Kristiansbråten (Kongsvinger gnr. 144/27) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 17. jan. 2022 kl. 08:33

2022-01-17T08:33:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2022 kl. 08:33
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}

	'''[[Kristiansbråten (~~Brandval Finnskog~~)\|Kristiansbråten]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under nåværende Stampetorpet i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte opprinnelig [[Grue kommune]], og barna benyttet i skole i Morttjernsberget/Stampetorpet, senere Lystad.		'''[[Kristiansbråten (Kongsvinger gnr. 144/27)\|Kristiansbråten]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under nåværende Stampetorpet [[Brandval Finnskog]] i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte opprinnelig [[Grue kommune]], og barna benyttet i skole i Morttjernsberget/Stampetorpet, senere Lystad.

	Plassen lå sør for Sætaberget og rundt 500 m nord for Nybråten-plassene. Første bruker her skal ha vært Ole Thorsen som var gift med annengangs enke Marthe Olsdatter. Ved tellingen i 1865 bor de her som husmann sammen med hennes barn fra første ekteskap. Senere overtar en dattersønn, Arne Olsen, noen år.		Plassen lå sør for Sætaberget og rundt 500 m nord for Nybråten-plassene. Første bruker her skal ha vært Ole Thorsen som var gift med annengangs enke Marthe Olsdatter. Ved tellingen i 1865 bor de her som husmann sammen med hennes barn fra første ekteskap. Senere overtar en dattersønn, Arne Olsen, noen år.

Per tore: Per tore flyttet siden Kristiansbråten (Brandval Finnskog) til Kristiansbråten (Kongsvinger gnr. 144/27): Markerer at Kristiansbråten er en selvstendig plass i Kongsvinger kommune

2022-01-17T08:32:26Z

Per tore flyttet siden Kristiansbråten (Brandval Finnskog) til Kristiansbråten (Kongsvinger gnr. 144/27): Markerer at Kristiansbråten er en selvstendig plass i Kongsvinger kommune

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 17. jan. 2022 kl. 08:32
(Ingen forskjell)

Per tore på 9. des. 2021 kl. 14:12

2021-12-09T14:12:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2021 kl. 14:12
Linje 33:		Linje 33:
	==Se også==		==Se også==
	*[[Bosetningen på Brandval Finnskog]] generelt, med historikk og forklaring.		*[[Bosetningen på Brandval Finnskog]] generelt, med historikk og forklaring.
			*[[Husmannsplasser på Brandval Finnskog\|Andre husmannsplasser på Brandval Finnskog]].
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.		*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.

Per tore: Opprettet ny side

2021-09-17T10:30:12Z

Opprettet ny side

Ny side

{{Infoboks gard
| navn = Krstiansbråten
| altnavn = Søndre Sætaberget
| førstnevnt = Ca. 1840
| ryddet =
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| sokn = Brandval
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| utskilt =1942
| gnr =
| bnr = 144/27
| type = Tidligere [[husmannsplass]]
| bilde = Kristiansbråten Brandval Finnskog kart 1917.jpg
| bildetekst = Kristiansbråten på kart fra 1917. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv.]].
}}

'''[[Kristiansbråten (Brandval Finnskog)|Kristiansbråten]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under nåværende Stampetorpet i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte opprinnelig [[Grue kommune]], og barna benyttet i skole i Morttjernsberget/Stampetorpet, senere Lystad.

Plassen lå sør for Sætaberget og rundt 500 m nord for Nybråten-plassene. Første bruker her skal ha vært Ole Thorsen som var gift med annengangs enke Marthe Olsdatter. Ved tellingen i 1865 bor de her som husmann sammen med hennes barn fra første ekteskap. Senere overtar en dattersønn, Arne Olsen, noen år.

Kristiansbråten var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 3 kyr, 5 sauer og 3 geiter. Det ble satt 1,5 [[Leksikon:Tønne|tønne]] poteter mens avlingen besto av litt bygg, [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og havre. I 1875 hadde plassen 2 kyr, 2 sauer og 5 geiter. Det ble i 1875 satt 0,5 tønne poteter mens avlingen besto av litt bygg, blandkorn og havre.

Ved tellingen 1900 hadde plassen innerster, og ved tellingen 1910 var den ubebodd. Dette året annonseres at plassen er til salgs, og senere ble alle bygningene borte.

Plassen ble utskilt i 1942, og i 1950 står Ole og Magne Nybråten som eiere:
{| class="wikitable"
|27
|Kristiansbråten
|0 mark 04 øre
|Ole og Magne A. Nybråten
|}

==Se også==
*[[Bosetningen på Brandval Finnskog]] generelt, med historikk og forklaring.

==Kilder og litteratur==
*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.
*For informasjon om personer, slekter og detaljerte opplysninger om de enkelte plassene vises til:
**Amundsen, Rolf og Neskvern, Bernt Olav: ''Brandvalboka – Finnskogen, Slekts- og gardshistorie''. Utg. 2008 Brandval Historielag.
**[[Rudolf Bråten|Bråten, Rudolf]]: ''Brandval Finnskog bosetting''. Utg. 1992 Solør-Värmland finnkulturforening. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071908158|side=0}}.
**[[Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448137|side=6}}.
**Nyere publiserte folketellinger – fra 1910 og 1920.

[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Brandval]]
[[Kategori:Finnskogen]]

{{Artikkelkoord|60.32233|N|12.33085|Ø}}
{{bm}}