Kronregaliene - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 9. aug. 2023 kl. 12:32

2023-08-09T12:32:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2023 kl. 12:32
Linje 66:		Linje 66:
	* [http://www.verneplaner.no/?f=akershus&id=264458&a=6 Verneplaner - Akershus festning: Om Munks tårn]		* [http://www.verneplaner.no/?f=akershus&id=264458&a=6 Verneplaner - Akershus festning: Om Munks tårn]
	* [http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Riddervold/utdypning Hans Riddervold] fra [[Norsk biografisk leksikon]]		* [http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Riddervold/utdypning Hans Riddervold] fra [[Norsk biografisk leksikon]]
	[[Kategori:~~Norges monarker~~]]		[[Kategori:Monarki]]

Rool på 21. jun. 2023 kl. 15:17

2023-06-21T15:17:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 15:17
Linje 9:		Linje 9:
	Under unionstiden ble alle kongene kronet i Danmark og de felles kronregaliene fra den tiden oppbevares på Rosenborg slott i København.		Under unionstiden ble alle kongene kronet i Danmark og de felles kronregaliene fra den tiden oppbevares på Rosenborg slott i København.

	Da [[Eidsvollmennene]] vedtok grunnloven i [[1814]] fikk de med en egen paragraf – paragraf 12 – hvor det fremgikk at kongen skulle krones og at kroningen skulle foregå i Nidarosdomen i Trondheim. Etter at at Karl III Johan overtok den svensk-norske tronen i [[1818]] ble		Da [[Eidsvollmennene]] vedtok grunnloven i [[1814]] fikk de med en egen paragraf – paragraf 12 – hvor det fremgikk at kongen skulle krones og at kroningen skulle foregå i Nidarosdomen i Trondheim. Etter at Karl III Johan overtok den svensk-norske tronen i [[1818]] ble
	han først kronet i det svenske kroningsutstyret i Storkyrkan i Stockholm 11. mai samme år.		han først kronet i det svenske kroningsutstyret i Storkyrkan i Stockholm 11. mai samme år.

Aslak Kittelsen: lenkefiks

2015-01-29T09:36:22Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2015 kl. 09:36
Linje 52:		Linje 52:
	Etter Karl III Johans død i 1844 overtok sønnen Oscar I den norske og den svensk tronen. Han og ektefellen Josefine ble kronet i Stockholm 28. september 1844. Det ble lagt planer om at paret skulle krones i Nidarosdomen i 1846. Stortinget anskaffet derfor arvefyrstekronen - eller kronprinskronen - for at Oscar og Josefines sønn, den senere [[Karl IV]] skulle benytte den under foreldrenes seremoni. Imidlertid ble Oscars kroning i Nidarosdomen stadig utsatt og fant til slutt aldri sted ettersom biskop [[Hans Riddervold]] motsatte seg å krone den katolske dronning Josefine.		Etter Karl III Johans død i 1844 overtok sønnen Oscar I den norske og den svensk tronen. Han og ektefellen Josefine ble kronet i Stockholm 28. september 1844. Det ble lagt planer om at paret skulle krones i Nidarosdomen i 1846. Stortinget anskaffet derfor arvefyrstekronen - eller kronprinskronen - for at Oscar og Josefines sønn, den senere [[Karl IV]] skulle benytte den under foreldrenes seremoni. Imidlertid ble Oscars kroning i Nidarosdomen stadig utsatt og fant til slutt aldri sted ettersom biskop [[Hans Riddervold]] motsatte seg å krone den katolske dronning Josefine.

	Arvefyrstekronen er den eneste av kronregaliene som ikke har vært i bruk og den eneste som er laget i Norge. Den er tegnet av [[Johannes Flintoe]] og utført av gullsmed [[~~Herman Colbjørnsen Øiseth\|~~Herman Colbjørnsen Øyset]]. Kronen er utført i flerfarget gull og besatt med norske ferskvannsperler, flerfargede edelsteiner og flerfarget glass. Den har en høyde på 15 cm, diameteren er 18 cm x 21 cm og den veier 1030 gram.		Arvefyrstekronen er den eneste av kronregaliene som ikke har vært i bruk og den eneste som er laget i Norge. Den er tegnet av [[Johannes Flintoe]] og utført av gullsmed [[Herman Colbjørnsen Øyset]]. Kronen er utført i flerfarget gull og besatt med norske ferskvannsperler, flerfargede edelsteiner og flerfarget glass. Den har en høyde på 15 cm, diameteren er 18 cm x 21 cm og den veier 1030 gram.

	== Oppbevaring og utstilling ==		== Oppbevaring og utstilling ==

Aslak Kittelsen: /* Arvefyrstekronen */ lenke

2015-01-11T22:00:39Z

Arvefyrstekronen: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2015 kl. 22:00
Linje 52:		Linje 52:
	Etter Karl III Johans død i 1844 overtok sønnen Oscar I den norske og den svensk tronen. Han og ektefellen Josefine ble kronet i Stockholm 28. september 1844. Det ble lagt planer om at paret skulle krones i Nidarosdomen i 1846. Stortinget anskaffet derfor arvefyrstekronen - eller kronprinskronen - for at Oscar og Josefines sønn, den senere [[Karl IV]] skulle benytte den under foreldrenes seremoni. Imidlertid ble Oscars kroning i Nidarosdomen stadig utsatt og fant til slutt aldri sted ettersom biskop [[Hans Riddervold]] motsatte seg å krone den katolske dronning Josefine.		Etter Karl III Johans død i 1844 overtok sønnen Oscar I den norske og den svensk tronen. Han og ektefellen Josefine ble kronet i Stockholm 28. september 1844. Det ble lagt planer om at paret skulle krones i Nidarosdomen i 1846. Stortinget anskaffet derfor arvefyrstekronen - eller kronprinskronen - for at Oscar og Josefines sønn, den senere [[Karl IV]] skulle benytte den under foreldrenes seremoni. Imidlertid ble Oscars kroning i Nidarosdomen stadig utsatt og fant til slutt aldri sted ettersom biskop [[Hans Riddervold]] motsatte seg å krone den katolske dronning Josefine.

	Arvefyrstekronen er den eneste av kronregaliene som ikke har vært i bruk og den eneste som er laget i Norge. Den er tegnet av [[Johannes Flintoe]] og utført av gullsmed Herman Colbjørnsen Øyset. Kronen er utført i flerfarget gull og besatt med norske ferskvannsperler, flerfargede edelsteiner og flerfarget glass. Den har en høyde på 15 cm, diameteren er 18 cm x 21 cm og den veier 1030 gram.		Arvefyrstekronen er den eneste av kronregaliene som ikke har vært i bruk og den eneste som er laget i Norge. Den er tegnet av [[Johannes Flintoe]] og utført av gullsmed [[Herman Colbjørnsen Øiseth\|Herman Colbjørnsen Øyset]]. Kronen er utført i flerfarget gull og besatt med norske ferskvannsperler, flerfargede edelsteiner og flerfarget glass. Den har en høyde på 15 cm, diameteren er 18 cm x 21 cm og den veier 1030 gram.

	== Oppbevaring og utstilling ==		== Oppbevaring og utstilling ==

Anne-Sophie Ofrim på 19. jun. 2012 kl. 17:34

2012-06-19T17:34:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2012 kl. 17:34
Linje 18:		Linje 18:
	[[Bilde:Septere, salvingshorn og rikseplene.jpg\|thumb\|Kongens septer til venstre og dronningens til høyre. I midten salvingshornet. Rikseplene er relativt like, men dronningens er litt høyere enn kongens. Fotografi fra 1881 av O. Væring som tilhører [[Norsk Folkemuseum]]]]		[[Bilde:Septere, salvingshorn og rikseplene.jpg\|thumb\|Kongens septer til venstre og dronningens til høyre. I midten salvingshornet. Rikseplene er relativt like, men dronningens er litt høyere enn kongens. Fotografi fra 1881 av O. Væring som tilhører [[Norsk Folkemuseum]]]]
	[[Bilde:Dronningkronen.jpg\|thumb\|Dronningkronen på et fotografi fra 1881 av O. Væring som tilhører [[Norsk Folkemuseum]]]]		[[Bilde:Dronningkronen.jpg\|thumb\|Dronningkronen på et fotografi fra 1881 av O. Væring som tilhører [[Norsk Folkemuseum]]]]
			[[Bilde:Johannes Flintoe arvefyrstekronen.jpg\|thumb\|Arvefyrstekronen på en tegning av [[Johannes Flintoe]]]]
	Kongekronen er utført av den svenske gullsmeden Erik Adolf Zethelius (1781–1864) som var eier av Stockholms største gullsmedfirma på denne tiden. Kronen er i massivt gull og har en lukket form. Den er dekorert med ametyster og topaser. Midt foran sitter en stor grønn turmalin som var en gave til Karl III Johan fra den brasilianske konsulen i Stockholm. På toppen er en globe i blå emalje. Kronen veier 1500 gram, den er 24,5 cm høy og har en diameter på 18,5 cm. Nederst har den en 4 cm bred ring som holder de 8 bøylene på kronen oppe. Selve pullen er av rød fløyel og pyntet med små kroner av gull. Disse er brodert med ekte gulltråd. Rundt på fløyelspullen er det festet 50 perler.		Kongekronen er utført av den svenske gullsmeden Erik Adolf Zethelius (1781–1864) som var eier av Stockholms største gullsmedfirma på denne tiden. Kronen er i massivt gull og har en lukket form. Den er dekorert med ametyster og topaser. Midt foran sitter en stor grønn turmalin som var en gave til Karl III Johan fra den brasilianske konsulen i Stockholm. På toppen er en globe i blå emalje. Kronen veier 1500 gram, den er 24,5 cm høy og har en diameter på 18,5 cm. Nederst har den en 4 cm bred ring som holder de 8 bøylene på kronen oppe. Selve pullen er av rød fløyel og pyntet med små kroner av gull. Disse er brodert med ekte gulltråd. Rundt på fløyelspullen er det festet 50 perler.

Linje 49:		Linje 50:

	=== Arvefyrstekronen ===		=== Arvefyrstekronen ===
			Etter Karl III Johans død i 1844 overtok sønnen Oscar I den norske og den svensk tronen. Han og ektefellen Josefine ble kronet i Stockholm 28. september 1844. Det ble lagt planer om at paret skulle krones i Nidarosdomen i 1846. Stortinget anskaffet derfor arvefyrstekronen - eller kronprinskronen - for at Oscar og Josefines sønn, den senere [[Karl IV]] skulle benytte den under foreldrenes seremoni. Imidlertid ble Oscars kroning i Nidarosdomen stadig utsatt og fant til slutt aldri sted ettersom biskop [[Hans Riddervold]] motsatte seg å krone den katolske dronning Josefine.

			Arvefyrstekronen er den eneste av kronregaliene som ikke har vært i bruk og den eneste som er laget i Norge. Den er tegnet av [[Johannes Flintoe]] og utført av gullsmed Herman Colbjørnsen Øyset. Kronen er utført i flerfarget gull og besatt med norske ferskvannsperler, flerfargede edelsteiner og flerfarget glass. Den har en høyde på 15 cm, diameteren er 18 cm x 21 cm og den veier 1030 gram.

	== Oppbevaring og utstilling ==		== Oppbevaring og utstilling ==
Linje 63:		Linje 65:
	* [http://www.kongehuset.no/c27066/artikkel/vis.html?tid=73220 Kroninga av kong Carl Johan] fra Kongehuset.no		* [http://www.kongehuset.no/c27066/artikkel/vis.html?tid=73220 Kroninga av kong Carl Johan] fra Kongehuset.no
	* [http://www.verneplaner.no/?f=akershus&id=264458&a=6 Verneplaner - Akershus festning: Om Munks tårn]		* [http://www.verneplaner.no/?f=akershus&id=264458&a=6 Verneplaner - Akershus festning: Om Munks tårn]
			* [http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Riddervold/utdypning Hans Riddervold] fra [[Norsk biografisk leksikon]]
	[[Kategori:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]

Anne-Sophie Ofrim på 18. jun. 2012 kl. 23:05

2012-06-18T23:05:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2012 kl. 23:05
Linje 37:		Linje 37:

	Karl III Johans ektefelle Desideria var ikke tilstede under kroningen i 1818. Hun bodde i Frankrike helt til 1823. Flere år senere ga hun uttrykk for at hun ville krones og hun ble derfor kronet i Stockholm i 1829. Meningen var at hun skulle krones i Nidarosdomen året etter. Dette falt ikke i god jord hos Stortinget ettersom hun var katolikk. Uansett bestilte Stortinget krone, septer og rikseple hos Erik Lundberg i Stockholm. Regaliene ble levert, men kroningen av Desideria ble det aldri noe av.		Karl III Johans ektefelle Desideria var ikke tilstede under kroningen i 1818. Hun bodde i Frankrike helt til 1823. Flere år senere ga hun uttrykk for at hun ville krones og hun ble derfor kronet i Stockholm i 1829. Meningen var at hun skulle krones i Nidarosdomen året etter. Dette falt ikke i god jord hos Stortinget ettersom hun var katolikk. Uansett bestilte Stortinget krone, septer og rikseple hos Erik Lundberg i Stockholm. Regaliene ble levert, men kroningen av Desideria ble det aldri noe av.

			Kronen er laget i Stockholm i 1830 av gullsmed Erik Lundberg og Marc Giron og er en såkalt bøylekrone. Den er dekorerert med perler, topaser og ametyster og på toppen sitter et kors av perler. I motsetning til kongekronen er den ikke av gull, men i sølv og med gullforgylling. Dronningkronen er betraktelig lettere enn kongekronen og veier 534 gram. Den har en høyde på 17 cm og diameteren er 14 cm.

			Den første som ble kronet med dronningkronen var dronning Louise i 1860. Hun var gift med [[Karl IV]]. Senere har den blitt brukt av
			Sophie, [[Oscar II]]s ektefelle og siste gang av dronning Maud i 1906. Da dronning Sonja ble signet i 1991 var kronen plassert ved alteret.

			Dronningens septer er også av Erik Lundberg og er av forgylt sølv med 27 slipte ametyster og en liten safir som dekoratsjon. Lengden er 70 centimeter og den veier 574 gram.

			Rikseplet er som de øvrige regaliene til dronningen av Lundberg. Det har 18 fasettslipte ametyster rundt og på sidene
			og på toppen sitter et eple i miniatyr i blå emalje med et lite perlekors på. Den er av forgylt sølv, 16 cm høy, diameteren 10 cm og har en vekt på 436 gram.

			=== Arvefyrstekronen ===

Vidariv: bilde

2012-06-18T16:41:21Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2012 kl. 16:41
Linje 1:		Linje 1:
			[[Bilde:Dronning Maud og Kong Haakon VII, 1906.jpg\|thumb\|Dronning Maud og Kong Haakon VII i 1906 {{byline\|Peder O. Aune/Nasjonalbiblioteket}}]]
	[[Bilde:Den norske kongekronen.jpg\|thumb\|Den norske kongekronen som ble anskaffet av kong [[Karl III Johan]] til kroningen hans i 1818. Fotografiet er fra 1881 av O. Væring og tilhører [[Norsk Folkemuseum]]]]		[[Bilde:Den norske kongekronen.jpg\|thumb\|Den norske kongekronen som ble anskaffet av kong [[Karl III Johan]] til kroningen hans i 1818. Fotografiet er fra 1881 av O. Væring og tilhører [[Norsk Folkemuseum]]]]
	'''Kronregaliene''' også kalt '''riksregaliene''' er regaliene som utgjør verdighetstegnene til det norske monarkiet. Samlingen omfatter tre kroner; kongekrone, dronningkrone og arvefyrstekrone, et salvingshorn, rikssverd, kongens septer, dronningens septer, kongens rikseple og dronningens rikseple. Regaliene eies av den norske stat.		'''Kronregaliene''' også kalt '''riksregaliene''' er regaliene som utgjør verdighetstegnene til det norske monarkiet. Samlingen omfatter tre kroner; kongekrone, dronningkrone og arvefyrstekrone, et salvingshorn, rikssverd, kongens septer, dronningens septer, kongens rikseple og dronningens rikseple. Regaliene eies av den norske stat.

Anne-Sophie Ofrim på 18. jun. 2012 kl. 15:28

2012-06-18T15:28:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2012 kl. 15:28
Linje 16:		Linje 16:
	=== Kongens regalier ===		=== Kongens regalier ===
	[[Bilde:Septere, salvingshorn og rikseplene.jpg\|thumb\|Kongens septer til venstre og dronningens til høyre. I midten salvingshornet. Rikseplene er relativt like, men dronningens er litt høyere enn kongens. Fotografi fra 1881 av O. Væring som tilhører [[Norsk Folkemuseum]]]]		[[Bilde:Septere, salvingshorn og rikseplene.jpg\|thumb\|Kongens septer til venstre og dronningens til høyre. I midten salvingshornet. Rikseplene er relativt like, men dronningens er litt høyere enn kongens. Fotografi fra 1881 av O. Væring som tilhører [[Norsk Folkemuseum]]]]
			[[Bilde:Dronningkronen.jpg\|thumb\|Dronningkronen på et fotografi fra 1881 av O. Væring som tilhører [[Norsk Folkemuseum]]]]
	Kongekronen er utført av den svenske gullsmeden Erik Adolf Zethelius (1781–1864) som var eier av Stockholms største gullsmedfirma på denne tiden. Kronen er i massivt gull og har en lukket form. Den er dekorert med ametyster og topaser. Midt foran sitter en stor grønn turmalin som var en gave til Karl III Johan fra den brasilianske konsulen i Stockholm. På toppen er en globe i blå emalje. Kronen veier 1500 gram, den er 24,5 cm høy og har en diameter på 18,5 cm. Nederst har den en 4 cm bred ring som holder de 8 bøylene på kronen oppe. Selve pullen er av rød fløyel og pyntet med små kroner av gull. Disse er brodert med ekte gulltråd. Rundt på fløyelspullen er det festet 50 perler.		Kongekronen er utført av den svenske gullsmeden Erik Adolf Zethelius (1781–1864) som var eier av Stockholms største gullsmedfirma på denne tiden. Kronen er i massivt gull og har en lukket form. Den er dekorert med ametyster og topaser. Midt foran sitter en stor grønn turmalin som var en gave til Karl III Johan fra den brasilianske konsulen i Stockholm. På toppen er en globe i blå emalje. Kronen veier 1500 gram, den er 24,5 cm høy og har en diameter på 18,5 cm. Nederst har den en 4 cm bred ring som holder de 8 bøylene på kronen oppe. Selve pullen er av rød fløyel og pyntet med små kroner av gull. Disse er brodert med ekte gulltråd. Rundt på fløyelspullen er det festet 50 perler.

Anne-Sophie Ofrim på 18. jun. 2012 kl. 15:04

2012-06-18T15:04:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2012 kl. 15:04
Linje 32:		Linje 32:

	=== Dronningens regalier ===		=== Dronningens regalier ===
	Som beskrevet ovenfor ble kongens regalier anskaffet til Karl III Johans kroning i 1818. De ble også bekostet av kongens private midler. Når det gjelder dronningens regalier ble disse anskaffet og betalt av den norske stat i 1830.		Som beskrevet ovenfor ble kongens regalier anskaffet til Karl III Johans kroning i 1818. De ble også bekostet av kongens private midler og gitt som gave til den norske stat. Når det gjelder dronningens regalier ble disse anskaffet og betalt av den norske stat i 1830.

			Karl III Johans ektefelle Desideria var ikke tilstede under kroningen i 1818. Hun bodde i Frankrike helt til 1823. Flere år senere ga hun uttrykk for at hun ville krones og hun ble derfor kronet i Stockholm i 1829. Meningen var at hun skulle krones i Nidarosdomen året etter. Dette falt ikke i god jord hos Stortinget ettersom hun var katolikk. Uansett bestilte Stortinget krone, septer og rikseple hos Erik Lundberg i Stockholm. Regaliene ble levert, men kroningen av Desideria ble det aldri noe av.


			== Oppbevaring og utstilling ==
			Karl III Johan ønsket som beskrevet at kronregaliene skulle oppbevares i Nidarosdomen og her ble de oppbevart frem til 1825. På grunn av fuktdannelser i kirken ble de flyttet til det såkalte regalierommet i Erkebispegården som ligger rett ved domkirken. Etter noen år ble de flyttet til [[Munks tårn]] på [[Akershus festning]] i Oslo hvor de ble oppbevart i Regalierommet øverst i tårnet. Deretter kom de til Finansdepartementet hvor de ble lagt i hvelvet i Norges Banks hovedkontor i Trondheim. I rundt 150 år var regaliene plassert her og ble kun tatt frem ved offentlige seremonier. Etter hva man vet lå de også her under andre verdenskrig uten at okkupasjonsmakten var klar over det.

			I 1988 ble kronregaliene flyttet til Nidarosdomen igjen hvor de ble stilt ut for besøkende. I forbindelse med 100-års-markeringen for kroningen av kong Haakon og dronning Maud i juni 2006 ble de flyttet til den permanente Riksregalieutstillingen i Erkebispegården.
			<!-- Uklare tidsangivelser på enkelte år i dette avsnittet i kildene jeg har funnet, skal prøve å konkretisere det. -->

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 38:		Linje 47:
	* [http://www.kongehuset.no/c26980/seksjonstekst/vis.html?tid=27628 Riksregalier] fra Kongehuset.no		* [http://www.kongehuset.no/c26980/seksjonstekst/vis.html?tid=27628 Riksregalier] fra Kongehuset.no
	* [http://www.kongehuset.no/c27066/artikkel/vis.html?tid=73220 Kroninga av kong Carl Johan] fra Kongehuset.no		* [http://www.kongehuset.no/c27066/artikkel/vis.html?tid=73220 Kroninga av kong Carl Johan] fra Kongehuset.no
			* [http://www.verneplaner.no/?f=akershus&id=264458&a=6 Verneplaner - Akershus festning: Om Munks tårn]

	[[Kategori:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]

Anne-Sophie Ofrim på 18. jun. 2012 kl. 12:30

2012-06-18T12:30:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2012 kl. 12:30
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Den norske kongekronen.jpg\|thumb\|Den norske kongekronen som ble anskaffet av kong [[Karl III Johan]] til kroningen hans i 1818. Fotografiet er fra 1881 av O. Væring og tilhører [[Norsk Folkemuseum]]]]		[[Bilde:Den norske kongekronen.jpg\|thumb\|Den norske kongekronen som ble anskaffet av kong [[Karl III Johan]] til kroningen hans i 1818. Fotografiet er fra 1881 av O. Væring og tilhører [[Norsk Folkemuseum]]]]
	[[Bilde:Septere, salvingshorn og rikseplene.jpg\|thumb\|Kongens septer til venstre og dronningens til høyre. I midten salvingshornet. Rikseplene er relativt like, men dronningens er litt høyere enn kongens. Fotografi fra 1881 av O. Væring som tilhører [[Norsk Folkemuseum]]]]
	'''Kronregaliene''' også kalt '''riksregaliene''' er regaliene som utgjør verdighetstegnene til det norske monarkiet. Samlingen omfatter tre kroner; kongekrone, dronningkrone og arvefyrstekrone, et salvingshorn, rikssverd, kongens septer, dronningens septer, kongens rikseple og dronningens rikseple. Regaliene eies av den norske stat.		'''Kronregaliene''' også kalt '''riksregaliene''' er regaliene som utgjør verdighetstegnene til det norske monarkiet. Samlingen omfatter tre kroner; kongekrone, dronningkrone og arvefyrstekrone, et salvingshorn, rikssverd, kongens septer, dronningens septer, kongens rikseple og dronningens rikseple. Regaliene eies av den norske stat.

Linje 16:		Linje 15:
	== Regaliene ==		== Regaliene ==
	=== Kongens regalier ===		=== Kongens regalier ===
			[[Bilde:Septere, salvingshorn og rikseplene.jpg\|thumb\|Kongens septer til venstre og dronningens til høyre. I midten salvingshornet. Rikseplene er relativt like, men dronningens er litt høyere enn kongens. Fotografi fra 1881 av O. Væring som tilhører [[Norsk Folkemuseum]]]]
	Kongekronen er utført av den svenske gullsmeden Erik Adolf Zethelius (1781–1864) som var eier av Stockholms største gullsmedfirma på denne tiden. Kronen er i massivt gull og har en lukket form. Den er dekorert med ametyster og topaser. Midt foran sitter en stor grønn turmalin som var en gave til Karl III Johan fra den brasilianske konsulen i Stockholm. På toppen er en globe i blå emalje. Kronen veier 1500 gram, den er 24,5 cm høy og har en diameter på 18,5 cm. Nederst har den en 4 cm bred ring som holder de 8 bøylene på kronen oppe. Selve pullen er av rød fløyel og pyntet med små kroner av gull. Disse er brodert med ekte gulltråd. Rundt på fløyelspullen er det festet 50 perler.		Kongekronen er utført av den svenske gullsmeden Erik Adolf Zethelius (1781–1864) som var eier av Stockholms største gullsmedfirma på denne tiden. Kronen er i massivt gull og har en lukket form. Den er dekorert med ametyster og topaser. Midt foran sitter en stor grønn turmalin som var en gave til Karl III Johan fra den brasilianske konsulen i Stockholm. På toppen er en globe i blå emalje. Kronen veier 1500 gram, den er 24,5 cm høy og har en diameter på 18,5 cm. Nederst har den en 4 cm bred ring som holder de 8 bøylene på kronen oppe. Selve pullen er av rød fløyel og pyntet med små kroner av gull. Disse er brodert med ekte gulltråd. Rundt på fløyelspullen er det festet 50 perler.

Linje 31:		Linje 31:
	kongekronen på monarkens kiste under begravelsesseremonien.		kongekronen på monarkens kiste under begravelsesseremonien.

	==~~KIlder~~==		=== Dronningens regalier ===
			Som beskrevet ovenfor ble kongens regalier anskaffet til Karl III Johans kroning i 1818. De ble også bekostet av kongens private midler. Når det gjelder dronningens regalier ble disse anskaffet og betalt av den norske stat i 1830.

			==Kilder==
	* [https://info.ovf-nett.no/id/27214.0 Riksregaliene - offisiell side]		* [https://info.ovf-nett.no/id/27214.0 Riksregaliene - offisiell side]
	* [http://www.kongehuset.no/c26980/seksjonstekst/vis.html?tid=27628 Riksregalier] fra Kongehuset.no		* [http://www.kongehuset.no/c26980/seksjonstekst/vis.html?tid=27628 Riksregalier] fra Kongehuset.no