Kristine Bonnevie - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: kat

2023-01-19T13:32:20Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2023 kl. 13:32
Linje 83:		Linje 83:
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Zoologer]]		[[Kategori:Zoologer]]
	~~[[Kategori:Pionerer]]~~
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

EvaRogneflåten på 9. jan. 2023 kl. 12:59

2023-01-09T12:59:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2023 kl. 12:59
Linje 83:		Linje 83:
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Zoologer]]		[[Kategori:Zoologer]]
			[[Kategori:Pionerer]]
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Stigrp: /* Ettermæle */

2021-05-25T20:18:30Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2021 kl. 20:18
Linje 46:		Linje 46:

	Kristine Bonnevie ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1946.		Kristine Bonnevie ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1946.

			''Se også artikkelen: [[De første norske kvinnene med doktorgrad]]''

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad: noen lenker, overskrift

2021-03-01T07:36:58Z

noen lenker, overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2021 kl. 07:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\| Kristine Bonnevie portrett.jpg\| Kristine Bonnevie ca. 1910.\|Rude & Hilfling/Oslo Museum.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\| Kristine Bonnevie portrett.jpg\| Kristine Bonnevie ca. 1910.\|[[Rude & Hilfling]]/Oslo Museum.}}
	'''[[Kristine Bonnevie\|Kristine Elisabeth Heuch Bonnevie]]''' (født 8. oktober 1872 i [[Trondheim]], død 30. august 1948 i Oslo) var zoolog. I 1912 ble hun den første kvinnelige professor i Norge.</onlyinclude>		'''[[Kristine Bonnevie\|Kristine Elisabeth Heuch Bonnevie]]''' (født 8. oktober 1872 i [[Trondheim]], død 30. august 1948 i [[Oslo]]) var zoolog. I 1912 ble hun den første kvinnelige professor i Norge.</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kristine Bonnevies vei (Oslo)\|Kristine Bonnevies vei]] på [[Tonsenhagen]] i Oslo er oppkalt etter henne. Også i Stavanger er det en [[Kristine Bonnevies vei (Stavanger)\|Kristine Bonnevies vei]].		[[Kristine Bonnevies vei (Oslo)\|Kristine Bonnevies vei]] på [[Tonsenhagen]] i Oslo er oppkalt etter henne. Også i Stavanger er det en [[Kristine Bonnevies vei (Stavanger)\|Kristine Bonnevies vei]].

	Biologibygningen ved Universitetet i Oslo på Blindern (innviet 1972) bærer hennes navn (Kristine Bonnevies hus, [[Blindernveien (Oslo)\|Blindernveien]] 31). Bygningen fikk Oslo Byes Vels Blått Skilt 18. april 2018<ref>Uniforum, 19.4.2018</ref>		Biologibygningen ved Universitetet i Oslo på Blindern (innviet 1972) bærer hennes navn (Kristine Bonnevies hus, [[Blindernveien (Oslo)\|Blindernveien]] 31). Bygningen fikk Oslo Byes Vels Blått Skilt 18. april 2018.<ref>Uniforum, 19.4.2018</ref>

	Kristine Bonnevie ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1946.		Kristine Bonnevie ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1946.

	== Kilder og ~~referanser~~ ==		== Referanser ==

			{{reflist}}

			== Kilder og litteratur ==
	{{thumb høyre\| Anne Maries vei 14 Oslo 2015.jpg\|Her i [[Anne Maries vei (Oslo)\|Anne Maries vei]] 14 på Vinderen i daværende Aker herred bodde Vilhelm Bjerknes og Kristine Bonnevie mot slutten av livet. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2015)]]}}		{{thumb høyre\| Anne Maries vei 14 Oslo 2015.jpg\|Her i [[Anne Maries vei (Oslo)\|Anne Maries vei]] 14 på Vinderen i daværende Aker herred bodde Vilhelm Bjerknes og Kristine Bonnevie mot slutten av livet. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2015)]]}}

Linje 79:		Linje 83:
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

ReinAa: Satt inn informasjon om at Kristine Bonnevies hus, Universitetet i Oslo, fikk Blått Skilt 18.4.2018 for å markere at bygningen er oppkalt etter Kristine Bonnevie.

2021-02-28T12:49:16Z

Satt inn informasjon om at Kristine Bonnevies hus, Universitetet i Oslo, fikk Blått Skilt 18.4.2018 for å markere at bygningen er oppkalt etter Kristine Bonnevie.

Cnyborg: /* Liv og virke */

2018-12-17T07:53:15Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2018 kl. 07:53
Linje 11:		Linje 11:
	Kristine Bonnevie begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi, som elev av [[Johan Hjort (1869–1948)\|Johan Hjort]]. Etter endt studium vikarierte hun som konservator ved universitetets zootomiske museum, der hun i 1900 ble hun fast ansatt i stillingen som museets leder etter Hjort (som samme år ble leder for fiskeristyret i Bergen, senere Fiskeridirektoratet).		Kristine Bonnevie begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi, som elev av [[Johan Hjort (1869–1948)\|Johan Hjort]]. Etter endt studium vikarierte hun som konservator ved universitetets zootomiske museum, der hun i 1900 ble hun fast ansatt i stillingen som museets leder etter Hjort (som samme år ble leder for fiskeristyret i Bergen, senere Fiskeridirektoratet).

	<onlyinclude>Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni», som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart. Hun var den ''femte'' [[De første norske kvinnene med doktorgrad\|norske kvinne med doktorgrad]], og den ''andre'' med doktorgrad tatt i Norge. [[Agnes Mathilde Wergeland]], [[Elizabeth Stephansen\|Elizabeth "Betsy" Stephansen]], og [[~~Emely~~ Arnesen]] tok alle sine doktorgrader i Zürich i Sveits mellom 1890 og 1903, mens tyskfilologen [[Clara Holst]] disputerte i Kristiania 10. desember 1903. Ingen av disse ble professorer i Norge (men Agnes Mathilde Wergeland ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i USA i 1902).		<onlyinclude>Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni», som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart. Hun var den ''femte'' [[De første norske kvinnene med doktorgrad\|norske kvinne med doktorgrad]], og den ''andre'' med doktorgrad tatt i Norge. [[Agnes Mathilde Wergeland]], [[Elizabeth Stephansen\|Elizabeth "Betsy" Stephansen]], og [[Emily Arnesen (1867–1928)\|Emily Arnesen]] tok alle sine doktorgrader i Zürich i Sveits mellom 1890 og 1903, mens tyskfilologen [[Clara Holst]] disputerte i Kristiania 10. desember 1903. Ingen av disse ble professorer i Norge (men Agnes Mathilde Wergeland ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i USA i 1902).

	Utnevnelsen av Kristine Bonnevie til professor fant sted 4. juli 1912, og ble omtalt i positive ordelag i Aftenpostens aftennummer samme dag (utdrag):		Utnevnelsen av Kristine Bonnevie til professor fant sted 4. juli 1912, og ble omtalt i positive ordelag i Aftenpostens aftennummer samme dag (utdrag):
Linje 23:		Linje 23:
	Bonnevie var også politisk aktiv, og representerte [[Frisinnede Venstre]] i bystyret i Kristiania 1908–19. Hun var også vararepresentant til Stortinget i perioden 1916-1918 Bonnevie var medlem av den norske delegasjonen til de fem første forsamlinger i Folkeforbundet i Genève (1920–24).		Bonnevie var også politisk aktiv, og representerte [[Frisinnede Venstre]] i bystyret i Kristiania 1908–19. Hun var også vararepresentant til Stortinget i perioden 1916-1918 Bonnevie var medlem av den norske delegasjonen til de fem første forsamlinger i Folkeforbundet i Genève (1920–24).

	Hun sto bak etableringen av [[Studiehjem for unge piker]] i [[Geitmyrsveien (Oslo)\|Geitmyrsveien]] 11-13 i Kristiania i 1916, og studenterhuset i [[Schultz' gate (Oslo)\|Schultz gate]] 7 i 1919.		Hun sto bak etableringen av [[Studiehjem for unge piker]] i [[Geitmyrsveien (Oslo)\|Geitmyrsveien]] 11-13 i Kristiania i 1916, og studenterhuset i [[Schultz' gate (Oslo)\|Schultz gate]] 7 i 1919.

	== Bosteder ==		== Bosteder ==

Cnyborg: kat

2018-08-29T07:52:49Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2018 kl. 07:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Kristine Bonnevie portrett.jpg\| Kristine Bonnevie ca. 1910.\|Rude & Hilfling/Oslo Museum.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\| Kristine Bonnevie portrett.jpg\| Kristine Bonnevie ca. 1910.\|Rude & Hilfling/Oslo Museum.}}
	'''[[Kristine Bonnevie\|Kristine Elisabeth Heuch Bonnevie]]''' (født 8. oktober 1872 i [[Trondheim]], død 30. august 1948 i Oslo) var zoolog. I 1912 ble hun den første kvinnelige professor i Norge.		'''[[Kristine Bonnevie\|Kristine Elisabeth Heuch Bonnevie]]''' (født 8. oktober 1872 i [[Trondheim]], død 30. august 1948 i Oslo) var zoolog. I 1912 ble hun den første kvinnelige professor i Norge.</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 11:		Linje 11:
	Kristine Bonnevie begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi, som elev av [[Johan Hjort (1869–1948)\|Johan Hjort]]. Etter endt studium vikarierte hun som konservator ved universitetets zootomiske museum, der hun i 1900 ble hun fast ansatt i stillingen som museets leder etter Hjort (som samme år ble leder for fiskeristyret i Bergen, senere Fiskeridirektoratet).		Kristine Bonnevie begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi, som elev av [[Johan Hjort (1869–1948)\|Johan Hjort]]. Etter endt studium vikarierte hun som konservator ved universitetets zootomiske museum, der hun i 1900 ble hun fast ansatt i stillingen som museets leder etter Hjort (som samme år ble leder for fiskeristyret i Bergen, senere Fiskeridirektoratet).

	Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni», som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart. Hun var den ''femte'' [[De første norske kvinnene med doktorgrad\|norske kvinne med doktorgrad]], og den ''andre'' med doktorgrad tatt i Norge. [[Agnes Mathilde Wergeland]], [[Elizabeth Stephansen\|Elizabeth "Betsy" Stephansen]], og [[Emely Arnesen]] tok alle sine doktorgrader i Zürich i Sveits mellom 1890 og 1903, mens tyskfilologen [[Clara Holst]] disputerte i Kristiania 10. desember 1903. Ingen av disse ble professorer i Norge (men Agnes Mathilde Wergeland ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i USA i 1902).		<onlyinclude>Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni», som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart. Hun var den ''femte'' [[De første norske kvinnene med doktorgrad\|norske kvinne med doktorgrad]], og den ''andre'' med doktorgrad tatt i Norge. [[Agnes Mathilde Wergeland]], [[Elizabeth Stephansen\|Elizabeth "Betsy" Stephansen]], og [[Emely Arnesen]] tok alle sine doktorgrader i Zürich i Sveits mellom 1890 og 1903, mens tyskfilologen [[Clara Holst]] disputerte i Kristiania 10. desember 1903. Ingen av disse ble professorer i Norge (men Agnes Mathilde Wergeland ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i USA i 1902).

	Utnevnelsen av Kristine Bonnevie til professor fant sted 4. juli 1912, og ble omtalt i positive ordelag i Aftenpostens aftennummer samme dag (utdrag):		Utnevnelsen av Kristine Bonnevie til professor fant sted 4. juli 1912, og ble omtalt i positive ordelag i Aftenpostens aftennummer samme dag (utdrag):

	{{sitat\|Dr. Bonnevie er ikke alene i besiddelse af omfattende videnskabelige kundskaber, men hun har en sjelden evne til at meddele andre af sin egen rige kundskabsfylde. Hun forstaar at inspirere sine elever og indgyde dem samme varme interesse for studierne, som fylder henne selv. Og hendes forelesninger, som er holdt i en klar og anskuelig form, giver stadig studenterne impulser til videre arbeide. Frøken Bonnevies udnævnelse til professor vil derfor blive hilset med glæde inden videnskabelige kredse.}}		{{sitat\|Dr. Bonnevie er ikke alene i besiddelse af omfattende videnskabelige kundskaber, men hun har en sjelden evne til at meddele andre af sin egen rige kundskabsfylde. Hun forstaar at inspirere sine elever og indgyde dem samme varme interesse for studierne, som fylder henne selv. Og hendes forelesninger, som er holdt i en klar og anskuelig form, giver stadig studenterne impulser til videre arbeide. Frøken Bonnevies udnævnelse til professor vil derfor blive hilset med glæde inden videnskabelige kredse.}}</onlyinclude>

	I 1911 ble Bonnevie det første kvinnelige medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. I 1912 ble hun ekstraordinær professor i zoologi, den første kvinne som var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (som [[Universitetet i Oslo]] het fram til 1939).		I 1911 ble Bonnevie det første kvinnelige medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. I 1912 ble hun ekstraordinær professor i zoologi, den første kvinne som var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (som [[Universitetet i Oslo]] het fram til 1939).
Linje 76:		Linje 76:
	[[Kategori:Zoologer]]		[[Kategori:Zoologer]]
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{F2}}

Cnyborg på 16. mar. 2017 kl. 08:55

2017-03-16T08:55:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2017 kl. 08:55
Linje 9:		Linje 9:
	Kristine Bonnevies familie flyttet fra Trondheim til Kristiania i 1886. Kristine Bonnevie begynte samme år på [[Nickelsens pigeskole]] i [[Tordenskiolds gate (Oslo)\|Tordenskiolds gate]] 9, hvor hun tok middelskoleeksamen i 1888. Hun tok eksamen artium ved [[Ragna Nielsens skole]] i 1892.		Kristine Bonnevies familie flyttet fra Trondheim til Kristiania i 1886. Kristine Bonnevie begynte samme år på [[Nickelsens pigeskole]] i [[Tordenskiolds gate (Oslo)\|Tordenskiolds gate]] 9, hvor hun tok middelskoleeksamen i 1888. Hun tok eksamen artium ved [[Ragna Nielsens skole]] i 1892.

	Kristine Bonnevie begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi, som elev av [[Johan Hjort]]. Etter endt studium vikarierte hun som konservator ved universitetets zootomiske museum, der hun i 1900 ble hun fast ansatt i stillingen som museets leder etter Hjort (som samme år ble leder for fiskeristyret i Bergen, senere Fiskeridirektoratet).		Kristine Bonnevie begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi, som elev av [[Johan Hjort (1869–1948)\|Johan Hjort]]. Etter endt studium vikarierte hun som konservator ved universitetets zootomiske museum, der hun i 1900 ble hun fast ansatt i stillingen som museets leder etter Hjort (som samme år ble leder for fiskeristyret i Bergen, senere Fiskeridirektoratet).

	Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni», som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart. Hun var den ''femte'' [[De første norske kvinnene med doktorgrad\|norske kvinne med doktorgrad]], og den ''andre'' med doktorgrad tatt i Norge. [[Agnes Mathilde Wergeland]], [[Elizabeth Stephansen\|Elizabeth "Betsy" Stephansen]], og [[Emely Arnesen]] tok alle sine doktorgrader i Zürich i Sveits mellom 1890 og 1903, mens tyskfilologen [[Clara Holst]] disputerte i Kristiania 10. desember 1903. Ingen av disse ble professorer i Norge (men Agnes Mathilde Wergeland ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i USA i 1902).		Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni», som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart. Hun var den ''femte'' [[De første norske kvinnene med doktorgrad\|norske kvinne med doktorgrad]], og den ''andre'' med doktorgrad tatt i Norge. [[Agnes Mathilde Wergeland]], [[Elizabeth Stephansen\|Elizabeth "Betsy" Stephansen]], og [[Emely Arnesen]] tok alle sine doktorgrader i Zürich i Sveits mellom 1890 og 1903, mens tyskfilologen [[Clara Holst]] disputerte i Kristiania 10. desember 1903. Ingen av disse ble professorer i Norge (men Agnes Mathilde Wergeland ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i USA i 1902).

Cnyborg: hbr

2016-06-24T11:54:55Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 11:54
Linje 59:		Linje 59:
	* Nordal, Hessen og Lie: ''Kristine Bonnevie. Et forskerliv''. Cappelen Damm 2012.		* Nordal, Hessen og Lie: ''Kristine Bonnevie. Et forskerliv''. Cappelen Damm 2012.
	* Aftenposten 31. august 1948, nekrolog av Tove Mohr.		* Aftenposten 31. august 1948, nekrolog av Tove Mohr.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036392067973\|Kristine Bonnevie}}.

	{{DEFAULTSORT:Bonnevie, Kristine}}		{{DEFAULTSORT:Bonnevie, Kristine}}

Stigrp på 18. okt. 2015 kl. 01:39

2015-10-18T01:39:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2015 kl. 01:39
Linje 71:		Linje 71:
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Zoologer]]		[[Kategori:Zoologer]]
			{{Kvinner i lokalhistoria}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2021 kl. 12:49
Linje 15:		Linje 15:
	Utnevnelsen av Kristine Bonnevie til professor fant sted 4. juli 1912, og ble omtalt i positive ordelag i Aftenpostens aftennummer samme dag (utdrag):		Utnevnelsen av Kristine Bonnevie til professor fant sted 4. juli 1912, og ble omtalt i positive ordelag i Aftenpostens aftennummer samme dag (utdrag):

	{{sitat\|Dr. Bonnevie er ikke alene i besiddelse af omfattende videnskabelige kundskaber, men hun har en sjelden evne til at meddele andre af sin egen rige kundskabsfylde. Hun forstaar at inspirere sine elever og indgyde dem samme varme interesse for studierne, som fylder henne selv. Og hendes forelesninger, som er holdt i en klar og anskuelig form, giver stadig studenterne impulser til videre arbeide. Frøken Bonnevies udnævnelse til professor vil derfor blive hilset med glæde inden videnskabelige kredse.}}</onlyinclude>		{{sitat\|Dr. Bonnevie er ikke alene i besiddelse af omfattende videnskabelige kundskaber, men hun har en sjelden evne til at meddele andre af sin egen rige kundskabsfylde. Hun forstaar at inspirere sine elever og indgyde dem samme varme interesse for studierne, som fylder henne selv. Og hendes forelesninger, som er holdt i en klar og anskuelig form, giver stadig studenterne impulser til videre arbeide. Frøken Bonnevies udnævnelse til professor vil derfor blive hilset med glæde inden videnskabelige kredse.}}
			</onlyinclude>

	I 1911 ble Bonnevie det første kvinnelige medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. I 1912 ble hun ekstraordinær professor i zoologi, den første kvinne som var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (som [[Universitetet i Oslo]] het fram til 1939).		I 1911 ble Bonnevie det første kvinnelige medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. I 1912 ble hun ekstraordinær professor i zoologi, den første kvinne som var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (som [[Universitetet i Oslo]] het fram til 1939).
Linje 42:		Linje 43:
	[[Kristine Bonnevies vei (Oslo)\|Kristine Bonnevies vei]] på [[Tonsenhagen]] i Oslo er oppkalt etter henne. Også i Stavanger er det en [[Kristine Bonnevies vei (Stavanger)\|Kristine Bonnevies vei]].		[[Kristine Bonnevies vei (Oslo)\|Kristine Bonnevies vei]] på [[Tonsenhagen]] i Oslo er oppkalt etter henne. Også i Stavanger er det en [[Kristine Bonnevies vei (Stavanger)\|Kristine Bonnevies vei]].

	Biologibygningen ved Universitetet i Oslo på Blindern (innviet 1972) bærer hennes navn (Kristine Bonnevies hus, [[Blindernveien (Oslo)\|Blindernveien]] 31).		Biologibygningen ved Universitetet i Oslo på Blindern (innviet 1972) bærer hennes navn (Kristine Bonnevies hus, [[Blindernveien (Oslo)\|Blindernveien]] 31). Bygningen fikk Oslo Byes Vels Blått Skilt 18. april 2018<ref>Uniforum, 19.4.2018</ref>

	Kristine Bonnevie ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1946.		Kristine Bonnevie ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1946.
Linje 54:		Linje 55:
	* Aftenpostens aftennummer 4. juli 1912.		* Aftenpostens aftennummer 4. juli 1912.
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49268/260/?size=bigger&mode=0 Adresseboken for Oslo 1936, Kristine Bonnevie er oppført på adressen Anne Maries vei 14 på Vindern].		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49268/260/?size=bigger&mode=0 Adresseboken for Oslo 1936, Kristine Bonnevie er oppført på adressen Anne Maries vei 14 på Vindern].
	*[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiv/Nettutstillinger/Norges-foerste-kvinnelige-professor/Doktorgrad-og-professorat Arkivverket, nettutstilling om Kristine Bonnevie ].		*[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiv/Nettutstillinger/Norges-foerste-kvinnelige-professor/Doktorgrad-og-professorat Arkivverket, nettutstilling om Kristine Bonnevie] .
	*[http://www.apollon.uio.no/artikler/2011/bonnevie.html Forskningsmagasinet Apollon om Kristine Bonnevie, 2011 ].		*[http://www.apollon.uio.no/artikler/2011/bonnevie.html Forskningsmagasinet Apollon om Kristine Bonnevie, 2011] .
	*[http://snl.no/.nbl_biografi/Kristine_Bonnevie/utdypning Arne Semb-Johansson i Norsk Biografisk Leksikon om Kristine Bonnevie ].		*[http://snl.no/.nbl_biografi/Kristine_Bonnevie/utdypning Arne Semb-Johansson i Norsk Biografisk Leksikon om Kristine Bonnevie] .
	* Nordal, Hessen og Lie: ''Kristine Bonnevie. Et forskerliv''. Cappelen Damm 2012.		* Nordal, Hessen og Lie: ''Kristine Bonnevie. Et forskerliv''. Cappelen Damm 2012.
	* Aftenposten 31. august 1948, nekrolog av Tove Mohr.		* Aftenposten 31. august 1948, nekrolog av Tove Mohr.
			* ''[https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2018/04/eitt-blatt-skilt-for-kristine-bonnevie.html Eitt blått skilt for Kristine Bonnevie]'', Uniforum, 19.4.2018, Martin Toft.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==