Kristiania elektriske sporvei - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Trikk» til «Kategori:Sporveg»

2018-08-13T11:42:46Z

Teksterstatting – «Kategori:Trikk» til «Kategori:Sporveg»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 11:42
Linje 20:		Linje 20:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	{{Oslo byleksikon 2010}}		{{Oslo byleksikon 2010}}
	[[Kategori:~~Trikk~~]]		[[Kategori:Sporveg]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1894]]		[[Kategori:Etableringer i 1894]]
	[[Kategori:Opphør i 1924]]		[[Kategori:Opphør i 1924]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 24. okt. 2017 kl. 05:24

2017-10-24T05:24:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2017 kl. 05:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kristiania elektriske sporvel vogner og vognhall.jpg\|Vogner og vognhall på [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]].\|Ukjent/[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Kristiania elektriske sporvel vogner og vognhall.jpg\|Vogner og vognhall på [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]].\|Ukjent/[[Oslo Museum]]}}
			{{thumb\|Majorstuen stasjon - no-nb digifoto 20160310 00050 NB NS NM 10024.jpg\|[[Majorstuen stasjon]] med selskapets materiell.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Kristiania elektriske sporvei]]''' var et privat aksjeselskap som drev den første elektriske sporveien (forkortet til «[[trikk]]») i [[Kristiania]], populært kalt etter hvert «Blåtrikken» etter vognfargen. Aksjeselskapet ble stiftet i 1892 etter initiativ fra civilingeniør [[Halvor Emil Heyerdahl]], overingeniør [[Albert Fenger-Krog]] og generalkonsul [[Louis Samson]]. Driften ble åpnet 2. mars 1894, og [[Kristiania]] ble da den første byen i Norden med dette tilbudet, noe som vakte stor oppsikt.		'''[[Kristiania elektriske sporvei]]''' var et privat aksjeselskap som drev den første elektriske sporveien (forkortet til «[[trikk]]») i [[Kristiania]], populært kalt etter hvert «Blåtrikken» etter vognfargen. Aksjeselskapet ble stiftet i 1892 etter initiativ fra civilingeniør [[Halvor Emil Heyerdahl]], overingeniør [[Albert Fenger-Krog]] og generalkonsul [[Louis Samson]]. Driften ble åpnet 2. mars 1894, og [[Kristiania]] ble da den første byen i Norden med dette tilbudet, noe som vakte stor oppsikt.

PaulVIF på 19. okt. 2017 kl. 14:31

2017-10-19T14:31:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2017 kl. 14:31
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Etableringer i 1894]]		[[Kategori:Etableringer i 1894]]
	[[Kategori:Opphør i 1924]]		[[Kategori:Opphør i 1924]]
			{{bm}}

PaulVIF på 10. okt. 2017 kl. 15:43

2017-10-10T15:43:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2017 kl. 15:43
Linje 14:		Linje 14:
	* Linje 3L: Jernbanetorgen - Skøyen - Lilleaker		* Linje 3L: Jernbanetorgen - Skøyen - Lilleaker

	Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1912 begynte selskapet å kombinere ruter med «grønntrikken», som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, [[Kristiania Sporveisselskab]] som hadde begynt med hestesporvogner i 1875. Dette fortsatte de med helt til konsesjonene til begge selskapene ble opphørt, og de ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]].		Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1912 begynte selskapet å kombinere ruter med «grønntrikken», som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, [[Kristiania Sporveisselskab]] som hadde begynt med hestesporvogner i 1875 og hadde trikkelinjer til østlige og nordlige deler av byen. Dette fortsatte de med helt til konsesjonene til begge selskapene ble opphørt, og de ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]], bortsett fra [[Lilleakerbanen]] som ble skilt ut som [[Bærumsbanen\|A/S Bærumsbanen]]. Da Kristiania elektriske sporvei gikk inn i Oslo Sporveien hadde selskapet 44 motovogner og 77 tilhengere.
	{{Oslo byarkiv}}		{{Oslo byarkiv}}

PaulVIF på 10. okt. 2017 kl. 15:31

2017-10-10T15:31:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2017 kl. 15:31
Linje 4:		Linje 4:
	Selskapets kontorer, verksteder og vognhaller, tegnet av arkitekt [[Paul Due]], fylte hele kvartalet mellom [[Slemdalsveien]], [[Gardeveien]], [[Trudvangveien]] og [[Harald Hårfagres gate (Oslo)\|Harald Hårfagres gate]]. Store deler av anlegget er fortsatt inntakt og drives til museumsvirksomhet gjennom Sporveismuseet.		Selskapets kontorer, verksteder og vognhaller, tegnet av arkitekt [[Paul Due]], fylte hele kvartalet mellom [[Slemdalsveien]], [[Gardeveien]], [[Trudvangveien]] og [[Harald Hårfagres gate (Oslo)\|Harald Hårfagres gate]]. Store deler av anlegget er fortsatt inntakt og drives til museumsvirksomhet gjennom Sporveismuseet.

	Den første linjen gikk fra [[Østbanen]], [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], over [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammenveien]], [[Briskeby (strøk)\|Briskeby]]/[[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]], [[Bogstadveien]] til [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]], der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]]. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] i 1903. Dette var starten på det som skulle bli [[Lilleakerbanen]], som sto ferdig 8. mai 1919.		Den første linjen gikk fra [[Østbanen]]/[[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]], [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], over [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammenveien]], [[Briskeby (strøk)\|Briskeby]]/[[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]], [[Bogstadveien]] til [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]], der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]]. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] i 1903. Dette var starten på det som skulle bli [[Lilleakerbanen]], som sto ferdig 8. mai 1919.

	En ny linje gjennom [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] til [[Frogner plass]] ble åpnet i 1902. Til [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914]] ble denne linjen forlenget til Majorstuen.		En ny linje gjennom [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] til [[Frogner plass]] ble åpnet i 1902. Til [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914]] ble denne linjen forlenget til Majorstuen.

	Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra ~~1915~~ begynte selskapet å kombinere ruter med ~~grønntrikken~~, som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, [[Kristiania Sporveisselskab]] som hadde begynt med hestesporvogner i 1875. Dette fortsatte de med helt til konsesjonene til begge selskapene ble opphørt, og de ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]].		Dermed hadde selskapet sitt største linjenett:
			* Linje 1: Jernbanetorget - Briskeby - Majorstuen
			* Linje 2: Jernbanetorget - Frogner - Majorstuen
			* Linje 3: Jernbanetorget - Drammenveien - Skøyen
			* Linje 3L: Jernbanetorgen - Skøyen - Lilleaker

			Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1912 begynte selskapet å kombinere ruter med «grønntrikken», som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, [[Kristiania Sporveisselskab]] som hadde begynt med hestesporvogner i 1875. Dette fortsatte de med helt til konsesjonene til begge selskapene ble opphørt, og de ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]].
	{{Oslo byarkiv}}		{{Oslo byarkiv}}

PaulVIF på 10. okt. 2017 kl. 15:23

2017-10-10T15:23:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2017 kl. 15:23
Linje 4:		Linje 4:
	Selskapets kontorer, verksteder og vognhaller, tegnet av arkitekt [[Paul Due]], fylte hele kvartalet mellom [[Slemdalsveien]], [[Gardeveien]], [[Trudvangveien]] og [[Harald Hårfagres gate (Oslo)\|Harald Hårfagres gate]]. Store deler av anlegget er fortsatt inntakt og drives til museumsvirksomhet gjennom Sporveismuseet.		Selskapets kontorer, verksteder og vognhaller, tegnet av arkitekt [[Paul Due]], fylte hele kvartalet mellom [[Slemdalsveien]], [[Gardeveien]], [[Trudvangveien]] og [[Harald Hårfagres gate (Oslo)\|Harald Hårfagres gate]]. Store deler av anlegget er fortsatt inntakt og drives til museumsvirksomhet gjennom Sporveismuseet.

	Den første linjen gikk fra [[Østbanen]], [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], over [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammenveien]], [[Briskeby (strøk)\|Briskeby]]/[[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]], [[Bogstadveien]] til [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]], der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]]. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] i 1903.		Den første linjen gikk fra [[Østbanen]], [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], over [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammenveien]], [[Briskeby (strøk)\|Briskeby]]/[[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]], [[Bogstadveien]] til [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]], der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]]. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] i 1903. Dette var starten på det som skulle bli [[Lilleakerbanen]], som sto ferdig 8. mai 1919.

	~~Dette var starten på det som skulle bli~~ [[~~Lilleakerbanen~~]]~~, og den sto ferdig 08~~. ~~mai1919. Tredje og siste linje kom åtte år seinere og gikk fra Østbanen til~~ [[Frogner ~~(strøk)~~\|~~Frogner~~]]. Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1915 begynte selskapet å kombinere ruter med grønntrikken, som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, [[Kristiania Sporveisselskab]] som hadde begynt med hestesporvogner i 1875. Dette fortsatte de med helt til konsesjonene til begge selskapene ble opphørt, og de ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]].		En ny linje gjennom [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] til [[Frogner plass]] ble åpnet i 1902. Til [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914]] ble denne linjen forlenget til Majorstuen.

			Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1915 begynte selskapet å kombinere ruter med grønntrikken, som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, [[Kristiania Sporveisselskab]] som hadde begynt med hestesporvogner i 1875. Dette fortsatte de med helt til konsesjonene til begge selskapene ble opphørt, og de ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]].
	{{Oslo byarkiv}}		{{Oslo byarkiv}}

PaulVIF på 10. okt. 2017 kl. 15:18

2017-10-10T15:18:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2017 kl. 15:18
Linje 4:		Linje 4:
	Selskapets kontorer, verksteder og vognhaller, tegnet av arkitekt [[Paul Due]], fylte hele kvartalet mellom [[Slemdalsveien]], [[Gardeveien]], [[Trudvangveien]] og [[Harald Hårfagres gate (Oslo)\|Harald Hårfagres gate]]. Store deler av anlegget er fortsatt inntakt og drives til museumsvirksomhet gjennom Sporveismuseet.		Selskapets kontorer, verksteder og vognhaller, tegnet av arkitekt [[Paul Due]], fylte hele kvartalet mellom [[Slemdalsveien]], [[Gardeveien]], [[Trudvangveien]] og [[Harald Hårfagres gate (Oslo)\|Harald Hårfagres gate]]. Store deler av anlegget er fortsatt inntakt og drives til museumsvirksomhet gjennom Sporveismuseet.

	Den første linjen gikk fra [[Østbanen]], [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], over [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammenveien]], [[Briskeby (strøk)\|Briskeby]], [[Bogstadveien]] til [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]], der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]]. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] i 1903.		Den første linjen gikk fra [[Østbanen]], [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], over [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammenveien]], [[Briskeby (strøk)\|Briskeby]]/[[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]], [[Bogstadveien]] til [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]], der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]]. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] i 1903.

	Dette var starten på det som skulle bli [[Lilleakerbanen]], og den sto ferdig 08. mai1919. Tredje og siste linje kom åtte år seinere og gikk fra Østbanen til [[Frogner (strøk)\|Frogner]]. Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1915 begynte selskapet å kombinere ruter med grønntrikken, som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, [[Kristiania Sporveisselskab]] som hadde begynt med hestesporvogner i 1875. Dette fortsatte de med helt til konsesjonene til begge selskapene ble opphørt, og de ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]].		Dette var starten på det som skulle bli [[Lilleakerbanen]], og den sto ferdig 08. mai1919. Tredje og siste linje kom åtte år seinere og gikk fra Østbanen til [[Frogner (strøk)\|Frogner]]. Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1915 begynte selskapet å kombinere ruter med grønntrikken, som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, [[Kristiania Sporveisselskab]] som hadde begynt med hestesporvogner i 1875. Dette fortsatte de med helt til konsesjonene til begge selskapene ble opphørt, og de ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]].

PaulVIF på 10. okt. 2017 kl. 15:17

2017-10-10T15:17:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2017 kl. 15:17
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Kristiania elektriske sporvel vogner og vognhall.jpg\|Vogner og vognhall på [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]].\|Ukjent/[[Oslo Museum]]}}
	'''[[Kristiania elektriske sporvei]]''' var et privat aksjeselskap som drev den første elektriske sporveien (forkortet til «[[trikk]]») i [[Kristiania]], populært kalt etter hvert «Blåtrikken» etter vognfargen. Aksjeselskapet ble stiftet i 1892 etter initiativ fra civilingeniør [[Halvor Emil Heyerdahl]], overingeniør [[Albert Fenger-Krog]] og generalkonsul [[Louis Samson]]. Driften ble åpnet 2. mars 1894, og [[Kristiania]] ble da den første byen i Norden med dette tilbudet, noe som vakte stor oppsikt.		'''[[Kristiania elektriske sporvei]]''' var et privat aksjeselskap som drev den første elektriske sporveien (forkortet til «[[trikk]]») i [[Kristiania]], populært kalt etter hvert «Blåtrikken» etter vognfargen. Aksjeselskapet ble stiftet i 1892 etter initiativ fra civilingeniør [[Halvor Emil Heyerdahl]], overingeniør [[Albert Fenger-Krog]] og generalkonsul [[Louis Samson]]. Driften ble åpnet 2. mars 1894, og [[Kristiania]] ble da den første byen i Norden med dette tilbudet, noe som vakte stor oppsikt.

			Selskapets kontorer, verksteder og vognhaller, tegnet av arkitekt [[Paul Due]], fylte hele kvartalet mellom [[Slemdalsveien]], [[Gardeveien]], [[Trudvangveien]] og [[Harald Hårfagres gate (Oslo)\|Harald Hårfagres gate]]. Store deler av anlegget er fortsatt inntakt og drives til museumsvirksomhet gjennom Sporveismuseet.

	Den første linjen gikk fra [[Østbanen]], [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], over [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammenveien]], [[Briskeby (strøk)\|Briskeby]], [[Bogstadveien]] til [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]], der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]]. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] i 1903.		Den første linjen gikk fra [[Østbanen]], [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], over [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammenveien]], [[Briskeby (strøk)\|Briskeby]], [[Bogstadveien]] til [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]], der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]]. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] i 1903.

	Dette var starten på det som skulle bli [[Lilleakerbanen]], og den sto ferdig 08.~~05.1919~~. Tredje og siste linje kom åtte år seinere og gikk fra Østbanen til [[Frogner (strøk)\|Frogner]]. Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1915 begynte selskapet å kombinere ruter med grønntrikken, som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, [[Kristiania Sporveisselskab]] som hadde begynt med hestesporvogner i 1875. Dette fortsatte de med helt til konsesjonene til begge selskapene ble opphørt, og de ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]].		Dette var starten på det som skulle bli [[Lilleakerbanen]], og den sto ferdig 08. mai1919. Tredje og siste linje kom åtte år seinere og gikk fra Østbanen til [[Frogner (strøk)\|Frogner]]. Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1915 begynte selskapet å kombinere ruter med grønntrikken, som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, [[Kristiania Sporveisselskab]] som hadde begynt med hestesporvogner i 1875. Dette fortsatte de med helt til konsesjonene til begge selskapene ble opphørt, og de ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]].
	{{Oslo byarkiv}}		{{Oslo byarkiv}}

PaulVIF på 10. okt. 2017 kl. 15:05

2017-10-10T15:05:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2017 kl. 15:05
Linje 3:		Linje 3:
	Den første linjen gikk fra [[Østbanen]], [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], over [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammenveien]], [[Briskeby (strøk)\|Briskeby]], [[Bogstadveien]] til [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]], der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]]. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] i 1903.		Den første linjen gikk fra [[Østbanen]], [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], over [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammenveien]], [[Briskeby (strøk)\|Briskeby]], [[Bogstadveien]] til [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]], der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]]. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] i 1903.

	Dette var starten på det som skulle bli [[Lilleakerbanen]], og den sto ferdig 08.05.1919. Tredje og siste linje kom åtte år seinere og gikk fra Østbanen til [[Frogner (strøk)\|Frogner]]. Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1915 begynte selskapet å kombinere ruter med grønntrikken, som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, [[Kristiania Sporveisselskab]] som hadde begynt med hestesporvogner i 1875. Dette fortsatte de med helt til begge ~~selskaper~~ ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]].		Dette var starten på det som skulle bli [[Lilleakerbanen]], og den sto ferdig 08.05.1919. Tredje og siste linje kom åtte år seinere og gikk fra Østbanen til [[Frogner (strøk)\|Frogner]]. Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1915 begynte selskapet å kombinere ruter med grønntrikken, som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, [[Kristiania Sporveisselskab]] som hadde begynt med hestesporvogner i 1875. Dette fortsatte de med helt til konsesjonene til begge selskapene ble opphørt, og de ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]].
	{{Oslo byarkiv}}		{{Oslo byarkiv}}

Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1894]]		[[Kategori:Etableringer i 1894]]
			[[Kategori:Opphør i 1924]]

PaulVIF på 10. okt. 2017 kl. 14:39

2017-10-10T14:39:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2017 kl. 14:39
Linje 3:		Linje 3:
	Den første linjen gikk fra [[Østbanen]], [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], over [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammenveien]], [[Briskeby (strøk)\|Briskeby]], [[Bogstadveien]] til [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]], der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]]. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] i 1903.		Den første linjen gikk fra [[Østbanen]], [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], over [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammenveien]], [[Briskeby (strøk)\|Briskeby]], [[Bogstadveien]] til [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]], der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]]. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] i 1903.

	Dette var starten på det som skulle bli [[Lilleakerbanen]], og den sto ferdig 08.05.1919. Tredje og siste linje kom åtte år seinere og gikk fra Østbanen til [[Frogner (strøk)\|Frogner]]. Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1915 begynte selskapet å kombinere ruter med grønntrikken. Dette fortsatte de med helt til begge selskaper ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]].		Dette var starten på det som skulle bli [[Lilleakerbanen]], og den sto ferdig 08.05.1919. Tredje og siste linje kom åtte år seinere og gikk fra Østbanen til [[Frogner (strøk)\|Frogner]]. Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1915 begynte selskapet å kombinere ruter med grønntrikken, som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, [[Kristiania Sporveisselskab]] som hadde begynt med hestesporvogner i 1875. Dette fortsatte de med helt til begge selskaper ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]].
	{{Oslo byarkiv}}		{{Oslo byarkiv}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2017 kl. 15:18
Linje 4:		Linje 4:
	Selskapets kontorer, verksteder og vognhaller, tegnet av arkitekt [[Paul Due]], fylte hele kvartalet mellom [[Slemdalsveien]], [[Gardeveien]], [[Trudvangveien]] og [[Harald Hårfagres gate (Oslo)\|Harald Hårfagres gate]]. Store deler av anlegget er fortsatt inntakt og drives til museumsvirksomhet gjennom Sporveismuseet.		Selskapets kontorer, verksteder og vognhaller, tegnet av arkitekt [[Paul Due]], fylte hele kvartalet mellom [[Slemdalsveien]], [[Gardeveien]], [[Trudvangveien]] og [[Harald Hårfagres gate (Oslo)\|Harald Hårfagres gate]]. Store deler av anlegget er fortsatt inntakt og drives til museumsvirksomhet gjennom Sporveismuseet.

	Den første linjen gikk fra [[Østbanen]], [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], over [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammenveien]], [[Briskeby (strøk)\|Briskeby]], [[Bogstadveien]] til [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]], der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]]. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] i 1903.		Den første linjen gikk fra [[Østbanen]], [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], over [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Drammenveien]], [[Briskeby (strøk)\|Briskeby]]/[[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]], [[Bogstadveien]] til [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]], der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]]. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] i 1903.

	Dette var starten på det som skulle bli [[Lilleakerbanen]], og den sto ferdig 08. mai1919. Tredje og siste linje kom åtte år seinere og gikk fra Østbanen til [[Frogner (strøk)\|Frogner]]. Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1915 begynte selskapet å kombinere ruter med grønntrikken, som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, [[Kristiania Sporveisselskab]] som hadde begynt med hestesporvogner i 1875. Dette fortsatte de med helt til konsesjonene til begge selskapene ble opphørt, og de ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]].		Dette var starten på det som skulle bli [[Lilleakerbanen]], og den sto ferdig 08. mai1919. Tredje og siste linje kom åtte år seinere og gikk fra Østbanen til [[Frogner (strøk)\|Frogner]]. Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1915 begynte selskapet å kombinere ruter med grønntrikken, som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, [[Kristiania Sporveisselskab]] som hadde begynt med hestesporvogner i 1875. Dette fortsatte de med helt til konsesjonene til begge selskapene ble opphørt, og de ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]].