Kristiania Sporveisselskab - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Trikk» til «Kategori:Sporveg»

2018-08-13T11:44:07Z

Teksterstatting – «Kategori:Trikk» til «Kategori:Sporveg»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 11:44
Linje 21:		Linje 21:
	* [https://www.sporveien.com/inter/omtrikken/historie?p_document_id=2416955 Trikkens historie], Sporveien		* [https://www.sporveien.com/inter/omtrikken/historie?p_document_id=2416955 Trikkens historie], Sporveien

	[[Kategori:~~Trikk~~]]		[[Kategori:Sporveg]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1875]]		[[Kategori:Etableringer i 1875]]
	[[Kategori:Opphør i 1924]]		[[Kategori:Opphør i 1924]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 9. jul. 2018 kl. 11:32

2018-07-09T11:32:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2018 kl. 11:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Chr. Sporveiselskap - no-nb digifoto 20140703 00080 NB NS NM 10481A.jpg\|«Grønntrikken». Linje 6, Majorstuen-Oslo (Gamlebyen), ved Eidsvolls plass i Karl Johans gate.\|[[Narve Skarpmoen]]\|ca. 1925}}		{{thumb\|Chr. Sporveiselskap - no-nb digifoto 20140703 00080 NB NS NM 10481A.jpg\|«Grønntrikken». Linje 6, Majorstuen-Oslo (Gamlebyen), ved Eidsvolls plass i Karl Johans gate.\|[[Narve Skarpmoen]]\|ca. 1925}}
			{{thumb\|Sporveisgata 8.jpg\|Fra anlegget i [[Sporveisgata]].\|[[Oslo byarkiv]]\|1960-1965}}
	'''[[Kristiania Sporveisselskab\|A/S Kristiania Sporveisselskab]]''' var et privateid sporvognselskap i [[Kristiania]], og ble stiftet 2. oktober 1874. 6. november 1875 startet de første sporveislinjene i Norge.		'''[[Kristiania Sporveisselskab\|A/S Kristiania Sporveisselskab]]''' var et privateid sporvognselskap i [[Kristiania]], og ble stiftet 2. oktober 1874. 6. november 1875 startet de første sporveislinjene i Norge.

PaulVIF på 9. jul. 2018 kl. 11:30

2018-07-09T11:30:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2018 kl. 11:30
Linje 4:		Linje 4:
	Initiativet kom fra sporveispionérene ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892)\|Jens Theodor Paludan Vogt]] og arkitekt [[Paul Due]]. Vogt hadde allerede i 1868 søkt om å etablere sporveisdrift i datidens Kristiania, men kommunestyret avslo denne da sporveistraseén ville gå igjennom gater som var så smale at hestesporvognene ville hindre alminnelig ferdsel. Diskusjonen om etablering av sporvei i byen var imidlertid så stor, at myndighetene til slutt måtte gi tillatelse.		Initiativet kom fra sporveispionérene ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892)\|Jens Theodor Paludan Vogt]] og arkitekt [[Paul Due]]. Vogt hadde allerede i 1868 søkt om å etablere sporveisdrift i datidens Kristiania, men kommunestyret avslo denne da sporveistraseén ville gå igjennom gater som var så smale at hestesporvognene ville hindre alminnelig ferdsel. Diskusjonen om etablering av sporvei i byen var imidlertid så stor, at myndighetene til slutt måtte gi tillatelse.

	Selskapets anlegg med kontorer, verksted, vognhall med smie og vektbod, og stall til 116 hester lå i [[Sporveisgata]] 8.		Selskapets anlegg med kontorer, verksted, vognhall med smie og vektbod, og stall til 116 hester lå i [[Sporveisgata]] 8, kalt Homansbyen verksted.

	Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.		Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.

PaulVIF på 9. jul. 2018 kl. 11:21

2018-07-09T11:21:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2018 kl. 11:21
Linje 4:		Linje 4:
	Initiativet kom fra sporveispionérene ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892)\|Jens Theodor Paludan Vogt]] og arkitekt [[Paul Due]]. Vogt hadde allerede i 1868 søkt om å etablere sporveisdrift i datidens Kristiania, men kommunestyret avslo denne da sporveistraseén ville gå igjennom gater som var så smale at hestesporvognene ville hindre alminnelig ferdsel. Diskusjonen om etablering av sporvei i byen var imidlertid så stor, at myndighetene til slutt måtte gi tillatelse.		Initiativet kom fra sporveispionérene ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892)\|Jens Theodor Paludan Vogt]] og arkitekt [[Paul Due]]. Vogt hadde allerede i 1868 søkt om å etablere sporveisdrift i datidens Kristiania, men kommunestyret avslo denne da sporveistraseén ville gå igjennom gater som var så smale at hestesporvognene ville hindre alminnelig ferdsel. Diskusjonen om etablering av sporvei i byen var imidlertid så stor, at myndighetene til slutt måtte gi tillatelse.

	Selskapets anlegg med kontorer, verksted, vognhall og stall til 116 hester lå i [[Sporveisgata]] 8.		Selskapets anlegg med kontorer, verksted, vognhall med smie og vektbod, og stall til 116 hester lå i [[Sporveisgata]] 8.

	Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.		Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.

PaulVIF på 9. jul. 2018 kl. 11:15

2018-07-09T11:15:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2018 kl. 11:15
Linje 3:		Linje 3:

	Initiativet kom fra sporveispionérene ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892)\|Jens Theodor Paludan Vogt]] og arkitekt [[Paul Due]]. Vogt hadde allerede i 1868 søkt om å etablere sporveisdrift i datidens Kristiania, men kommunestyret avslo denne da sporveistraseén ville gå igjennom gater som var så smale at hestesporvognene ville hindre alminnelig ferdsel. Diskusjonen om etablering av sporvei i byen var imidlertid så stor, at myndighetene til slutt måtte gi tillatelse.		Initiativet kom fra sporveispionérene ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892)\|Jens Theodor Paludan Vogt]] og arkitekt [[Paul Due]]. Vogt hadde allerede i 1868 søkt om å etablere sporveisdrift i datidens Kristiania, men kommunestyret avslo denne da sporveistraseén ville gå igjennom gater som var så smale at hestesporvognene ville hindre alminnelig ferdsel. Diskusjonen om etablering av sporvei i byen var imidlertid så stor, at myndighetene til slutt måtte gi tillatelse.

			Selskapets anlegg med kontorer, verksted, vognhall og stall til 116 hester lå i [[Sporveisgata]] 8.

	Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.		Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.

	De drev hestesporvogner, men etter at [[Kristiania elektriske sporvei]] startet sin drift med elektriske sporvogner i 1894, ble konkurransen fror sterk, og de elektrifiserte sitt linjenett i 1899. Den siste hestesporvognen gikk i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] 14. januar 1900.		De drev hestesporvogner, men etter at [[Kristiania elektriske sporvei]] startet sin drift med elektriske sporvogner i 1894, ble konkurransen fror sterk, og de elektrifiserte sitt linjenett i 1899. Den siste hestesporvognen gikk i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] 14. januar 1900.

			I 1899 gjorde elektrifiseringen at stallbygningen i Sporveisgata ble ombygget til trikkestall.

	Seinere tok selskapet opp i seg det lille kommunale selskapet [[Kristiania Kommunale Sporveier]] og fikk dermed linjer til [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[Rodeløkka (strøk)\|Rodeløkka]] og [[Vippetangen]]. Det var også utvidelser til bl.a. [[Adamstuen (strøk)\|Adamstuen]], [[Kampen (strøk)\|Kampen]] og [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]]. På folkemunne gikk selskapet etter hvert bare under navnet grønntrikken pga. vognfargen. Selskapets konsesjon gikk ut i 1924 og Kristiania kommune besluttet å innløse både dette selskapet og [[Kristiania elektriske sporvei]]. Slik ble [[AS Oslo Sporveier]] skapt.		Seinere tok selskapet opp i seg det lille kommunale selskapet [[Kristiania Kommunale Sporveier]] og fikk dermed linjer til [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[Rodeløkka (strøk)\|Rodeløkka]] og [[Vippetangen]]. Det var også utvidelser til bl.a. [[Adamstuen (strøk)\|Adamstuen]], [[Kampen (strøk)\|Kampen]] og [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]]. På folkemunne gikk selskapet etter hvert bare under navnet grønntrikken pga. vognfargen. Selskapets konsesjon gikk ut i 1924 og Kristiania kommune besluttet å innløse både dette selskapet og [[Kristiania elektriske sporvei]]. Slik ble [[AS Oslo Sporveier]] skapt.

			Selskapets anlegg i Sporveisgata ble revet i 1969, etter at virksomheten der hadde opphørt i 1966.
	{{Oslo byarkiv}}		{{Oslo byarkiv}}
	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 19. okt. 2017 kl. 14:31

2017-10-19T14:31:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2017 kl. 14:31
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Etableringer i 1875]]		[[Kategori:Etableringer i 1875]]
	[[Kategori:Opphør i 1924]]		[[Kategori:Opphør i 1924]]
			{{bm}}

PaulVIF på 11. okt. 2017 kl. 11:58

2017-10-11T11:58:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2017 kl. 11:58
Linje 6:		Linje 6:
	Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.		Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.

	De drev hestesporvogner, men etter at [[Kristiania elektriske sporvei]] startet sin drift med elektriske sporvogner i 1894, ble konkurransen fror sterk, og de elektrifiserte ~~sinn nett~~ i 1899. Den siste hestesporvognen gikk i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] 14. januar 1900.		De drev hestesporvogner, men etter at [[Kristiania elektriske sporvei]] startet sin drift med elektriske sporvogner i 1894, ble konkurransen fror sterk, og de elektrifiserte sitt linjenett i 1899. Den siste hestesporvognen gikk i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] 14. januar 1900.

	Seinere tok selskapet opp i seg det lille kommunale selskapet [[Kristiania Kommunale Sporveier]] og fikk dermed linjer til [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[Rodeløkka (strøk)\|Rodeløkka]] og [[Vippetangen]]. Det var også utvidelser til bl.a. [[Adamstuen (strøk)\|Adamstuen]], [[Kampen (strøk)\|Kampen]] og [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]]. På folkemunne gikk selskapet etter hvert bare under navnet grønntrikken pga. vognfargen. Selskapets konsesjon gikk ut i 1924 og Kristiania kommune besluttet å innløse både dette selskapet og [[Kristiania elektriske sporvei]]. Slik ble [[AS Oslo Sporveier]] skapt.		Seinere tok selskapet opp i seg det lille kommunale selskapet [[Kristiania Kommunale Sporveier]] og fikk dermed linjer til [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[Rodeløkka (strøk)\|Rodeløkka]] og [[Vippetangen]]. Det var også utvidelser til bl.a. [[Adamstuen (strøk)\|Adamstuen]], [[Kampen (strøk)\|Kampen]] og [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]]. På folkemunne gikk selskapet etter hvert bare under navnet grønntrikken pga. vognfargen. Selskapets konsesjon gikk ut i 1924 og Kristiania kommune besluttet å innløse både dette selskapet og [[Kristiania elektriske sporvei]]. Slik ble [[AS Oslo Sporveier]] skapt.

PaulVIF på 11. okt. 2017 kl. 10:56

2017-10-11T10:56:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2017 kl. 10:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Chr. Sporveiselskap - no-nb digifoto 20140703 00080 NB NS NM 10481A.jpg\|«Grønntrikken». Linje 6, Majorstuen-Oslo (Gamlebyen), ved Eidsvolls plass i Karl Johans gate.\|[[Narve Skarpmoen]]\|ca. 1925}}		{{thumb\|Chr. Sporveiselskap - no-nb digifoto 20140703 00080 NB NS NM 10481A.jpg\|«Grønntrikken». Linje 6, Majorstuen-Oslo (Gamlebyen), ved Eidsvolls plass i Karl Johans gate.\|[[Narve Skarpmoen]]\|ca. 1925}}
	'''[[Kristiania Sporveisselskab\|A/S Kristiania Sporveisselskab]]''' var et privateid sporvognselskap i [[Kristiania]], og ble stiftet 2. oktober 1874. 6. november 1875 startet de første sporveislinjene i Norge. Initiativet kom fra sporveispionérene ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892)\|Jens Theodor Paludan Vogt]] og arkitekt [[Paul Due]]. Vogt hadde allerede i 1868 søkt om å etablere sporveisdrift i datidens Kristiania, men kommunestyret avslo denne da sporveistraseén ville gå igjennom gater som var så smale at hestesporvognene ville hindre alminnelig ferdsel. Diskusjonen om etablering av sporvei i byen var imidlertid så stor, at myndighetene til slutt måtte gi tillatelse.		'''[[Kristiania Sporveisselskab\|A/S Kristiania Sporveisselskab]]''' var et privateid sporvognselskap i [[Kristiania]], og ble stiftet 2. oktober 1874. 6. november 1875 startet de første sporveislinjene i Norge.

			Initiativet kom fra sporveispionérene ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892)\|Jens Theodor Paludan Vogt]] og arkitekt [[Paul Due]]. Vogt hadde allerede i 1868 søkt om å etablere sporveisdrift i datidens Kristiania, men kommunestyret avslo denne da sporveistraseén ville gå igjennom gater som var så smale at hestesporvognene ville hindre alminnelig ferdsel. Diskusjonen om etablering av sporvei i byen var imidlertid så stor, at myndighetene til slutt måtte gi tillatelse.

	Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.		Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.

PaulVIF på 11. okt. 2017 kl. 10:55

2017-10-11T10:55:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2017 kl. 10:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Chr. Sporveiselskap - no-nb digifoto 20140703 00080 NB NS NM 10481A.jpg\|«Grønntrikken». Linje 6, Majorstuen-Oslo (Gamlebyen), ved Eidsvolls plass i Karl Johans gate.\|[[Narve Skarpmoen]]\|ca. 1925}}		{{thumb\|Chr. Sporveiselskap - no-nb digifoto 20140703 00080 NB NS NM 10481A.jpg\|«Grønntrikken». Linje 6, Majorstuen-Oslo (Gamlebyen), ved Eidsvolls plass i Karl Johans gate.\|[[Narve Skarpmoen]]\|ca. 1925}}
	'''[[Kristiania Sporveisselskab\|A/S Kristiania Sporveisselskab]]''' var et privateid sporvognselskap i [[Kristiania]], ~~som~~ startet de første sporveislinjene i Norge ~~6. november 1875~~. Initiativet kom fra sporveispionérene ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892)\|Jens Theodor Paludan Vogt]] og arkitekt [[Paul Due]]. Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.		'''[[Kristiania Sporveisselskab\|A/S Kristiania Sporveisselskab]]''' var et privateid sporvognselskap i [[Kristiania]], og ble stiftet 2. oktober 1874. 6. november 1875 startet de første sporveislinjene i Norge. Initiativet kom fra sporveispionérene ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892)\|Jens Theodor Paludan Vogt]] og arkitekt [[Paul Due]]. Vogt hadde allerede i 1868 søkt om å etablere sporveisdrift i datidens Kristiania, men kommunestyret avslo denne da sporveistraseén ville gå igjennom gater som var så smale at hestesporvognene ville hindre alminnelig ferdsel. Diskusjonen om etablering av sporvei i byen var imidlertid så stor, at myndighetene til slutt måtte gi tillatelse.

			Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.

	De drev hestesporvogner, men etter at [[Kristiania elektriske sporvei]] startet sin drift med elektriske sporvogner i 1894, ble konkurransen fror sterk, og de elektrifiserte sinn nett i 1899. Den siste hestesporvognen gikk i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] 14. januar 1900.		De drev hestesporvogner, men etter at [[Kristiania elektriske sporvei]] startet sin drift med elektriske sporvogner i 1894, ble konkurransen fror sterk, og de elektrifiserte sinn nett i 1899. Den siste hestesporvognen gikk i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] 14. januar 1900.
Linje 8:		Linje 10:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
			* [https://www.sporveien.com/inter/omtrikken/historie?p_document_id=2416955 Trikkens historie], Sporveien

	[[Kategori:Trikk]]		[[Kategori:Trikk]]

PaulVIF på 11. okt. 2017 kl. 07:54

2017-10-11T07:54:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2017 kl. 07:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Chr. Sporveiselskap - no-nb digifoto 20140703 00080 NB NS NM 10481A.jpg\|«Grønntrikken». Linje 6, Majorstuen-Oslo (Gamlebyen), ved Eidsvolls plass i Karl Johans gate.\|[[Narve Skarpmoen]]\|ca. 1925}}		{{thumb\|Chr. Sporveiselskap - no-nb digifoto 20140703 00080 NB NS NM 10481A.jpg\|«Grønntrikken». Linje 6, Majorstuen-Oslo (Gamlebyen), ved Eidsvolls plass i Karl Johans gate.\|[[Narve Skarpmoen]]\|ca. 1925}}
	'''[[Kristiania Sporveisselskab\|A/S Kristiania Sporveisselskab]]'' var et privateid sporvognselskap i [[Kristiania]], som startet de første sporveislinjene i Norge 6. november 1875. Initiativet kom fra sporveispionérene ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892)\|Jens Theodor Paludan Vogt]] og arkitekt [[Paul Due]]. Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.		'''[[Kristiania Sporveisselskab\|A/S Kristiania Sporveisselskab]]''' var et privateid sporvognselskap i [[Kristiania]], som startet de første sporveislinjene i Norge 6. november 1875. Initiativet kom fra sporveispionérene ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892)\|Jens Theodor Paludan Vogt]] og arkitekt [[Paul Due]]. Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.

	De drev hestesporvogner, men etter at [[Kristiania elektriske sporvei]] startet sin drift med elektriske sporvogner i 1894, ble konkurransen fror sterk, og de elektrifiserte sinn nett i 1899. Den siste hestesporvognen gikk i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] 14. januar 1900.		De drev hestesporvogner, men etter at [[Kristiania elektriske sporvei]] startet sin drift med elektriske sporvogner i 1894, ble konkurransen fror sterk, og de elektrifiserte sinn nett i 1899. Den siste hestesporvognen gikk i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] 14. januar 1900.

	Seinere tok selskapet opp i seg det lille kommunale selskapet [[Kristiania Kommunale Sporveier]] og fikk dermed linjer til [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[Rodeløkka (strøk)\|Rodeløkka]] og [[Vippetangen]]. Det var også utvidelser til bl.a. [[Adamstuen (strøk)\|Adamstuen]], [[Kampen (strøk)\|Kampen]] og [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]]. På folkemunne gikk selskapet etter hvert bare under navnet grønntrikken pga. vognfargen. Selskapets konsesjon gikk ut i 1924 og Kristiania kommune besluttet å innløse både dette selskapet og [[Kristiania elektriske sporvei]]. Slik ble [[AS Oslo Sporveier]] skapt.		Seinere tok selskapet opp i seg det lille kommunale selskapet [[Kristiania Kommunale Sporveier]] og fikk dermed linjer til [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[Rodeløkka (strøk)\|Rodeløkka]] og [[Vippetangen]]. Det var også utvidelser til bl.a. [[Adamstuen (strøk)\|Adamstuen]], [[Kampen (strøk)\|Kampen]] og [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]]. På folkemunne gikk selskapet etter hvert bare under navnet grønntrikken pga. vognfargen. Selskapets konsesjon gikk ut i 1924 og Kristiania kommune besluttet å innløse både dette selskapet og [[Kristiania elektriske sporvei]]. Slik ble [[AS Oslo Sporveier]] skapt.

	{{Oslo byarkiv}}		{{Oslo byarkiv}}
			== Kilder ==
			* {{Oslo byleksikon 2010}}

	[[Kategori:Trikk]]		[[Kategori:Trikk]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2018 kl. 11:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Chr. Sporveiselskap - no-nb digifoto 20140703 00080 NB NS NM 10481A.jpg\|«Grønntrikken». Linje 6, Majorstuen-Oslo (Gamlebyen), ved Eidsvolls plass i Karl Johans gate.\|[[Narve Skarpmoen]]\|ca. 1925}}		{{thumb\|Chr. Sporveiselskap - no-nb digifoto 20140703 00080 NB NS NM 10481A.jpg\|«Grønntrikken». Linje 6, Majorstuen-Oslo (Gamlebyen), ved Eidsvolls plass i Karl Johans gate.\|[[Narve Skarpmoen]]\|ca. 1925}}
			{{thumb\|Sporveisgata 8.jpg\|Fra anlegget i [[Sporveisgata]].\|[[Oslo byarkiv]]\|1960-1965}}
	'''[[Kristiania Sporveisselskab\|A/S Kristiania Sporveisselskab]]''' var et privateid sporvognselskap i [[Kristiania]], og ble stiftet 2. oktober 1874. 6. november 1875 startet de første sporveislinjene i Norge.		'''[[Kristiania Sporveisselskab\|A/S Kristiania Sporveisselskab]]''' var et privateid sporvognselskap i [[Kristiania]], og ble stiftet 2. oktober 1874. 6. november 1875 startet de første sporveislinjene i Norge.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2017 kl. 11:58
Linje 6:		Linje 6:
	Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.		Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.

	De drev hestesporvogner, men etter at [[Kristiania elektriske sporvei]] startet sin drift med elektriske sporvogner i 1894, ble konkurransen fror sterk, og de elektrifiserte ~~sinn nett~~ i 1899. Den siste hestesporvognen gikk i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] 14. januar 1900.		De drev hestesporvogner, men etter at [[Kristiania elektriske sporvei]] startet sin drift med elektriske sporvogner i 1894, ble konkurransen fror sterk, og de elektrifiserte sitt linjenett i 1899. Den siste hestesporvognen gikk i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] 14. januar 1900.

	Seinere tok selskapet opp i seg det lille kommunale selskapet [[Kristiania Kommunale Sporveier]] og fikk dermed linjer til [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[Rodeløkka (strøk)\|Rodeløkka]] og [[Vippetangen]]. Det var også utvidelser til bl.a. [[Adamstuen (strøk)\|Adamstuen]], [[Kampen (strøk)\|Kampen]] og [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]]. På folkemunne gikk selskapet etter hvert bare under navnet grønntrikken pga. vognfargen. Selskapets konsesjon gikk ut i 1924 og Kristiania kommune besluttet å innløse både dette selskapet og [[Kristiania elektriske sporvei]]. Slik ble [[AS Oslo Sporveier]] skapt.		Seinere tok selskapet opp i seg det lille kommunale selskapet [[Kristiania Kommunale Sporveier]] og fikk dermed linjer til [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[Rodeløkka (strøk)\|Rodeløkka]] og [[Vippetangen]]. Det var også utvidelser til bl.a. [[Adamstuen (strøk)\|Adamstuen]], [[Kampen (strøk)\|Kampen]] og [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]]. På folkemunne gikk selskapet etter hvert bare under navnet grønntrikken pga. vognfargen. Selskapets konsesjon gikk ut i 1924 og Kristiania kommune besluttet å innløse både dette selskapet og [[Kristiania elektriske sporvei]]. Slik ble [[AS Oslo Sporveier]] skapt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2017 kl. 10:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Chr. Sporveiselskap - no-nb digifoto 20140703 00080 NB NS NM 10481A.jpg\|«Grønntrikken». Linje 6, Majorstuen-Oslo (Gamlebyen), ved Eidsvolls plass i Karl Johans gate.\|[[Narve Skarpmoen]]\|ca. 1925}}		{{thumb\|Chr. Sporveiselskap - no-nb digifoto 20140703 00080 NB NS NM 10481A.jpg\|«Grønntrikken». Linje 6, Majorstuen-Oslo (Gamlebyen), ved Eidsvolls plass i Karl Johans gate.\|[[Narve Skarpmoen]]\|ca. 1925}}
	'''[[Kristiania Sporveisselskab\|A/S Kristiania Sporveisselskab]]''' var et privateid sporvognselskap i [[Kristiania]], og ble stiftet 2. oktober 1874. 6. november 1875 startet de første sporveislinjene i Norge. Initiativet kom fra sporveispionérene ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892)\|Jens Theodor Paludan Vogt]] og arkitekt [[Paul Due]]. Vogt hadde allerede i 1868 søkt om å etablere sporveisdrift i datidens Kristiania, men kommunestyret avslo denne da sporveistraseén ville gå igjennom gater som var så smale at hestesporvognene ville hindre alminnelig ferdsel. Diskusjonen om etablering av sporvei i byen var imidlertid så stor, at myndighetene til slutt måtte gi tillatelse.		'''[[Kristiania Sporveisselskab\|A/S Kristiania Sporveisselskab]]''' var et privateid sporvognselskap i [[Kristiania]], og ble stiftet 2. oktober 1874. 6. november 1875 startet de første sporveislinjene i Norge.

			Initiativet kom fra sporveispionérene ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892)\|Jens Theodor Paludan Vogt]] og arkitekt [[Paul Due]]. Vogt hadde allerede i 1868 søkt om å etablere sporveisdrift i datidens Kristiania, men kommunestyret avslo denne da sporveistraseén ville gå igjennom gater som var så smale at hestesporvognene ville hindre alminnelig ferdsel. Diskusjonen om etablering av sporvei i byen var imidlertid så stor, at myndighetene til slutt måtte gi tillatelse.

	Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.		Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)\|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.