Kristine Edvardsdatter Røring (1709–1784) - Sideversjonshistorikk

Roede: /* Slekt og familie */ Sønnen het Peter, ikke Peder - og det navnet har gått i arv til bl.a. P.A. Munch. Flere etterkommere fortjente å nevnes.

2021-02-23T14:37:39Z

Slekt og familie: Sønnen het Peter, ikke Peder - og det navnet har gått i arv til bl.a. P.A. Munch. Flere etterkommere fortjente å nevnes.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2021 kl. 14:37
Linje 12:		Linje 12:
	* [[Gidsken Munch (1736–1793)\|Gidsken Munch]] (1736–1793). Gift med [[David Boldt (1730–1798)\|David Boldt]].		* [[Gidsken Munch (1736–1793)\|Gidsken Munch]] (1736–1793). Gift med [[David Boldt (1730–1798)\|David Boldt]].
	* [[Edvard Munch (1738–1793)\|Edvard Munch]] (1738–1793), tollinspektør i [[Kristiansand]].		* [[Edvard Munch (1738–1793)\|Edvard Munch]] (1738–1793), tollinspektør i [[Kristiansand]].
	* [[Peder Sørensen Munch (1740–1802)\|~~Peder~~ Sørensen Munch]] (1740–1802), sokneprest til [[Land prestegjeld\|Land]].		* [[Peder Sørensen Munch (1740–1802)\|Peter Sørensen Munch]] (1740–1802), sokneprest til [[Vågå prestegjeld]] og [[Land prestegjeld\|Land]], gift med [[Christine Storm]].
	* [[Catharine Munch (1742–1817)\|Catharine Munch]] (1742–1817). Gift med oberstløytnant [[Kjeld Colbjørnsen (d. 1805)\|Kjeld Colbjørnsen]].		* [[Catharine Munch (1742–1817)\|Catharine Munch]] (1742–1817). Gift med oberstløytnant [[Kjeld Colbjørnsen (d. 1805)\|Kjeld Colbjørnsen]].
	* [[Søren Munch (f. 1744)\|Søren Munch]] (f. 1744), admiral i den danske marinen.		* [[Søren Munch (f. 1744)\|Søren Munch]] (f. 1744), admiral i den danske marinen.
	* Johan Munch.		* Johan Munch.

	Det var altså gjennom Kristine Edvardsdatter at fornavnet Edvard kom inn i slekta; hun var blant annet farmor til stiftsprost [[Edvard Munch (1780–1847)\|Edvard Munch]] (1780–1847) og farfars farmor til maleren [[Edvard Munch (1863–1944)\|Edvard Munch]] (1863–1944).		Det var altså gjennom Kristine Edvardsdatter at fornavnet Edvard kom inn i slekta; hun var blant annet farmor til biskop [[Johan storm munch\|Johan Storm Munch]] (1778–1832) og stiftsprost [[Edvard Munch (1780–1847)\|Edvard Munch]] (1780–1847), Gjennom disse ble hun oldemor til dikteren [[Andreas Munch (1811–1884)\|Andreas Munch]] (1811–1884) og historikeren [[Peter Andreas Munch]] (1810–1863) og farfars farmor til maleren [[Edvard Munch (1863–1944)\|Edvard Munch]] (1863–1944).

	I tillegg må det nevnes at Søren Munch hadde to barn fra sitt første ekteskap med Johanne Meng: [[Margrethe Munch (1718–1787)\|Margrethe Munch]] (1718–1787) og [[Rachel Christine Munch (1723–1796)\|Rachel Christine Munch]]. Sistnevnte ble i 1753 gift med [[Ulrik Christian Røring (1719–1776)\|Ulrik Christian Røring]] (1719–1776). Han var bror av Kristine Edvardsdatter, som dermed ble både stemor og svigerinne til Rachel Christine.		I tillegg må det nevnes at Søren Munch hadde to barn fra sitt første ekteskap med Johanne Meng: [[Margrethe Munch (1718–1787)\|Margrethe Munch]] (1718–1787) og [[Rachel Christine Munch (1723–1796)\|Rachel Christine Munch]]. Sistnevnte ble i 1753 gift med [[Ulrik Christian Røring (1719–1776)\|Ulrik Christian Røring]] (1719–1776). Han var bror av Kristine Edvardsdatter, som dermed ble både stemor og svigerinne til Rachel Christine.
Linje 23:		Linje 23:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Kristine Røring og Søren Munch bodde de første åra etter at de gifta seg i Fredrikstad. Omkring 1738 flytta de til Christiania. Det skjedde etter at eldstesønnen Edvard ble født, i 1738, mens ~~Peder~~ Munch ble født i Christiania.		Kristine Røring og Søren Munch bodde de første åra etter at de gifta seg i Fredrikstad. Omkring 1738 flytta de til Christiania. Det skjedde etter at eldstesønnen Edvard ble født, i 1738, mens Peter Munch ble født i Christiania.

	Omkring 1742 døde gjestgiver [[Cosmus Heitke]], og Søren Munch åpna da et gjestgiveri i Tollbugata. Det vil si, mye tyder på at det var Kristine Røring som faktisk åpna det og drev det. Det vi vet sikkert er at etter hans død i 1748 drev hun det videre alene. Det skal da ha vært på konkursens rand, men hun klarte å redde foretaket. Hun fikk også bevilling til å selge sukker og sirup fra gården. I 1766 står hun som eier av eiendommen i [[branntakst]]en.<ref>{{branntakst\|12558\|Tollbugata 4}}.</ref> Det ble omtalt som et skikkelig og ærbart hus av stiftamtmannen.<ref>Munch 2000: 10.</ref>		Omkring 1742 døde gjestgiver [[Cosmus Heitke]], og Søren Munch åpna da et gjestgiveri i Tollbugata. Det vil si, mye tyder på at det var Kristine Røring som faktisk åpna det og drev det. Det vi vet sikkert er at etter hans død i 1748 drev hun det videre alene. Det skal da ha vært på konkursens rand, men hun klarte å redde foretaket. Hun fikk også bevilling til å selge sukker og sirup fra gården. I 1766 står hun som eier av eiendommen i [[branntakst]]en.<ref>{{branntakst\|12558\|Tollbugata 4}}.</ref> Det ble omtalt som et skikkelig og ærbart hus av stiftamtmannen.<ref>Munch 2000: 10.</ref>

Roede: /* Liv og virke */ Stiftamtmann er tittelen, ikke "stiftsamtmann". Han var forvalter av et stiftamt, ikke et stiftsamt,

2021-02-23T14:01:03Z

Liv og virke: Stiftamtmann er tittelen, ikke "stiftsamtmann". Han var forvalter av et stiftamt, ikke et stiftsamt,

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2021 kl. 14:01
Linje 25:		Linje 25:
	Kristine Røring og Søren Munch bodde de første åra etter at de gifta seg i Fredrikstad. Omkring 1738 flytta de til Christiania. Det skjedde etter at eldstesønnen Edvard ble født, i 1738, mens Peder Munch ble født i Christiania.		Kristine Røring og Søren Munch bodde de første åra etter at de gifta seg i Fredrikstad. Omkring 1738 flytta de til Christiania. Det skjedde etter at eldstesønnen Edvard ble født, i 1738, mens Peder Munch ble født i Christiania.

	Omkring 1742 døde gjestgiver [[Cosmus Heitke]], og Søren Munch åpna da et gjestgiveri i Tollbugata. Det vil si, mye tyder på at det var Kristine Røring som faktisk åpna det og drev det. Det vi vet sikkert er at etter hans død i 1748 drev hun det videre alene. Det skal da ha vært på konkursens rand, men hun klarte å redde foretaket. Hun fikk også bevilling til å selge sukker og sirup fra gården. I 1766 står hun som eier av eiendommen i [[branntakst]]en.<ref>{{branntakst\|12558\|Tollbugata 4}}.</ref> Det ble omtalt som et skikkelig og ærbart hus av ~~stiftsamtmannen~~.<ref>Munch 2000: 10.</ref>		Omkring 1742 døde gjestgiver [[Cosmus Heitke]], og Søren Munch åpna da et gjestgiveri i Tollbugata. Det vil si, mye tyder på at det var Kristine Røring som faktisk åpna det og drev det. Det vi vet sikkert er at etter hans død i 1748 drev hun det videre alene. Det skal da ha vært på konkursens rand, men hun klarte å redde foretaket. Hun fikk også bevilling til å selge sukker og sirup fra gården. I 1766 står hun som eier av eiendommen i [[branntakst]]en.<ref>{{branntakst\|12558\|Tollbugata 4}}.</ref> Det ble omtalt som et skikkelig og ærbart hus av stiftamtmannen.<ref>Munch 2000: 10.</ref>

	Hun ble gravlagt i Christiania den 11. oktober 1784.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061005010468\|SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1743-1786, s. 586-587}}.</ref>		Hun ble gravlagt i Christiania den 11. oktober 1784.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061005010468\|SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1743-1786, s. 586-587}}.</ref>
Linje 33:		Linje 33:
	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg: Ny side: '''Kristine Edvardsdatter Røring (1709–1784)|''' (født 1709, død 1784) drev gjestgiveri i Christiania, i bygningen som senere ble kjent som Thomsegården (Osl...

2018-05-23T13:08:49Z

Ny side: '''Kristine Edvardsdatter Røring (1709–1784)''' (født 1709, død 1784) drev gjestgiveri i Christiania, i bygningen som senere ble kjent som Thomsegården (Osl...

Ny side

'''[[Kristine Edvardsdatter Røring (1709–1784)|Kristine Edvardsdatter Røring]]''' (født [[1709]], død [[1784]]) drev gjestgiveri i [[Oslo|Christiania]], i bygningen som senere ble kjent som [[Thomsegården (Oslo)|Thomsegården]] med adresse [[Tollbugata 4 (Oslo)|Tollbugata 4]]. Gjennom sitt ekteskap med sjøoffiser [[Søren Rasmussen Munch (1686–1748)|Søren Rasmussen Munch]] ble hun stammor til slekta [[Munch]].

==Slekt og familie==

Hun var datter av [[Edvard Peterssøn Røring (1675–1731)|Edvard Peterssøn Røring]] (1675–1731 og [[Gidsken Eriksdatter Leth (1682–1727)|Gidsken Eriksdatter Leth]] (1682–1727). Faren var danskfødt, og ble [[Øvre Romerike sorenskriverembete|sorenskriver på Øvre Romerike]].

Den 11. desember 1732 ble hun gift med Søren Rasmussen Munch. Han hadde vært sjøoffiser, og hadde tjenestegjort under [[Peter Wessel Tordenskjold]] under [[store nordiske krig]], og hadde så blitt trelasthandler i Christiania og [[Fredrikstad]]. Han hadde tidligere vært gift med [[Johanne Guttormsdatter Meng]].

Paret fikk sju barn:

* [[Johanne Edvardine Munch (1733–1812)|Johanne Edvardine Munch]] (1733–1812). Gift med kjøpmann [[Hans Hermanssøn Wang (1737–1797)|Hans Hermanssøn Wang]].
* [[Gidsken Munch (1736–1793)|Gidsken Munch]] (1736–1793). Gift med [[David Boldt (1730–1798)|David Boldt]].
* [[Edvard Munch (1738–1793)|Edvard Munch]] (1738–1793), tollinspektør i [[Kristiansand]].
* [[Peder Sørensen Munch (1740–1802)|Peder Sørensen Munch]] (1740–1802), sokneprest til [[Land prestegjeld|Land]].
* [[Catharine Munch (1742–1817)|Catharine Munch]] (1742–1817). Gift med oberstløytnant [[Kjeld Colbjørnsen (d. 1805)|Kjeld Colbjørnsen]].
* [[Søren Munch (f. 1744)|Søren Munch]] (f. 1744), admiral i den danske marinen.
* Johan Munch.

Det var altså gjennom Kristine Edvardsdatter at fornavnet Edvard kom inn i slekta; hun var blant annet farmor til stiftsprost [[Edvard Munch (1780–1847)|Edvard Munch]] (1780–1847) og farfars farmor til maleren [[Edvard Munch (1863–1944)|Edvard Munch]] (1863–1944).

I tillegg må det nevnes at Søren Munch hadde to barn fra sitt første ekteskap med Johanne Meng: [[Margrethe Munch (1718–1787)|Margrethe Munch]] (1718–1787) og [[Rachel Christine Munch (1723–1796)|Rachel Christine Munch]]. Sistnevnte ble i 1753 gift med [[Ulrik Christian Røring (1719–1776)|Ulrik Christian Røring]] (1719–1776). Han var bror av Kristine Edvardsdatter, som dermed ble både stemor og svigerinne til Rachel Christine.

==Liv og virke==

Kristine Røring og Søren Munch bodde de første åra etter at de gifta seg i Fredrikstad. Omkring 1738 flytta de til Christiania. Det skjedde etter at eldstesønnen Edvard ble født, i 1738, mens Peder Munch ble født i Christiania.

Omkring 1742 døde gjestgiver [[Cosmus Heitke]], og Søren Munch åpna da et gjestgiveri i Tollbugata. Det vil si, mye tyder på at det var Kristine Røring som faktisk åpna det og drev det. Det vi vet sikkert er at etter hans død i 1748 drev hun det videre alene. Det skal da ha vært på konkursens rand, men hun klarte å redde foretaket. Hun fikk også bevilling til å selge sukker og sirup fra gården. I 1766 står hun som eier av eiendommen i [[branntakst]]en.<ref>{{branntakst|12558|Tollbugata 4}}.</ref> Det ble omtalt som et skikkelig og ærbart hus av stiftsamtmannen.<ref>Munch 2000: 10.</ref>

Hun ble gravlagt i Christiania den 11. oktober 1784.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20061005010468|SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1743-1786, s. 586-587}}.</ref>

Gjestgiveriet ble overtatt av [[Frederik Thoms]], som ga navn til Thomsegården. I hans tid ble det omtalt som det fornemste i byen, både blant utenlandske tilreisende og blant byens borgere.<ref>Collett 1893: 118.</ref>

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{Erik Berntsen}}.
* Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1893. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010032303038}}.
* Munch, Johan Storm: ''Munch : familiebok 1686-2000''. Utg. Thorsrud. Lillehammer. 2000. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014052308173}}.

{{DEFAULTSORT:Røring, Kristine Edvardsdatter}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Gjestgivere]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
[[Kategori:Fødsler i 1709]]
[[Kategori:Dødsfall i 1784]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}