Kullbrenning på Eiker - Sideversjonshistorikk

Rool på 21. jun. 2023 kl. 15:10

2023-06-21T15:10:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 15:10
Linje 1:		Linje 1:
	[[Kullbrenning på Eiker\|Kullbrenning]] nevnes av [[Nils Johnsen (1868-1932)\|Nils Johnsen]] som en vesentlig virksomhet på [[Eiker]] fram til slutten av 1800-tallet. Bakhon fra sagbrukene var det vikigste råmaterialet, og jernverkene [[Hassel jernverk\|Hassel]] i [[Skotselv]] og [[Eidsfos jernverk\|Eidsfos]] var de største avtakerne. Bakhon fra [[Skotselvsagene]] gikk til Hasselverket, mens produksjonen fra [[Mjøndalssagene\|Mjøndalen]], [[Hoenssagene\|Hoenselva]], [[Vendelborgsagene\|Vendelborg]], og [[Vestfossagene\|Vestfossen]] gikk til [[Eidsfos jernverk\|Eidsfos]]. Dette ble kjørt enten til [[Island (Øvre Eiker, 39/77)\|Island]] eller til bryggene ved [[Sundet (Øvre Eiker)\|Sundet]], der det var opplagsplass for både malm og trekull som ble fraktet vannveien til [[Eidsfoss]].		[[Kullbrenning på Eiker\|Kullbrenning]] nevnes av [[Nils Johnsen (1868-1932)\|Nils Johnsen]] som en vesentlig virksomhet på [[Eiker]] fram til slutten av 1800-tallet. Bakhon fra sagbrukene var det vikigste råmaterialet, og jernverkene [[Hassel jernverk\|Hassel]] i [[Skotselv]] og [[Eidsfos jernverk\|Eidsfos]] var de største avtakerne. Bakhon fra [[Skotselvsagene]] gikk til Hasselverket, mens produksjonen fra [[Mjøndalssagene\|Mjøndalen]], [[Hoenssagene\|Hoenselva]], [[Vendelborgsagene\|Vendelborg]], og [[Vestfossagene\|Vestfossen]] gikk til [[Eidsfos jernverk\|Eidsfos]]. Dette ble kjørt enten til [[Island (Øvre Eiker, 39/77)\|Island]] eller til bryggene ved [[Sundet (Øvre Eiker)\|Sundet]], der det var opplagsplass for både malm og trekull som ble fraktet vannveien til [[Eidsfoss]].

	Både gran og furu ble brukt til trekullproduksjonen, men grankullene sto høyere i pris. Disse ble også brukt ved brennevinsbrenneriene i [[Drammen]]. [[Nils Johnsen (1868-1932)\|Nils Johnsen]] skriver at trekullbrenningen opphørte på 1860-tallet, da de stigende trelastprisene førte til en mer økonomisk utnyttelse av trevirket, slik at at bakhonen fra sagbrukene ble utnyttet til kassebord og stav. Dette bidro til at trekull ble utkonkurrert av engelsk steinkull ved jernverkene.<ref>Johnsen, s.198</ref>		Både gran og furu ble brukt til trekullproduksjonen, men grankullene sto høyere i pris. Disse ble også brukt ved brennevinsbrenneriene i [[Drammen]]. [[Nils Johnsen (1868-1932)\|Nils Johnsen]] skriver at trekullbrenningen opphørte på 1860-tallet, da de stigende trelastprisene førte til en mer økonomisk utnyttelse av trevirket, slik at bakhonen fra sagbrukene ble utnyttet til kassebord og stav. Dette bidro til at trekull ble utkonkurrert av engelsk steinkull ved jernverkene.<ref>Johnsen, s.198</ref>
	<br />		<br />
	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori: Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T09:10:23Z

Teksterstatting – «[[Kategori: Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:10
Linje 10:		Linje 10:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]

Bent på 31. okt. 2017 kl. 23:26

2017-10-31T23:26:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2017 kl. 23:26
Linje 1:		Linje 1:
	[[Kullbrenning på Eiker\|Kullbrenning]] nevnes av [[Nils Johnsen (1868-1932)\|Nils Johnsen]] som en vesentlig virksomhet på [[Eiker]] fram til slutten av 1800-tallet. Bakhon fra sagbrukene var det vikigste råmaterialet, og jernverkene [[Hassel jernverk\|Hassel]] i [[Skotselv]] og [[Eidsfos jernverk\|Eidsfos]] var de største avtakerne. Bakhon ~~far~~ [[Skotselvsagene]] gikk til Hasselverket, mens produksjonen fra [[Mjøndalssagene\|Mjøndalen]], [[Hoenssagene\|Hoenselva]], [[Vendelborgsagene\|Vendelborg]], og [[Vestfossagene\|Vestfossen]] gikk til [[Eidsfos jernverk\|Eidsfos]]. Dette ble kjørt enten til [[Island (Øvre Eiker, 39/77)\|Island]] eller til bryggene ved [[Sundet (Øvre Eiker)\|Sundet]], der det var opplagsplass for både malm og trekull som ble fraktet vannveien til [[Eidsfoss]].		[[Kullbrenning på Eiker\|Kullbrenning]] nevnes av [[Nils Johnsen (1868-1932)\|Nils Johnsen]] som en vesentlig virksomhet på [[Eiker]] fram til slutten av 1800-tallet. Bakhon fra sagbrukene var det vikigste råmaterialet, og jernverkene [[Hassel jernverk\|Hassel]] i [[Skotselv]] og [[Eidsfos jernverk\|Eidsfos]] var de største avtakerne. Bakhon fra [[Skotselvsagene]] gikk til Hasselverket, mens produksjonen fra [[Mjøndalssagene\|Mjøndalen]], [[Hoenssagene\|Hoenselva]], [[Vendelborgsagene\|Vendelborg]], og [[Vestfossagene\|Vestfossen]] gikk til [[Eidsfos jernverk\|Eidsfos]]. Dette ble kjørt enten til [[Island (Øvre Eiker, 39/77)\|Island]] eller til bryggene ved [[Sundet (Øvre Eiker)\|Sundet]], der det var opplagsplass for både malm og trekull som ble fraktet vannveien til [[Eidsfoss]].

	Både gran og furu ble brukt til trekullproduksjonen, men grankullene sto høyere i pris. Disse ~~som~~ ble også brukt ved brennevinsbrenneriene i [[Drammen]]. [[Nils Johnsen (1868-1932)\|Nils Johnsen]] skriver at trekullbrenningen opphørte på 1860-tallet, da de stigende trelastprisene førte til en mer økonomisk utnyttelse av trevirket, slik at at bakhonen fra sagbrukene ble utnyttet til kassebord og stav. Dette bidro til at trekull ble utkonkurrert av engelsk steinkull ved jernverkene.<ref>Johnsen, s.198</ref>		Både gran og furu ble brukt til trekullproduksjonen, men grankullene sto høyere i pris. Disse ble også brukt ved brennevinsbrenneriene i [[Drammen]]. [[Nils Johnsen (1868-1932)\|Nils Johnsen]] skriver at trekullbrenningen opphørte på 1860-tallet, da de stigende trelastprisene førte til en mer økonomisk utnyttelse av trevirket, slik at at bakhonen fra sagbrukene ble utnyttet til kassebord og stav. Dette bidro til at trekull ble utkonkurrert av engelsk steinkull ved jernverkene.<ref>Johnsen, s.198</ref>
	<br />		<br />
	==Referanser==		==Referanser==

Bent: /* Kilder */

2017-10-31T23:03:07Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2017 kl. 23:03
Linje 9:		Linje 9:
	*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga\|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]		*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga\|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[~~Kategorier~~: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
	[[~~Kategorier~~: Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori: Nedre Eiker kommune]]

Bent: Opprettet

2017-10-31T23:02:27Z

Opprettet

Ny side

[[Kullbrenning på Eiker|Kullbrenning]] nevnes av [[Nils Johnsen (1868-1932)|Nils Johnsen]] som en vesentlig virksomhet på [[Eiker]] fram til slutten av 1800-tallet. Bakhon fra sagbrukene var det vikigste råmaterialet, og jernverkene [[Hassel jernverk|Hassel]] i [[Skotselv]] og [[Eidsfos jernverk|Eidsfos]] var de største avtakerne. Bakhon far [[Skotselvsagene]] gikk til Hasselverket, mens produksjonen fra [[Mjøndalssagene|Mjøndalen]], [[Hoenssagene|Hoenselva]], [[Vendelborgsagene|Vendelborg]], og [[Vestfossagene|Vestfossen]] gikk til [[Eidsfos jernverk|Eidsfos]]. Dette ble kjørt enten til [[Island (Øvre Eiker, 39/77)|Island]] eller til bryggene ved [[Sundet (Øvre Eiker)|Sundet]], der det var opplagsplass for både malm og trekull som ble fraktet vannveien til [[Eidsfoss]].

Både gran og furu ble brukt til trekullproduksjonen, men grankullene sto høyere i pris. Disse som ble også brukt ved brennevinsbrenneriene i [[Drammen]]. [[Nils Johnsen (1868-1932)|Nils Johnsen]] skriver at trekullbrenningen opphørte på 1860-tallet, da de stigende trelastprisene førte til en mer økonomisk utnyttelse av trevirket, slik at at bakhonen fra sagbrukene ble utnyttet til kassebord og stav. Dette bidro til at trekull ble utkonkurrert av engelsk steinkull ved jernverkene.<ref>Johnsen, s.198</ref>
<br />
==Referanser==
<references/>
<br />
==Kilder==
*[[Nils Johnsen (1868-1932)|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]
{{Eiker Leksikon}}
[[Kategorier: Øvre Eiker kommune]]
[[Kategorier: Nedre Eiker kommune]]