken, fikk navn etter Kristiania Pudretfabrik i 2007.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Poudretstien Oslo 2014.jpg\| Poudretstien, som går mellom Grorud stasjon og Alnaparken, fikk navn etter Kristiania Pudretfabrik i 2007.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	'''[[Kristiania Pudretfabrik]]''' (også ''Christiania Pudretfabrik'') var produsent av [[pudrett]], som er gjødsel med dyre- og menneskemøkk som råmateriale. Fabrikken ble etablert i [[Oslo\|Christiania]] i 1865 av en gruppe grosserere. Den holdt først til [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 65 i Kristiania ~~og hadde hele kvartalet mellom [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]] og [[Herslebs gate]]~~.		'''[[Kristiania Pudretfabrik]]''' (også ''Christiania Pudretfabrik'') var produsent av [[pudrett]], som er gjødsel med dyre- og menneskemøkk som råmateriale. Fabrikken ble etablert i [[Oslo\|Christiania]] i 1865 av en gruppe grosserere. Den holdt først til [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 65 i Kristiania.

	I 1873 kjøpte bedriften gårdene [[Nedre Furuset (Oslo)\|Nedre Furuset]] og [[Ulsholt (Oslo)\|Ulsholt]] og flytta til [[Furuset (strøk)\|Furuset]]. Beliggenheten angis ofte som [[Grorud (strøk)\|Grorud]], fordi den lå nær [[Grorud stasjon]] og fordi man hadde en noe annen oppfatning av grensa tidligere, men i dag ligger fabrikkområdet klart innafor Furuset i [[bydel Alna]].		I 1873 kjøpte bedriften gårdene [[Nedre Furuset (Oslo)\|Nedre Furuset]] og [[Ulsholt (Oslo)\|Ulsholt]] og flytta til [[Furuset (strøk)\|Furuset]]. Beliggenheten angis ofte som [[Grorud (strøk)\|Grorud]], fordi den lå nær [[Grorud stasjon]] og fordi man hadde en noe annen oppfatning av grensa tidligere, men i dag ligger fabrikkområdet klart innafor Furuset i [[bydel Alna]].
Linje 8:		Linje 8:
	For Christiania betød etableringa av fabrikken at man fikk en god måte å kvitte seg med doavfallet på. På [[Natmandshaugen]] hadde man komposthauger, men den illeluktende og uhygieniske prosessen var ikke en god løsning for en by i vekst. Pudrettfabrikken kunne løse dette ved å ta seg av tømminga av doer. For det fikk de en liten avgift, og de fikk enerett på avfallet i ti år. Det gikk ikke fullt så knirkefritt som man hadde trodd det ville gjøre, så stanken fra Natmandshaugen ga seg ikke med en gang. I 1866 kom det klager på at komposthaugene var like ille som før, for kapasiteten på pudrettfabrikken var ikke god nok til å ta unna alt. Da den siste av [[koleraepidemiene i Christiania\|koleraepidemiene]] ramma byen i 1866 nådde klagene nye høyder. Det var også skuffelse fra [[Christiania magistrat\|magistratens]] side over at fabrikken skulle ha betalt for å fjerne møkka; de fikk jo tross alt gratis råvarer. Allikevel fortsatte man etter planen, og i 1867 fikk fabrikken kontrakt på renovasjon av fattigvesenets bygninger. De statlige bygningene fulgte. Da [[Eilert Sundt]] i 1869 anbefalte pudrettproduksjon som løsning på lukt- og hygieneproblemer ga det også vind i seilene til bedriften.		For Christiania betød etableringa av fabrikken at man fikk en god måte å kvitte seg med doavfallet på. På [[Natmandshaugen]] hadde man komposthauger, men den illeluktende og uhygieniske prosessen var ikke en god løsning for en by i vekst. Pudrettfabrikken kunne løse dette ved å ta seg av tømminga av doer. For det fikk de en liten avgift, og de fikk enerett på avfallet i ti år. Det gikk ikke fullt så knirkefritt som man hadde trodd det ville gjøre, så stanken fra Natmandshaugen ga seg ikke med en gang. I 1866 kom det klager på at komposthaugene var like ille som før, for kapasiteten på pudrettfabrikken var ikke god nok til å ta unna alt. Da den siste av [[koleraepidemiene i Christiania\|koleraepidemiene]] ramma byen i 1866 nådde klagene nye høyder. Det var også skuffelse fra [[Christiania magistrat\|magistratens]] side over at fabrikken skulle ha betalt for å fjerne møkka; de fikk jo tross alt gratis råvarer. Allikevel fortsatte man etter planen, og i 1867 fikk fabrikken kontrakt på renovasjon av fattigvesenets bygninger. De statlige bygningene fulgte. Da [[Eilert Sundt]] i 1869 anbefalte pudrettproduksjon som løsning på lukt- og hygieneproblemer ga det også vind i seilene til bedriften.

	Fabrikkens første lokaler lå i [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 65, der de hadde ~~et helt kvartal. Derfra dro pudrettvognene ut for å starte prosessen. Første steg var at blanderne dro rundt~~ og ~~blanda myrjord~~ og ~~kalk inn doavfallet~~, ~~slik at en kjemisk reaksjon starta. Doene ble så tømt en gang i uka~~, og ~~pudretten ble henta inn~~ til ~~et lagerskur i Lakkegata. Det meste av tørkinga var gjort allerede før avfallet ble henta ut av doene~~, og ~~dermed reduserte man luktproblemene kraftig~~. ~~På lageret ble møkka spredd utover~~ for å ~~tørke ferdig~~.		== Virksomheten ==
			Fabrikkens første lokaler lå i [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 65, der de hadde og hadde hele kvartalet mellom [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]] og [[Herslebs gate]]. Her adde de stall til 60 hester, boliger for stallkarer, verksted og plass til vogner, redskaper og hestefôr. Derfra dro pudrettvognene ut for å starte prosessen.

			Overgangen til produksjon av pudrett medførte at de tidligere do-bingene måtte bygges om til tømbare og mindre beholdere på bakkeplan som kunne tømmest ofte. Fabrikken tilbø seg å ordne med disse omleggingene. I bruken ble disse også tilsatt en tilblanding av kalk og myrjord som sugde fuktighet og startet en kjemisk reaksjon og fabrikkens folk reiste rundt for å ordne, kalt å «pudrisere».

			Doene ble så tømt en gang i uka, og pudretten ble henta inn til et lagerskur i Lakkegata. Det meste av tørkinga var gjort allerede før avfallet ble henta ut av doene, og dermed reduserte man luktproblemene kraftig. På lageret ble møkka spredd utover for å tørke ferdig.

			== Utfordringer ==
	Et problem for fabrikken var transport. Andre typer gjødsel, som beinmelsgjødsel, var langt mer konsentrert. Gjødselverdien sank med tørkinga, og dermed trengte man ifølge samtidige beregninger et 24 ganger større volum av pudrett enn av beinmelgjødsel. Selv om pudretten var langt billigere, førte dermed transportkostnadene til at den til syvende og sist ble dyrere. Løsningen var å la være å tørke pudretten helt. Avfallet ble i stedet solgt slik det var da det kom inn fra doene. Det var mer lukt og en bløtere konsistens enn virkelig pudrett, men det som ble kjent som «Christianiapudretten» kunne nå få enda lavere salgspris ettersom man ikke trengte å arbeide så mye med den. For å øke fortjenesten ble det lagt en ny avgift på all dotømming.		Et problem for fabrikken var transport. Andre typer gjødsel, som beinmelsgjødsel, var langt mer konsentrert. Gjødselverdien sank med tørkinga, og dermed trengte man ifølge samtidige beregninger et 24 ganger større volum av pudrett enn av beinmelgjødsel. Selv om pudretten var langt billigere, førte dermed transportkostnadene til at den til syvende og sist ble dyrere. Løsningen var å la være å tørke pudretten helt. Avfallet ble i stedet solgt slik det var da det kom inn fra doene. Det var mer lukt og en bløtere konsistens enn virkelig pudrett, men det som ble kjent som «Christianiapudretten» kunne nå få enda lavere salgspris ettersom man ikke trengte å arbeide så mye med den. For å øke fortjenesten ble det lagt en ny avgift på all dotømming.

	Et annet problem var at mange tømte skyllevannet i do. Dette første til at man måtte bruke mer strø for å tørke det ut, og dermed steg kostnadene. For å avhjelpe det ble det innført krav om urinaler i store bygårder og forsamlingshus. Vannklosetter ble forbudt, og pudrettdoer var derfor den mest moderne formen for toalettfasiliteter man hadde.		Et annet problem var at mange tømte skyllevannet i do. Dette første til at man måtte bruke mer strø for å tørke det ut, og dermed steg kostnadene. For å avhjelpe det ble det innført krav om urinaler i store bygårder og forsamlingshus. Vannklosetter ble forbudt, og pudrettdoer var derfor den mest moderne formen for toalettfasiliteter man hadde.

			== Furuset ==
	I 1873 kjøpte fabrikken gårdene Nedre Furuset og Ulsholt, og dermed fikk de et langt større område. Gårdene ligger også nær jernbanen, så transporten ble noe enklere. I Lakkegata 65 var det fortsatt stasjon for pudrettvognene som henta avfallet. De laste det over på jernbane på [[Sørenga (Oslo)\|Sørenga]], og på [[Grorud stasjon]] hadde fabrikken et eget sidespor. I 1869 hadde [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] kommet inn som assistent på fabrikken. Han var småbruker på [[Lensmannssæter (Oslo)\|Lensmannssæter]], som tilhørte [[Lambertseter (gård i Oslo)\|Lambertseter]]. Gjennom sine kontakter i hjembygda [[Trøgstad]] hadde han blitt introdusert for fabrikkeierne. Han ble nokså raskt bestyrer, og etter å ha lagt seg opp penger også medeier i fabrikken. Under Michelets ledelse begynte det å gå bedre. I 1878 hadde pudrettfabrikken renovasjonen av omkring tusen bygårder med omkring 30 000 beboere. I 1890 er det registrert omkring 70 renovasjonsarbeidere tilknytta fabrikken, av de omkring 150 som fantes i byen. Han bosatte seg på Nedre Furuset, der rå pudrett ble lagra og pakka, og gjorde det dermed klart at man mente at pudrettproduksjonen ikke gjorde et område ubeboelig. Det kom allikevel klager fra nærområdet. I 1897 ba [[Grorud Vel]] om at fabrikken skulle fjernes. Men Michelet vant striden, så fabrikken forble på Grorud.		I 1873 kjøpte fabrikken gårdene Nedre Furuset og Ulsholt, og dermed fikk de et langt større område. Gårdene ligger også nær jernbanen, så transporten ble noe enklere. I Lakkegata 65 var det fortsatt stasjon for pudrettvognene som henta avfallet. De laste det over på jernbane på [[Sørenga (Oslo)\|Sørenga]], og på [[Grorud stasjon]] hadde fabrikken et eget sidespor. I 1869 hadde [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] kommet inn som assistent på fabrikken. Han var småbruker på [[Lensmannssæter (Oslo)\|Lensmannssæter]], som tilhørte [[Lambertseter (gård i Oslo)\|Lambertseter]]. Gjennom sine kontakter i hjembygda [[Trøgstad]] hadde han blitt introdusert for fabrikkeierne. Han ble nokså raskt bestyrer, og etter å ha lagt seg opp penger også medeier i fabrikken. Under Michelets ledelse begynte det å gå bedre. I 1878 hadde pudrettfabrikken renovasjonen av omkring tusen bygårder med omkring 30 000 beboere. I 1890 er det registrert omkring 70 renovasjonsarbeidere tilknytta fabrikken, av de omkring 150 som fantes i byen. Han bosatte seg på Nedre Furuset, der rå pudrett ble lagra og pakka, og gjorde det dermed klart at man mente at pudrettproduksjonen ikke gjorde et område ubeboelig. Det kom allikevel klager fra nærområdet. I 1897 ba [[Grorud Vel]] om at fabrikken skulle fjernes. Men Michelet vant striden, så fabrikken forble på Grorud.

			== Innblemmet i Renholdsverket ==
	Etter Emil Michelets død i 1909 gikk det raskt nedover med fabrikken. Dette skyldtes ikke bare at den dyktige bestyreren var borte. Kristiania begynte nettopp på denne tida å se på vannklosetter som en mulig løsning. Dermed begynte en prosess som førte til at det ble gradvis færre utedoer i byen. Enda viktigere var det at [[Kristiania Renhldsverk\|Renholdsverket]] hadde blitt en stor konkurrent, som faktisk sendte ut pudrett til jordbruket helt ut i 1960-åra. Det var også flere andre firmaer som drev pudrettproduksjon; [[Sandaker Renovation]] var den største konkurrenten, og det var også seks mellomstore og tre mindre firmaer i bransjen. I 1912 var det slutt for pudrettfabrikken, da kommunen kjøpte opp hele fabrikken og innlemma den i Renholdsverket. Anlegget i Lakkegata 65 ble fra 1912 nytt hovedkvarter for Renholdsverket.		Etter Emil Michelets død i 1909 gikk det raskt nedover med fabrikken. Dette skyldtes ikke bare at den dyktige bestyreren var borte. Kristiania begynte nettopp på denne tida å se på vannklosetter som en mulig løsning. Dermed begynte en prosess som førte til at det ble gradvis færre utedoer i byen. Enda viktigere var det at [[Kristiania Renhldsverk\|Renholdsverket]] hadde blitt en stor konkurrent, som faktisk sendte ut pudrett til jordbruket helt ut i 1960-åra. Det var også flere andre firmaer som drev pudrettproduksjon; [[Sandaker Renovation]] var den største konkurrenten, og det var også seks mellomstore og tre mindre firmaer i bransjen. I 1912 var det slutt for pudrettfabrikken, da kommunen kjøpte opp hele fabrikken og innlemma den i Renholdsverket. Anlegget i Lakkegata 65 ble fra 1912 nytt hovedkvarter for Renholdsverket.

PaulVIF på 16. mar. 2022 kl. 10:22

2022-03-16T10:22:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2022 kl. 10:22
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Kristiania Pudretfabrikk faktura 1887.JPG\|Faktura fra Kristiania Pudretfabrik, 1887.}}		{{thumb\|Kristiania Pudretfabrikk faktura 1887.JPG\|Faktura fra Kristiania Pudretfabrik, 1887.}}
	{{thumb høyre \| Poudretstien Oslo 2014.jpg\| Poudretstien, som går mellom Grorud stasjon og Alnaparken, fikk navn etter Kristiania Pudretfabrik i 2007.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb høyre \| Poudretstien Oslo 2014.jpg\| Poudretstien, som går mellom Grorud stasjon og Alnaparken, fikk navn etter Kristiania Pudretfabrik i 2007.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	'''[[Kristiania Pudretfabrik]]''' (også ''Christiania Pudretfabrik'') var produsent av [[pudrett]], som er gjødsel med dyre- og menneskemøkk som råmateriale. Fabrikken ble etablert i [[Oslo\|Christiania]] i 1865 av en gruppe grosserere. Den holdt først til på [[~~Tøyen~~ (~~strøk~~)\|~~Tøyen~~]]. I 1873 kjøpte bedriften gårdene [[Nedre Furuset (Oslo)\|Nedre Furuset]] og [[Ulsholt (Oslo)\|Ulsholt]] og flytta til [[Furuset (strøk)\|Furuset]]. Beliggenheten angis ofte som [[Grorud (strøk)\|Grorud]], fordi den lå nær [[Grorud stasjon]] og fordi man hadde en noe annen oppfatning av grensa tidligere, men i dag ligger fabrikkområdet klart innafor Furuset i [[bydel Alna]].		'''[[Kristiania Pudretfabrik]]''' (også ''Christiania Pudretfabrik'') var produsent av [[pudrett]], som er gjødsel med dyre- og menneskemøkk som råmateriale. Fabrikken ble etablert i [[Oslo\|Christiania]] i 1865 av en gruppe grosserere. Den holdt først til [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 65 i Kristiania og hadde hele kvartalet mellom [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]] og [[Herslebs gate]].

			I 1873 kjøpte bedriften gårdene [[Nedre Furuset (Oslo)\|Nedre Furuset]] og [[Ulsholt (Oslo)\|Ulsholt]] og flytta til [[Furuset (strøk)\|Furuset]]. Beliggenheten angis ofte som [[Grorud (strøk)\|Grorud]], fordi den lå nær [[Grorud stasjon]] og fordi man hadde en noe annen oppfatning av grensa tidligere, men i dag ligger fabrikkområdet klart innafor Furuset i [[bydel Alna]].

	For Christiania betød etableringa av fabrikken at man fikk en god måte å kvitte seg med doavfallet på. På [[Natmandshaugen]] hadde man komposthauger, men den illeluktende og uhygieniske prosessen var ikke en god løsning for en by i vekst. Pudrettfabrikken kunne løse dette ved å ta seg av tømminga av doer. For det fikk de en liten avgift, og de fikk enerett på avfallet i ti år. Det gikk ikke fullt så knirkefritt som man hadde trodd det ville gjøre, så stanken fra Natmandshaugen ga seg ikke med en gang. I 1866 kom det klager på at komposthaugene var like ille som før, for kapasiteten på pudrettfabrikken var ikke god nok til å ta unna alt. Da den siste av [[koleraepidemiene i Christiania\|koleraepidemiene]] ramma byen i 1866 nådde klagene nye høyder. Det var også skuffelse fra [[Christiania magistrat\|magistratens]] side over at fabrikken skulle ha betalt for å fjerne møkka; de fikk jo tross alt gratis råvarer. Allikevel fortsatte man etter planen, og i 1867 fikk fabrikken kontrakt på renovasjon av fattigvesenets bygninger. De statlige bygningene fulgte. Da [[Eilert Sundt]] i 1869 anbefalte pudrettproduksjon som løsning på lukt- og hygieneproblemer ga det også vind i seilene til bedriften.		For Christiania betød etableringa av fabrikken at man fikk en god måte å kvitte seg med doavfallet på. På [[Natmandshaugen]] hadde man komposthauger, men den illeluktende og uhygieniske prosessen var ikke en god løsning for en by i vekst. Pudrettfabrikken kunne løse dette ved å ta seg av tømminga av doer. For det fikk de en liten avgift, og de fikk enerett på avfallet i ti år. Det gikk ikke fullt så knirkefritt som man hadde trodd det ville gjøre, så stanken fra Natmandshaugen ga seg ikke med en gang. I 1866 kom det klager på at komposthaugene var like ille som før, for kapasiteten på pudrettfabrikken var ikke god nok til å ta unna alt. Da den siste av [[koleraepidemiene i Christiania\|koleraepidemiene]] ramma byen i 1866 nådde klagene nye høyder. Det var også skuffelse fra [[Christiania magistrat\|magistratens]] side over at fabrikken skulle ha betalt for å fjerne møkka; de fikk jo tross alt gratis råvarer. Allikevel fortsatte man etter planen, og i 1867 fikk fabrikken kontrakt på renovasjon av fattigvesenets bygninger. De statlige bygningene fulgte. Da [[Eilert Sundt]] i 1869 anbefalte pudrettproduksjon som løsning på lukt- og hygieneproblemer ga det også vind i seilene til bedriften.

PaulVIF på 16. mar. 2022 kl. 10:03

2022-03-16T10:03:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2022 kl. 10:03
Linje 19:		Linje 19:

	==Kilder==		==Kilder==
	* Torstenson, Inge: ''Fra nattmann til renholdsverk'', ss. 44. Utg. ProArk. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017091207132\|side=47}}.
	* {{Torstenson 1997}}		* {{Torstenson 1997}}
	* {{Akersgårder 1947}}		* {{Akersgårder 1947}}

PaulVIF på 16. mar. 2022 kl. 09:11

2022-03-16T09:11:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2022 kl. 09:11
Linje 19:		Linje 19:

	==Kilder==		==Kilder==
			* Torstenson, Inge: ''Fra nattmann til renholdsverk'', ss. 44. Utg. ProArk. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017091207132\|side=47}}.
	* {{Torstenson 1997}}		* {{Torstenson 1997}}
	* {{Akersgårder 1947}}		* {{Akersgårder 1947}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2022 kl. 11:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lakkegata 65 A-10066 Ua 0001 072.jpg\|Pudretfabrikkens anlegg i Lakkegata 65.\|~~Ukjent /~~ Oslo byarkiv}}		{{thumb\|Lakkegata 65 A-10066 Ua 0001 072.jpg\|Pudretfabrikkens anlegg i Lakkegata 65.\|[[Oslo byarkiv]]}}
	{{thumb\|Kristiania Pudretfabrikk faktura 1887.JPG\|Faktura fra Kristiania Pudretfabrik, 1887.}}		{{thumb\|Kristiania Pudretfabrikk faktura 1887.JPG\|Faktura fra Kristiania Pudretfabrik, 1887.}}
	'''[[Kristiania Pudretfabrik]]''' (også ''Christiania Pudretfabrik'') var produsent av [[pudrett]], som er gjødsel med dyre- og menneskemøkk som råmateriale. Fabrikken ble etablert i [[Oslo\|Christiania]] i 1865 av en gruppe grosserere. Den holdt først til [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 65 i Kristiania.		'''[[Kristiania Pudretfabrik]]''' (også ''Christiania Pudretfabrik'') var produsent av [[pudrett]], som er gjødsel med dyre- og menneskemøkk som råmateriale. Fabrikken ble etablert i [[Oslo\|Christiania]] i 1865 av en gruppe grosserere. Den holdt først til [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 65 i Kristiania.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2022 kl. 10:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lakkegata 65 A-10066 Ua 0001 072.jpg\|Pudretfabrikkens anlegg i Lakkegata 65.\|Ukjent / Oslo byarkiv}}		{{thumb\|Lakkegata 65 A-10066 Ua 0001 072.jpg\|Pudretfabrikkens anlegg i Lakkegata 65.\|Ukjent / Oslo byarkiv}}
	{{thumb\|Kristiania Pudretfabrikk faktura 1887.JPG\|Faktura fra Kristiania Pudretfabrik, 1887.}}		{{thumb\|Kristiania Pudretfabrikk faktura 1887.JPG\|Faktura fra Kristiania Pudretfabrik, 1887.}}
	{{thumb ~~høyre~~ \| Poudretstien Oslo 2014.jpg\| Poudretstien, som går mellom Grorud stasjon og Alnaparken, fikk navn etter Kristiania Pudretfabrik i 2007.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Poudretstien Oslo 2014.jpg\| Poudretstien, som går mellom Grorud stasjon og Alnaparken, fikk navn etter Kristiania Pudretfabrik i 2007.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	'''[[Kristiania Pudretfabrik]]''' (også ''Christiania Pudretfabrik'') var produsent av [[pudrett]], som er gjødsel med dyre- og menneskemøkk som råmateriale. Fabrikken ble etablert i [[Oslo\|Christiania]] i 1865 av en gruppe grosserere. Den holdt først til [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 65 i Kristiania ~~og hadde hele kvartalet mellom [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]] og [[Herslebs gate]]~~.		'''[[Kristiania Pudretfabrik]]''' (også ''Christiania Pudretfabrik'') var produsent av [[pudrett]], som er gjødsel med dyre- og menneskemøkk som råmateriale. Fabrikken ble etablert i [[Oslo\|Christiania]] i 1865 av en gruppe grosserere. Den holdt først til [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 65 i Kristiania.

	I 1873 kjøpte bedriften gårdene [[Nedre Furuset (Oslo)\|Nedre Furuset]] og [[Ulsholt (Oslo)\|Ulsholt]] og flytta til [[Furuset (strøk)\|Furuset]]. Beliggenheten angis ofte som [[Grorud (strøk)\|Grorud]], fordi den lå nær [[Grorud stasjon]] og fordi man hadde en noe annen oppfatning av grensa tidligere, men i dag ligger fabrikkområdet klart innafor Furuset i [[bydel Alna]].		I 1873 kjøpte bedriften gårdene [[Nedre Furuset (Oslo)\|Nedre Furuset]] og [[Ulsholt (Oslo)\|Ulsholt]] og flytta til [[Furuset (strøk)\|Furuset]]. Beliggenheten angis ofte som [[Grorud (strøk)\|Grorud]], fordi den lå nær [[Grorud stasjon]] og fordi man hadde en noe annen oppfatning av grensa tidligere, men i dag ligger fabrikkområdet klart innafor Furuset i [[bydel Alna]].
Linje 8:		Linje 8:
	For Christiania betød etableringa av fabrikken at man fikk en god måte å kvitte seg med doavfallet på. På [[Natmandshaugen]] hadde man komposthauger, men den illeluktende og uhygieniske prosessen var ikke en god løsning for en by i vekst. Pudrettfabrikken kunne løse dette ved å ta seg av tømminga av doer. For det fikk de en liten avgift, og de fikk enerett på avfallet i ti år. Det gikk ikke fullt så knirkefritt som man hadde trodd det ville gjøre, så stanken fra Natmandshaugen ga seg ikke med en gang. I 1866 kom det klager på at komposthaugene var like ille som før, for kapasiteten på pudrettfabrikken var ikke god nok til å ta unna alt. Da den siste av [[koleraepidemiene i Christiania\|koleraepidemiene]] ramma byen i 1866 nådde klagene nye høyder. Det var også skuffelse fra [[Christiania magistrat\|magistratens]] side over at fabrikken skulle ha betalt for å fjerne møkka; de fikk jo tross alt gratis råvarer. Allikevel fortsatte man etter planen, og i 1867 fikk fabrikken kontrakt på renovasjon av fattigvesenets bygninger. De statlige bygningene fulgte. Da [[Eilert Sundt]] i 1869 anbefalte pudrettproduksjon som løsning på lukt- og hygieneproblemer ga det også vind i seilene til bedriften.		For Christiania betød etableringa av fabrikken at man fikk en god måte å kvitte seg med doavfallet på. På [[Natmandshaugen]] hadde man komposthauger, men den illeluktende og uhygieniske prosessen var ikke en god løsning for en by i vekst. Pudrettfabrikken kunne løse dette ved å ta seg av tømminga av doer. For det fikk de en liten avgift, og de fikk enerett på avfallet i ti år. Det gikk ikke fullt så knirkefritt som man hadde trodd det ville gjøre, så stanken fra Natmandshaugen ga seg ikke med en gang. I 1866 kom det klager på at komposthaugene var like ille som før, for kapasiteten på pudrettfabrikken var ikke god nok til å ta unna alt. Da den siste av [[koleraepidemiene i Christiania\|koleraepidemiene]] ramma byen i 1866 nådde klagene nye høyder. Det var også skuffelse fra [[Christiania magistrat\|magistratens]] side over at fabrikken skulle ha betalt for å fjerne møkka; de fikk jo tross alt gratis råvarer. Allikevel fortsatte man etter planen, og i 1867 fikk fabrikken kontrakt på renovasjon av fattigvesenets bygninger. De statlige bygningene fulgte. Da [[Eilert Sundt]] i 1869 anbefalte pudrettproduksjon som løsning på lukt- og hygieneproblemer ga det også vind i seilene til bedriften.

	Fabrikkens første lokaler lå i [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 65, der de hadde ~~et helt kvartal. Derfra dro pudrettvognene ut for å starte prosessen. Første steg var at blanderne dro rundt~~ og ~~blanda myrjord~~ og ~~kalk inn doavfallet~~, ~~slik at en kjemisk reaksjon starta. Doene ble så tømt en gang i uka~~, og ~~pudretten ble henta inn~~ til ~~et lagerskur i Lakkegata. Det meste av tørkinga var gjort allerede før avfallet ble henta ut av doene~~, og ~~dermed reduserte man luktproblemene kraftig~~. ~~På lageret ble møkka spredd utover~~ for å ~~tørke ferdig~~.		== Virksomheten ==
			Fabrikkens første lokaler lå i [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 65, der de hadde og hadde hele kvartalet mellom [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]] og [[Herslebs gate]]. Her adde de stall til 60 hester, boliger for stallkarer, verksted og plass til vogner, redskaper og hestefôr. Derfra dro pudrettvognene ut for å starte prosessen.

			Overgangen til produksjon av pudrett medførte at de tidligere do-bingene måtte bygges om til tømbare og mindre beholdere på bakkeplan som kunne tømmest ofte. Fabrikken tilbø seg å ordne med disse omleggingene. I bruken ble disse også tilsatt en tilblanding av kalk og myrjord som sugde fuktighet og startet en kjemisk reaksjon og fabrikkens folk reiste rundt for å ordne, kalt å «pudrisere».

			Doene ble så tømt en gang i uka, og pudretten ble henta inn til et lagerskur i Lakkegata. Det meste av tørkinga var gjort allerede før avfallet ble henta ut av doene, og dermed reduserte man luktproblemene kraftig. På lageret ble møkka spredd utover for å tørke ferdig.

			== Utfordringer ==
	Et problem for fabrikken var transport. Andre typer gjødsel, som beinmelsgjødsel, var langt mer konsentrert. Gjødselverdien sank med tørkinga, og dermed trengte man ifølge samtidige beregninger et 24 ganger større volum av pudrett enn av beinmelgjødsel. Selv om pudretten var langt billigere, førte dermed transportkostnadene til at den til syvende og sist ble dyrere. Løsningen var å la være å tørke pudretten helt. Avfallet ble i stedet solgt slik det var da det kom inn fra doene. Det var mer lukt og en bløtere konsistens enn virkelig pudrett, men det som ble kjent som «Christianiapudretten» kunne nå få enda lavere salgspris ettersom man ikke trengte å arbeide så mye med den. For å øke fortjenesten ble det lagt en ny avgift på all dotømming.		Et problem for fabrikken var transport. Andre typer gjødsel, som beinmelsgjødsel, var langt mer konsentrert. Gjødselverdien sank med tørkinga, og dermed trengte man ifølge samtidige beregninger et 24 ganger større volum av pudrett enn av beinmelgjødsel. Selv om pudretten var langt billigere, førte dermed transportkostnadene til at den til syvende og sist ble dyrere. Løsningen var å la være å tørke pudretten helt. Avfallet ble i stedet solgt slik det var da det kom inn fra doene. Det var mer lukt og en bløtere konsistens enn virkelig pudrett, men det som ble kjent som «Christianiapudretten» kunne nå få enda lavere salgspris ettersom man ikke trengte å arbeide så mye med den. For å øke fortjenesten ble det lagt en ny avgift på all dotømming.

	Et annet problem var at mange tømte skyllevannet i do. Dette første til at man måtte bruke mer strø for å tørke det ut, og dermed steg kostnadene. For å avhjelpe det ble det innført krav om urinaler i store bygårder og forsamlingshus. Vannklosetter ble forbudt, og pudrettdoer var derfor den mest moderne formen for toalettfasiliteter man hadde.		Et annet problem var at mange tømte skyllevannet i do. Dette første til at man måtte bruke mer strø for å tørke det ut, og dermed steg kostnadene. For å avhjelpe det ble det innført krav om urinaler i store bygårder og forsamlingshus. Vannklosetter ble forbudt, og pudrettdoer var derfor den mest moderne formen for toalettfasiliteter man hadde.

			== Furuset ==
	I 1873 kjøpte fabrikken gårdene Nedre Furuset og Ulsholt, og dermed fikk de et langt større område. Gårdene ligger også nær jernbanen, så transporten ble noe enklere. I Lakkegata 65 var det fortsatt stasjon for pudrettvognene som henta avfallet. De laste det over på jernbane på [[Sørenga (Oslo)\|Sørenga]], og på [[Grorud stasjon]] hadde fabrikken et eget sidespor. I 1869 hadde [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] kommet inn som assistent på fabrikken. Han var småbruker på [[Lensmannssæter (Oslo)\|Lensmannssæter]], som tilhørte [[Lambertseter (gård i Oslo)\|Lambertseter]]. Gjennom sine kontakter i hjembygda [[Trøgstad]] hadde han blitt introdusert for fabrikkeierne. Han ble nokså raskt bestyrer, og etter å ha lagt seg opp penger også medeier i fabrikken. Under Michelets ledelse begynte det å gå bedre. I 1878 hadde pudrettfabrikken renovasjonen av omkring tusen bygårder med omkring 30 000 beboere. I 1890 er det registrert omkring 70 renovasjonsarbeidere tilknytta fabrikken, av de omkring 150 som fantes i byen. Han bosatte seg på Nedre Furuset, der rå pudrett ble lagra og pakka, og gjorde det dermed klart at man mente at pudrettproduksjonen ikke gjorde et område ubeboelig. Det kom allikevel klager fra nærområdet. I 1897 ba [[Grorud Vel]] om at fabrikken skulle fjernes. Men Michelet vant striden, så fabrikken forble på Grorud.		I 1873 kjøpte fabrikken gårdene Nedre Furuset og Ulsholt, og dermed fikk de et langt større område. Gårdene ligger også nær jernbanen, så transporten ble noe enklere. I Lakkegata 65 var det fortsatt stasjon for pudrettvognene som henta avfallet. De laste det over på jernbane på [[Sørenga (Oslo)\|Sørenga]], og på [[Grorud stasjon]] hadde fabrikken et eget sidespor. I 1869 hadde [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] kommet inn som assistent på fabrikken. Han var småbruker på [[Lensmannssæter (Oslo)\|Lensmannssæter]], som tilhørte [[Lambertseter (gård i Oslo)\|Lambertseter]]. Gjennom sine kontakter i hjembygda [[Trøgstad]] hadde han blitt introdusert for fabrikkeierne. Han ble nokså raskt bestyrer, og etter å ha lagt seg opp penger også medeier i fabrikken. Under Michelets ledelse begynte det å gå bedre. I 1878 hadde pudrettfabrikken renovasjonen av omkring tusen bygårder med omkring 30 000 beboere. I 1890 er det registrert omkring 70 renovasjonsarbeidere tilknytta fabrikken, av de omkring 150 som fantes i byen. Han bosatte seg på Nedre Furuset, der rå pudrett ble lagra og pakka, og gjorde det dermed klart at man mente at pudrettproduksjonen ikke gjorde et område ubeboelig. Det kom allikevel klager fra nærområdet. I 1897 ba [[Grorud Vel]] om at fabrikken skulle fjernes. Men Michelet vant striden, så fabrikken forble på Grorud.

			== Innblemmet i Renholdsverket ==
	Etter Emil Michelets død i 1909 gikk det raskt nedover med fabrikken. Dette skyldtes ikke bare at den dyktige bestyreren var borte. Kristiania begynte nettopp på denne tida å se på vannklosetter som en mulig løsning. Dermed begynte en prosess som førte til at det ble gradvis færre utedoer i byen. Enda viktigere var det at [[Kristiania Renhldsverk\|Renholdsverket]] hadde blitt en stor konkurrent, som faktisk sendte ut pudrett til jordbruket helt ut i 1960-åra. Det var også flere andre firmaer som drev pudrettproduksjon; [[Sandaker Renovation]] var den største konkurrenten, og det var også seks mellomstore og tre mindre firmaer i bransjen. I 1912 var det slutt for pudrettfabrikken, da kommunen kjøpte opp hele fabrikken og innlemma den i Renholdsverket. Anlegget i Lakkegata 65 ble fra 1912 nytt hovedkvarter for Renholdsverket.		Etter Emil Michelets død i 1909 gikk det raskt nedover med fabrikken. Dette skyldtes ikke bare at den dyktige bestyreren var borte. Kristiania begynte nettopp på denne tida å se på vannklosetter som en mulig løsning. Dermed begynte en prosess som førte til at det ble gradvis færre utedoer i byen. Enda viktigere var det at [[Kristiania Renhldsverk\|Renholdsverket]] hadde blitt en stor konkurrent, som faktisk sendte ut pudrett til jordbruket helt ut i 1960-åra. Det var også flere andre firmaer som drev pudrettproduksjon; [[Sandaker Renovation]] var den største konkurrenten, og det var også seks mellomstore og tre mindre firmaer i bransjen. I 1912 var det slutt for pudrettfabrikken, da kommunen kjøpte opp hele fabrikken og innlemma den i Renholdsverket. Anlegget i Lakkegata 65 ble fra 1912 nytt hovedkvarter for Renholdsverket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2022 kl. 10:22
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Kristiania Pudretfabrikk faktura 1887.JPG\|Faktura fra Kristiania Pudretfabrik, 1887.}}		{{thumb\|Kristiania Pudretfabrikk faktura 1887.JPG\|Faktura fra Kristiania Pudretfabrik, 1887.}}
	{{thumb høyre \| Poudretstien Oslo 2014.jpg\| Poudretstien, som går mellom Grorud stasjon og Alnaparken, fikk navn etter Kristiania Pudretfabrik i 2007.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb høyre \| Poudretstien Oslo 2014.jpg\| Poudretstien, som går mellom Grorud stasjon og Alnaparken, fikk navn etter Kristiania Pudretfabrik i 2007.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	'''[[Kristiania Pudretfabrik]]''' (også ''Christiania Pudretfabrik'') var produsent av [[pudrett]], som er gjødsel med dyre- og menneskemøkk som råmateriale. Fabrikken ble etablert i [[Oslo\|Christiania]] i 1865 av en gruppe grosserere. Den holdt først til på [[~~Tøyen~~ (~~strøk~~)\|~~Tøyen~~]]. I 1873 kjøpte bedriften gårdene [[Nedre Furuset (Oslo)\|Nedre Furuset]] og [[Ulsholt (Oslo)\|Ulsholt]] og flytta til [[Furuset (strøk)\|Furuset]]. Beliggenheten angis ofte som [[Grorud (strøk)\|Grorud]], fordi den lå nær [[Grorud stasjon]] og fordi man hadde en noe annen oppfatning av grensa tidligere, men i dag ligger fabrikkområdet klart innafor Furuset i [[bydel Alna]].		'''[[Kristiania Pudretfabrik]]''' (også ''Christiania Pudretfabrik'') var produsent av [[pudrett]], som er gjødsel med dyre- og menneskemøkk som råmateriale. Fabrikken ble etablert i [[Oslo\|Christiania]] i 1865 av en gruppe grosserere. Den holdt først til [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 65 i Kristiania og hadde hele kvartalet mellom [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]] og [[Herslebs gate]].

			I 1873 kjøpte bedriften gårdene [[Nedre Furuset (Oslo)\|Nedre Furuset]] og [[Ulsholt (Oslo)\|Ulsholt]] og flytta til [[Furuset (strøk)\|Furuset]]. Beliggenheten angis ofte som [[Grorud (strøk)\|Grorud]], fordi den lå nær [[Grorud stasjon]] og fordi man hadde en noe annen oppfatning av grensa tidligere, men i dag ligger fabrikkområdet klart innafor Furuset i [[bydel Alna]].

	For Christiania betød etableringa av fabrikken at man fikk en god måte å kvitte seg med doavfallet på. På [[Natmandshaugen]] hadde man komposthauger, men den illeluktende og uhygieniske prosessen var ikke en god løsning for en by i vekst. Pudrettfabrikken kunne løse dette ved å ta seg av tømminga av doer. For det fikk de en liten avgift, og de fikk enerett på avfallet i ti år. Det gikk ikke fullt så knirkefritt som man hadde trodd det ville gjøre, så stanken fra Natmandshaugen ga seg ikke med en gang. I 1866 kom det klager på at komposthaugene var like ille som før, for kapasiteten på pudrettfabrikken var ikke god nok til å ta unna alt. Da den siste av [[koleraepidemiene i Christiania\|koleraepidemiene]] ramma byen i 1866 nådde klagene nye høyder. Det var også skuffelse fra [[Christiania magistrat\|magistratens]] side over at fabrikken skulle ha betalt for å fjerne møkka; de fikk jo tross alt gratis råvarer. Allikevel fortsatte man etter planen, og i 1867 fikk fabrikken kontrakt på renovasjon av fattigvesenets bygninger. De statlige bygningene fulgte. Da [[Eilert Sundt]] i 1869 anbefalte pudrettproduksjon som løsning på lukt- og hygieneproblemer ga det også vind i seilene til bedriften.		For Christiania betød etableringa av fabrikken at man fikk en god måte å kvitte seg med doavfallet på. På [[Natmandshaugen]] hadde man komposthauger, men den illeluktende og uhygieniske prosessen var ikke en god løsning for en by i vekst. Pudrettfabrikken kunne løse dette ved å ta seg av tømminga av doer. For det fikk de en liten avgift, og de fikk enerett på avfallet i ti år. Det gikk ikke fullt så knirkefritt som man hadde trodd det ville gjøre, så stanken fra Natmandshaugen ga seg ikke med en gang. I 1866 kom det klager på at komposthaugene var like ille som før, for kapasiteten på pudrettfabrikken var ikke god nok til å ta unna alt. Da den siste av [[koleraepidemiene i Christiania\|koleraepidemiene]] ramma byen i 1866 nådde klagene nye høyder. Det var også skuffelse fra [[Christiania magistrat\|magistratens]] side over at fabrikken skulle ha betalt for å fjerne møkka; de fikk jo tross alt gratis råvarer. Allikevel fortsatte man etter planen, og i 1867 fikk fabrikken kontrakt på renovasjon av fattigvesenets bygninger. De statlige bygningene fulgte. Da [[Eilert Sundt]] i 1869 anbefalte pudrettproduksjon som løsning på lukt- og hygieneproblemer ga det også vind i seilene til bedriften.