Kulturarv - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kultur» til «Kategori:Kulturliv og kulturarv»

2023-04-27T13:33:25Z

Teksterstatting – «Kategori:Kultur» til «Kategori:Kulturliv og kulturarv»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 13:33
Linje 36:		Linje 36:
	Usemje om innhald i og eigarskap til kulturarvfenomen har ført til spenningar og konflikter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Ikkje sjeldan har det jamvel oppstått skarpe mellomstatlege spenningar i forhold til slike spørsmål.		Usemje om innhald i og eigarskap til kulturarvfenomen har ført til spenningar og konflikter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Ikkje sjeldan har det jamvel oppstått skarpe mellomstatlege spenningar i forhold til slike spørsmål.

	[[Kategori:~~Kultur~~]]		[[Kategori:Kulturliv og kulturarv]]
	{{nn}}		{{nn}}

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T10:21:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 10:21
Linje 37:		Linje 37:

	[[Kategori:Kultur]]		[[Kategori:Kultur]]
			{{nn}}

Hans P. Hosar: /* Materiell og immateriell kulturarv */ Presiserande tillegg

2010-08-20T07:49:25Z

Materiell og immateriell kulturarv: Presiserande tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2010 kl. 07:49
Linje 8:		Linje 8:
	Det blir skilt mellom materiell og immateriell kulturarv. Det fyrste gjeld slikt som bygningar, monument, fartøy, historiske stader og miljø, kulturlandskap og gjenstandar. Immateriell kulturarv inkluderer språk, kunnskap og ferdigheiter, kunstnariske uttrykk, tradisjonar, skikkar og trusliv osv.		Det blir skilt mellom materiell og immateriell kulturarv. Det fyrste gjeld slikt som bygningar, monument, fartøy, historiske stader og miljø, kulturlandskap og gjenstandar. Immateriell kulturarv inkluderer språk, kunnskap og ferdigheiter, kunstnariske uttrykk, tradisjonar, skikkar og trusliv osv.

	Skiljet mellom det materielle og immaterielle i denne samanhengen er sjeldan eller aldri eintydig. Den immaterielle kulturarven gjev seg materielle uttrykk. Eit målarstykke eller ein skulptur er i seg sjølv fysiske gjenstandar og såleis del av den materielle kulturarven. Men bodskapen eller meiningsinnhaldet som kan tolkast inn i den kunstnariske framstillinga, er immateriell. Eit mellomaldersk skinnbrev eller ein 2000 år gammal papyrusrull består av konkret materiale som fortel om formidlings- og dokumentasjonsteknikk i tida. Men innhaldet i tekstane kan til dømes fortelje om historiske eigedomstilhøve og andre samfunnsforhold, eller om religiøs tru og mytologi, og sjølve språkføringa formidlar filologisk kunnskapsinnhald. Ein dampmaskin eller ei seglskute er iaugnefallande materielle kulturminne, men sjølve den vitskaplege innsikta og dei tekniske ferdigheitene som konstruksjonen av eit seglskip eller ein dampmaskin forutset, er av immateriell art.		Skiljet mellom det materielle og immaterielle i denne samanhengen er sjeldan eller aldri eintydig. Den immaterielle kulturarven gjev seg materielle uttrykk. Eit målarstykke eller ein skulptur er i seg sjølv fysiske gjenstandar og såleis del av den materielle kulturarven. Men bodskapen eller meiningsinnhaldet som kan tolkast inn i den kunstnariske framstillinga, er immateriell. Eit mellomaldersk skinnbrev eller ein 2000 år gammal papyrusrull består av konkret materiale som fortel om formidlings- og dokumentasjonsteknikk i tida. Men innhaldet i tekstane kan til dømes fortelje om historiske eigedomstilhøve og andre samfunnsforhold, eller om religiøs tru og mytologi, og sjølve språkføringa formidlar filologisk kunnskapsinnhald. Og slike skriftstykke kan formidle munnleg tradert forteljing som har eksistert i dei samfunna dei vart til i. Dei er dermed i seg sjølv materiell kulturarv, men også berarar av immateriell kulturarv. Ein dampmaskin eller ei seglskute er iaugnefallande materielle kulturminne, men sjølve den vitskaplege innsikta og dei tekniske ferdigheitene som konstruksjonen av eit seglskip eller ein dampmaskin forutset, er av immateriell art.



	== Kulturarv internasjonalt ==		== Kulturarv internasjonalt ==

Hans P. Hosar: Utbygging av artikkelen

2010-08-20T06:27:27Z

Utbygging av artikkelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2010 kl. 06:27
Linje 8:		Linje 8:
	Det blir skilt mellom materiell og immateriell kulturarv. Det fyrste gjeld slikt som bygningar, monument, fartøy, historiske stader og miljø, kulturlandskap og gjenstandar. Immateriell kulturarv inkluderer språk, kunnskap og ferdigheiter, kunstnariske uttrykk, tradisjonar, skikkar og trusliv osv.		Det blir skilt mellom materiell og immateriell kulturarv. Det fyrste gjeld slikt som bygningar, monument, fartøy, historiske stader og miljø, kulturlandskap og gjenstandar. Immateriell kulturarv inkluderer språk, kunnskap og ferdigheiter, kunstnariske uttrykk, tradisjonar, skikkar og trusliv osv.

	Skiljet mellom det materielle og immaterielle i denne samanhengen er sjeldan eller aldri eintydig. Den immaterielle kulturarven gjev seg materielle uttrykk. Eit målarstykke eller ein skulptur er i seg sjølv fysiske gjenstandar og såleis del av den materielle kulturarven. Men bodskapen eller meiningsinnhaldet som kan tolkast inn i den kunstnariske framstillinga, er immateriell. Eit mellomaldersk skinnbrev eller ein 2000 år gammal papyrusrull ~~er fysiske gjenstandar~~ som fortel om formidlings- og dokumentasjonsteknikk i tida. Men innhaldet i tekstane kan til dømes fortelje om historiske eigedomstilhøve og andre samfunnsforhold, eller om religiøs tru og mytologi, og sjølve språkføringa formidlar filologisk kunnskapsinnhald. Ein dampmaskin er ~~eit~~ iaugnefallande ~~materielt~~ kulturminne, men sjølve den vitskaplege innsikta og dei tekniske ferdigheitene som konstruksjonen av eit seglskip eller ein dampmaskin forutset, er av immateriell art.		Skiljet mellom det materielle og immaterielle i denne samanhengen er sjeldan eller aldri eintydig. Den immaterielle kulturarven gjev seg materielle uttrykk. Eit målarstykke eller ein skulptur er i seg sjølv fysiske gjenstandar og såleis del av den materielle kulturarven. Men bodskapen eller meiningsinnhaldet som kan tolkast inn i den kunstnariske framstillinga, er immateriell. Eit mellomaldersk skinnbrev eller ein 2000 år gammal papyrusrull består av konkret materiale som fortel om formidlings- og dokumentasjonsteknikk i tida. Men innhaldet i tekstane kan til dømes fortelje om historiske eigedomstilhøve og andre samfunnsforhold, eller om religiøs tru og mytologi, og sjølve språkføringa formidlar filologisk kunnskapsinnhald. Ein dampmaskin eller ei seglskute er iaugnefallande materielle kulturminne, men sjølve den vitskaplege innsikta og dei tekniske ferdigheitene som konstruksjonen av eit seglskip eller ein dampmaskin forutset, er av immateriell art.


Linje 21:		Linje 21:

	For å ta vare på og gjere kulturarven tilgjengeleg er det etablert institusjonar, lover, reglar og prosedyrar på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. På det internasjonale nivået har [[UNESCO]] ei nøkkelrolle. Denne FN-organisasjonen har etablert ei liste over kulturarvfenomen som blir rekna til ei klasse som fortener internasjonal merksemd og vern frå verdssamfunnet ([[verdensarven\|verdsarven]]).		For å ta vare på og gjere kulturarven tilgjengeleg er det etablert institusjonar, lover, reglar og prosedyrar på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. På det internasjonale nivået har [[UNESCO]] ei nøkkelrolle. Denne FN-organisasjonen har etablert ei liste over kulturarvfenomen som blir rekna til ei klasse som fortener internasjonal merksemd og vern frå verdssamfunnet ([[verdensarven\|verdsarven]]).


			== Historisk kunnskap, identitet, oppleving ==

			Alle materielle og immaterielle delar av kulturarven kan gjere sitt til å kaste lys over og dokumentere fortida. Dei er altså historiske kjelder, som ein tek vare på fordi det er ønskjeleg å utvide kunnskapen om og forståinga av tidlegare samfunn og kulturar. Dette føremålet motiverer til også å ta vare på sider ved kulturarven som ein elles ikkje finn bevaringsverdige ut frå verdivurderingar.

			Men å ta vare på kulturarven kan vere motivert også ut frå andre formål enn å sikre eit best mogleg dekkjande historisk kjeldemateriale. Det kan vere til dømes å skape identitetskjensle. Eit kulturminne kan vekkje nasjonal, lokal eller etnisk byrgskap - eller kanskje det motsette. Det kan gje folk ymse former for opplevingar og dermed kunne bli turistattraksjon.


	== Kulturarv og identitetspolitikk ==		== Kulturarv og identitetspolitikk ==

	Oppfatningane av kva som er bevaringsverdig vil kunne variere i betydeleg grad mellom ulike samfunn, samfunnsgrupper og individ, og dei vil kunne endre seg innan eitt og same samfunn/ei og same gruppe/eitt og same individ over tid. I monaleg grad skjer slike endringar frå den eine generasjonen til den neste.		Oppfatningane av kva som er bevaringsverdig vil såleis kunne variere i betydeleg grad mellom ulike samfunn, samfunnsgrupper og individ, og dei vil kunne endre seg innan eitt og same samfunn/ei og same gruppe/eitt og same individ over tid. I monaleg grad skjer slike endringar frå den eine generasjonen til den neste.

	Det individuelt og kollektivt skiftande meiningsinnhaldet gjer kulturarvspørsmålet også til ~~kulturarvpolitikk~~, dvs. eit spørsmål om rett og gale, om innverknad og avgjerdsmynde, om makt og avmakt. Sidan kulturarven er identitetsskapande, blir kulturarvpolitikk samstundes eit spørsmål om identitetspolitikk. Kva er det rette uttrykket for ~~”vår”~~ kulturarv og for kven ~~”vi”~~ er, og kven skal bestemme dette? Er ~~”vårt”~~ lokalsamfunn ~~”norsk”~~ eller ~~”samisk”~~?		Det individuelt og kollektivt skiftande meiningsinnhaldet gjer kulturarvspørsmålet også til kulturarv''politikk'', dvs. eit spørsmål om rett og gale, om innverknad og avgjerdsmynde, om makt og avmakt. Sidan kulturarven er identitetsskapande, blir kulturarvpolitikk samstundes eit spørsmål om identitetspolitikk. Kva er det rette uttrykket for «vår» kulturarv og for kven «vi» er, og kven skal bestemme dette? Er «vårt» lokalsamfunn «norsk» eller «samisk»?

	Usemje om innhald i og eigarskap til kulturarvfenomen har ført til spenningar og konflikter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Ikkje sjeldan har det jamvel oppstått skarpe mellomstatlege spenningar i forhold til slike spørsmål.		Usemje om innhald i og eigarskap til kulturarvfenomen har ført til spenningar og konflikter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Ikkje sjeldan har det jamvel oppstått skarpe mellomstatlege spenningar i forhold til slike spørsmål.

	[[Kategori:Kultur]]		[[Kategori:Kultur]]

Hans P. Hosar: Kategorisering

2010-08-19T07:22:52Z

Kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2010 kl. 07:22
Linje 30:		Linje 30:

	Usemje om innhald i og eigarskap til kulturarvfenomen har ført til spenningar og konflikter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Ikkje sjeldan har det jamvel oppstått skarpe mellomstatlege spenningar i forhold til slike spørsmål.		Usemje om innhald i og eigarskap til kulturarvfenomen har ført til spenningar og konflikter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Ikkje sjeldan har det jamvel oppstått skarpe mellomstatlege spenningar i forhold til slike spørsmål.

			[[Kategori:Kultur]]

Hans P. Hosar: Ny side: '''Kulturarv'''. I praktisk bruk er dette ei samlenemning for alle kulturminne som blir rekna som verd å ta vare på for nåtida og komande generasjonar. Arbeid for å…

2010-08-19T07:19:14Z

Ny side: <onlyinclude>'''Kulturarv'''. I praktisk bruk er dette ei samlenemning for alle kulturminne som blir rekna som verd å ta vare på for nåtida og komande generasjonar. Arbeid for å…

Ny side

<onlyinclude>'''[[Kulturarv]]'''. I praktisk bruk er dette ei samlenemning for alle [[kulturminne]] som blir rekna som verd å ta vare på for nåtida og komande generasjonar. Arbeid for å sikre og tilgjengeleggjere dei delane av kulturarven som til kvar tid er vurdert som bevaringsverdige, blir i Noreg kalla [[kulturvern]] eller [[kulturminnevern]].

Meir prinsipielt omfattar omgrepet kulturarv alle slag kulturovringar som er blitt overlevert frå tidlegare generasjonar. «Kulturovring» tyder her eit fenomen som er resultat av menneskeleg verksemd, og som kan tolkast som uttrykk for noko som er sams for og medverkar til å gje identitet til ei større eller mindre gruppe menneske. Tradisjonelt har den nasjonale kulturarven vore fokusert. Men omgrepet blir også nytta om overnasjonale fenomen, jf. «den vestlege kulturarven», «den muslimske kulturarven» osv. Dessutan kan kulturarv knyttast til ymse regionale og lokale nivå, eller til andre einingar som er bestemte til dømes av etniske eller sosiale skiljeliner.</onlyinclude>

== Materiell og immateriell kulturarv ==

Det blir skilt mellom materiell og immateriell kulturarv. Det fyrste gjeld slikt som bygningar, monument, fartøy, historiske stader og miljø, kulturlandskap og gjenstandar. Immateriell kulturarv inkluderer språk, kunnskap og ferdigheiter, kunstnariske uttrykk, tradisjonar, skikkar og trusliv osv.

Skiljet mellom det materielle og immaterielle i denne samanhengen er sjeldan eller aldri eintydig. Den immaterielle kulturarven gjev seg materielle uttrykk. Eit målarstykke eller ein skulptur er i seg sjølv fysiske gjenstandar og såleis del av den materielle kulturarven. Men bodskapen eller meiningsinnhaldet som kan tolkast inn i den kunstnariske framstillinga, er immateriell. Eit mellomaldersk skinnbrev eller ein 2000 år gammal papyrusrull er fysiske gjenstandar som fortel om formidlings- og dokumentasjonsteknikk i tida. Men innhaldet i tekstane kan til dømes fortelje om historiske eigedomstilhøve og andre samfunnsforhold, eller om religiøs tru og mytologi, og sjølve språkføringa formidlar filologisk kunnskapsinnhald. Ein dampmaskin er eit iaugnefallande materielt kulturminne, men sjølve den vitskaplege innsikta og dei tekniske ferdigheitene som konstruksjonen av eit seglskip eller ein dampmaskin forutset, er av immateriell art.

== Kulturarv internasjonalt ==

I internasjonal terminologi tilsvarar kulturarv (materiell og immateriell) på
:''engelsk'': ”cultural heritage (tangible/intangible)”
:''fransk'': ”patrimoine culturel (materiél/immatériel)”
:''spansk'': ”patrimonio cultural (material/inmaterial)”
:''tysk'': ”Kulturerbe (materielles/immaterielles)”.

For å ta vare på og gjere kulturarven tilgjengeleg er det etablert institusjonar, lover, reglar og prosedyrar på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. På det internasjonale nivået har [[UNESCO]] ei nøkkelrolle. Denne FN-organisasjonen har etablert ei liste over kulturarvfenomen som blir rekna til ei klasse som fortener internasjonal merksemd og vern frå verdssamfunnet ([[verdensarven|verdsarven]]).

== Kulturarv og identitetspolitikk ==

Oppfatningane av kva som er bevaringsverdig vil kunne variere i betydeleg grad mellom ulike samfunn, samfunnsgrupper og individ, og dei vil kunne endre seg innan eitt og same samfunn/ei og same gruppe/eitt og same individ over tid. I monaleg grad skjer slike endringar frå den eine generasjonen til den neste.

Det individuelt og kollektivt skiftande meiningsinnhaldet gjer kulturarvspørsmålet også til kulturarvpolitikk, dvs. eit spørsmål om rett og gale, om innverknad og avgjerdsmynde, om makt og avmakt. Sidan kulturarven er identitetsskapande, blir kulturarvpolitikk samstundes eit spørsmål om identitetspolitikk. Kva er det rette uttrykket for ”vår” kulturarv og for kven ”vi” er, og kven skal bestemme dette? Er ”vårt” lokalsamfunn ”norsk” eller ”samisk”?

Usemje om innhald i og eigarskap til kulturarvfenomen har ført til spenningar og konflikter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Ikkje sjeldan har det jamvel oppstått skarpe mellomstatlege spenningar i forhold til slike spørsmål.