Krogstad Cellulosefabrik - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-05-31T13:37:27Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 13:37
Linje 5:		Linje 5:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

			[[Kategori: Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker]]		[[Kategori:Nedre Eiker]]
	~~[[Kategori: Næringsliv]]~~
	~~[[Kategori: Treforedlingsindustri~~]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori: Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T09:07:04Z

Teksterstatting – «[[Kategori: Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:07
Linje 5:		Linje 5:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

	[[Kategori: Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori: Næringsliv]]		[[Kategori: Næringsliv]]
	[[Kategori: Treforedlingsindustri]]		[[Kategori: Treforedlingsindustri]]

Kallrustad: lenke

2018-05-07T07:00:51Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2018 kl. 07:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Krogstad Cellulosefabrik]]''' ble bygget opp på initiativ fra grosserer og skipsreder [[Nicolai Andreas Bull Kiøsterud]] (1856-1938) fra [[Drammen]]. Meget god tilgang på lokal vannkraft i den lille sideelva til Drammenselva og mye skog samt ny teknologi gjorde at det i slutten av 1890-årene ble mer lønnsomt å satse på treforedling som erstatning for møller og sagbruk og en lokal spikerfabrikk. Kiøsterud startet også [[Den norske Galloche- & Gummivarefabrik]], men de to selskapene ble organisert i to selvstendige aksjeselskap. Kalosjefabrikken og Krogstad Cellulose begynte straks på et samarbeid om bygging og drift av en felles kraftstasjon. Men i 1915 solgte Krogstad sin andel og knyttet seg i stedet til Drammen E-verk. Bakgrunnen var at det ble for lite vann i elva ved langvarig tørke. Likevel ble det bygget en helt ny kraftstasjon i 1916 slik at bedriften nå var selvforsynt med energi. I 1895 hadde celluloseproduksjonen startet opp med to kjeler og to syretårn. Snart ble de to kjelene erstattet av to større kjeler og samtidig investert i svovelkisovner og nytt tørkeri. Produksjonen økte derfor fra 5 000 tonn i 1901 til 10 000 tonn i 1905. I 1918 ønsket ledelsen eller direksjonen at akjsekapitalen ble fordoblet fra 1.2 millioner til 2.4 millioner kroner for å ekspandere ved å la sulfittcellulose bli til sulfittsprit. men store forsinkelser og mye prøving og feiling gjorde at spritproduksjon aldri ble noe av. I 1921 kom etterkrigskrakket i hele bransjen, og Krogstad ble hardt rammet. Først i 1936-37 fikk fabrikken et helt nytt blekeri, som gav en høyere lønnsomhet ved produksjon av bleket cellulose. Alt tidlig fant bedriften ut at den måtte sikre tømmertilgang ved å kjøpe skoger i Øvre Eiker og i Lier. I 1915 fulgte et kjøp av Hallangskogen i Frogn.		'''[[Krogstad Cellulosefabrik]]''' ble bygget opp på initiativ fra grosserer og skipsreder [[Nicolai Andreas Bull Kiøsterud]] (1856-1938) fra [[Drammen]]. Meget god tilgang på lokal vannkraft i den lille sideelva til [[Drammenselva]] og mye skog samt ny teknologi gjorde at det i slutten av 1890-årene ble mer lønnsomt å satse på treforedling som erstatning for møller og sagbruk og en lokal spikerfabrikk. Kiøsterud startet også [[Den norske Galloche- & Gummivarefabrik]], men de to selskapene ble organisert i to selvstendige aksjeselskap. Kalosjefabrikken og Krogstad Cellulose begynte straks på et samarbeid om bygging og drift av en felles kraftstasjon. Men i 1915 solgte Krogstad sin andel og knyttet seg i stedet til Drammen E-verk. Bakgrunnen var at det ble for lite vann i elva ved langvarig tørke. Likevel ble det bygget en helt ny kraftstasjon i 1916 slik at bedriften nå var selvforsynt med energi. I 1895 hadde celluloseproduksjonen startet opp med to kjeler og to syretårn. Snart ble de to kjelene erstattet av to større kjeler og samtidig investert i svovelkisovner og nytt tørkeri. Produksjonen økte derfor fra 5 000 tonn i 1901 til 10 000 tonn i 1905. I 1918 ønsket ledelsen eller direksjonen at akjsekapitalen ble fordoblet fra 1.2 millioner til 2.4 millioner kroner for å ekspandere ved å la sulfittcellulose bli til sulfittsprit. men store forsinkelser og mye prøving og feiling gjorde at spritproduksjon aldri ble noe av. I 1921 kom etterkrigskrakket i hele bransjen, og Krogstad ble hardt rammet. Først i 1936-37 fikk fabrikken et helt nytt blekeri, som gav en høyere lønnsomhet ved produksjon av bleket cellulose. Alt tidlig fant bedriften ut at den måtte sikre tømmertilgang ved å kjøpe skoger i Øvre Eiker og i Lier. I 1915 fulgte et kjøp av Hallangskogen i Frogn.

	Etter 2. verdenskrig fortsatte bedriften med oppkjøp av skogseiendom, og i 1960-årene stod skog til disposisjon i Nedre og Øvre Eiker, Modum, Lier, Hurum og Krødsherad. I 1963 tok fløting av tømmeret slutt, og det ble satt inn lastebil i stedet. Etter krigen var Krogstad en stor og tunggrodd bedrift med en lite effektiv produksjon. I 1960-årfene ble det derfor innledet et samarbeid med [[Mjøndalen Cellulose]], som hadde en langt mer rasjonell drift. Dette initiativet førte imidlertid ikke fram i det Mjøndalen i stedet tidlig i 1970-årene begynte et nært samarbeid med [[Gulskogen Cellulosefabrik]]. I 1971 måtte dermed Krogstad innstille produksjonen for godt, men noen av de ansatte fikk arbeid på Mjøndalen.		Etter 2. verdenskrig fortsatte bedriften med oppkjøp av skogseiendom, og i 1960-årene stod skog til disposisjon i Nedre og Øvre Eiker, Modum, Lier, Hurum og Krødsherad. I 1963 tok fløting av tømmeret slutt, og det ble satt inn lastebil i stedet. Etter krigen var Krogstad en stor og tunggrodd bedrift med en lite effektiv produksjon. I 1960-årfene ble det derfor innledet et samarbeid med [[Mjøndalen Cellulose]], som hadde en langt mer rasjonell drift. Dette initiativet førte imidlertid ikke fram i det Mjøndalen i stedet tidlig i 1970-årene begynte et nært samarbeid med [[Gulskogen Cellulosefabrik]]. I 1971 måtte dermed Krogstad innstille produksjonen for godt, men noen av de ansatte fikk arbeid på Mjøndalen.

Thorbrat på 26. apr. 2018 kl. 14:57

2018-04-26T14:57:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2018 kl. 14:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Krogstad Cellulosefabrik]]''' ble bygget opp på initiativ fra grosserer og skipsreder [[Nicolai Andreas Bull Kiøsterud]] (1856-1938) fra [[Drammen]]. Meget god tilgang på lokal vannkraft i den lille sideelva til Drammenselva og mye skog samt ny teknologi gjorde at det i slutten av 1890-årene ble mer lønnsomt å satse på treforedling som erstatning for møller og sagbruk og en lokal spikerfabrikk. Kiøsterud startet også [[Den norske Galloche- & Gummivarefabrik]], men de to selskapene ble organisert i to selvstendige aksjeselskap. Kalosjefabrikken og Krogstad Cellulose begynte straks på et samarbeid om bygging og drift av en felles kraftstasjon. Men i 1915 solgte Krogstad sin andel og knyttet seg i stedet til Drammen E-verk. Bakgrunnen var at det ble for lite vann i elva ved langvarig tørke. Likevel ble det bygget en helt ny kraftstasjon i 1916 slik at bedriften nå var selvforsynt med energi. I 1895 hadde celluloseproduksjonen startet opp med to kjeler og to syretårn. Snart ble de to kjelene erstattet av to større kjeler og samtidig investert i svovelkisovner og nytt tørkeri. Produksjonen økte derfor fra 5 000 tonn i 1901 til 10 000 tonn i 1905. I 1918 ønsket ledelsen eller direksjonen at akjsekapitalen ble fordoblet fra 1.2 millioner til 2.4 millioner kroner for å ekspandere ved å la sulfittcellulose bli til sulfittsprit. men store forsinkelser og mye prøving og feiling gjorde at spritproduksjon aldri ble noe av. I 1921 kom etterkrigskrakket i hele bransjen, og Krogstad ble hardt rammet. Først i 1936-37 fikk fabrikken et helt nytt blekeri, som gav en høyere lønnsomhet ved produksjon av bleket cellulose. Alt tidlig fant bedriften ut at den måtte sikre tømmertilgang ved å kjøpe skoger i Øvre Eiker og i Lier. I 1915 fulgte et kjøp av Hallangskogen i Frogn. Etter ~~krigen~~ fortsatte ~~kjøp~~ av ~~skogeiendom~~, og i 1960-årene stod skog til disposisjon i Nedre og Øvre Eiker, Modum, Lier, Hurum og Krødsherad. I 1963 tok fløting av tømmeret slutt, og det ble satt inn lastebil i stedet. Etter krigen var Krogstad en stor og tunggrodd bedrift med en lite effektiv produksjon. I 1960-årfene ble det derfor innledet et samarbeid med [[Mjøndalen Cellulose]], som hadde en langt mer rasjonell drift. Dette initiativet førte imidlertid ikke fram i det Mjøndalen i stedet tidlig i 1970-årene begynte et nært samarbeid med [[Gulskogen Cellulosefabrik]]. I 1971 måtte dermed Krogstad innstille produksjonen for godt, men noen av de ansatte fikk arbeid på Mjøndalen.		'''[[Krogstad Cellulosefabrik]]''' ble bygget opp på initiativ fra grosserer og skipsreder [[Nicolai Andreas Bull Kiøsterud]] (1856-1938) fra [[Drammen]]. Meget god tilgang på lokal vannkraft i den lille sideelva til Drammenselva og mye skog samt ny teknologi gjorde at det i slutten av 1890-årene ble mer lønnsomt å satse på treforedling som erstatning for møller og sagbruk og en lokal spikerfabrikk. Kiøsterud startet også [[Den norske Galloche- & Gummivarefabrik]], men de to selskapene ble organisert i to selvstendige aksjeselskap. Kalosjefabrikken og Krogstad Cellulose begynte straks på et samarbeid om bygging og drift av en felles kraftstasjon. Men i 1915 solgte Krogstad sin andel og knyttet seg i stedet til Drammen E-verk. Bakgrunnen var at det ble for lite vann i elva ved langvarig tørke. Likevel ble det bygget en helt ny kraftstasjon i 1916 slik at bedriften nå var selvforsynt med energi. I 1895 hadde celluloseproduksjonen startet opp med to kjeler og to syretårn. Snart ble de to kjelene erstattet av to større kjeler og samtidig investert i svovelkisovner og nytt tørkeri. Produksjonen økte derfor fra 5 000 tonn i 1901 til 10 000 tonn i 1905. I 1918 ønsket ledelsen eller direksjonen at akjsekapitalen ble fordoblet fra 1.2 millioner til 2.4 millioner kroner for å ekspandere ved å la sulfittcellulose bli til sulfittsprit. men store forsinkelser og mye prøving og feiling gjorde at spritproduksjon aldri ble noe av. I 1921 kom etterkrigskrakket i hele bransjen, og Krogstad ble hardt rammet. Først i 1936-37 fikk fabrikken et helt nytt blekeri, som gav en høyere lønnsomhet ved produksjon av bleket cellulose. Alt tidlig fant bedriften ut at den måtte sikre tømmertilgang ved å kjøpe skoger i Øvre Eiker og i Lier. I 1915 fulgte et kjøp av Hallangskogen i Frogn.

			Etter 2. verdenskrig fortsatte bedriften med oppkjøp av skogseiendom, og i 1960-årene stod skog til disposisjon i Nedre og Øvre Eiker, Modum, Lier, Hurum og Krødsherad. I 1963 tok fløting av tømmeret slutt, og det ble satt inn lastebil i stedet. Etter krigen var Krogstad en stor og tunggrodd bedrift med en lite effektiv produksjon. I 1960-årfene ble det derfor innledet et samarbeid med [[Mjøndalen Cellulose]], som hadde en langt mer rasjonell drift. Dette initiativet førte imidlertid ikke fram i det Mjøndalen i stedet tidlig i 1970-årene begynte et nært samarbeid med [[Gulskogen Cellulosefabrik]]. I 1971 måtte dermed Krogstad innstille produksjonen for godt, men noen av de ansatte fikk arbeid på Mjøndalen.

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

Thorbrat på 24. jul. 2017 kl. 13:04

2017-07-24T13:04:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2017 kl. 13:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Krogstad Cellulosefabrik]]''' ble bygget opp på initiativ fra grosserer og skipsreder [[Nicolai Andreas Bull Kiøsterud]] (1856-1938) fra [[Drammen]]. Meget god tilgang på lokal vannkraft i den lille sideelva til Drammenselva og mye skog samt ny teknologi gjorde at det i slutten av 1890-årene ble mer lønnsomt å satse på treforedling som erstatning for møller og sagbruk og en lokal spikerfabrikk. Kiøsterud startet også [[Den norske Galloche- & Gummivarefabrik]], men de to selskapene ble organisert i to selvstendige aksjeselskap. Kalosjefabrikken og Krogstad Cellulose begynte straks på et samarbeid om bygging og drift av en felles kraftstasjon. Men i 1915 solgte Krogstad sin andel og knyttet seg i stedet til Drammen E-verk. Bakgrunnen var at det ble for lite vann i elva ved langvarig tørke. Likevel ble det bygget en helt ny kraftstasjon i 1916 slik at bedriften nå var selvforsynt med energi. I 1895 hadde celluloseproduksjonen startet opp med to kjeler og to syretårn. Snart ble de to kjelene erstattet av to større kjeler og samtidig investert i svovelkisovner og nytt tørkeri. Produksjonen økte derfor fra 5 000 tonn i 1901 til 10 000 tonn i 1905. I 1918 ønsket ledelsen eller direksjonen at akjsekapitalen ble fordoblet fra 1.2 millioner til 2.4 millioner kroner for å ekspandere ved å la sulfittcellulose bli til sulfittsprit. men store forsinkelser og mye prøving og feiling gjorde at spritproduksjon aldri ble noe av. I 1921 kom etterkrigskrakket i hele bransjen, og Krogstad ble hardt rammet. Først i 1936-37 fikk fabrikken et helt nytt blekeri, som gav en høyere lønnsomhet ved produksjon av bleket cellulose. Alt tidlig fant bedriften ut at den måtte sikre tømmertilgang ved å kjøpe skoger i Øvre Eiker og i Lier. I 1915 fulgte et kjøp av Hallangskogen i Frogn. Etter krigen fortsatte kjøp av skogeiendom, og i 1960-årene stod skog til disposisjon i Nedre og Øvre Eiker, Modum, Lier, Hurum og Krødsherad. I 1963 tok fløting av tømmeret slutt, og det ble satt inn lastebil i stedet. Etter krigen var Krogstad en stor og tunggrodd bedrift med en lite effektiv produksjon. I 1960-årfene ble det derfor innledet et samarbeid med [[Mjøndalen Cellulose]], som hadde en langt mer rasjonell drift. Dette initiativet førte ~~imidelrtid~~ ikke fram i det Mjøndalen i stedet tidlig i 1970-årene begynte et nært samarbeid med [[Gulskogen Cellulosefabrik]]. I 1971 måtte dermed Krogstad innstille, men noen fikk arbeid på ~~Mjøndalen. Året etter fulgte Gulskogens lukning og i 1977~~ Mjøndalen.		'''[[Krogstad Cellulosefabrik]]''' ble bygget opp på initiativ fra grosserer og skipsreder [[Nicolai Andreas Bull Kiøsterud]] (1856-1938) fra [[Drammen]]. Meget god tilgang på lokal vannkraft i den lille sideelva til Drammenselva og mye skog samt ny teknologi gjorde at det i slutten av 1890-årene ble mer lønnsomt å satse på treforedling som erstatning for møller og sagbruk og en lokal spikerfabrikk. Kiøsterud startet også [[Den norske Galloche- & Gummivarefabrik]], men de to selskapene ble organisert i to selvstendige aksjeselskap. Kalosjefabrikken og Krogstad Cellulose begynte straks på et samarbeid om bygging og drift av en felles kraftstasjon. Men i 1915 solgte Krogstad sin andel og knyttet seg i stedet til Drammen E-verk. Bakgrunnen var at det ble for lite vann i elva ved langvarig tørke. Likevel ble det bygget en helt ny kraftstasjon i 1916 slik at bedriften nå var selvforsynt med energi. I 1895 hadde celluloseproduksjonen startet opp med to kjeler og to syretårn. Snart ble de to kjelene erstattet av to større kjeler og samtidig investert i svovelkisovner og nytt tørkeri. Produksjonen økte derfor fra 5 000 tonn i 1901 til 10 000 tonn i 1905. I 1918 ønsket ledelsen eller direksjonen at akjsekapitalen ble fordoblet fra 1.2 millioner til 2.4 millioner kroner for å ekspandere ved å la sulfittcellulose bli til sulfittsprit. men store forsinkelser og mye prøving og feiling gjorde at spritproduksjon aldri ble noe av. I 1921 kom etterkrigskrakket i hele bransjen, og Krogstad ble hardt rammet. Først i 1936-37 fikk fabrikken et helt nytt blekeri, som gav en høyere lønnsomhet ved produksjon av bleket cellulose. Alt tidlig fant bedriften ut at den måtte sikre tømmertilgang ved å kjøpe skoger i Øvre Eiker og i Lier. I 1915 fulgte et kjøp av Hallangskogen i Frogn. Etter krigen fortsatte kjøp av skogeiendom, og i 1960-årene stod skog til disposisjon i Nedre og Øvre Eiker, Modum, Lier, Hurum og Krødsherad. I 1963 tok fløting av tømmeret slutt, og det ble satt inn lastebil i stedet. Etter krigen var Krogstad en stor og tunggrodd bedrift med en lite effektiv produksjon. I 1960-årfene ble det derfor innledet et samarbeid med [[Mjøndalen Cellulose]], som hadde en langt mer rasjonell drift. Dette initiativet førte imidlertid ikke fram i det Mjøndalen i stedet tidlig i 1970-årene begynte et nært samarbeid med [[Gulskogen Cellulosefabrik]]. I 1971 måtte dermed Krogstad innstille produksjonen for godt, men noen av de ansatte fikk arbeid på Mjøndalen.

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

Thorbrat på 13. jun. 2017 kl. 13:07

2017-06-13T13:07:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2017 kl. 13:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Krogstad Cellulosefabrik]]''' ble bygget opp på initiativ fra grosserer og skipsreder [[Nicolai Andreas Bull Kiøsterud]] (1856-1938) fra [[Drammen]]. Meget god tilgang på lokal vannkraft i den lille sideelva til Drammenselva og mye skog samt ny teknologi gjorde at det i slutten av 1890-årene ble mer lønnsomt å satse på treforedling som erstatning for møller og sagbruk og en lokal spikerfabrikk. Kiøsterud startet også [[Den norske Galloche- & Gummivarefabrik]], men de to selskapene ble organisert i to selvstendige aksjeselskap. Kalosjefabrikken og Krogstad Cellulose begynte straks på et samarbeid om bygging og drift av en felles kraftstasjon. Men i 1915 solgte Krogstad sin andel og knyttet seg i stedet til Drammen E-verk. Bakgrunnen var at det ble for lite vann i elva ved langvarig tørke. Likevel ble det bygget en helt ny kraftstasjon i 1916 slik at bedriften nå var selvforsynt med energi. I 1895 hadde celluloseproduksjonen startet opp med to kjeler og to syretårn. Snart ble de to kjelene erstattet av to større kjeler og samtidig investert i svovelkisovner og nytt tørkeri. Produksjonen økte derfor fra 5 000 tonn i 1901 til 10 000 tonn i 1905. I 1918 ønsket ledelsen eller direksjonen at akjsekapitalen ble fordoblet fra 1.2 millioner til 2.4 millioner kroner for å ekspandere ved å la sulfittcellulose bli til sulfittsprit. men store forsinkelser og mye prøving og feiling gjorde at spritproduksjon aldri ble noe av. I 1921 kom etterkrigskrakket i hele bransjen, og Krogstad ble hardt rammet. Først i 1936-37 fikk fabrikken et helt nytt blekeri, som gav en høyere lønnsomhet ved produksjon av bleket cellulose. Alt tidlig fant bedriften ut at den måtte sikre tømmertilgang ved å kjøpe skoger i Øvre Eiker og i Lier. I 1915 fulgte et kjøp av Hallangskogen i Frogn. Etter krigen fortsatte kjøp av skogeiendom, og i 1960-årene stod skog til disposisjon i Nedre og Øvre Eiker, Modum, Lier, Hurum og Krødsherad. I 1963 tok fløting av tømmeret slutt, og det ble satt inn lastebil i stedet. ~~etter~~ krigen var Krogstad en stor og tunggrodd bedrift med en lite effektiv produksjon. I 1960-årfene ble det derfor innledet et samarbeid med [[Mjøndalen Cellulose]], som hadde en langt mer rasjonell drift. Dette initiativet førte imidelrtid ikke fram i det Mjøndalen i stedet tidlig i 1970-årene begynte et nært samarbeid med [[Gulskogen Cellulosefabrik]]. I 1971 måtte dermed Krogstad innstille, men noen fikk arbeid på Mjøndalen. Året etter fulgte Gulskogens lukning og i 1977 Mjøndalen.		'''[[Krogstad Cellulosefabrik]]''' ble bygget opp på initiativ fra grosserer og skipsreder [[Nicolai Andreas Bull Kiøsterud]] (1856-1938) fra [[Drammen]]. Meget god tilgang på lokal vannkraft i den lille sideelva til Drammenselva og mye skog samt ny teknologi gjorde at det i slutten av 1890-årene ble mer lønnsomt å satse på treforedling som erstatning for møller og sagbruk og en lokal spikerfabrikk. Kiøsterud startet også [[Den norske Galloche- & Gummivarefabrik]], men de to selskapene ble organisert i to selvstendige aksjeselskap. Kalosjefabrikken og Krogstad Cellulose begynte straks på et samarbeid om bygging og drift av en felles kraftstasjon. Men i 1915 solgte Krogstad sin andel og knyttet seg i stedet til Drammen E-verk. Bakgrunnen var at det ble for lite vann i elva ved langvarig tørke. Likevel ble det bygget en helt ny kraftstasjon i 1916 slik at bedriften nå var selvforsynt med energi. I 1895 hadde celluloseproduksjonen startet opp med to kjeler og to syretårn. Snart ble de to kjelene erstattet av to større kjeler og samtidig investert i svovelkisovner og nytt tørkeri. Produksjonen økte derfor fra 5 000 tonn i 1901 til 10 000 tonn i 1905. I 1918 ønsket ledelsen eller direksjonen at akjsekapitalen ble fordoblet fra 1.2 millioner til 2.4 millioner kroner for å ekspandere ved å la sulfittcellulose bli til sulfittsprit. men store forsinkelser og mye prøving og feiling gjorde at spritproduksjon aldri ble noe av. I 1921 kom etterkrigskrakket i hele bransjen, og Krogstad ble hardt rammet. Først i 1936-37 fikk fabrikken et helt nytt blekeri, som gav en høyere lønnsomhet ved produksjon av bleket cellulose. Alt tidlig fant bedriften ut at den måtte sikre tømmertilgang ved å kjøpe skoger i Øvre Eiker og i Lier. I 1915 fulgte et kjøp av Hallangskogen i Frogn. Etter krigen fortsatte kjøp av skogeiendom, og i 1960-årene stod skog til disposisjon i Nedre og Øvre Eiker, Modum, Lier, Hurum og Krødsherad. I 1963 tok fløting av tømmeret slutt, og det ble satt inn lastebil i stedet. Etter krigen var Krogstad en stor og tunggrodd bedrift med en lite effektiv produksjon. I 1960-årfene ble det derfor innledet et samarbeid med [[Mjøndalen Cellulose]], som hadde en langt mer rasjonell drift. Dette initiativet førte imidelrtid ikke fram i det Mjøndalen i stedet tidlig i 1970-årene begynte et nært samarbeid med [[Gulskogen Cellulosefabrik]]. I 1971 måtte dermed Krogstad innstille, men noen fikk arbeid på Mjøndalen. Året etter fulgte Gulskogens lukning og i 1977 Mjøndalen.

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

Thorbrat på 13. jun. 2017 kl. 13:05

2017-06-13T13:05:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2017 kl. 13:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Krogstad Cellulosefabrik]]''' ble bygget opp på initiativ fra grosserer og skipsreder [[Nicolai Andreas Bull Kiøsterud]] (1856-1938) fra [[Drammen]]. Meget god tilgang på lokal vannkraft i den lille sideelva til Drammenselva og mye skog samt ny teknologi gjorde at det i slutten av 1890-årene ble mer lønnsomt å satse på treforedling som erstatning for møller og sagbruk og en lokal spikerfabrikk. Kiøsterud startet også [[Den norske Galloche- & Gummivarefabrik]], men de to selskapene ble organisert i to selvstendige aksjeselskap. Kalosjefabrikken og Krogstad Cellulose begynte straks på et samarbeid om bygging og drift av en felles kraftstasjon. Men i 1915 solgte Krogstad sin andel og knyttet seg i stedet til Drammen E-verk. Bakgrunnen var at det ble for lite vann i elva ved langvarig tørke. Likevel ble det bygget en helt ny kraftstasjon i 1916 slik at bedriften nå var selvforsynt med energi. I 1895 hadde celluloseproduksjonen startet opp med to kjeler og to syretårn. Snart ble de to kjelene erstattet av to større kjeler og samtidig investert i svovelkisovner og nytt tørkeri. Produksjonen økte derfor fra 5 000 tonn i 1901 til 10 000 tonn i 1905. I 1918 ønsket ledelsen eller direksjonen at akjsekapitalen ble fordoblet fra 1.2 millioner til 2.4 millioner kroner for å ekspandere ved å la sulfittcellulose bli til sulfittsprit. men store forsinkelser og mye prøving og feiling gjorde at spritproduksjon aldri ble noe av. I 1921 kom etterkrigskrakket i hele bransjen, og Krogstad ble hardt rammet. Først i 1936-37 fikk fabrikken et helt nytt blekeri, som gav en høyere lønnsomhet ved produksjon av bleket cellulose. Alt tidlig fant bedriften ut at den måtte sikre tømmertilgang ved å kjøpe skoger i Øvre Eiker og i Lier. I 1915 fulgte et kjøp av Hallangskogen i Frogn. Etter krigen fortsatte kjøp av skogeiendom, og i 1960-årene stod skog til disposisjon i Nedre og Øvre Eiker, Modum, Lier, Hurum og Krødsherad. I 1963 tok fløting av tømmeret slutt, og det ble satt inn lastebil i stedet.		'''[[Krogstad Cellulosefabrik]]''' ble bygget opp på initiativ fra grosserer og skipsreder [[Nicolai Andreas Bull Kiøsterud]] (1856-1938) fra [[Drammen]]. Meget god tilgang på lokal vannkraft i den lille sideelva til Drammenselva og mye skog samt ny teknologi gjorde at det i slutten av 1890-årene ble mer lønnsomt å satse på treforedling som erstatning for møller og sagbruk og en lokal spikerfabrikk. Kiøsterud startet også [[Den norske Galloche- & Gummivarefabrik]], men de to selskapene ble organisert i to selvstendige aksjeselskap. Kalosjefabrikken og Krogstad Cellulose begynte straks på et samarbeid om bygging og drift av en felles kraftstasjon. Men i 1915 solgte Krogstad sin andel og knyttet seg i stedet til Drammen E-verk. Bakgrunnen var at det ble for lite vann i elva ved langvarig tørke. Likevel ble det bygget en helt ny kraftstasjon i 1916 slik at bedriften nå var selvforsynt med energi. I 1895 hadde celluloseproduksjonen startet opp med to kjeler og to syretårn. Snart ble de to kjelene erstattet av to større kjeler og samtidig investert i svovelkisovner og nytt tørkeri. Produksjonen økte derfor fra 5 000 tonn i 1901 til 10 000 tonn i 1905. I 1918 ønsket ledelsen eller direksjonen at akjsekapitalen ble fordoblet fra 1.2 millioner til 2.4 millioner kroner for å ekspandere ved å la sulfittcellulose bli til sulfittsprit. men store forsinkelser og mye prøving og feiling gjorde at spritproduksjon aldri ble noe av. I 1921 kom etterkrigskrakket i hele bransjen, og Krogstad ble hardt rammet. Først i 1936-37 fikk fabrikken et helt nytt blekeri, som gav en høyere lønnsomhet ved produksjon av bleket cellulose. Alt tidlig fant bedriften ut at den måtte sikre tømmertilgang ved å kjøpe skoger i Øvre Eiker og i Lier. I 1915 fulgte et kjøp av Hallangskogen i Frogn. Etter krigen fortsatte kjøp av skogeiendom, og i 1960-årene stod skog til disposisjon i Nedre og Øvre Eiker, Modum, Lier, Hurum og Krødsherad. I 1963 tok fløting av tømmeret slutt, og det ble satt inn lastebil i stedet. etter krigen var Krogstad en stor og tunggrodd bedrift med en lite effektiv produksjon. I 1960-årfene ble det derfor innledet et samarbeid med [[Mjøndalen Cellulose]], som hadde en langt mer rasjonell drift. Dette initiativet førte imidelrtid ikke fram i det Mjøndalen i stedet tidlig i 1970-årene begynte et nært samarbeid med [[Gulskogen Cellulosefabrik]]. I 1971 måtte dermed Krogstad innstille, men noen fikk arbeid på Mjøndalen. Året etter fulgte Gulskogens lukning og i 1977 Mjøndalen.

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

Thorbrat på 13. jun. 2017 kl. 12:56

2017-06-13T12:56:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2017 kl. 12:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Krogstad Cellulosefabrik]]''' ble bygget opp på initiativ fra grosserer og skipsreder [[Nicolai Andreas Bull Kiøsterud]] (1856-1938) fra [[Drammen]]. Meget god tilgang på lokal vannkraft i den lille sideelva til Drammenselva og mye skog samt ny teknologi gjorde at det i slutten av 1890-årene ble mer lønnsomt å satse på treforedling som erstatning for møller og sagbruk og en lokal spikerfabrikk. Kiøsterud startet også [[Den norske Galloche- & Gummivarefabrik]], men de to selskapene ble organisert i to selvstendige aksjeselskap. Kalosjefabrikken og Krogstad Cellulose begynte straks på et samarbeid om bygging og drift av en felles kraftstasjon. Men i 1915 solgte Krogstad sin andel og knyttet seg i stedet til Drammen E-verk. Bakgrunnen var at det ble for lite vann i elva ved langvarig tørke. Likevel ble det bygget en helt ny kraftstasjon i 1916 slik at bedriften nå var selvforsynt med energi. I 1895 startet		'''[[Krogstad Cellulosefabrik]]''' ble bygget opp på initiativ fra grosserer og skipsreder [[Nicolai Andreas Bull Kiøsterud]] (1856-1938) fra [[Drammen]]. Meget god tilgang på lokal vannkraft i den lille sideelva til Drammenselva og mye skog samt ny teknologi gjorde at det i slutten av 1890-årene ble mer lønnsomt å satse på treforedling som erstatning for møller og sagbruk og en lokal spikerfabrikk. Kiøsterud startet også [[Den norske Galloche- & Gummivarefabrik]], men de to selskapene ble organisert i to selvstendige aksjeselskap. Kalosjefabrikken og Krogstad Cellulose begynte straks på et samarbeid om bygging og drift av en felles kraftstasjon. Men i 1915 solgte Krogstad sin andel og knyttet seg i stedet til Drammen E-verk. Bakgrunnen var at det ble for lite vann i elva ved langvarig tørke. Likevel ble det bygget en helt ny kraftstasjon i 1916 slik at bedriften nå var selvforsynt med energi. I 1895 hadde celluloseproduksjonen startet opp med to kjeler og to syretårn. Snart ble de to kjelene erstattet av to større kjeler og samtidig investert i svovelkisovner og nytt tørkeri. Produksjonen økte derfor fra 5 000 tonn i 1901 til 10 000 tonn i 1905. I 1918 ønsket ledelsen eller direksjonen at akjsekapitalen ble fordoblet fra 1.2 millioner til 2.4 millioner kroner for å ekspandere ved å la sulfittcellulose bli til sulfittsprit. men store forsinkelser og mye prøving og feiling gjorde at spritproduksjon aldri ble noe av. I 1921 kom etterkrigskrakket i hele bransjen, og Krogstad ble hardt rammet. Først i 1936-37 fikk fabrikken et helt nytt blekeri, som gav en høyere lønnsomhet ved produksjon av bleket cellulose. Alt tidlig fant bedriften ut at den måtte sikre tømmertilgang ved å kjøpe skoger i Øvre Eiker og i Lier. I 1915 fulgte et kjøp av Hallangskogen i Frogn. Etter krigen fortsatte kjøp av skogeiendom, og i 1960-årene stod skog til disposisjon i Nedre og Øvre Eiker, Modum, Lier, Hurum og Krødsherad. I 1963 tok fløting av tømmeret slutt, og det ble satt inn lastebil i stedet.

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

Thorbrat på 13. jun. 2017 kl. 12:37

2017-06-13T12:37:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2017 kl. 12:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Krogstad Cellulosefabrik]]''' ble bygget opp på initiativ fra grosserer og skipsreder [[Nicolai Andreas Bull Kiøsterud]] (1856-1938) fra [[Drammen]]. Meget god tilgang på lokal vannkraft og mye skog samt ny teknologi gjorde at det i slutten av 1890-årene ble mer lønnsomt å satse på treforedling ~~i [[Krokstadelva]] på [[Nedre Eiker]]~~ som erstatning for møller og sagbruk og en lokal spikerfabrikk. Kiøsterud startet også [[Den norske Galloche- & Gummivarefabrik]], ~~som~~ ble organisert i to selvstendige ~~aksjeselskaper~~. Kalosjefabrikken og Krogstad Cellulose begynte straks på et samarbeid om bygging og drift av en felles kraftstasjon. Men ~~allerede~~ 1915 solgte Krogstad sin andel og knyttet seg i stedet til Drammen E-verk.		'''[[Krogstad Cellulosefabrik]]''' ble bygget opp på initiativ fra grosserer og skipsreder [[Nicolai Andreas Bull Kiøsterud]] (1856-1938) fra [[Drammen]]. Meget god tilgang på lokal vannkraft i den lille sideelva til Drammenselva og mye skog samt ny teknologi gjorde at det i slutten av 1890-årene ble mer lønnsomt å satse på treforedling som erstatning for møller og sagbruk og en lokal spikerfabrikk. Kiøsterud startet også [[Den norske Galloche- & Gummivarefabrik]], men de to selskapene ble organisert i to selvstendige aksjeselskap. Kalosjefabrikken og Krogstad Cellulose begynte straks på et samarbeid om bygging og drift av en felles kraftstasjon. Men i 1915 solgte Krogstad sin andel og knyttet seg i stedet til Drammen E-verk. Bakgrunnen var at det ble for lite vann i elva ved langvarig tørke. Likevel ble det bygget en helt ny kraftstasjon i 1916 slik at bedriften nå var selvforsynt med energi. I 1895 startet

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

Thorbrat på 13. jun. 2017 kl. 12:28

2017-06-13T12:28:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2017 kl. 12:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Krogstad Cellulosefabrik]]''' ble bygget opp på initiativ fra grosserer og skipsreder [[Nicolai Andreas Bull Kiøsterud]] (1856-1938) fra [[Drammen]]. Meget god tilgang på lokal vannkraft og mye skog samt ny teknologi gjorde at det i slutten av 1890-årene ble mer lønnsomt å satse på treforedling i [[Krokstadelva]] på [[Nedre Eiker]] som erstatning for møller og sagbruk og en lokal spikerfabrikk. Kiøsterud startet også ~~samtidig~~ Den norske Galloche- & Gummivarefabrik, som ble organisert i to selvstendige aksjeselskaper. ~~Begge~~ begynte et ~~viktig~~ samarbeid om bygging og drift av en felles kraftstasjon. I 1915 solgte Krogstad sin andel og knyttet seg i stedet til Drammen E-verk.		'''[[Krogstad Cellulosefabrik]]''' ble bygget opp på initiativ fra grosserer og skipsreder [[Nicolai Andreas Bull Kiøsterud]] (1856-1938) fra [[Drammen]]. Meget god tilgang på lokal vannkraft og mye skog samt ny teknologi gjorde at det i slutten av 1890-årene ble mer lønnsomt å satse på treforedling i [[Krokstadelva]] på [[Nedre Eiker]] som erstatning for møller og sagbruk og en lokal spikerfabrikk. Kiøsterud startet også [[Den norske Galloche- & Gummivarefabrik]], som ble organisert i to selvstendige aksjeselskaper. Kalosjefabrikken og Krogstad Cellulose begynte straks på et samarbeid om bygging og drift av en felles kraftstasjon. Men allerede 1915 solgte Krogstad sin andel og knyttet seg i stedet til Drammen E-verk.

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}