Kristiania teglverk - Sideversjonshistorikk

Vidariv: /* «På ommen» eller «på verket» */ skriver om til fortid

2022-01-17T20:41:59Z

«På ommen» eller «på verket»: skriver om til fortid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2022 kl. 20:41
Linje 35:		Linje 35:

	== «På ommen» eller «på verket» ==		== «På ommen» eller «på verket» ==
	Gunnar Reiby som er født og oppvokst på Bryn, og ~~fremdeles bor~~ der, ~~kan~~ godt ~~huske~~ karene som overnattet «på ommen» eller «på verket». De kom ofte på døren for å tigge, de kunne be om ti øre eller en matbit. Slett ikke alle steder var de velkomne, men Gunnar Reibys mor var raus og ga mangen en gang en matpakke til uteliggerne og det hendte også de fikk med seg kaffe på en flaske. Aller helst ville de fleste helst ha penger og det var nok for å kunne skaffe seg en eller annen form for alkohol. Slett ikke alle var skurker, det var i nødsårene mellom de to verdenskrigene og det var nød og ekstrem fattigdom som kunne tvinge folk til å tigge.		Gunnar Reiby (1918–2012) som var født og oppvokst på Bryn, og bodde der lenge, husket godt karene som overnattet «på ommen» eller «på verket». De kom ofte på døren for å tigge, de kunne be om ti øre eller en matbit. Slett ikke alle steder var de velkomne, men Gunnar Reibys mor var raus og ga mangen en gang en matpakke til uteliggerne og det hendte også de fikk med seg kaffe på en flaske. Aller helst ville de fleste helst ha penger og det var nok for å kunne skaffe seg en eller annen form for alkohol. Slett ikke alle var skurker, det var i nødsårene mellom de to verdenskrigene og det var nød og ekstrem fattigdom som kunne tvinge folk til å tigge.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk */

2021-05-07T11:46:30Z

Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2021 kl. 11:46
Linje 17:		Linje 17:
	== Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk ==		== Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk ==
	{{Utdypende artikkel\|Bryn teglverk\|Høyenhall teglverk}}		{{Utdypende artikkel\|Bryn teglverk\|Høyenhall teglverk}}
	Bryn Teglverk lå på nordøstsiden av Kristiania Teglverk, skilt av Den Norske Zinkhvidt-Fabrik. Det var det eldste av verkene ved Bryn, bygd i 1883. I likhet med de øvrige Oslo-verkene finnes det lite nedtegnet om dette. Verket hadde en blandet produksjon av murstein, takstein og drensrør. Ringovnen var av middels størrelse. Også dette verket måtte gi opp driften i de vanskelige 1960-årene. Høyenhall Teglverk lå lengst sør av verkene ved Bryn - på tomta der Brynsenteret ligger i dag. Verket var av middels størrelse med en kapasitet på ca. 4 mill. stein pr. år. Etter siste krig hendte en trist arbeidsulykke ved Høyenhall Teglverk som kostet to brødre – murere – livet. De hadde utført reparasjonsarbeide på skorsteinen og var like ved å avslutte arbeidet helt på toppen av pipen. Da vippet en mørteldunk det lette stillaset, og begge brødrene styrtet ned og gjennom taket på ringovnen.		Bryn Teglverk lå på nordøstsiden av Kristiania Teglverk, skilt av [[Den Norske Zinkhvidt-Fabrik]]. Det var det eldste av verkene ved Bryn, bygd i 1883. I likhet med de øvrige Oslo-verkene finnes det lite nedtegnet om dette. Verket hadde en blandet produksjon av murstein, takstein og drensrør. Ringovnen var av middels størrelse. Også dette verket måtte gi opp driften i de vanskelige 1960-årene. Høyenhall Teglverk lå lengst sør av verkene ved Bryn - på tomta der Brynsenteret ligger i dag. Verket var av middels størrelse med en kapasitet på ca. 4 mill. stein pr. år. Etter siste krig hendte en trist arbeidsulykke ved Høyenhall Teglverk som kostet to brødre – murere – livet. De hadde utført reparasjonsarbeide på skorsteinen og var like ved å avslutte arbeidet helt på toppen av pipen. Da vippet en mørteldunk det lette stillaset, og begge brødrene styrtet ned og gjennom taket på ringovnen.

	== Helsa ==		== Helsa ==

PaulVIF: /* «På ommen» eller ‡på verket */

2021-05-07T07:00:08Z

«På ommen» eller ‡på verket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2021 kl. 07:00
Linje 34:		Linje 34:
	Det fantes flere titalls kalkverk og teglverk hvor vagabonder fant nattero, og teglverkene på Bryn og Alnabru lå høyt på lista over ettertraktede mål. Lofferne hadde mange spesielle navn på saker og ting, også steder. Teglverkene på Bryn ble kalt «Røde slott», Østensjølåven kalte de «Villa’n Skjønne høyder» og Lindøya ble kalt «Edens Have».		Det fantes flere titalls kalkverk og teglverk hvor vagabonder fant nattero, og teglverkene på Bryn og Alnabru lå høyt på lista over ettertraktede mål. Lofferne hadde mange spesielle navn på saker og ting, også steder. Teglverkene på Bryn ble kalt «Røde slott», Østensjølåven kalte de «Villa’n Skjønne høyder» og Lindøya ble kalt «Edens Have».

	== «På ommen» eller ~~‡på verket~~ ==		== «På ommen» eller «på verket» ==
	Gunnar Reiby som er født og oppvokst på Bryn, og fremdeles bor der, kan godt huske karene som overnattet «på ommen» eller «på verket». De kom ofte på døren for å tigge, de kunne be om ti øre eller en matbit. Slett ikke alle steder var de velkomne, men Gunnar Reibys mor var raus og ga mangen en gang en matpakke til uteliggerne og det hendte også de fikk med seg kaffe på en flaske. Aller helst ville de fleste helst ha penger og det var nok for å kunne skaffe seg en eller annen form for alkohol. Slett ikke alle var skurker, det var i nødsårene mellom de to verdenskrigene og det var nød og ekstrem fattigdom som kunne tvinge folk til å tigge.		Gunnar Reiby som er født og oppvokst på Bryn, og fremdeles bor der, kan godt huske karene som overnattet «på ommen» eller «på verket». De kom ofte på døren for å tigge, de kunne be om ti øre eller en matbit. Slett ikke alle steder var de velkomne, men Gunnar Reibys mor var raus og ga mangen en gang en matpakke til uteliggerne og det hendte også de fikk med seg kaffe på en flaske. Aller helst ville de fleste helst ha penger og det var nok for å kunne skaffe seg en eller annen form for alkohol. Slett ikke alle var skurker, det var i nødsårene mellom de to verdenskrigene og det var nød og ekstrem fattigdom som kunne tvinge folk til å tigge.

PaulVIF: lenker til egne artikler som kommer

2021-05-07T06:59:17Z

lenker til egne artikler som kommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2021 kl. 06:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kristiania teglverk\|Teglverk i Kristiania]]''' har vi ikke mange minner om lenger - men på Bryn ekstisterer det faktisk fremdeles i 2007 en ringovn for brenning av teglstein~~!<br />~~		'''[[Kristiania teglverk\|Teglverk i Kristiania]]''' har vi ikke mange minner om lenger - men på Bryn ekstisterer det faktisk fremdeles i 2007 en ringovn for brenning av teglstein

	Det er vitnesbyrd om brenning av tegl i Osloregionen så langt tilbake som [[1200-tallet]]. I [[1855]] er det 7 teglverk i Christiania og 20 i Aker kommune med til sammen over 300 arbeidere. Toppen ble nådd like før [[1900]], da fantes nærmere tre hundre teglverk i drift i Norge. Den spekulasjonsartede byggevirksomheten som hadde florert i [[Christiania]] i slutten av [[1890-årene]], slo plutselig tilbake i en nesten fullstendig byggestopp i 1900. Store forretningsbanker gikk over ende i hovedstaden og for teglindustrien var det rene [[ragnarokk]]. For industrien betydde det nå meget at Stortinget vedtok murtvang i byene og omtrent samtidig brant Ålesund. Eksporten kom også til å bety meget. I 1904 og 1905 ble det eksportert 30 millioner stein årlig. I [[Fredrikstad]] var Nordeuropas største teglsteinsbedrift.~~<br /><br /><br />~~		Det er vitnesbyrd om brenning av tegl i Osloregionen så langt tilbake som [[1200-tallet]]. I [[1855]] er det 7 teglverk i Christiania og 20 i Aker kommune med til sammen over 300 arbeidere. Toppen ble nådd like før [[1900]], da fantes nærmere tre hundre teglverk i drift i Norge. Den spekulasjonsartede byggevirksomheten som hadde florert i [[Christiania]] i slutten av [[1890-årene]], slo plutselig tilbake i en nesten fullstendig byggestopp i 1900. Store forretningsbanker gikk over ende i hovedstaden og for teglindustrien var det rene [[ragnarokk]]. For industrien betydde det nå meget at Stortinget vedtok murtvang i byene og omtrent samtidig brant Ålesund. Eksporten kom også til å bety meget. I 1904 og 1905 ble det eksportert 30 millioner stein årlig. I [[Fredrikstad]] var Nordeuropas største teglsteinsbedrift.

	== Ringovn ==		== Ringovn ==
Linje 16:		Linje 16:

	== Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk ==		== Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk ==
			{{Utdypende artikkel\|Bryn teglverk\|Høyenhall teglverk}}
	Bryn Teglverk lå på nordøstsiden av Kristiania Teglverk, skilt av Den Norske Zinkhvidt-Fabrik. Det var det eldste av verkene ved Bryn, bygd i 1883. I likhet med de øvrige Oslo-verkene finnes det lite nedtegnet om dette. Verket hadde en blandet produksjon av murstein, takstein og drensrør. Ringovnen var av middels størrelse. Også dette verket måtte gi opp driften i de vanskelige 1960-årene. Høyenhall Teglverk lå lengst sør av verkene ved Bryn - på tomta der Brynsenteret ligger i dag. Verket var av middels størrelse med en kapasitet på ca. 4 mill. stein pr. år. Etter siste krig hendte en trist arbeidsulykke ved Høyenhall Teglverk som kostet to brødre – murere – livet. De hadde utført reparasjonsarbeide på skorsteinen og var like ved å avslutte arbeidet helt på toppen av pipen. Da vippet en mørteldunk det lette stillaset, og begge brødrene styrtet ned og gjennom taket på ringovnen.		Bryn Teglverk lå på nordøstsiden av Kristiania Teglverk, skilt av Den Norske Zinkhvidt-Fabrik. Det var det eldste av verkene ved Bryn, bygd i 1883. I likhet med de øvrige Oslo-verkene finnes det lite nedtegnet om dette. Verket hadde en blandet produksjon av murstein, takstein og drensrør. Ringovnen var av middels størrelse. Også dette verket måtte gi opp driften i de vanskelige 1960-årene. Høyenhall Teglverk lå lengst sør av verkene ved Bryn - på tomta der Brynsenteret ligger i dag. Verket var av middels størrelse med en kapasitet på ca. 4 mill. stein pr. år. Etter siste krig hendte en trist arbeidsulykke ved Høyenhall Teglverk som kostet to brødre – murere – livet. De hadde utført reparasjonsarbeide på skorsteinen og var like ved å avslutte arbeidet helt på toppen av pipen. Da vippet en mørteldunk det lette stillaset, og begge brødrene styrtet ned og gjennom taket på ringovnen.

PaulVIF: /* Bryn */

2021-05-07T06:57:14Z

Bryn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2021 kl. 06:57
Linje 7:		Linje 7:

	== Bryn ==		== Bryn ==
	Hele fire av de største teglverkene i Oslo på 1900-tallet lå ved [[Bryn]]: [[~~#Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk\|~~Høyenhall]], Kristiania, [[~~#Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk\|~~Bryn]] og [[Nygaard teglverk]]er. Det eneste som fremdeles eksisterer er Kristiania Teglverk i Nils Hansens vei 18. Bygningen ligger på en flate like på nordsiden av elven Alna og langsiden er parallelt med elven. Toppen av bygget ser en til høyre umiddelbart etter at en kommer ut av Bryntunnelen når en kommer sydfra. Det opprinnelige navnet var ~~”Bryn~~ nye ~~Teglverk”~~, men ble endret til Christiania Teglverk og senere igjen ble Christiania stavet med Kr.		Hele fire av de største teglverkene i Oslo på 1900-tallet lå ved [[Bryn]]: [[Høyenhall teglverk]], Kristiania, [[Bryn teglverk]] og [[Nygaard teglverk]]er. Det eneste som fremdeles eksisterer er Kristiania Teglverk i Nils Hansens vei 18. Bygningen ligger på en flate like på nordsiden av elven Alna og langsiden er parallelt med elven. Toppen av bygget ser en til høyre umiddelbart etter at en kommer ut av Bryntunnelen når en kommer sydfra. Det opprinnelige navnet var «Bryn nye Teglverk», men ble endret til Christiania Teglverk og senere igjen ble Christiania stavet med Kr.

	== Kristiania Teglverk ==		== Kristiania Teglverk ==

PaulVIF på 7. mai 2021 kl. 06:55

2021-05-07T06:55:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2021 kl. 06:55
Linje 28:		Linje 28:
	== Lofferne ==		== Lofferne ==
	I de første tiårene på 1900-tallet opplevde teglverkene en invasjon av hjemløse overnattingsgjester. Det kunne nesten bli kaotisk på vinterens mest besøkte netter. Tilstrømningen varte til [[andre verdenskrig]] og vel så det. Teglverkene hadde en meget sentral plass i lofferens univers selv om de sjelden jobbet der. Verkslokalene beskyttet mot værgudene, og ble et sosialt treffsted for hjemløse mennesker som higer etter varme omgivelser. De ble en livbøye og et samlingspunkt i hverdagen. Tusenvis av vagabonder unnslapp kjølige høst- og vinternetter ved å søke ly på verkene. Ovnsvarmen kunne også nyttiggjøres på annet vis; her kokte lofferne kaffe, de stekte flesk og frigjør seg fra luseplagen. Avlusningen skjer på et blunk. En holder ganske enkelt klesplagget over varmen så beina på småkrypene svis av. Deretter kan de ristes av klesplagget. Det at klærne lukter brent i ukevis får så være.		I de første tiårene på 1900-tallet opplevde teglverkene en invasjon av hjemløse overnattingsgjester. Det kunne nesten bli kaotisk på vinterens mest besøkte netter. Tilstrømningen varte til [[andre verdenskrig]] og vel så det. Teglverkene hadde en meget sentral plass i lofferens univers selv om de sjelden jobbet der. Verkslokalene beskyttet mot værgudene, og ble et sosialt treffsted for hjemløse mennesker som higer etter varme omgivelser. De ble en livbøye og et samlingspunkt i hverdagen. Tusenvis av vagabonder unnslapp kjølige høst- og vinternetter ved å søke ly på verkene. Ovnsvarmen kunne også nyttiggjøres på annet vis; her kokte lofferne kaffe, de stekte flesk og frigjør seg fra luseplagen. Avlusningen skjer på et blunk. En holder ganske enkelt klesplagget over varmen så beina på småkrypene svis av. Deretter kan de ristes av klesplagget. Det at klærne lukter brent i ukevis får så være.

	Det kunne også være noen få madamer blant lofferne på teglverket. En jente fra Vestlandet for eksempel. Hennes bakgrunn er typisk: Et velskapt pikebarn forlot kystbyen i ung alder for å prøve lykken i bystrøk, men kom dessverre skjevt ut. Hun begynte som gatepike i snobbete strøk av Oslo, og endte opp i røverreiret [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]]. Etter arrestasjon og en mellomstasjon på en arbeidsanstalt for kvinner, ble landeveien hennes foreløpige endestasjon.		Det kunne også være noen få madamer blant lofferne på teglverket. En jente fra Vestlandet for eksempel. Hennes bakgrunn er typisk: Et velskapt pikebarn forlot kystbyen i ung alder for å prøve lykken i bystrøk, men kom dessverre skjevt ut. Hun begynte som gatepike i snobbete strøk av Oslo, og endte opp i røverreiret [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]]. Etter arrestasjon og en mellomstasjon på en arbeidsanstalt for kvinner, ble landeveien hennes foreløpige endestasjon.

	Det fantes flere titalls kalkverk og teglverk hvor vagabonder fant nattero, og teglverkene på Bryn og Alnabru lå høyt på lista over ettertraktede mål. Lofferne hadde mange spesielle navn på saker og ting, også steder. Teglverkene på Bryn ble kalt ~~”Røde slott”~~, Østensjølåven kalte de ~~”Villa’n~~ Skjønne ~~høyder”~~ og Lindøya ble kalt ~~”Edens Have”~~.		Det fantes flere titalls kalkverk og teglverk hvor vagabonder fant nattero, og teglverkene på Bryn og Alnabru lå høyt på lista over ettertraktede mål. Lofferne hadde mange spesielle navn på saker og ting, også steder. Teglverkene på Bryn ble kalt «Røde slott», Østensjølåven kalte de «Villa’n Skjønne høyder» og Lindøya ble kalt «Edens Have».

	== ~~”På ommen”~~ eller ~~”på verket”~~ ==		== «På ommen» eller ‡på verket ==
	Gunnar Reiby som er født og oppvokst på Bryn, og fremdeles bor der, kan godt huske karene som overnattet ~~”på ommen”~~ eller ~~”på verket”~~. De kom ofte på døren for å tigge, de kunne be om ti øre eller en matbit. Slett ikke alle steder var de velkomne, men Gunnar Reibys mor var raus og ga mangen en gang en matpakke til uteliggerne og det hendte også de fikk med seg kaffe på en flaske. Aller helst ville de fleste helst ha penger og det var nok for å kunne skaffe seg en eller annen form for alkohol. Slett ikke alle var skurker, det var i nødsårene mellom de to verdenskrigene og det var nød og ekstrem fattigdom som kunne tvinge folk til å tigge.		Gunnar Reiby som er født og oppvokst på Bryn, og fremdeles bor der, kan godt huske karene som overnattet «på ommen» eller «på verket». De kom ofte på døren for å tigge, de kunne be om ti øre eller en matbit. Slett ikke alle steder var de velkomne, men Gunnar Reibys mor var raus og ga mangen en gang en matpakke til uteliggerne og det hendte også de fikk med seg kaffe på en flaske. Aller helst ville de fleste helst ha penger og det var nok for å kunne skaffe seg en eller annen form for alkohol. Slett ikke alle var skurker, det var i nødsårene mellom de to verdenskrigene og det var nød og ekstrem fattigdom som kunne tvinge folk til å tigge.

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 39:		Linje 40:
	* Artikkelen er basert på Gunnar Pedersens spalte "Aktuell historie" i Nordstrands blad, 2007.		* Artikkelen er basert på Gunnar Pedersens spalte "Aktuell historie" i Nordstrands blad, 2007.
	* Se også [http://www.teglverk.no Norsk historisk teglverksdatabase]		* Se også [http://www.teglverk.no Norsk historisk teglverksdatabase]
			* {{kulturminne\|216775}}

	{{Aktuell historie}}		{{Aktuell historie}}
Linje 45:		Linje 47:
	[[Kategori:Bydel Alna]]		[[Kategori:Bydel Alna]]
	[[Kategori:Aktuell historie]]		[[Kategori:Aktuell historie]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Bryn */

2021-03-24T15:14:03Z

Bryn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2021 kl. 15:14
Linje 7:		Linje 7:

	== Bryn ==		== Bryn ==
	Hele fire av de største teglverkene i Oslo på 1900-tallet lå ved [[Bryn]]: [[#Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk\|Høyenhall]], Kristiania, [[#Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk\|Bryn]] og [[~~Nygard~~ teglverk]]er. Det eneste som fremdeles eksisterer er Kristiania Teglverk i Nils Hansens vei 18. Bygningen ligger på en flate like på nordsiden av elven Alna og langsiden er parallelt med elven. Toppen av bygget ser en til høyre umiddelbart etter at en kommer ut av Bryntunnelen når en kommer sydfra. Det opprinnelige navnet var ”Bryn nye Teglverk”, men ble endret til Christiania Teglverk og senere igjen ble Christiania stavet med Kr.		Hele fire av de største teglverkene i Oslo på 1900-tallet lå ved [[Bryn]]: [[#Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk\|Høyenhall]], Kristiania, [[#Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk\|Bryn]] og [[Nygaard teglverk]]er. Det eneste som fremdeles eksisterer er Kristiania Teglverk i Nils Hansens vei 18. Bygningen ligger på en flate like på nordsiden av elven Alna og langsiden er parallelt med elven. Toppen av bygget ser en til høyre umiddelbart etter at en kommer ut av Bryntunnelen når en kommer sydfra. Det opprinnelige navnet var ”Bryn nye Teglverk”, men ble endret til Christiania Teglverk og senere igjen ble Christiania stavet med Kr.

	== Kristiania Teglverk ==		== Kristiania Teglverk ==

PaulVIF: /* Bryn */

2021-03-24T12:56:03Z

Bryn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2021 kl. 12:56
Linje 7:		Linje 7:

	== Bryn ==		== Bryn ==
	Hele fire av de største teglverkene i Oslo på 1900-tallet lå ved [[Bryn]]: [[#Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk\|Høyenhall]], Kristiania, [[#Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk\|Bryn]] og [[~~Nygård~~ teglverk]]er. Det eneste som fremdeles eksisterer er Kristiania Teglverk i Nils Hansens vei 18. Bygningen ligger på en flate like på nordsiden av elven Alna og langsiden er parallelt med elven. Toppen av bygget ser en til høyre umiddelbart etter at en kommer ut av Bryntunnelen når en kommer sydfra. Det opprinnelige navnet var ”Bryn nye Teglverk”, men ble endret til Christiania Teglverk og senere igjen ble Christiania stavet med Kr.		Hele fire av de største teglverkene i Oslo på 1900-tallet lå ved [[Bryn]]: [[#Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk\|Høyenhall]], Kristiania, [[#Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk\|Bryn]] og [[Nygard teglverk]]er. Det eneste som fremdeles eksisterer er Kristiania Teglverk i Nils Hansens vei 18. Bygningen ligger på en flate like på nordsiden av elven Alna og langsiden er parallelt med elven. Toppen av bygget ser en til høyre umiddelbart etter at en kommer ut av Bryntunnelen når en kommer sydfra. Det opprinnelige navnet var ”Bryn nye Teglverk”, men ble endret til Christiania Teglverk og senere igjen ble Christiania stavet med Kr.

	== Kristiania Teglverk ==		== Kristiania Teglverk ==

PaulVIF på 22. mar. 2020 kl. 12:18

2020-03-22T12:18:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2020 kl. 12:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kristiania teglverk\|Teglverk i Kristiania]]''' har vi ikke mange minner om lenger - men på Bryn ekstisterer det faktisk fremdeles i 2007 en ringovn for brenning av teglstein!<br />		'''[[Kristiania teglverk\|Teglverk i Kristiania]]''' har vi ikke mange minner om lenger - men på Bryn ekstisterer det faktisk fremdeles i 2007 en ringovn for brenning av teglstein!<br />

	Det er vitnesbyrd om brenning av tegl i Osloregionen så langt tilbake som [[1200-tallet]]. I [[1855]] er det 7 teglverk i Christiania og 20 i Aker kommune med til sammen over 300 arbeidere. Toppen ble nådd like før [[1900]], da fantes nærmere tre hundre teglverk i drift i Norge. Den spekulasjonsartede byggevirksomheten som hadde florert i [[Christiania]] i slutten av [[1890-årene]], slo plutselig tilbake i en nesten fullstendig byggestopp i 1900. Store forretningsbanker gikk over ende i hovedstaden og for teglindustrien var det rene ragnarokk. For industrien betydde det nå meget at Stortinget vedtok murtvang i byene og omtrent samtidig brant Ålesund. Eksporten kom også til å bety meget. I 1904 og 1905 ble det eksportert 30 millioner stein årlig. I [[Fredrikstad]] var Nordeuropas største teglsteinsbedrift.<br /><br /><br />		Det er vitnesbyrd om brenning av tegl i Osloregionen så langt tilbake som [[1200-tallet]]. I [[1855]] er det 7 teglverk i Christiania og 20 i Aker kommune med til sammen over 300 arbeidere. Toppen ble nådd like før [[1900]], da fantes nærmere tre hundre teglverk i drift i Norge. Den spekulasjonsartede byggevirksomheten som hadde florert i [[Christiania]] i slutten av [[1890-årene]], slo plutselig tilbake i en nesten fullstendig byggestopp i 1900. Store forretningsbanker gikk over ende i hovedstaden og for teglindustrien var det rene [[ragnarokk]]. For industrien betydde det nå meget at Stortinget vedtok murtvang i byene og omtrent samtidig brant Ålesund. Eksporten kom også til å bety meget. I 1904 og 1905 ble det eksportert 30 millioner stein årlig. I [[Fredrikstad]] var Nordeuropas største teglsteinsbedrift.<br /><br /><br />

	== Ringovn ==		== Ringovn ==

Siri Iversen: -

2015-12-10T18:22:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2015 kl. 18:22
Linje 36:		Linje 36:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			* Pedersen, Gunnar: B.4: ''Aktuell historie IV : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2011. 163 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-025-0. S. 112: ''Kristiania teglverk på Bryn''.
	* Artikkelen er basert på Gunnar Pedersens spalte "Aktuell historie" i Nordstrands blad, 2007.		* Artikkelen er basert på Gunnar Pedersens spalte "Aktuell historie" i Nordstrands blad, 2007.
	* Se også [http://www.teglverk.no Norsk historisk teglverksdatabase]		* Se også [http://www.teglverk.no Norsk historisk teglverksdatabase]