Kroken (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 1. sep. 2023 kl. 07:00

2023-09-01T07:00:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 07:00
Linje 26:		Linje 26:
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens Historie: 3''. Oslo 1950-52. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens Historie: 3''. Oslo 1950-52. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
	*Molvig, Hans G.: «Kroken», artikkel i ''[[Skytilen]]'' nr. 2, 2013.		*Molvig, Hans G.: «Kroken», artikkel i ''[[Skytilen]]'' nr. 2, 2013.
			[[Kategori:Garder]]

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	~~[[Kategori:Skedsmo]]~~
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	~~[[Kategori:Garder]]~~
	[[Kategori:Birøkt]]		[[Kategori:Birøkt]]
	~~[[Kategori:Jegere]]~~
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:38:55Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:38
Linje 28:		Linje 28:


	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Nils Steinar Våge: Kat

2019-09-05T06:04:27Z

Kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2019 kl. 06:04
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Birøkt]]		[[Kategori:Birøkt]]
			[[Kategori:Jegere]]
	{{F1}}		{{F1}}

Nils Steinar Våge på 5. sep. 2019 kl. 06:03

2019-09-05T06:03:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2019 kl. 06:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kroken.png\|Småbruket Kroken i Nordroa i Skedsmo.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kroken.png\|Småbruket Kroken i Nordroa i Skedsmo.\|Haavelmo 1950-1952.}}
	'''[[Kroken (Skedsmo)\|Kroken]]''' var et småbruk i [[Skedsmo kommune]]. Det lå syd i [[Nordroa (Skedsmo)\|Nordroa]], men er nå borte. Husene var plassert inntil skogkanten langs Salerudveien, i dag Seljeveien. Mellom husene rant en bekk, og det var en pen plass. Til gården hørte 10 dekar jord og 15 dekar skog, besetningen (1932) var 2 kyr, 45 høns og 30 bikuber. På 1940-tallet bodde tre personer her. Det var brødreparet [[Magnus Kroken\|Magnus]] og [[Hagen Kroken]], og Olina som var husholderske for dem.</onlyinclude>		'''[[Kroken (Skedsmo)\|Kroken]]''' var et småbruk i [[Skedsmo kommune]]. Det lå syd i [[Nordroa (Skedsmo)\|Nordroa]], men er nå borte. Husene var plassert inntil skogkanten langs Salerudveien, i dag Seljeveien. Mellom husene rant en bekk, og det var en pen plass. Til gården hørte 10 dekar jord og 15 dekar skog, besetningen (1932) var 2 kyr, 45 høns og 30 bikuber. På 1940-tallet bodde tre personer her. Det var brødreparet [[Magnus Kroken\|Magnus]] og [[Hagen Kroken]], og Olina som var husholderske for dem.</onlyinclude>

	==Hagen Kroken==		==Hagen Kroken==
	{{thumb\|Hagen Kroken.png\|Hagen Kroken var skredder, birøkter og herredsgartner.}}		{{thumb\|Hagen Kroken.png\|Hagen Kroken var skredder, birøkter og herredsgartner.\|Haavelmo 1950-1842.}}
	var født i 1869, og huskes best fordi han hadde bare ett øye. Det sies at han hadde mistet øyet i en ulykke, og satte ikke inn glassøye. Ofte gikk han på butikken uten å bruke lapp, og da vistes et rødt hull i hodet.		var født i 1869, og huskes best fordi han hadde bare ett øye. Det sies at han hadde mistet øyet i en ulykke, og satte ikke inn glassøye. Ofte gikk han på butikken uten å bruke lapp, og da vistes et rødt hull i hodet.
	Hagen hadde gjennomført kurser i bie-, hønse- og hagestell og gått på [[Sem landbruksskole\|Statens småbrukslærerskole]] i 1916. Han hadde lang erfaring i birøkt, og var den første herredsgartner i Skedsmo. Han var med og stiftet [[Skedsmo og Sørum Birøkterlag]] med navnet Frogner og Skedsmo Biavlsforening, og var foreningens formann i mange år. Seinere fungerte han som bipestinspektør i Akershus fylke. Videre var han landsstyremedlem i tre år i [[Den Norske Biavlsforening]].		Hagen hadde gjennomført kurser i bie-, hønse- og hagestell og gått på [[Sem landbruksskole\|Statens småbrukslærerskole]] i 1916. Han hadde lang erfaring i birøkt, og var den første herredsgartner i Skedsmo. Han var med og stiftet [[Skedsmo og Sørum Birøkterlag]] med navnet Frogner og Skedsmo Biavlsforening, og var foreningens formann i mange år. Seinere fungerte han som bipestinspektør i Akershus fylke. Videre var han landsstyremedlem i tre år i [[Den Norske Biavlsforening]].
	==Magnus Kroken==		==Magnus Kroken==
	{{thumb\|Magnus Kroken.png\|Magnus Kroken, småbruker, skredder og birøkter.}}		{{thumb\|Magnus Kroken.png\|Magnus Kroken, småbruker, skredder og birøkter.\|Haavelmo 1950-1952.}}
	Magnus Kroken var født i 1866, sto som eier av gården og var også levende interessert i biavl. Han var skredder av yrke, det samme som faren og farfaren.		Magnus Kroken var født i 1866, sto som eier av gården og var også levende interessert i biavl. Han var skredder av yrke, det samme som faren og farfaren.

Nils Steinar Våge: Korrektur

2018-09-21T07:26:25Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2018 kl. 07:26
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Hagen Kroken.png\|Hagen Kroken var skredder, birøkter og herredsgartner.}}		{{thumb\|Hagen Kroken.png\|Hagen Kroken var skredder, birøkter og herredsgartner.}}
	var født i 1869, og huskes best fordi han hadde bare ett øye. Det sies at han hadde mistet øyet i en ulykke, og satte ikke inn glassøye. Ofte gikk han på butikken uten å bruke lapp, og da vistes et rødt hull i hodet.		var født i 1869, og huskes best fordi han hadde bare ett øye. Det sies at han hadde mistet øyet i en ulykke, og satte ikke inn glassøye. Ofte gikk han på butikken uten å bruke lapp, og da vistes et rødt hull i hodet.
	Hagen hadde gjennomført kurser i bie-, hønse- og hagestell og gått på [[Sem landbruksskole\|Statens småbrukslærerskole]] i 1916. Han hadde lang erfaring i birøkt, og var den første herredsgartner i Skedsmo. Han stiftet [[Skedsmo og Sørum ~~biavlsforening~~]], og var foreningens formann i mange år. Seinere fungerte han som ~~biinspektør for~~ Akershus fylke. Videre var han landsstyremedlem i tre år i [[Den Norske Biavlsforening]].		Hagen hadde gjennomført kurser i bie-, hønse- og hagestell og gått på [[Sem landbruksskole\|Statens småbrukslærerskole]] i 1916. Han hadde lang erfaring i birøkt, og var den første herredsgartner i Skedsmo. Han var med og stiftet [[Skedsmo og Sørum Birøkterlag]] med navnet Frogner og Skedsmo Biavlsforening, og var foreningens formann i mange år. Seinere fungerte han som bipestinspektør i Akershus fylke. Videre var han landsstyremedlem i tre år i [[Den Norske Biavlsforening]].
	==Magnus Kroken==		==Magnus Kroken==
	{{thumb\|Magnus Kroken.png\|Magnus Kroken, småbruker, skredder og birøkter.}}		{{thumb\|Magnus Kroken.png\|Magnus Kroken, småbruker, skredder og birøkter.}}

Nils Steinar Våge: Lenker, korrektur

2018-09-21T07:21:05Z

Lenker, korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2018 kl. 07:21
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kroken.png\|Småbruket Kroken i Nordroa i Skedsmo.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kroken.png\|Småbruket Kroken i Nordroa i Skedsmo.}}
	'''[[Kroken (Skedsmo)\|Kroken]]''' var et småbruk i [[Skedsmo kommune]]. Det lå syd i [[Nordroa (Skedsmo)\|Nordroa]], men er nå borte. Husene var plassert inntil skogkanten langs Salerudveien, i dag Seljeveien. Mellom husene rant en bekk, og det var en pen plass. Til gården hørte 10 dekar jord og 15 dekar skog, besetningen (1932) var 2 kyr, 45 høns og 30 bikuber. På 1940-tallet bodde tre personer her. Det var brødreparet Magnus og Hagen Kroken, og Olina som var husholderske for dem.</onlyinclude>		'''[[Kroken (Skedsmo)\|Kroken]]''' var et småbruk i [[Skedsmo kommune]]. Det lå syd i [[Nordroa (Skedsmo)\|Nordroa]], men er nå borte. Husene var plassert inntil skogkanten langs Salerudveien, i dag Seljeveien. Mellom husene rant en bekk, og det var en pen plass. Til gården hørte 10 dekar jord og 15 dekar skog, besetningen (1932) var 2 kyr, 45 høns og 30 bikuber. På 1940-tallet bodde tre personer her. Det var brødreparet [[Magnus Kroken\|Magnus]] og [[Hagen Kroken]], og Olina som var husholderske for dem.</onlyinclude>

	==Hagen Kroken==		==Hagen Kroken==
	{{thumb\|Hagen Kroken.png\|Hagen Kroken var birøkter.}}		{{thumb\|Hagen Kroken.png\|Hagen Kroken var skredder, birøkter og herredsgartner.}}
	var født i 1869, og huskes best fordi han hadde bare ett øye. Det sies at han hadde mistet øyet i en ulykke, og satte ikke inn glassøye. Ofte gikk han på butikken uten å bruke lapp, og da vistes et rødt hull i hodet.		var født i 1869, og huskes best fordi han hadde bare ett øye. Det sies at han hadde mistet øyet i en ulykke, og satte ikke inn glassøye. Ofte gikk han på butikken uten å bruke lapp, og da vistes et rødt hull i hodet.
	Hagen hadde gjennomført kurser i bie-, hønse- og hagestell og gått på Statens ~~småbrukerskole~~ i 1916. Han hadde lang erfaring i birøkt, og var den første herredsgartner i Skedsmo. Han stiftet [[Skedsmo og Sørum biavlsforening]], og var foreningens formann i mange år. Seinere fungerte han som biinspektør for Akershus fylke. Videre var han landsstyremedlem i tre år i [[Den Norske Biavlsforening]].		Hagen hadde gjennomført kurser i bie-, hønse- og hagestell og gått på [[Sem landbruksskole\|Statens småbrukslærerskole]] i 1916. Han hadde lang erfaring i birøkt, og var den første herredsgartner i Skedsmo. Han stiftet [[Skedsmo og Sørum biavlsforening]], og var foreningens formann i mange år. Seinere fungerte han som biinspektør for Akershus fylke. Videre var han landsstyremedlem i tre år i [[Den Norske Biavlsforening]].
	==Magnus Kroken==		==Magnus Kroken==
	{{thumb\|Magnus Kroken.png\|Magnus Kroken, småbruker og ~~skredder~~.}}		{{thumb\|Magnus Kroken.png\|Magnus Kroken, småbruker, skredder og birøkter.}}
	Magnus Kroken var født i 1866, sto som eier av gården og var også levende interessert i biavl. Han var skredder av yrke, det samme som faren og farfaren.		Magnus Kroken var født i 1866, sto som eier av gården og var også levende interessert i biavl. Han var skredder av yrke, det samme som faren og farfaren.

Nils Steinar Våge på 27. jun. 2018 kl. 06:05

2018-06-27T06:05:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2018 kl. 06:05
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	~~[[Kategori:Personer]]~~
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Birøkt]]		[[Kategori:Birøkt]]
	{{F1}}		{{F1}}

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */ Digital utg

2016-10-11T07:43:56Z

Kilder og litteratur: Digital utg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2016 kl. 07:43
Linje 24:		Linje 24:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: 1'', Skedsmo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.		*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: 1'', Skedsmo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens Historie: 3''. Oslo 1950-52.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens Historie: 3''. Oslo 1950-52. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
	*Molvig, Hans G.: «Kroken», artikkel i ''[[Skytilen]]'' nr. 2, 2013.		*Molvig, Hans G.: «Kroken», artikkel i ''[[Skytilen]]'' nr. 2, 2013.

Kallrustad: F1

2014-12-05T08:51:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2014 kl. 08:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kroken.png\|Småbruket Kroken i Nordroa i Skedsmo.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kroken.png\|Småbruket Kroken i Nordroa i Skedsmo.}}
	'''[[Kroken (Skedsmo)\|Kroken]]''' var et småbruk i [[Skedsmo kommune]]. Det lå syd i [[Nordroa (Skedsmo)\|Nordroa]], men er nå borte. Husene var plassert inntil skogkanten langs Salerudveien, i dag Seljeveien. Mellom husene rant en bekk, og det var en pen plass. Til gården hørte 10 dekar jord og 15 dekar skog, besetningen (1932) var 2 kyr, 45 høns og 30 bikuber. På 1940-tallet bodde tre personer her. Det var brødreparet Magnus og Hagen Kroken, og Olina som var husholderske for dem.		'''[[Kroken (Skedsmo)\|Kroken]]''' var et småbruk i [[Skedsmo kommune]]. Det lå syd i [[Nordroa (Skedsmo)\|Nordroa]], men er nå borte. Husene var plassert inntil skogkanten langs Salerudveien, i dag Seljeveien. Mellom husene rant en bekk, og det var en pen plass. Til gården hørte 10 dekar jord og 15 dekar skog, besetningen (1932) var 2 kyr, 45 høns og 30 bikuber. På 1940-tallet bodde tre personer her. Det var brødreparet Magnus og Hagen Kroken, og Olina som var husholderske for dem.</onlyinclude>

	==Hagen Kroken==		==Hagen Kroken==
Linje 8:		Linje 8:
	==Magnus Kroken==		==Magnus Kroken==
	{{thumb\|Magnus Kroken.png\|Magnus Kroken, småbruker og skredder.}}		{{thumb\|Magnus Kroken.png\|Magnus Kroken, småbruker og skredder.}}
	var født i 1866, sto som eier av gården og var også levende interessert i biavl. Han var skredder av yrke, det samme som faren og farfaren.		Magnus Kroken var født i 1866, sto som eier av gården og var også levende interessert i biavl. Han var skredder av yrke, det samme som faren og farfaren.

	Magnus berettet om virksomheten som i generasjoner er knyttet til stedet. Han fortalte fra da skredderen fartet fra gård til gård, noe som var et umåtelig slit. Veiene var, særlig høst og vår, nesten uframkommelige. Skredderen måtte bære med seg både symaskin og annen redskap, og det var ofte dårlig plass i bondestuene. En måtte så å si lure seg til å varme opp persejernet når det blei laget mat. Det første skredderen gjorde før han tok fatt på sømmen, var å sverte tråd. Til dette brukte han fett og sot som han tok under grytene. Tråden var hjemmespunnet og ikke alltid så jevn som en skulle ønske. Belysningen var dårlig. Ofte måtte en av husets folk stå med tyristikker eller talglys og lyse for skredderen hele kvelden. Det blei derfor stor glede da elektrisiteten kom.		Magnus berettet om virksomheten som i generasjoner er knyttet til stedet. Han fortalte fra da skredderen fartet fra gård til gård, noe som var et umåtelig slit. Veiene var, særlig høst og vår, nesten uframkommelige. Skredderen måtte bære med seg både symaskin og annen redskap, og det var ofte dårlig plass i bondestuene. En måtte så å si lure seg til å varme opp persejernet når det blei laget mat. Det første skredderen gjorde før han tok fatt på sømmen, var å sverte tråd. Til dette brukte han fett og sot som han tok under grytene. Tråden var hjemmespunnet og ikke alltid så jevn som en skulle ønske. Belysningen var dårlig. Ofte måtte en av husets folk stå med tyristikker eller talglys og lyse for skredderen hele kvelden. Det blei derfor stor glede da elektrisiteten kom.

Linje 18:		Linje 19:
	Kroken-kara var kjent som dyktige jegere. De hentet hjem betydelige mengder av skogsfugl og hare. Det fortelles om brødrene at en gang de jaktet hare, så måtte den ene gjøre sitt fornødende, og mens han satt med baken i været, så kom den andre broren. Han trodde han så en hare og sendte avgårde hagleladningen. Heldigvis var holdet langt, for det gikk visst bra, men haglene måtte skytteren pirke ut.		Kroken-kara var kjent som dyktige jegere. De hentet hjem betydelige mengder av skogsfugl og hare. Det fortelles om brødrene at en gang de jaktet hare, så måtte den ene gjøre sitt fornødende, og mens han satt med baken i været, så kom den andre broren. Han trodde han så en hare og sendte avgårde hagleladningen. Heldigvis var holdet langt, for det gikk visst bra, men haglene måtte skytteren pirke ut.

	Om forholdene i Nordroa berettes at det i 1880-årene var skog på Myrerslettene og et flott jaktterreng med mye fugl og hare. En annen dyktig jeger, i følge Magnus, var Petter Legvold. Han skjøt en høst 84 harer for hunden sin, og en vinter felte han fire gauper. Magnus fortalte at det i 1830-årene var mye ulv i området, og i 1835 så folk en flokk på åtte ulver på Myrerslettene. Om kveldene kunne en høre ulvene tute mellom åsene. I nærheten av [[Salerud (Skedsmo)\|Salerud]] fantes en ulvegrav. I Bjørndalen som ligger vest for Ulvedalen, la en ut åte til bjørnen. Her blei det skutt bjørn.		Om forholdene i Nordroa berettes at det i 1880-årene var skog på Myrerslettene og et flott jaktterreng med mye fugl og hare. En annen dyktig jeger, i følge Magnus, var Petter Legvold. Han skjøt en høst 84 harer for hunden sin, og en vinter felte han fire gauper. Magnus fortalte at det i 1830-årene var mye ulv i området, og i 1835 så folk en flokk på åtte ulver på Myrerslettene. Om kveldene kunne en høre ulvene tute mellom åsene. I nærheten av [[Salerud (Skedsmo)\|Salerud]] fantes en ulvegrav. I Bjørndalen, som ligger vest for Ulvedalen, la en ut åte til bjørnen. Her blei det skutt bjørn.


Linje 32:		Linje 33:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Birøkt]]		[[Kategori:Birøkt]]
			{{F1}}

Nils Steinar Våge: Lenke, korr

2014-07-09T05:40:39Z

Lenke, korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2014 kl. 05:40
Linje 4:		Linje 4:
	==Hagen Kroken==		==Hagen Kroken==
	{{thumb\|Hagen Kroken.png\|Hagen Kroken var birøkter.}}		{{thumb\|Hagen Kroken.png\|Hagen Kroken var birøkter.}}
	var født i 1869, og huskes best fordi han hadde bare ett øye. Det sies at han hadde mistet ~~øye~~ i en ulykke, og ikke ~~satt~~ inn glassøye. Ofte gikk han på butikken uten å bruke lapp, og da vistes et rødt hull i hodet.		var født i 1869, og huskes best fordi han hadde bare ett øye. Det sies at han hadde mistet øyet i en ulykke, og satte ikke inn glassøye. Ofte gikk han på butikken uten å bruke lapp, og da vistes et rødt hull i hodet.
	Hagen hadde gjennomført kurser i bie-, hønse- og hagestell, og gått på Statens småbrukerskole i 1916. Han hadde lang erfaring i birøkt, og var den første herredsgartner i Skedsmo. Han stiftet [[Skedsmo og Sørum biavlsforening]] og var foreningens formann i mange år. Seinere fungerte han som biinspektør for Akershus fylke. Videre var han ~~landstyremedlem~~ i tre år i [[Den Norske Biavlsforening]].		Hagen hadde gjennomført kurser i bie-, hønse- og hagestell og gått på Statens småbrukerskole i 1916. Han hadde lang erfaring i birøkt, og var den første herredsgartner i Skedsmo. Han stiftet [[Skedsmo og Sørum biavlsforening]], og var foreningens formann i mange år. Seinere fungerte han som biinspektør for Akershus fylke. Videre var han landsstyremedlem i tre år i [[Den Norske Biavlsforening]].
	==Magnus Kroken==		==Magnus Kroken==
	{{thumb\|Magnus Kroken.png\|Magnus Kroken, småbruker og skredder.}}		{{thumb\|Magnus Kroken.png\|Magnus Kroken, småbruker og skredder.}}
	var født i 1866, sto som eier av gården og var også levende interessert i biavl. Han var skredder av yrke, det samme som faren og farfaren.		var født i 1866, sto som eier av gården og var også levende interessert i biavl. Han var skredder av yrke, det samme som faren og farfaren.
	Magnus berettet om virksomheten som i generasjoner er knyttet til stedet. Han fortalte fra da skredderen fartet fra gård til gård, noe som var et umåtelig slit. Veiene var, særlig høst og vår, nesten uframkommelige. Skredderen måtte bære med seg både symaskin og annen redskap, og det var ofte dårlig plass i bondestuene. En måtte så å si lure seg til å varme opp persejernet når det blei laget mat. Det første skredderen gjorde før han tok fatt på sømmen, var å sverte tråd. Til dette brukte han fett og sot som han tok under grytene. Tråden var hjemmespunnet og ikke alltid så jevn som en skulle ønske. Belysningen var dårlig. Ofte måtte en av husets folk stå med tyristikker eller ~~talglyset~~ og lyse for skredderen hele kvelden. Det blei derfor stor glede da elektrisiteten kom.		Magnus berettet om virksomheten som i generasjoner er knyttet til stedet. Han fortalte fra da skredderen fartet fra gård til gård, noe som var et umåtelig slit. Veiene var, særlig høst og vår, nesten uframkommelige. Skredderen måtte bære med seg både symaskin og annen redskap, og det var ofte dårlig plass i bondestuene. En måtte så å si lure seg til å varme opp persejernet når det blei laget mat. Det første skredderen gjorde før han tok fatt på sømmen, var å sverte tråd. Til dette brukte han fett og sot som han tok under grytene. Tråden var hjemmespunnet og ikke alltid så jevn som en skulle ønske. Belysningen var dårlig. Ofte måtte en av husets folk stå med tyristikker eller talglys og lyse for skredderen hele kvelden. Det blei derfor stor glede da elektrisiteten kom.

	Når skredderen kom til gårds, lå det gjerne store bunker med hjemmevevd vadmel og hjemmevevde forsaker. Omkring 1880 var prisen for søm av en bukse kr 1,20, en vest kr 1,20 og for en jakke kr 3,00. For en hel dress var arbeidslønnen 5-6 kroner. De fineste klærne ~~blei~~ sydd av overskåret vadmel som det het. Det var blankere og finere enn alminnelig vadmel.		Når skredderen kom til gårds, lå det gjerne store bunker med hjemmevevd vadmel og hjemmevevde forsaker. Omkring 1880 var prisen for søm av en bukse kr 1,20, en vest kr 1,20 og for en jakke kr 3,00. For en hel dress var arbeidslønnen 5-6 kroner. De fineste klærne ble sydd av overskåret vadmel som det het. Det var blankere og finere enn alminnelig vadmel.

	Husholdersken Olina overlevde brødrene. Etter deres død måtte hun forlate gården selv om hun var lovet å bo i Kroken livet ut. Men det var nok ikke skrevet noen avtale, og hovedbygningen blei leid ut av arvingene. Etter noen få år blei husene revet til fordel for boliger. I dag er her et rolig villastrøk, og alle spor etter Kroken er borte. Olina gikk rundt på gårdene og spurte etter husrom. Hvor hun havnet, vites ikke.		Husholdersken Olina overlevde brødrene. Etter deres død måtte hun forlate gården selv om hun var lovet å bo i Kroken livet ut. Men det var nok ikke skrevet noen avtale, og hovedbygningen blei leid ut av arvingene. Etter noen få år blei husene revet til fordel for boliger. I dag er her et rolig villastrøk, og alle spor etter Kroken er borte. Olina gikk rundt på gårdene og spurte etter husrom. Hvor hun havnet, vites ikke.
Linje 22:		Linje 22:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens ~~Historie~~'', ~~bind 1~~ 1929, ~~bind~~ 3 1950-52~~, Oslo~~.		*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: 1'', Skedsmo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
			*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens Historie: 3''. Oslo 1950-52.
	*Molvig, Hans G.: «Kroken», artikkel i ''[[Skytilen]]'' nr. 2, 2013.		*Molvig, Hans G.: «Kroken», artikkel i ''[[Skytilen]]'' nr. 2, 2013.