Kristianiabohemen - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: korr.

2019-12-21T10:35:57Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2019 kl. 10:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hans Jæger OB.00481.jpg\|[[Hans Jæger]] var sentral i kretsen, og skal vært den første som brukte begrepet. Her på et maleri av [[Sven Jørgensen]].\|[[Oslo Museum]]\|1888}}		{{thumb\|Hans Jæger OB.00481.jpg\|[[Hans Jæger]] var sentral i kretsen, og skal ha vært den første som brukte begrepet. Her på et maleri av [[Sven Jørgensen]].\|[[Oslo Museum]]\|1888}}
	'''[[Kristianiabohemen]]''' var en krets etablerte og håpefulle kunstnere og forfattere, studenter og akademikere som etablerte seg i [[Oslo\|Kristiania]] våren 1882, og regnes som det første egentlige bohemmiljøet i Norge. Stilmessig regnes bohemene som naturalister, men de peker også tydelig fram mot modernismen. Politisk var det tydelige elementer av både sosialisme og [[anarkisme]].		'''[[Kristianiabohemen]]''' var en krets etablerte og håpefulle kunstnere og forfattere, studenter og akademikere som etablerte seg i [[Oslo\|Kristiania]] våren 1882, og regnes som det første egentlige bohemmiljøet i Norge. Stilmessig regnes bohemene som naturalister, men de peker også tydelig fram mot modernismen. Politisk var det tydelige elementer av både sosialisme og [[anarkisme]].

PaulVIF på 21. des. 2019 kl. 09:06

2019-12-21T09:06:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2019 kl. 09:06
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Hans Jæger OB.00481.jpg\|[[Hans Jæger]] var sentral i kretsen, og skal vært den første som brukte begrepet. Her på et maleri av [[Sven Jørgensen]].\|[[Oslo Museum]]\|1888}}
	'''[[Kristianiabohemen]]''' var en krets etablerte og håpefulle kunstnere og forfattere, studenter og akademikere som etablerte seg i [[Oslo\|Kristiania]] våren 1882, og regnes som det første egentlige bohemmiljøet i Norge. Stilmessig regnes bohemene som naturalister, men de peker også tydelig fram mot modernismen. Politisk var det tydelige elementer av både sosialisme og [[anarkisme]].		'''[[Kristianiabohemen]]''' var en krets etablerte og håpefulle kunstnere og forfattere, studenter og akademikere som etablerte seg i [[Oslo\|Kristiania]] våren 1882, og regnes som det første egentlige bohemmiljøet i Norge. Stilmessig regnes bohemene som naturalister, men de peker også tydelig fram mot modernismen. Politisk var det tydelige elementer av både sosialisme og [[anarkisme]].

Linje 29:		Linje 30:
	[[Kategori:Litteratur]]		[[Kategori:Litteratur]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}{{ikke koord}}

Marianne Wiig: pres.

2019-12-21T07:59:05Z

pres.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2019 kl. 07:59
Linje 3:		Linje 3:
	Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i [[Hans Jæger\|Hans Jægers]] skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. Dessuten var gruppen del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om.		Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i [[Hans Jæger\|Hans Jægers]] skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. Dessuten var gruppen del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om.

	Halvor Foslie tar i sin kulturhistoriske bok om kretsen utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem er [[Haakon Nyhuus]], [[Rudolph Halvor Werring (1854–1889)\|Rudolph Halvor Werring]], [[Nils Johan Schjander (1859–1903)\|Nils Johan Schjander]], [[Johan Seckmann Fleischer]], [[Inge Heiberg (1861–1920)\|Inge Heiberg]], [[Arnold Hazeland (1859–1945)\|Arnold Hazeland]], [[Axel Thoresen]], [[Johan Collett Michelsen]], [[Bernt Anker Bødker Hambro]] og tre blad Dedichen ([[Hagbart Dedichen\|Hagbart]], [[Georg Dedichen\|Georg]] og til dels [[Lucien Dedichen\|Lucien]]). Derimot mener han ikke at [[Ludvig Meyer]], [[Irgens Hansen]], [[Gerhard Gran]] og [[Gunnar Heiberg]], som ofte blir inkludert, tilhørte kretsen.		Halvor Foslie tar i sin kulturhistoriske bok om kretsen utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem er, foruten Jæger, Krohg og Lasson: [[Haakon Nyhuus]], [[Rudolph Halvor Werring (1854–1889)\|Rudolph Halvor Werring]], [[Nils Johan Schjander (1859–1903)\|Nils Johan Schjander]], [[Johan Seckmann Fleischer]], [[Inge Heiberg (1861–1920)\|Inge Heiberg]], [[Arnold Hazeland (1859–1945)\|Arnold Hazeland]], [[Axel Thoresen]], [[Johan Collett Michelsen]], [[Bernt Anker Bødker Hambro]] og tre blad Dedichen ([[Hagbart Dedichen\|Hagbart]], [[Georg Dedichen\|Georg]] og til dels [[Lucien Dedichen\|Lucien]]). Derimot mener han ikke at [[Ludvig Meyer]], [[Irgens Hansen]], [[Gerhard Gran]] og [[Gunnar Heiberg]], som ofte blir inkludert, tilhørte kretsen.

	Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn\|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor Kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.		Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn\|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor Kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.

Marianne Wiig: korr.

2019-08-07T17:24:19Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2019 kl. 17:24
Linje 3:		Linje 3:
	Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i [[Hans Jæger\|Hans Jægers]] skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. Dessuten var gruppen del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om.		Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i [[Hans Jæger\|Hans Jægers]] skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. Dessuten var gruppen del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om.

	Halvor Foslie tar i sin kulturhistoriske bok om kretsen utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem er [[Haakon Nyhuus]], [[Rudolph Halvor Werring (1854–1889)\|Rudolph Halvor Werring]], Nils Johan Schjander (1859–1903), [[Johan Seckmann Fleischer]], [[Inge Heiberg (1861–1920)\|Inge Heiberg]], [[Arnold Hazeland (1859–1945)\|Arnold Hazeland]], [[Axel Thoresen]], [[Johan Collett Michelsen]], [[Bernt Anker Bødker Hambro]] og tre blad Dedichen ([[Hagbart Dedichen\|Hagbart]], [[Georg Dedichen\|Georg]] og til dels [[Lucien Dedichen\|Lucien]]). Derimot mener han ikke at [[Ludvig Meyer]], [[Irgens Hansen]], [[Gerhard Gran]] og [[Gunnar Heiberg]], som ofte blir inkludert, tilhørte kretsen.		Halvor Foslie tar i sin kulturhistoriske bok om kretsen utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem er [[Haakon Nyhuus]], [[Rudolph Halvor Werring (1854–1889)\|Rudolph Halvor Werring]], [[Nils Johan Schjander (1859–1903)\|Nils Johan Schjander]], [[Johan Seckmann Fleischer]], [[Inge Heiberg (1861–1920)\|Inge Heiberg]], [[Arnold Hazeland (1859–1945)\|Arnold Hazeland]], [[Axel Thoresen]], [[Johan Collett Michelsen]], [[Bernt Anker Bødker Hambro]] og tre blad Dedichen ([[Hagbart Dedichen\|Hagbart]], [[Georg Dedichen\|Georg]] og til dels [[Lucien Dedichen\|Lucien]]). Derimot mener han ikke at [[Ludvig Meyer]], [[Irgens Hansen]], [[Gerhard Gran]] og [[Gunnar Heiberg]], som ofte blir inkludert, tilhørte kretsen.

	Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn\|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor ~~kristianiabohemen~~ i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.		Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn\|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor Kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.

	Gruppa ble også kjent for «Bohêmens ni bud», en parodi på De ti bud. De ble først publisert i ''[[Impressionisten]]'' i februar 1889, og er gjerne kreditert Hans Jæger. Men senere granskning, blant annet utført av [[Ketil Bjørnstad]], tyder på at det var Oda Krogh, Christian Krohg og Johan Collett Michelsen som skrev dem, som en parodi på Hans Jægers stil på et tidspunkt da de lå i krangel med ham. De ni budene var:		Gruppa ble også kjent for «Bohêmens ni bud», en parodi på De ti bud. De ble først publisert i ''[[Impressionisten]]'' i februar 1889, og er gjerne kreditert Hans Jæger. Men senere granskning, blant annet utført av [[Ketil Bjørnstad]], tyder på at det var Oda Krogh, Christian Krohg og Johan Collett Michelsen som skrev dem, som en parodi på Hans Jægers stil på et tidspunkt da de lå i krangel med ham. De ni budene var:

Marianne Wiig: litt justering

2019-08-07T17:23:27Z

litt justering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2019 kl. 17:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kristianiabohemen]]''' var en krets kunstnere, forfattere ~~og skribenter~~, studenter og akademikere som etablerte seg i [[Oslo\|Kristiania]] våren 1882, som det første egentlige bohemmiljøet i Norge. Stilmessig regnes bohemene som naturalister, men de peker også tydelig fram mot modernismen. Politisk var det tydelige elementer av både sosialisme og [[anarkisme]].		'''[[Kristianiabohemen]]''' var en krets etablerte og håpefulle kunstnere og forfattere, studenter og akademikere som etablerte seg i [[Oslo\|Kristiania]] våren 1882, og regnes som det første egentlige bohemmiljøet i Norge. Stilmessig regnes bohemene som naturalister, men de peker også tydelig fram mot modernismen. Politisk var det tydelige elementer av både sosialisme og [[anarkisme]].

	Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i [[Hans Jæger\|Hans Jægers]] skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. ~~Gruppen~~ var ~~dessuten~~ del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om. Halvor Foslie tar utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til ~~denne~~ ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem ~~var~~ [[Haakon Nyhuus]], [[Rudolph Halvor Werring (1854–1889)\|Rudolph Halvor Werring]], [[Nils Johan Schjander (1859–1903)~~\|Nils Johan Schjander (1859–1903]]~~, [[Johan Seckmann Fleischer]], [[Inge Heiberg (1861–1920)\|Inge Heiberg]], [[Arnold Hazeland (1859–1945)\|Arnold Hazeland]] og tre blad Dedichen ([[Hagbart Dedichen\|Hagbart]], [[Georg Dedichen\|Georg]] og til dels [[Lucien Dedichen\|Lucien]])~~, [[Axel Thoresen]], [[Johan Collett Michelsen]] og [[Bernt Anker Bødker Hambro]]~~. Derimot ~~har~~ han ~~lukt ut~~ [[Ludvig Meyer]], [[Irgens Hansen]], [[Gerhard Gran]] og [[Gunnar Heiberg]], som ofte ~~er blitt~~ inkludert.		Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i [[Hans Jæger\|Hans Jægers]] skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. Dessuten var gruppen del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om.

			Halvor Foslie tar i sin kulturhistoriske bok om kretsen utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem er [[Haakon Nyhuus]], [[Rudolph Halvor Werring (1854–1889)\|Rudolph Halvor Werring]], Nils Johan Schjander (1859–1903), [[Johan Seckmann Fleischer]], [[Inge Heiberg (1861–1920)\|Inge Heiberg]], [[Arnold Hazeland (1859–1945)\|Arnold Hazeland]], [[Axel Thoresen]], [[Johan Collett Michelsen]], [[Bernt Anker Bødker Hambro]] og tre blad Dedichen ([[Hagbart Dedichen\|Hagbart]], [[Georg Dedichen\|Georg]] og til dels [[Lucien Dedichen\|Lucien]]). Derimot mener han ikke at [[Ludvig Meyer]], [[Irgens Hansen]], [[Gerhard Gran]] og [[Gunnar Heiberg]], som ofte blir inkludert, tilhørte kretsen.

	Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn\|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.		Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn\|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.

Marianne Wiig: lenker

2019-08-07T14:44:57Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2019 kl. 14:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kristianiabohemen]]''' var en krets kunstnere, forfattere og skribenter, studenter og akademikere som etablerte seg i [[Oslo\|Kristiania]] våren 1882, som det første egentlige bohemmiljøet i Norge. Stilmessig regnes bohemene som naturalister, men de peker også tydelig fram mot modernismen. Politisk var det tydelige elementer av både sosialisme og [[anarkisme]].		'''[[Kristianiabohemen]]''' var en krets kunstnere, forfattere og skribenter, studenter og akademikere som etablerte seg i [[Oslo\|Kristiania]] våren 1882, som det første egentlige bohemmiljøet i Norge. Stilmessig regnes bohemene som naturalister, men de peker også tydelig fram mot modernismen. Politisk var det tydelige elementer av både sosialisme og [[anarkisme]].

	Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i [[Hans Jæger\|Hans Jægers]] skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. Gruppen var dessuten del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om. Halvor Foslie tar utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til denne ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem var [[Haakon Nyhuus]], [[Rudolph Halvor Werring (1854–1889)\|Rudolph Halvor Werring]], [[Nils Johan Schjander (1859–1903)\|Nils Johan Schjander (1859–1903]], Johan Seckmann Fleischer, [[Inge Heiberg (1861–1920)\|Inge Heiberg]], [[Arnold Hazeland (1859–1945)\|Arnold Hazeland]] og tre blad Dedichen (Hagbart, Georg og til dels Lucien), Axel Thoresen, Johan Collett Michelsen, Bernt Anker Bødker Hambro og . Derimot har han lukt ut Ludvig Meyer, Irgens Hansen, Gerhard Gran og Gunnar Heiberg, som ofte er blitt inkludert.		Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i [[Hans Jæger\|Hans Jægers]] skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. Gruppen var dessuten del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om. Halvor Foslie tar utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til denne ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem var [[Haakon Nyhuus]], [[Rudolph Halvor Werring (1854–1889)\|Rudolph Halvor Werring]], [[Nils Johan Schjander (1859–1903)\|Nils Johan Schjander (1859–1903]], [[Johan Seckmann Fleischer]], [[Inge Heiberg (1861–1920)\|Inge Heiberg]], [[Arnold Hazeland (1859–1945)\|Arnold Hazeland]] og tre blad Dedichen ([[Hagbart Dedichen\|Hagbart]], [[Georg Dedichen\|Georg]] og til dels [[Lucien Dedichen\|Lucien]]), [[Axel Thoresen]], [[Johan Collett Michelsen]] og [[Bernt Anker Bødker Hambro]]. Derimot har han lukt ut [[Ludvig Meyer]], [[Irgens Hansen]], [[Gerhard Gran]] og [[Gunnar Heiberg]], som ofte er blitt inkludert.

	Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn\|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.		Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn\|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.

Marianne Wiig på 7. aug. 2019 kl. 14:41

2019-08-07T14:41:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2019 kl. 14:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kristianiabohemen]]''' var en krets kunstnere, forfattere og skribenter, studenter og akademikere som etablerte seg i [[Oslo\|Kristiania]] våren 1882, som det første egentlige bohemmiljøet i Norge. Stilmessig regnes bohemene som naturalister, men de peker også tydelig fram mot modernismen. Politisk var det tydelige elementer av både sosialisme og [[anarkisme]].		'''[[Kristianiabohemen]]''' var en krets kunstnere, forfattere og skribenter, studenter og akademikere som etablerte seg i [[Oslo\|Kristiania]] våren 1882, som det første egentlige bohemmiljøet i Norge. Stilmessig regnes bohemene som naturalister, men de peker også tydelig fram mot modernismen. Politisk var det tydelige elementer av både sosialisme og [[anarkisme]].

	Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i [[Hans Jæger\|Hans Jægers]] skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. Gruppen var dessuten del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om. Halvor Foslie tar utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til denne ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem var [[Haakon Nyhuus]], [[Rudolph Halvor Werring (~~1854-1889~~)\|Rudolph Halvor Werring]], Nils Johan Schjander, [[Inge Heiberg (~~1861-1920~~)\|Inge Heiberg]], [[Arnold Hazeland (~~1859-1945~~)\|Arnold Hazeland]] og tre blad Dedichen (Hagbart, Georg og til dels Lucien), Axel Thoresen, Johan Collett Michelsen, Bernt Anker Bødker Hambro og ~~Johan Seckmann Fleischer~~. Derimot har han lukt ut Ludvig Meyer, Irgens Hansen, Gerhard Gran og Gunnar Heiberg, som ofte er blitt inkludert.		Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i [[Hans Jæger\|Hans Jægers]] skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. Gruppen var dessuten del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om. Halvor Foslie tar utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til denne ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem var [[Haakon Nyhuus]], [[Rudolph Halvor Werring (1854–1889)\|Rudolph Halvor Werring]], [[Nils Johan Schjander (1859–1903)\|Nils Johan Schjander (1859–1903]], Johan Seckmann Fleischer, [[Inge Heiberg (1861–1920)\|Inge Heiberg]], [[Arnold Hazeland (1859–1945)\|Arnold Hazeland]] og tre blad Dedichen (Hagbart, Georg og til dels Lucien), Axel Thoresen, Johan Collett Michelsen, Bernt Anker Bødker Hambro og . Derimot har han lukt ut Ludvig Meyer, Irgens Hansen, Gerhard Gran og Gunnar Heiberg, som ofte er blitt inkludert.

	Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn\|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.		Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn\|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.

Marianne Wiig: noen lenker

2019-08-07T14:38:32Z

noen lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2019 kl. 14:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kristianiabohemen]]''' var en krets kunstnere, forfattere og skribenter, studenter og akademikere som etablerte seg i [[Oslo\|Kristiania]] våren 1882, som det første egentlige bohemmiljøet i Norge. Stilmessig regnes bohemene som naturalister, men de peker også tydelig fram mot modernismen. Politisk var det tydelige elementer av både sosialisme og [[anarkisme]].		'''[[Kristianiabohemen]]''' var en krets kunstnere, forfattere og skribenter, studenter og akademikere som etablerte seg i [[Oslo\|Kristiania]] våren 1882, som det første egentlige bohemmiljøet i Norge. Stilmessig regnes bohemene som naturalister, men de peker også tydelig fram mot modernismen. Politisk var det tydelige elementer av både sosialisme og [[anarkisme]].

	Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i Hans Jægers skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. Gruppen var dessuten del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om. Halvor Foslie tar utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til denne ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem var [[Haakon Nyhuus]], Rudolph Halvor Werring (1854-1889), Nils Johan Schjander, Inge Heiberg (1861-1920), Arnold Hazeland (1859-1945) og tre blad Dedichen (Hagbart, Georg og til dels Lucien), Axel Thoresen, Johan Collett Michelsen, Bernt Anker Bødker Hambro og Johan Seckmann Fleischer. Derimot har han lukt ut Ludvig Meyer, Irgens Hansen, Gerhard Gran og Gunnar Heiberg, som ofte er blitt inkludert.		Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i [[Hans Jæger\|Hans Jægers]] skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. Gruppen var dessuten del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om. Halvor Foslie tar utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til denne ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem var [[Haakon Nyhuus]], [[Rudolph Halvor Werring (1854-1889)\|Rudolph Halvor Werring]], Nils Johan Schjander, [[Inge Heiberg (1861-1920)\|Inge Heiberg]], [[Arnold Hazeland (1859-1945)\|Arnold Hazeland]] og tre blad Dedichen (Hagbart, Georg og til dels Lucien), Axel Thoresen, Johan Collett Michelsen, Bernt Anker Bødker Hambro og Johan Seckmann Fleischer. Derimot har han lukt ut Ludvig Meyer, Irgens Hansen, Gerhard Gran og Gunnar Heiberg, som ofte er blitt inkludert.

	Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn\|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.		Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn\|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.

Marianne Wiig: Noen tilføyelser

2019-08-07T14:37:15Z

Noen tilføyelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2019 kl. 14:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kristianiabohemen]]''' var ~~et litterært~~ og ~~politisk miljø~~ i [[Oslo\|Kristiania]] ~~i 1880-åra. Navnet på miljøet er henta fra [[Hans Jæger]]s bok ''Fra Kristiania-bohêmen''~~, ~~utgitt 1885, og Jæger var en sentral person~~ i ~~kretsen~~. ~~Blant andre personer~~ som ~~tilhørte kristianiabohemen kan nevnes [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]]~~, ~~[[Oda Lasson]], [[Jon Flatabø]], [[Haakon Nyhuus]] og [[Nils Johan Schjander (1859–1903)\|Nils Johan Schjander]]~~. ~~Totalt regnes omkring tjue menn og noen få kvinner med til miljøet. Det~~ var ~~også en del som hadde tilknytning til bohemen, men som aldri helt ble en del~~ av ~~kretsen; blant disse finner vi~~ [[~~Arne Garborg~~]].		'''[[Kristianiabohemen]]''' var en krets kunstnere, forfattere og skribenter, studenter og akademikere som etablerte seg i [[Oslo\|Kristiania]] våren 1882, som det første egentlige bohemmiljøet i Norge. Stilmessig regnes bohemene som naturalister, men de peker også tydelig fram mot modernismen. Politisk var det tydelige elementer av både sosialisme og [[anarkisme]].

	~~Stilmessig regnes bohemene som naturalister~~, men ~~de peker også tydelig fram mot modernismen~~. ~~Politisk~~ var det ~~tydelige elementer av både sosialisme~~ og [[~~anarkisme~~]].		Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i Hans Jægers skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. Gruppen var dessuten del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om. Halvor Foslie tar utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til denne ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem var [[Haakon Nyhuus]], Rudolph Halvor Werring (1854-1889), Nils Johan Schjander, Inge Heiberg (1861-1920), Arnold Hazeland (1859-1945) og tre blad Dedichen (Hagbart, Georg og til dels Lucien), Axel Thoresen, Johan Collett Michelsen, Bernt Anker Bødker Hambro og Johan Seckmann Fleischer. Derimot har han lukt ut Ludvig Meyer, Irgens Hansen, Gerhard Gran og Gunnar Heiberg, som ofte er blitt inkludert.

	~~Miljøet besto også av billedkunstnere, blant andre~~ [[~~Christian Krohg (1852–1925)~~\|~~Christian Krog~~]] og [[~~Edvard Munch~~]].		Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn\|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.

	Blant stridene kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn\|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.		Gruppa ble også kjent for «Bohêmens ni bud», en parodi på De ti bud. De ble først publisert i ''[[Impressionisten]]'' i februar 1889, og er gjerne kreditert Hans Jæger. Men senere granskning, blant annet utført av [[Ketil Bjørnstad]], tyder på at det var Oda Krogh, Christian Krohg og Johan Collett Michelsen som skrev dem, som en parodi på Hans Jægers stil på et tidspunkt da de lå i krangel med ham. De ni budene var:

	Gruppa ble også kjent for «Bohêmens ni bud», en parodi på De ti bud. De ble først publisert i ''[[Impressionisten]]'' i februar 1889, og er gjerne kreditert Hans ~~Jøger~~. Men senere granskning, blant annet utført av [[Ketil Bjørnstad]], tyder på at det var Oda ~~Lasson~~, Christian Krohg og [[Johan Collett Michelsen]] som skrev dem som en parodi på Hans Jægers stil på et tidspunkt da de lå i krangel med ham. De ni budene var:

	# Du skal skrive dit eget liv.		# Du skal skrive dit eget liv.
Linje 24:		Linje 22:
	* {{WP-lenke\|Bohêmbud\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Bohêmbud\|nb}}.
	* [https://snl.no/bohembevegelsen Bohembevegelsen] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/bohembevegelsen Bohembevegelsen] i ''Store norske leksikon''.
			* Foslie, Halvor: Kristianiabohemen. Byen, miljøa og menneska. Samlaget, 1994. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_20150909061}}
			* Sørensen, Øystein: [https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1559_kristiania-bohemene.html Kristiania-bohemene]. På norgeshistorie.no, besøkt 7. august 2019.

	[[Kategori:Litteratur]]		[[Kategori:Litteratur]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 19. jul. 2019 kl. 08:05

2019-07-19T08:05:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2019 kl. 08:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kristianiabohemen]]''' var et litterært og politisk miljø i [[Oslo\|Kristiania]] i 1880-åra. Navnet på miljøet er henta fra [[Hans Jæger]]s bok ''Fra Kristiania-bohêmen'', utgitt 1885, og Jæger var en sentral person i kretsen. Blant andre personer som tilhørte kristianiabohemen kan nevnes [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]], [[Oda Lasson]], [[Jon Flatabø]], [[Haakon Nyhuus]] og [[Nils Johan Schjander]]. Totalt regnes omkring tjue menn og noen få kvinner med til miljøet. Det var også en del som hadde tilknytning til bohemen, men som aldri helt ble en del av kretsen; blant disse finner vi [[Arne Garborg]].		'''[[Kristianiabohemen]]''' var et litterært og politisk miljø i [[Oslo\|Kristiania]] i 1880-åra. Navnet på miljøet er henta fra [[Hans Jæger]]s bok ''Fra Kristiania-bohêmen'', utgitt 1885, og Jæger var en sentral person i kretsen. Blant andre personer som tilhørte kristianiabohemen kan nevnes [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]], [[Oda Lasson]], [[Jon Flatabø]], [[Haakon Nyhuus]] og [[Nils Johan Schjander (1859–1903)\|Nils Johan Schjander]]. Totalt regnes omkring tjue menn og noen få kvinner med til miljøet. Det var også en del som hadde tilknytning til bohemen, men som aldri helt ble en del av kretsen; blant disse finner vi [[Arne Garborg]].

	Stilmessig regnes bohemene som naturalister, men de peker også tydelig fram mot modernismen. Politisk var det tydelige elementer av både sosialisme og [[anarkisme]].		Stilmessig regnes bohemene som naturalister, men de peker også tydelig fram mot modernismen. Politisk var det tydelige elementer av både sosialisme og [[anarkisme]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2019 kl. 07:59
Linje 3:		Linje 3:
	Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i [[Hans Jæger\|Hans Jægers]] skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. Dessuten var gruppen del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om.		Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i [[Hans Jæger\|Hans Jægers]] skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. Dessuten var gruppen del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om.

	Halvor Foslie tar i sin kulturhistoriske bok om kretsen utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem er [[Haakon Nyhuus]], [[Rudolph Halvor Werring (1854–1889)\|Rudolph Halvor Werring]], [[Nils Johan Schjander (1859–1903)\|Nils Johan Schjander]], [[Johan Seckmann Fleischer]], [[Inge Heiberg (1861–1920)\|Inge Heiberg]], [[Arnold Hazeland (1859–1945)\|Arnold Hazeland]], [[Axel Thoresen]], [[Johan Collett Michelsen]], [[Bernt Anker Bødker Hambro]] og tre blad Dedichen ([[Hagbart Dedichen\|Hagbart]], [[Georg Dedichen\|Georg]] og til dels [[Lucien Dedichen\|Lucien]]). Derimot mener han ikke at [[Ludvig Meyer]], [[Irgens Hansen]], [[Gerhard Gran]] og [[Gunnar Heiberg]], som ofte blir inkludert, tilhørte kretsen.		Halvor Foslie tar i sin kulturhistoriske bok om kretsen utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem er, foruten Jæger, Krohg og Lasson: [[Haakon Nyhuus]], [[Rudolph Halvor Werring (1854–1889)\|Rudolph Halvor Werring]], [[Nils Johan Schjander (1859–1903)\|Nils Johan Schjander]], [[Johan Seckmann Fleischer]], [[Inge Heiberg (1861–1920)\|Inge Heiberg]], [[Arnold Hazeland (1859–1945)\|Arnold Hazeland]], [[Axel Thoresen]], [[Johan Collett Michelsen]], [[Bernt Anker Bødker Hambro]] og tre blad Dedichen ([[Hagbart Dedichen\|Hagbart]], [[Georg Dedichen\|Georg]] og til dels [[Lucien Dedichen\|Lucien]]). Derimot mener han ikke at [[Ludvig Meyer]], [[Irgens Hansen]], [[Gerhard Gran]] og [[Gunnar Heiberg]], som ofte blir inkludert, tilhørte kretsen.

	Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn\|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor Kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.		Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn\|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor Kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2019 kl. 17:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kristianiabohemen]]''' var en krets kunstnere, forfattere ~~og skribenter~~, studenter og akademikere som etablerte seg i [[Oslo\|Kristiania]] våren 1882, som det første egentlige bohemmiljøet i Norge. Stilmessig regnes bohemene som naturalister, men de peker også tydelig fram mot modernismen. Politisk var det tydelige elementer av både sosialisme og [[anarkisme]].		'''[[Kristianiabohemen]]''' var en krets etablerte og håpefulle kunstnere og forfattere, studenter og akademikere som etablerte seg i [[Oslo\|Kristiania]] våren 1882, og regnes som det første egentlige bohemmiljøet i Norge. Stilmessig regnes bohemene som naturalister, men de peker også tydelig fram mot modernismen. Politisk var det tydelige elementer av både sosialisme og [[anarkisme]].

	Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i [[Hans Jæger\|Hans Jægers]] skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. ~~Gruppen~~ var ~~dessuten~~ del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om. Halvor Foslie tar utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til ~~denne~~ ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem ~~var~~ [[Haakon Nyhuus]], [[Rudolph Halvor Werring (1854–1889)\|Rudolph Halvor Werring]], [[Nils Johan Schjander (1859–1903)~~\|Nils Johan Schjander (1859–1903]]~~, [[Johan Seckmann Fleischer]], [[Inge Heiberg (1861–1920)\|Inge Heiberg]], [[Arnold Hazeland (1859–1945)\|Arnold Hazeland]] og tre blad Dedichen ([[Hagbart Dedichen\|Hagbart]], [[Georg Dedichen\|Georg]] og til dels [[Lucien Dedichen\|Lucien]])~~, [[Axel Thoresen]], [[Johan Collett Michelsen]] og [[Bernt Anker Bødker Hambro]]~~. Derimot ~~har~~ han ~~lukt ut~~ [[Ludvig Meyer]], [[Irgens Hansen]], [[Gerhard Gran]] og [[Gunnar Heiberg]], som ofte ~~er blitt~~ inkludert.		Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i [[Hans Jæger\|Hans Jægers]] skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. Dessuten var gruppen del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om.

			Halvor Foslie tar i sin kulturhistoriske bok om kretsen utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem er [[Haakon Nyhuus]], [[Rudolph Halvor Werring (1854–1889)\|Rudolph Halvor Werring]], Nils Johan Schjander (1859–1903), [[Johan Seckmann Fleischer]], [[Inge Heiberg (1861–1920)\|Inge Heiberg]], [[Arnold Hazeland (1859–1945)\|Arnold Hazeland]], [[Axel Thoresen]], [[Johan Collett Michelsen]], [[Bernt Anker Bødker Hambro]] og tre blad Dedichen ([[Hagbart Dedichen\|Hagbart]], [[Georg Dedichen\|Georg]] og til dels [[Lucien Dedichen\|Lucien]]). Derimot mener han ikke at [[Ludvig Meyer]], [[Irgens Hansen]], [[Gerhard Gran]] og [[Gunnar Heiberg]], som ofte blir inkludert, tilhørte kretsen.

	Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn\|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.		Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn\|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2019 kl. 14:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kristianiabohemen]]''' var en krets kunstnere, forfattere og skribenter, studenter og akademikere som etablerte seg i [[Oslo\|Kristiania]] våren 1882, som det første egentlige bohemmiljøet i Norge. Stilmessig regnes bohemene som naturalister, men de peker også tydelig fram mot modernismen. Politisk var det tydelige elementer av både sosialisme og [[anarkisme]].		'''[[Kristianiabohemen]]''' var en krets kunstnere, forfattere og skribenter, studenter og akademikere som etablerte seg i [[Oslo\|Kristiania]] våren 1882, som det første egentlige bohemmiljøet i Norge. Stilmessig regnes bohemene som naturalister, men de peker også tydelig fram mot modernismen. Politisk var det tydelige elementer av både sosialisme og [[anarkisme]].

	Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i [[Hans Jæger\|Hans Jægers]] skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. Gruppen var dessuten del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om. Halvor Foslie tar utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til denne ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem var [[Haakon Nyhuus]], [[Rudolph Halvor Werring (1854–1889)\|Rudolph Halvor Werring]], [[Nils Johan Schjander (1859–1903)\|Nils Johan Schjander (1859–1903]], Johan Seckmann Fleischer, [[Inge Heiberg (1861–1920)\|Inge Heiberg]], [[Arnold Hazeland (1859–1945)\|Arnold Hazeland]] og tre blad Dedichen (Hagbart, Georg og til dels Lucien), Axel Thoresen, Johan Collett Michelsen, Bernt Anker Bødker Hambro og . Derimot har han lukt ut Ludvig Meyer, Irgens Hansen, Gerhard Gran og Gunnar Heiberg, som ofte er blitt inkludert.		Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i [[Hans Jæger\|Hans Jægers]] skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. Gruppen var dessuten del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om. Halvor Foslie tar utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til denne ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem var [[Haakon Nyhuus]], [[Rudolph Halvor Werring (1854–1889)\|Rudolph Halvor Werring]], [[Nils Johan Schjander (1859–1903)\|Nils Johan Schjander (1859–1903]], [[Johan Seckmann Fleischer]], [[Inge Heiberg (1861–1920)\|Inge Heiberg]], [[Arnold Hazeland (1859–1945)\|Arnold Hazeland]] og tre blad Dedichen ([[Hagbart Dedichen\|Hagbart]], [[Georg Dedichen\|Georg]] og til dels [[Lucien Dedichen\|Lucien]]), [[Axel Thoresen]], [[Johan Collett Michelsen]] og [[Bernt Anker Bødker Hambro]]. Derimot har han lukt ut [[Ludvig Meyer]], [[Irgens Hansen]], [[Gerhard Gran]] og [[Gunnar Heiberg]], som ofte er blitt inkludert.

	Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn\|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.		Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn\|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2019 kl. 14:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kristianiabohemen]]''' var en krets kunstnere, forfattere og skribenter, studenter og akademikere som etablerte seg i [[Oslo\|Kristiania]] våren 1882, som det første egentlige bohemmiljøet i Norge. Stilmessig regnes bohemene som naturalister, men de peker også tydelig fram mot modernismen. Politisk var det tydelige elementer av både sosialisme og [[anarkisme]].		'''[[Kristianiabohemen]]''' var en krets kunstnere, forfattere og skribenter, studenter og akademikere som etablerte seg i [[Oslo\|Kristiania]] våren 1882, som det første egentlige bohemmiljøet i Norge. Stilmessig regnes bohemene som naturalister, men de peker også tydelig fram mot modernismen. Politisk var det tydelige elementer av både sosialisme og [[anarkisme]].

	Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i [[Hans Jæger\|Hans Jægers]] skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. Gruppen var dessuten del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om. Halvor Foslie tar utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til denne ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem var [[Haakon Nyhuus]], [[Rudolph Halvor Werring (~~1854-1889~~)\|Rudolph Halvor Werring]], Nils Johan Schjander, [[Inge Heiberg (~~1861-1920~~)\|Inge Heiberg]], [[Arnold Hazeland (~~1859-1945~~)\|Arnold Hazeland]] og tre blad Dedichen (Hagbart, Georg og til dels Lucien), Axel Thoresen, Johan Collett Michelsen, Bernt Anker Bødker Hambro og ~~Johan Seckmann Fleischer~~. Derimot har han lukt ut Ludvig Meyer, Irgens Hansen, Gerhard Gran og Gunnar Heiberg, som ofte er blitt inkludert.		Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i [[Hans Jæger\|Hans Jægers]] skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. Gruppen var dessuten del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om. Halvor Foslie tar utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til denne ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem var [[Haakon Nyhuus]], [[Rudolph Halvor Werring (1854–1889)\|Rudolph Halvor Werring]], [[Nils Johan Schjander (1859–1903)\|Nils Johan Schjander (1859–1903]], Johan Seckmann Fleischer, [[Inge Heiberg (1861–1920)\|Inge Heiberg]], [[Arnold Hazeland (1859–1945)\|Arnold Hazeland]] og tre blad Dedichen (Hagbart, Georg og til dels Lucien), Axel Thoresen, Johan Collett Michelsen, Bernt Anker Bødker Hambro og . Derimot har han lukt ut Ludvig Meyer, Irgens Hansen, Gerhard Gran og Gunnar Heiberg, som ofte er blitt inkludert.

	Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn\|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.		Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn\|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2019 kl. 14:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kristianiabohemen]]''' var en krets kunstnere, forfattere og skribenter, studenter og akademikere som etablerte seg i [[Oslo\|Kristiania]] våren 1882, som det første egentlige bohemmiljøet i Norge. Stilmessig regnes bohemene som naturalister, men de peker også tydelig fram mot modernismen. Politisk var det tydelige elementer av både sosialisme og [[anarkisme]].		'''[[Kristianiabohemen]]''' var en krets kunstnere, forfattere og skribenter, studenter og akademikere som etablerte seg i [[Oslo\|Kristiania]] våren 1882, som det første egentlige bohemmiljøet i Norge. Stilmessig regnes bohemene som naturalister, men de peker også tydelig fram mot modernismen. Politisk var det tydelige elementer av både sosialisme og [[anarkisme]].

	Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i Hans Jægers skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. Gruppen var dessuten del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om. Halvor Foslie tar utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til denne ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem var [[Haakon Nyhuus]], Rudolph Halvor Werring (1854-1889), Nils Johan Schjander, Inge Heiberg (1861-1920), Arnold Hazeland (1859-1945) og tre blad Dedichen (Hagbart, Georg og til dels Lucien), Axel Thoresen, Johan Collett Michelsen, Bernt Anker Bødker Hambro og Johan Seckmann Fleischer. Derimot har han lukt ut Ludvig Meyer, Irgens Hansen, Gerhard Gran og Gunnar Heiberg, som ofte er blitt inkludert.		Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i [[Hans Jæger\|Hans Jægers]] skuespill ''Olga'' fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Oda Lasson]]. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. Gruppen var dessuten del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om. Halvor Foslie tar utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til denne ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem var [[Haakon Nyhuus]], [[Rudolph Halvor Werring (1854-1889)\|Rudolph Halvor Werring]], Nils Johan Schjander, [[Inge Heiberg (1861-1920)\|Inge Heiberg]], [[Arnold Hazeland (1859-1945)\|Arnold Hazeland]] og tre blad Dedichen (Hagbart, Georg og til dels Lucien), Axel Thoresen, Johan Collett Michelsen, Bernt Anker Bødker Hambro og Johan Seckmann Fleischer. Derimot har han lukt ut Ludvig Meyer, Irgens Hansen, Gerhard Gran og Gunnar Heiberg, som ofte er blitt inkludert.

	Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn\|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.		Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i [[Oslo arbeidersamfunn\|Arbeidersamfundet]] høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i [[Det norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers ''Fra Kristiania-bohêmen'' og Krohgs ''Albertine'' ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. [[Den frisindede Studenterforening]] gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.