Kulturminneløyper i Lillesand kommune - Sideversjonshistorikk

Magne Haugen: /* Lofthusmonumentet */

2022-08-26T12:51:39Z

Lofthusmonumentet

Magne Haugen: /* Edvarda */

2022-08-26T12:29:58Z

Edvarda

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2022 kl. 12:29
Linje 33:		Linje 33:
	Strandgata 11-13. Oppført for kjøpmann og reder Thomas Stenersen ca. 1762. Thomas Stenersen var kjøpmann, skipper og reder. I 1762 festet han grunn og bygget seg hus i Lillesand – «Ole Olsen huset». I 1787 kom han til Lillesand for å undersøke nærmere om Christian Lofthus' aktiviteter. Han medvirket til at Lofthus ble arrestert i mars 1787. Stenersen kom bort på sjøen, og hans kone, Gunhild, drev handelsvirksomheten videre, inntil hun døde i 1818. Sønnen Steener Stenersen overtok i 1818 og bygget opp sin karriere som bl.a. kjøpmann og skipsreder. Etter at Steener døde, drev madam Steenersen kjøpsmannshandelen frem til 1859. Huset ble solgt på tvangsauksjon i 1896 til Lillesand Sparebank. I 1898 fikk Lars Olsen skjøte på eiendommen. Han var en driftig mann, drev som kjøpmann, medlem av bystyret og var med i forstanderskapet i Lillesands Sparebank. I annen etasje leiet Olsen ut til Ottesens hotell og satte i gang eddikfabrikk. I 1920 overtok sønnene hans, og etter dette har deres etterkommere drevet forretninger i bygget inntil for få år siden.		Strandgata 11-13. Oppført for kjøpmann og reder Thomas Stenersen ca. 1762. Thomas Stenersen var kjøpmann, skipper og reder. I 1762 festet han grunn og bygget seg hus i Lillesand – «Ole Olsen huset». I 1787 kom han til Lillesand for å undersøke nærmere om Christian Lofthus' aktiviteter. Han medvirket til at Lofthus ble arrestert i mars 1787. Stenersen kom bort på sjøen, og hans kone, Gunhild, drev handelsvirksomheten videre, inntil hun døde i 1818. Sønnen Steener Stenersen overtok i 1818 og bygget opp sin karriere som bl.a. kjøpmann og skipsreder. Etter at Steener døde, drev madam Steenersen kjøpsmannshandelen frem til 1859. Huset ble solgt på tvangsauksjon i 1896 til Lillesand Sparebank. I 1898 fikk Lars Olsen skjøte på eiendommen. Han var en driftig mann, drev som kjøpmann, medlem av bystyret og var med i forstanderskapet i Lillesands Sparebank. I annen etasje leiet Olsen ut til Ottesens hotell og satte i gang eddikfabrikk. I 1920 overtok sønnene hans, og etter dette har deres etterkommere drevet forretninger i bygget inntil for få år siden.

	=== Edvarda ===		=== Emil Knudsens plass og Edvarda ===
	På Emil Knudsens plass står en skulptur av romanfiguren Edvarda fra Knut Hamsuns Pan. Skulpturen er laget av Nina Sundbye og kom til Lillesand i 2012. Den hadde stått på lager i ~~Griimstad~~ noen år, og en komite av frivillige engasjerte seg for å få den hit. Knut Hamsun besøkte Lillesand flere ganger, han skrev Mysterier rundt 1890 på Jomfru Gulbrandsens Hotel som er det nåværende Harald Fjeldal-bygget. Og han var gjest på Hotel Norge flere ganger på 1930-tallet.		Opprinnelig var grunnen her en del av Lillesand gård. I 1938 forærte fru Hilleborg Knudsen, enke etter skipsreder Emil Knudsen, plassen til Lillesand kommune, med klausul om at et gammelt brannsprøtehus ble flyttet og at plassen ikke skulle bebygges. Emil Knudsen var sønn av skipsbyggmester og skipsreder Peder Knudsen, som samen med broren Ole hadde startet O. & P. Knudsens verft 6. Emil Knudsens plass er en sentral og populær møteplass og grønn lunge i hjertet av Lillesand sentrum. Den er mye brukt som arena for konserter, friluftsteater og andre utearrangementer i sommerhalvåret. Blir brukt flittig av lag og organisasjoner som har sine ”stands” her. Også politiske partier under valgkampen. Daglig i bruk under LillesandsDa'ene.

			På Emil Knudsens plass står en skulptur av romanfiguren Edvarda fra Knut Hamsuns Pan. Skulpturen er laget av Nina Sundbye og kom til Lillesand i 2012. Den hadde stått på lager i Grimstad noen år, og en komite av frivillige engasjerte seg for å få den hit. Knut Hamsun besøkte Lillesand flere ganger, han skrev Mysterier rundt 1890 på Jomfru Gulbrandsens Hotel som er det nåværende Harald Fjeldal-bygget. Og han var gjest på Hotel Norge flere ganger på 1930-tallet.

	=== Lillesand Gård ===		=== Lillesand Gård ===

Magne Haugen: /* Lillesand sentrum */

2022-08-24T08:49:02Z

Lillesand sentrum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2022 kl. 08:49
Linje 4:		Linje 4:

	=== Lillesand sentrum ===		=== Lillesand sentrum ===
	Tettstedet Lillesand, eller Sanden som det opprinnelig ble kalt, er første gang nevnt som utskipingssted for tømmer tidlig på 1600-tallet. Den første innbyggeren vi vet om er smeden Jens, som i 1610 betalte en halv riksdaler i skatt. Møglestu var senteret i bygda, og Sanden var bare en husmannsplass. Jens smed var ''strandsidder''. Det betyr at han var en kystens husmann, han hadde gjerne eget hus men på Møglestus grunn. I 1633 flyttet kjøpmannen og skipperen Jacob Justsøn Wulff fra Grimstad til Sanden med sin familie. Han overtok et gjestgiveri, bygde flere hus og drev med handel. Lillesand fikk handelsrettigheter i 1688, og det ble tillatt å innføre korn og utføre trelast. Utover på 1700-tallet var det stor innvandring av driftige danske handelsmenn og håndverkere. Sanden blomstrer, og det kom opp store flotte hus. Trehusbebyggelsen som vi ser i dag vokste gradvis fram på 17- og 1800-tallet. I 1831 fikk Lillesand statusen l''adested.'' Det betyr at lillesandske kjøpmenn hadde lov til å seile hvor de ville for å hente varer. I 1830 fikk Lillesand faste grenser, og i 1834 sitt eget tolldistrikt.		Tettstedet Lillesand, eller Sanden som det opprinnelig ble kalt, er første gang nevnt som utskipingssted for tømmer tidlig på 1600-tallet. Den første innbyggeren vi vet om er smeden Jens, som i 1610 betalte en halv riksdaler i skatt. Møglestu var senteret i bygda, og Sanden var bare en husmannsplass. Jens smed var ''strandsidder''. Det betyr at han var en kystens husmann, han hadde gjerne eget hus men på Møglestus grunn. I 1633 flyttet kjøpmannen og skipperen Jacob Justsøn Wulff fra Grimstad til Sanden med sin familie. Han overtok et gjestgiveri, bygde flere hus og drev med handel. Lillesand fikk handelsrettigheter i 1688, og det ble tillatt å innføre korn og utføre trelast. Utover på 1700-tallet var det stor innvandring av driftige danske handelsmenn og håndverkere. Sanden blomstrer, og det kom opp store flotte hus. Trehusbebyggelsen som vi ser i dag vokste gradvis fram på 17- og 1800-tallet. I 1831 fikk Lillesand statusen l''adested.'' Det betyr at lillesandske kjøpmenn hadde lov til å seile hvor de ville for å hente varer. I 1830 fikk Lillesand faste grenser, og i 1834 sitt eget tolldistrikt.

			Langs Sørlandskysten vokste det på 17- og 1800-tallet fram en lokal byggestil som holdt fast på den tradisjonelle byggeskikken i området, samtidig som den tok opp i seg elementer fra forskjellige moteretninger opp gjennom tidene. Husene fikk dermed en folkelig utforming. Den eldste typen "Sørlandshus" er gavlhuset, det to-etasjes skeivrøsta huset med småruta vinduer og gavlen mot sjøen. I Lillesand finner vi eksempler på flere stilarter som har satt sitt preg på sentrum, bl.a. Louis Seize, Empire og Sveitserstil.

	=== Bautaen på Springvannsheia ===		=== Bautaen på Springvannsheia ===

Magne Haugen: /* Klebersteinsbruddet i Hisåsen */

2022-06-23T12:39:20Z

Klebersteinsbruddet i Hisåsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2022 kl. 12:39
Linje 206:		Linje 206:

	=== Klebersteinsbruddet i Hisåsen ===		=== Klebersteinsbruddet i Hisåsen ===
	Kleberstein er en bergart som består av ~~kalk~~ sammen med mineralene kloritt og magnesitt og i underordnede ~~mangder~~ magnetitt. Kvaliteten på steinen varierer mye. Klebersteinsvirksomheten oppstod i ~~steinalderen~~ og hadde sin storhetstid i vikingtiden og midddelalderen. I Hisåsen ved Vatne finnes det et klebersteinsbrudd. Det er fem små områder hvor det har vært aktiv drift. Ingen av disse forekomstene er lette å finne. Det er funnet meisel- og hakkespor, grytetufter, kartufter, gryteemner og kleberstykker. Klebersteinsgruva ble i en periode rundt år 1900 drevet av ~~tidligere statsminister~~ Gunnar Knudsen. Slik finner du fram til bruddet: Parker ved bommen ~~inn til Vatne~~ og gå ca halvannen kilometer.		Kleberstein er en bergart som består av talk sammen med mineralene kloritt og magnesitt og i underordnede mengder magnetitt. Kvaliteten på steinen varierer mye. Klebersteinsvirksomheten oppstod i bronsealderen og hadde sin storhetstid i vikingtiden og midddelalderen. I Hisåsen ved Vatne finnes det et klebersteinsbrudd. Det er fem små områder hvor det har vært aktiv drift. Ingen av disse forekomstene er lette å finne. Det er funnet meisel- og hakkespor, grytetufter, kartufter, gryteemner og kleberstykker. Klebersteinsgruva ble i en periode rundt år 1900 drevet av daværende industriminister Gunnar Knudsen. Klebersteinsbruddet er eldre enn år 1537 og dermed automatisk fredet. Slik finner du fram til bruddet: Ta av fra FV 420 i retning Vatne og kjør ca 2,5 km. Parker ved bommen ved starten av skogsbilveien og følg denne ca halvannen kilometer.

Magne Haugen på 12. mai 2022 kl. 11:40

2022-05-12T11:40:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2022 kl. 11:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{innhold høyre}}		{{innhold høyre}}
	== '''Kulturminneløype i Lillesand sentrum''' ==		== '''Kulturminneløype i Lillesand sentrum''' ==
	''Løypa er laget i anledning kulturminneåret [[2009]] og seinere supplert med flere kulturminner og severdigheter. Den beskriver en rundtur gjennom [[Lillesand kommune\|Lillesand]] sentrum med start ved Springvannstemmen og mål i Stisens kleiv.''		''Løypa er laget i anledning kulturminneåret [[2009]] og seinere supplert med flere kulturminner og severdigheter. Den beskriver en rundtur gjennom [[Lillesand kommune\|Lillesand]] sentrum med start ved Springvannstemmen og mål i Stisens kleiv.''

			=== Lillesand sentrum ===
			Tettstedet Lillesand, eller Sanden som det opprinnelig ble kalt, er første gang nevnt som utskipingssted for tømmer tidlig på 1600-tallet. Den første innbyggeren vi vet om er smeden Jens, som i 1610 betalte en halv riksdaler i skatt. Møglestu var senteret i bygda, og Sanden var bare en husmannsplass. Jens smed var ''strandsidder''. Det betyr at han var en kystens husmann, han hadde gjerne eget hus men på Møglestus grunn. I 1633 flyttet kjøpmannen og skipperen Jacob Justsøn Wulff fra Grimstad til Sanden med sin familie. Han overtok et gjestgiveri, bygde flere hus og drev med handel. Lillesand fikk handelsrettigheter i 1688, og det ble tillatt å innføre korn og utføre trelast. Utover på 1700-tallet var det stor innvandring av driftige danske handelsmenn og håndverkere. Sanden blomstrer, og det kom opp store flotte hus. Trehusbebyggelsen som vi ser i dag vokste gradvis fram på 17- og 1800-tallet. I 1831 fikk Lillesand statusen l''adested.'' Det betyr at lillesandske kjøpmenn hadde lov til å seile hvor de ville for å hente varer. I 1830 fikk Lillesand faste grenser, og i 1834 sitt eget tolldistrikt.

	=== Bautaen på Springvannsheia ===		=== Bautaen på Springvannsheia ===
Linje 46:		Linje 49:
	=== Rådhuset ===		=== Rådhuset ===
	Adresse Østregate 2 ved Rådhusparken. Dansken Christen Kiøbmann bygde i 1734 et mindre hus på denne tomta som var skilt ut fra gården Lofthus. Christen Kiøbmann som bygde huset i 1734 flyttet kort tid etter fra byen, og huset ble da overtatt av justisråd og krigskommisær Falck. Det ble påbygd i 1816. Rundt 1850 overtok lensmann Henschien huset, derav navnet Henschiengården. Kommunen kjøpte det til rådhus i 1948. Bygningen ble brannskadd i 1976, men ble rehabilitert og fikk "Europa Nostra"-prisen i 1984 for dette. Den eldste delen av rådhusbygningen er fredet. Rådhusparken var i tidligere tider kjøkkenhage med grønnsaker og bær, og med et høyt gjerde rundt. Et stort jernanker ble plassert nederst i parken sist på 1930-tallet. Det ble restaurert i 2005.		Adresse Østregate 2 ved Rådhusparken. Dansken Christen Kiøbmann bygde i 1734 et mindre hus på denne tomta som var skilt ut fra gården Lofthus. Christen Kiøbmann som bygde huset i 1734 flyttet kort tid etter fra byen, og huset ble da overtatt av justisråd og krigskommisær Falck. Det ble påbygd i 1816. Rundt 1850 overtok lensmann Henschien huset, derav navnet Henschiengården. Kommunen kjøpte det til rådhus i 1948. Bygningen ble brannskadd i 1976, men ble rehabilitert og fikk "Europa Nostra"-prisen i 1984 for dette. Den eldste delen av rådhusbygningen er fredet. Rådhusparken var i tidligere tider kjøkkenhage med grønnsaker og bær, og med et høyt gjerde rundt. Et stort jernanker ble plassert nederst i parken sist på 1930-tallet. Det ble restaurert i 2005.

			=== Ketil Moe-statuen ===
			I Rådhusgården står det en statue av den kinesiske kunstneren Zi Jie Lin. Den forestiller lillesanderen Ketil Moe og hans kinesiske kollega Mark Wang. Det er en gave fra Madame Wang Xiaowen, og ble satt opp i 2009 i forbindelse med 20-årsmarkeringen av Ketil Moes død. Musikalen "Some Sunny Day" av Thomas Stanghelle ble da satt opp i Lillesand i samarbeid mellom norske og kinesiske aktører.

	=== Krigsminnebauta ===		=== Krigsminnebauta ===
Linje 87:		Linje 93:

	I 1949 skulle det bygges bensinstasjon på Havnetomta, og bøssa ble demontert og plassert i Middelskolens kjeller. I 1961 bestemte sjømannsforeningen å forære bøssa til Aust-Agder museet i Arendal. Her ble den imidlertid tatt dårlig vare på. Tidlig på 1990-tallet fikk Lillesand Rotary, med Leiv Per Olsen i spissen, organisert det slik at den kom tilbake til Lillesand. Her ble den restaurert og står nå i S.N.Hansens park på Verven. Vinteren 2021 ble den restaurert på nytt av kommunens tekniske driftsavdeling. Et skilt om innsamling kan sees i Lillesand Sjømannsforening.		I 1949 skulle det bygges bensinstasjon på Havnetomta, og bøssa ble demontert og plassert i Middelskolens kjeller. I 1961 bestemte sjømannsforeningen å forære bøssa til Aust-Agder museet i Arendal. Her ble den imidlertid tatt dårlig vare på. Tidlig på 1990-tallet fikk Lillesand Rotary, med Leiv Per Olsen i spissen, organisert det slik at den kom tilbake til Lillesand. Her ble den restaurert og står nå i S.N.Hansens park på Verven. Vinteren 2021 ble den restaurert på nytt av kommunens tekniske driftsavdeling. Et skilt om innsamling kan sees i Lillesand Sjømannsforening.

			=== Lysskulpturen HINENI ===
			Denne er laget av kunstneren Håkon Gåre og ble avduket under kulturnatta i oktober 2021. «Hineni» betyr «Her er jeg», og Gåre har blant annet hentet inspirasjon fra musikken. Leonard Cohen, musikeren og poeten, sang dette på sin aller siste plate, utgitt 21. oktober 2016. «Hineni, hineni – I’m ready my lord». Han døde 17 dager senere. Og så er det sitatet «Det er en brist i alle ting, slik slipper lyset inn». Sprekken gjør jo også at lyset kommer ut.

			=== Steinskulpturer ===
			I parken ligger også tre steinskulpturer av billedhoggeren Martin Kuhn. Skulpturene er i bokform og er laget av marmor, granitt og rombeporfyr. Bøkene er laget i forskjellige norske bergarter for å ta opp geologien og mangfold i farger, strukturer og opprinnelse av stein. Ideen er som en rullesteinstrand ved havet der allslags steiner ble igjen etter breen smeltet. Derfor er det et ønske å ha helst alle tre bøker i Fauske marmor.

	=== S. N. Hansens hus ===		=== S. N. Hansens hus ===

Magne Haugen på 11. mar. 2022 kl. 14:24

2022-03-11T14:24:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2022 kl. 14:24
Linje 5:		Linje 5:
	=== Bautaen på Springvannsheia ===		=== Bautaen på Springvannsheia ===
	Springvannstemmene ble anlagt som byens vannreservoar i 1860-åra. Bautaen ble reist av arbeiderne da stemmene var ferdige. Etter at Springvannstemmen ble avviklet som drikkevannskilde på 1930-tallet, har den vært populær som badeplass om sommeren.		Springvannstemmene ble anlagt som byens vannreservoar i 1860-åra. Bautaen ble reist av arbeiderne da stemmene var ferdige. Etter at Springvannstemmen ble avviklet som drikkevannskilde på 1930-tallet, har den vært populær som badeplass om sommeren.

			=== Kanonene på Batteriheia ===
			Kanonene på Batteriheia stammer fra Napoleonkrigens dager og sto opprinnelig på Batteripynten på Kokkenes. Kanonene var plassert slik at det var fri sikt til signalstasjonen på Fløresteinen. Etter krigens slutt ble de stående og ruste. Da det ble vanlig å feire 17. mai fra 1870-åra, ble kanonene brukt til salutt. En 17. mai smalt det så godt at en av kanonene ble sprengt i filler, og siden ble de ikke brukt. Det ble kjøpt et par mortere fra Horten, men de ble fort avløst av dynamitt. De gamle kanonene ble kjørt over til Batteriheia og kom til heder og verdighet etter at avdøde losoldermann Leif Thue satte seg i spissen for en skjønnsom restaurering. Hortenskanonene er også kommet til heder om ikke verdighet, der de står ved Rådhustrappen uten at noen forstår sammenhengen med denne plasseringen.

	=== Meta Hansens hus og have ===		=== Meta Hansens hus og have ===
Linje 59:		Linje 62:

	=== Minnestein over Nils Onsrud 1909 ===		=== Minnestein over Nils Onsrud 1909 ===
	Politifullmektig Nils Onsrud ble født 11. august 1909 og døde 4. desember 1975. 8. april 1940 ble det tyske troppetransportskipet Rio de Janeiro torpedert og de overlevende brakt til Lillesand. Onsrud internerte soldatene, og varslet militære og sivile myndigheter i Kristiansand og Oslo om at den tyske krigsmakten var kommet til Norge.		Politifullmektig Nils Onsrud ble født 11. august 1909 og døde 4. desember 1975. 8. april 1940 ble det tyske troppetransportskipet Rio de Janeiro torpedert og de overlevende brakt til Lillesand. Onsrud var da øverste politimyndighet i lillesand. Han internerte soldatene, og varslet militære og sivile myndigheter i Kristiansand og Oslo om at den tyske krigsmakten var kommet til Norge. I 2015 kom det et initiativ fra Historielauget i Oslo om å reise en minnestein over Nils Onsrud. Det ble dannet en komite med representanter fra kommunen og historielaget, og steinen ble avduket av ordfører Arne Thomassen 17. mai 2017.

	=== Ballastplanter ===		=== Ballastplanter ===
Linje 72:		Linje 75:
	Stokkankeret i Rådhusparken er et fint symbol på sjøfartsbyen Lillesand, og symboliserer skipsfartens betydning for Lillesands fremvekst og utvikling. Stokkankeret kommer trolig fra en seilskute bygd på Nova Scotia i Canada, som kom til Lillesand, og O & P Knudsens verft, på 1920 tallet for å bli hugget opp. William Smith Jacobsen (1874 – 1951) ga stokkankeret til Lillesand by. Det ble plassert i Rådhusparken i 1939 som ledd i arbeidet med å forskjønne byen. Smith Jacobsen var formann i Lillesand og Omegns Turistforening, stiftet i 1936, som også hadde som formål «byens forskjønnelse». Fotograf Magne Himberg utarbeidet planen for Lillesands ankerplass. Han var styremedlem i turistforeningen.		Stokkankeret i Rådhusparken er et fint symbol på sjøfartsbyen Lillesand, og symboliserer skipsfartens betydning for Lillesands fremvekst og utvikling. Stokkankeret kommer trolig fra en seilskute bygd på Nova Scotia i Canada, som kom til Lillesand, og O & P Knudsens verft, på 1920 tallet for å bli hugget opp. William Smith Jacobsen (1874 – 1951) ga stokkankeret til Lillesand by. Det ble plassert i Rådhusparken i 1939 som ledd i arbeidet med å forskjønne byen. Smith Jacobsen var formann i Lillesand og Omegns Turistforening, stiftet i 1936, som også hadde som formål «byens forskjønnelse». Fotograf Magne Himberg utarbeidet planen for Lillesands ankerplass. Han var styremedlem i turistforeningen.

	''Tekst ~~og foto~~: Emma Elisabeth Vennesland''		''Tekst: Emma Elisabeth Vennesland''

	=== Lillesand By- og Sjøfartsmuseum ===		=== Lillesand By- og Sjøfartsmuseum ===
Linje 89:		Linje 92:

	=== Verven på Kokkenes ===		=== Verven på Kokkenes ===
	Bua på Verven har adresse Kokkenes 12. Fra 1860-åra og fram til ca 1900 lå det åtte skipsverft langs Kokkenesstranda. Ved disse verftene ble det bygd ~~tilsammen~~ ca 50 seilskip i tre. Verven er den eneste gjenværende bygningen etter denne virksomheten i dette området. Den tilhørte opprinnelig Stian Aanonsens verft, kjøpt av Anders Reinertsen i 1884 og siden overtatt av O. P. Knudsen. I 1934 ble bua solgt til Lillesand Havnevesen. Emil Olsen leide bua i perioden 1954-1994, derfor ble den kalt "Emil Olsens bu" i mange år. Den ble restaurert i 2002-2003, finanisert av bl a spillemidler og bygningsvernmidler. Bua eies av kommunen men disponeres i dag av seilforeningen og padleklubben til lager for kajakker og joller, samt av Blindleia kystlag til restaurering av gamle båter.		Bua på Verven har adresse Kokkenes 12. Fra 1860-åra og fram til ca 1900 lå det åtte skipsverft langs Kokkenesstranda. Ved disse verftene ble det bygd til sammen ca 50 seilskip i tre. Verven er den eneste gjenværende bygningen etter denne virksomheten i dette området. Den tilhørte opprinnelig Stian Aanonsens verft, kjøpt av Anders Reinertsen i 1884 og siden overtatt av O. P. Knudsen. I 1934 ble bua solgt til Lillesand Havnevesen. Emil Olsen leide bua i perioden 1954-1994, derfor ble den kalt "Emil Olsens bu" i mange år. Den ble restaurert i 2002-2003, finanisert av bl a spillemidler og bygningsvernmidler. Bua eies av kommunen men disponeres i dag av seilforeningen og padleklubben til lager for kajakker og joller, samt av Blindleia kystlag til restaurering av gamle båter.

	=== Styrhusbiblioteket på Verven ===		=== Styrhusbiblioteket på Verven ===
Linje 171:		Linje 174:

	=== Minnestein over Hans Jacob Grøgaard ===		=== Minnestein over Hans Jacob Grøgaard ===
	Steinen står ved Vestre Moland kirke. Den ble funnet i Prestegårdsskogen og satt opp her i 1987 av kommunen. Hans Jacob Grøgaard var sokneprest i Vestre Moland 1811-1823 og utsending til Eidsvoll i 1814.		Steinen står ved Vestre Moland kirke. Den ble funnet i Prestegårdsskogen og satt opp her i 1987 av kommunen. Hans Jacob Grøgaard var sokneprest i Vestre Moland 1811-1823 og utsending til Eidsvoll i 1814. I forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014 ble det satt opp en ny minnestein av Grøgaard, og den gamle ble flyttet til Høvåg kirkegård.

	=== Krigsminnebauta ===		=== Krigsminnebauta ===
Linje 268:		Linje 271:

	Denne bautaen ved Høvåg kirke ble reist av bygdefolk i 1946 til minne om de mennene fra daværende Høvåg kommune som ofret livet for fedrelandet under 2. verdenskrig.		Denne bautaen ved Høvåg kirke ble reist av bygdefolk i 1946 til minne om de mennene fra daværende Høvåg kommune som ofret livet for fedrelandet under 2. verdenskrig.

			=== Minnestein over Hans Jacob Grøgaard ===
			Denne steinen sto tidligere ved Vestre Moland kirke og ble flyttet hit i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014. Grøgaard var utsending til Eidsvoll i 1814.

	=== Kassenkanalen ===		=== Kassenkanalen ===

Magne Haugen på 11. mar. 2022 kl. 13:59

2022-03-11T13:59:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2022 kl. 13:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{innhold høyre}}		{{innhold høyre}}
	== '''Kulturminneløype i Lillesand sentrum''' ==		== '''Kulturminneløype i Lillesand sentrum''' ==
	''Løypa er laget i anledning kulturminneåret [[2009]]. Den beskriver en rundtur gjennom [[Lillesand kommune\|Lillesand]] sentrum med start ved Springvannstemmen og mål i Stisens kleiv.''		''Løypa er laget i anledning kulturminneåret [[2009]] og seinere supplert med flere kulturminner og severdigheter. Den beskriver en rundtur gjennom [[Lillesand kommune\|Lillesand]] sentrum med start ved Springvannstemmen og mål i Stisens kleiv.''

	=== Bautaen på Springvannsheia ===		=== Bautaen på Springvannsheia ===
Linje 108:		Linje 108:
	=== Lillesands Sparebank ===		=== Lillesands Sparebank ===
	Huset som har adresse Storgata 10 er fredet, og ble opprinnelig bygd som bolig ca 1832 av handelsmann Frederik Heyerdahl. Bygningen er typisk for engelskpåvirket empire. Symmetrisk, enkelt og fornemt, med halvvalmet tak og skyvevinduer. Opprinnelig hadde huset brutte hjørner i første etasje mot Østregate. Sparebanken flyttet inn i bygningen i 1868 og kjøpte den i 1875. I 1843 overtok kjøpmann og skipsreder Lars Hammer huset. På hans tid strakte hagen seg helt til Vestregate, og her på hjørnet ble det satt opp en vakker paviljong, datidens form for statussymbol. Den står nå i Meta Hansens have.		Huset som har adresse Storgata 10 er fredet, og ble opprinnelig bygd som bolig ca 1832 av handelsmann Frederik Heyerdahl. Bygningen er typisk for engelskpåvirket empire. Symmetrisk, enkelt og fornemt, med halvvalmet tak og skyvevinduer. Opprinnelig hadde huset brutte hjørner i første etasje mot Østregate. Sparebanken flyttet inn i bygningen i 1868 og kjøpte den i 1875. I 1843 overtok kjøpmann og skipsreder Lars Hammer huset. På hans tid strakte hagen seg helt til Vestregate, og her på hjørnet ble det satt opp en vakker paviljong, datidens form for statussymbol. Den står nå i Meta Hansens have.

	~~=== Middelskolen ===~~
	Bygningen har adressen Storgata 1. Med sin sentrale plassering og fasade mot Storgata ligger Middelskolen. Navnet Middelskolen er valgt av historiske grunner fordi det i mange år var skole i huset, først det som ble kalt allmueskole og siden middelskole. Det ble bygd av kaperskipper Mads Christensen Langaard i 1812. Det ble bygd for kaperpenger på stedet der som Sentrumsgården (eller Mix) står i dag. Huset bryter med den engelskpåvirka stilen, og har kompakt kropp, helvalmet tak og to-fags empirevinduer. Det er mulig at bygningen opprinnelig hadde høye, smårutete vinduer. Huset ble solgt og makeskiftet, og i 1872 ble bygningen lokale for almueskolen som var den tids folkeskole eller grunnskole i dag. Gunder Aadnesen var skolebestyrer den første tida, og han fikk familiebolig i 1. etasje. Noe av grunnen på framsida var skoleplass, men det var også en frukthage. «I 1911 sto det et slag i skolestyret og kommunestyret og i byens respektable avis», i følge Kjell Rosenberg. Middelskolens bygg på Brentemoen, som var reist i 1879, ble etter hvert for liten, og i 1911 bytta skolen plass med middelskolen som holdt til på Brentemoen. Middelskolen holdt til her til 1964. Bygningen ble flytta til sin nåværende plass i 1961 da Lillesand Meieri, det som i dag er Sentrumsgården eller «Mix», skulle oppføre nytt bygg. Etter 1964 har bygget vært brukt til forskjellige aktiviteter. På 1980-tallet ble det søkt om og gitt statlig støtte av kulturhusmidler til standsetting til forsamlingslokaler. Huset er nå i bruk som Senter for eldre. I 2. etg. er det møtelokale for bl.a. bridgeklubben samt at enhet for rus og psykisk helse har lokaler her. De har også et rammeverksted i kjelleren. Om sommeren blir det brukt til kunstutstillinger.

	=== Ketil Moes plass ===		=== Ketil Moes plass ===
	Ketil Moes plass, eller Bankplassen som den het før, fikk sitt nåværende navn i kommunedelplanen for sentrum i 2005. Den var tidligere bebygd, men to hus ble revet her på slutten av 1950-tallet og en paviljong ved banken ble flyttet til Meta Hansens have. Området brukes i dag til parkeringsplass og park. Den ble kåret til Lillesands fineste uformelle møteplass i 2004. Ei minneplate om Ketil Moe er satt opp i parken.		Ketil Moes plass, eller Bankplassen som den het før, fikk sitt nåværende navn i kommunedelplanen for sentrum i 2005. Den var tidligere bebygd, men to hus ble revet her på slutten av 1950-tallet og en paviljong ved banken ble flyttet til Meta Hansens have. Området brukes i dag til parkeringsplass og park. Den ble kåret til Lillesands fineste uformelle møteplass i 2004. Ei minneplate om Ketil Moe er satt opp i parken.
	Ketil Moe (1966-1999) fra Lillesand hadde sykdommen cystisk fibrose. Hans store visjon var å bringe funksjonsfriske og funksjonshemma sammen, særlig i fysisk aktivitet. Han tok initiativet til Johann Olav Koss’ og Ketil Moes Mosjonsløp som dannet grunnlaget for Ketil Moes Minnefond. Ketil Moe er verdenskjent for sin deltakelse i New York Maraton, og han fikk kineserne til å tilrettelegge Beijing Maraton for funksjonshemma. Ideene hans om et samfunn som er godt tilrettelagt for alle lever videre både her hjemme og internasjonalt.		Ketil Moe (1966-1999) fra Lillesand hadde sykdommen cystisk fibrose. Hans store visjon var å bringe funksjonsfriske og funksjonshemma sammen, særlig i fysisk aktivitet. Han tok initiativet til Johann Olav Koss’ og Ketil Moes Mosjonsløp som dannet grunnlaget for Ketil Moes Minnefond. Ketil Moe er verdenskjent for sin deltakelse i New York Maraton, og han fikk kineserne til å tilrettelegge Beijing Maraton for funksjonshemma. Ideene hans om et samfunn som er godt tilrettelagt for alle lever videre både her hjemme og internasjonalt.

			=== Middelskolen ===
			Bygningen har adressen Storgata 1. Med sin sentrale plassering og fasade mot Storgata ligger Middelskolen. Navnet Middelskolen er valgt av historiske grunner fordi det i mange år var skole i huset, først det som ble kalt allmueskole og siden middelskole. Det ble bygd av kaperskipper Mads Christensen Langaard i 1812. Det ble bygd for kaperpenger på stedet der som Sentrumsgården (eller Mix) står i dag. Huset bryter med den engelskpåvirka stilen, og har kompakt kropp, helvalmet tak og to-fags empirevinduer. Det er mulig at bygningen opprinnelig hadde høye, smårutete vinduer. Huset ble solgt og makeskiftet, og i 1872 ble bygningen lokale for almueskolen som var den tids folkeskole eller grunnskole i dag. Gunder Aadnesen var skolebestyrer den første tida, og han fikk familiebolig i 1. etasje. Noe av grunnen på framsida var skoleplass, men det var også en frukthage. «I 1911 sto det et slag i skolestyret og kommunestyret og i byens respektable avis», i følge Kjell Rosenberg. Middelskolens bygg på Brentemoen, som var reist i 1879, ble etter hvert for liten, og i 1911 bytta skolen plass med middelskolen som holdt til på Brentemoen. Middelskolen holdt til her til 1964. Bygningen ble flytta til sin nåværende plass i 1961 da Lillesand Meieri, det som i dag er Sentrumsgården eller «Mix», skulle oppføre nytt bygg. Etter 1964 har bygget vært brukt til forskjellige aktiviteter. På 1980-tallet ble det søkt om og gitt statlig støtte av kulturhusmidler til standsetting til forsamlingslokaler. Huset er nå i bruk som Senter for eldre. I 2. etg. er det møtelokale for bl.a. bridgeklubben samt at enhet for rus og psykisk helse har lokaler her. De har også et rammeverksted i kjelleren. Om sommeren blir det brukt til kunstutstillinger.

	=== Gammel port med stil ===		=== Gammel port med stil ===
	[[Bilde:Gammel port med stil.jpg\|thumb\|Gammel port (Magne Haugen)]]Denne eiendommen har adresse Østregate 10. Bygningen ble oppført i 1860-åra. Bakbygningene inneholdt kontorer for rederiet O. P. Knudsen fra ca 1870. Her er det nå innredet tannlegekontor. Porten er i biedermeyer-stil. Legg merke til dreide balustre (søyler). I 1950-åra ble porten erstattet med en smijernsport, men den opprinnelige porten ble lagret og satt opp igjen. Den ble restaurert i 2008. Stolpene er fornyet.		[[Bilde:Gammel port med stil.jpg\|thumb\|Gammel port (Magne Haugen)]]Denne eiendommen har adresse Østregate 10. Bygningen ble oppført i 1860-åra. Bakbygningene inneholdt kontorer for rederiet O. P. Knudsen fra ca 1870. Her er det nå innredet tannlegekontor. Porten er i biedermeyer-stil. Legg merke til dreide balustre (søyler). I 1950-åra ble porten erstattet med en smijernsport, men den opprinnelige porten ble lagret og satt opp igjen. Den ble restaurert i 2008. Stolpene er fornyet.

	~~=== Engelske skyvevinduer ===~~
	Denne bygningen har adresse Øvregate 7 og har engelske skyvevinduer. Her kan vi tydelig se på krummingen av glassene i vinduene at de er laget av munnblåst glass. Dette er vinduer med glass som er helt i særklasse. Øvregate 7 ble bygd på 1920-tallet. Huset er i empirestil som mange andre på denne tiden. Kjennetegnet er foruten de engelske skyvevinduene hjørnekvadrer og halvvalmet tak. Dette huset har vært brukt bl a til tobakkshandel og slakterbutikk. Det er nå i privat eie. Så mange som ni hus i Lillesand har fortsatt engelske skyvevinduer.

	=== Brentemoen skole ===		=== Brentemoen skole ===
Linje 135:		Linje 132:

	=== Høigilts hus ===		=== Høigilts hus ===
	Huset i Øvregate 7 ble oppført ca 1925 for Jørgen A Høigilt i engelskpåvirket empirestil. Stilmessig hører huset til engelskpåvirket empire. Det sies at ingen andre steder i Norge er så mange vinduer av denne typen bevart. På dette huset kan vi tydelig se på krummingen av glassene i vinduene at de er laget av munnblåst glass. Dette er vinduer i særklasse for sin tid. Foruten kjøpmannshandel og oppkjøp av bark, drev Høigilt garveri, mølle og tobakkspinneri. Mølla sto ut mot Sandsbekken som var stemmet opp i en stor dam. I 1886 brant mølla ned, og den ble ikke bygd opp igjen. Slakter Hans Bakke overtok huset i 1906 og drev slakterforretning i bygget. Etter hans tid har huset vært i familiens eie.		Huset i Øvregate 7 ble oppført ca 1925 for Jørgen A Høigilt i engelskpåvirket empirestil. Stilmessig hører huset til engelskpåvirket empire. Kjennetegnet er foruten de engelske skyvevinduene hjørnekvadrer og halvvalmet tak. Det sies at ingen andre steder i Norge er så mange vinduer av denne typen bevart. På dette huset kan vi tydelig se på krummingen av glassene i vinduene at de er laget av munnblåst glass. Dette er vinduer i særklasse for sin tid. Foruten kjøpmannshandel og oppkjøp av bark, drev Høigilt garveri, mølle og tobakkspinneri. Mølla sto ut mot Sandsbekken som var stemmet opp i en stor dam. I 1886 brant mølla ned, og den ble ikke bygd opp igjen. Slakter Hans Bakke overtok huset i 1906 og drev slakterforretning i bygget. Etter hans tid har huset vært i familiens eie.

	=== Søbergs hus ===		=== Søbergs hus ===
Linje 144:		Linje 141:

	=== Byttestein Stisens kleiv ===		=== Byttestein Stisens kleiv ===
	[[Bilde:Byttestein Stisens kleiv - MH.JPG\|thumb\|Byttestein Stisens kleiv (Magne Haugen)]]Steinen står utenfor Stisens kleiv nr 5. Den er fra 1830 da Lillesand fikk sine faste grenser. Den har følgende påskrift: Carl Johan 14. 1830.		[[Bilde:Byttestein Stisens kleiv - MH.JPG\|thumb\|Byttestein Stisens kleiv (Magne Haugen)\|239x239pk]]Steinen står utenfor Stisens kleiv nr 5. Den er fra 1830 da Lillesand fikk sine faste grenser. Den har følgende påskrift: Carl Johan 14. 1830.
	Takknemmeligt Minde		Takknemmeligt Minde
	af Lillesands Indvaanere.		af Lillesands Indvaanere.
	Det står mer om byttesteiner eller grensesteiner under kulturminneløypa for omland øst.		Det står mer om byttesteiner eller grensesteiner under kulturminneløypa for omland øst.
	~~=== Tingsakerstemmen ===~~
	Tingsakerstemmen ligger på nedsiden av brua som krysser [[Moelva]] i østre enden av Bergstøsletta. Den ble bygd ca 1880. På den tida var det fire sagbruk i Moelva nedenfor Helvedesfossen. Tingsakerfossen ble demmet opp i 1917, og dermed forsvant sjøørreten fra elva. På 1990-tallet ble det satt igang et prosjekt i samarbeid mellom Moelva fiskelag og Lillesand kommune. Målet var dels å bygge fisketrapper for å få sjøørreten lenger opp i elva, og dels å restaurere stemmene i vassdraget. Den gamle steinstemmen ved Tingsakerfossen er restaurert og stemkrona er fuget. På 1880-tallet var det som nevnt fire sagbruk i Moelva nedenfor Helvedesfossen ved E18. Det siste sagbruket som var i drift, Møglestu sav, ble flyttet til nedre Tingsaker i 1921 etter at elektrisitetsverket var bygget. Saga brant i 1936 etter at to karer hadde vært uforsiktige ved kaffebålet. Her har også stått ei mølle som var i drift til etter siste krig.

	== '''Kulturminneløype Lillesand omland øst''' ==





			=='''Kulturminneløype Lillesand omland øst'''==

	''Lillesand omland øst strekker seg grovt sett fra Lillesand sentrum og østover til Grimstad grense samt nordover til grensa mot Birkenes. Fram til 1962 var dette Vestre Moland kommune, med unntak av Vatne og Gitmark som tilhørte gamle Eide kommune. Kulturminnene det fokuseres på i denne løypa er for det meste sjønære, men også noen som ligger et stykke fra kysten. Vi starter på Monen langs riksvei 402 hvor vi finner en gammel byttestein. Så er vi innom Vestre Moland prestegård og flere andre kulturminner i Møglestuområdet før vi fortsetter langs RV 420 forbi Tingsaker og Kaldvell, og ender opp ved klebersteinsbruddet i Hisåsen.''		''Lillesand omland øst strekker seg grovt sett fra Lillesand sentrum og østover til Grimstad grense samt nordover til grensa mot Birkenes. Fram til 1962 var dette Vestre Moland kommune, med unntak av Vatne og Gitmark som tilhørte gamle Eide kommune. Kulturminnene det fokuseres på i denne løypa er for det meste sjønære, men også noen som ligger et stykke fra kysten. Vi starter på Monen langs riksvei 402 hvor vi finner en gammel byttestein. Så er vi innom Vestre Moland prestegård og flere andre kulturminner i Møglestuområdet før vi fortsetter langs RV 420 forbi Tingsaker og Kaldvell, og ender opp ved klebersteinsbruddet i Hisåsen.''
Linje 175:		Linje 176:
	Bautaen ved Vestre Moland kirke ble reist i 1950 til minne om omkomne i 2. verdenskrig fra daværende Vestre Moland kommune.		Bautaen ved Vestre Moland kirke ble reist i 1950 til minne om omkomne i 2. verdenskrig fra daværende Vestre Moland kommune.

	=== ~~«Husmorskolen»~~ ===		=== Møglestu Gård ===
	Husmorskolen~~, også~~ kalt ~~Gamle~~ Møglestu, er en fredet bygning ~~fra~~ 1806. Den ~~ble bygd~~ av Steener Steenersen~~. Det har tidligere vært fattiggård~~, ~~kommunehus~~ og husmorskole ~~i bygningen~~. ~~Lillesand husflidslag~~ og ~~kulturskolen har p d d tilhold~~ i ~~uthuset~~. ~~Den er i kommunal eie men vedtatt solgt (2009)~~.		Møglestuveien 121. På folkemunne kjent som "Husmorskolen". Steener Steenersens hus (kalt "Husmorskolen") på Møglestu er en fredet bygning oppført i 1806 av Steener Steenersen. Huset er en helstøpt representant for den sørlandske, engelskpåvirkete klassisistiske stilen, med valmet mansardtak, engelske skyvevinduer og trekantet gavl med det typiske ovale vinduet over inngangsdøra. Rundt huset var det opprinnelig en stor park med grusganger, grotter, lysthus og karussdam. Det var bøkeallé fram til eiendommen. Den ene siden av alléen står fortsatt. Steener Steenersen døde I 1828, og hans enke, Madam Steenersen, hadde eiendommen i mange år og drev gården som et mønsterbruk. Eiendommen var på flere hender etter hennes død. Bygningen ble kjøpt til fattighus I 1899. I 1917 kjøpte fylket den til husmorskole. Seinere ble den en del av Møglestu videregående skole. Kommunen kjøpte eiendommen I 2005, og den ble videresolgt i 2019 til Kari Tveranger. Kommunen leier fortsatt låven som brukes til kulturskole og husflidsaktiviteter.

	=== Lofthusbautaen ===		=== Lofthusbautaen ===
Linje 183:		Linje 184:
	=== Helvedesfossen ===		=== Helvedesfossen ===
	Helvedesfossen renner der hvor gamle Vestlandske hovedvei og nåværende RV 420 krysser Moelva på Tingsaker. Den gamle steinbrua fra ca 1830 står der ennå. Den ble restaurert av Statens Vegvesen i 1993. Litt lenger nede står rester etter det gamle kraftverket.		Helvedesfossen renner der hvor gamle Vestlandske hovedvei og nåværende RV 420 krysser Moelva på Tingsaker. Den gamle steinbrua fra ca 1830 står der ennå. Den ble restaurert av Statens Vegvesen i 1993. Litt lenger nede står rester etter det gamle kraftverket.
			=== Tingsakerstemmen ===
			Tingsakerstemmen ligger på nedsiden av brua som krysser [[Moelva]] i østre enden av Bergstøsletta. Den ble bygd ca 1880. På den tida var det fire sagbruk i Moelva nedenfor Helvedesfossen. Tingsakerfossen ble demmet opp i 1917, og dermed forsvant sjøørreten fra elva. På 1990-tallet ble det satt igang et prosjekt i samarbeid mellom Moelva fiskelag og Lillesand kommune. Målet var dels å bygge fisketrapper for å få sjøørreten lenger opp i elva, og dels å restaurere stemmene i vassdraget. Den gamle steinstemmen ved Tingsakerfossen er restaurert og stemkrona er fuget. På 1880-tallet var det som nevnt fire sagbruk i Moelva nedenfor Helvedesfossen ved E18. Det siste sagbruket som var i drift, Møglestu sav, ble flyttet til nedre Tingsaker i 1921 etter at elektrisitetsverket var bygget. Saga brant i 1936 etter at to karer hadde vært uforsiktige ved kaffebålet. Her har også stått ei mølle som var i drift til etter siste krig.

	=== Kaldvellvassdraget og Vestlandske Hovedvei ===		=== Kaldvellvassdraget og Vestlandske Hovedvei ===

Magne Haugen på 11. mar. 2022 kl. 13:46

2022-03-11T13:46:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2022 kl. 13:46
Linje 21:		Linje 21:
	=== Skrivergården ===		=== Skrivergården ===
	Strandgata 5. Bygd i 1810 av danskfødte Niels Møller. Den er i tydelig Louis Seize-stil, i panelt utmurt bindingsverk. De høye smårutete vinduene er typiske for denne stilen. Da Møller kom i økonomiske vansker, overtok Steener Steenersen eiendommen, og skipsreder S. N. hansen kjøpte den i 1856. Hansen bodde ikke her, med hadde verft på Havnetomta. Navnet Skrivergården fikk huset fordi det var bolig for sorenskriveren fra Sand fra 1852 til 1916. Sand sorenskriveri ble flyttet til Grmstad i 1926. Den første sorenskriveren var Ove Chr. Gude, far til den kjente landskapsmaleren Hans Fredrik Gude, som malte flere bilder herfra, bl.a. «Skibsbygging i Lillesand» i 1859. Bygningen er fredet.		Strandgata 5. Bygd i 1810 av danskfødte Niels Møller. Den er i tydelig Louis Seize-stil, i panelt utmurt bindingsverk. De høye smårutete vinduene er typiske for denne stilen. Da Møller kom i økonomiske vansker, overtok Steener Steenersen eiendommen, og skipsreder S. N. hansen kjøpte den i 1856. Hansen bodde ikke her, med hadde verft på Havnetomta. Navnet Skrivergården fikk huset fordi det var bolig for sorenskriveren fra Sand fra 1852 til 1916. Sand sorenskriveri ble flyttet til Grmstad i 1926. Den første sorenskriveren var Ove Chr. Gude, far til den kjente landskapsmaleren Hans Fredrik Gude, som malte flere bilder herfra, bl.a. «Skibsbygging i Lillesand» i 1859. Bygningen er fredet.

			=== Ole Olsen-huset ===
			Strandgata 11-13. Oppført for kjøpmann og reder Thomas Stenersen ca. 1762. Thomas Stenersen var kjøpmann, skipper og reder. I 1762 festet han grunn og bygget seg hus i Lillesand – «Ole Olsen huset». I 1787 kom han til Lillesand for å undersøke nærmere om Christian Lofthus' aktiviteter. Han medvirket til at Lofthus ble arrestert i mars 1787. Stenersen kom bort på sjøen, og hans kone, Gunhild, drev handelsvirksomheten videre, inntil hun døde i 1818. Sønnen Steener Stenersen overtok i 1818 og bygget opp sin karriere som bl.a. kjøpmann og skipsreder. Etter at Steener døde, drev madam Steenersen kjøpsmannshandelen frem til 1859. Huset ble solgt på tvangsauksjon i 1896 til Lillesand Sparebank. I 1898 fikk Lars Olsen skjøte på eiendommen. Han var en driftig mann, drev som kjøpmann, medlem av bystyret og var med i forstanderskapet i Lillesands Sparebank. I annen etasje leiet Olsen ut til Ottesens hotell og satte i gang eddikfabrikk. I 1920 overtok sønnene hans, og etter dette har deres etterkommere drevet forretninger i bygget inntil for få år siden.

			=== Edvarda ===
			På Emil Knudsens plass står en skulptur av romanfiguren Edvarda fra Knut Hamsuns Pan. Skulpturen er laget av Nina Sundbye og kom til Lillesand i 2012. Den hadde stått på lager i Griimstad noen år, og en komite av frivillige engasjerte seg for å få den hit. Knut Hamsun besøkte Lillesand flere ganger, han skrev Mysterier rundt 1890 på Jomfru Gulbrandsens Hotel som er det nåværende Harald Fjeldal-bygget. Og han var gjest på Hotel Norge flere ganger på 1930-tallet.

	=== Lillesand Gård ===		=== Lillesand Gård ===
Linje 84:		Linje 90:
	=== Verven på Kokkenes ===		=== Verven på Kokkenes ===
	Bua på Verven har adresse Kokkenes 12. Fra 1860-åra og fram til ca 1900 lå det åtte skipsverft langs Kokkenesstranda. Ved disse verftene ble det bygd tilsammen ca 50 seilskip i tre. Verven er den eneste gjenværende bygningen etter denne virksomheten i dette området. Den tilhørte opprinnelig Stian Aanonsens verft, kjøpt av Anders Reinertsen i 1884 og siden overtatt av O. P. Knudsen. I 1934 ble bua solgt til Lillesand Havnevesen. Emil Olsen leide bua i perioden 1954-1994, derfor ble den kalt "Emil Olsens bu" i mange år. Den ble restaurert i 2002-2003, finanisert av bl a spillemidler og bygningsvernmidler. Bua eies av kommunen men disponeres i dag av seilforeningen og padleklubben til lager for kajakker og joller, samt av Blindleia kystlag til restaurering av gamle båter.		Bua på Verven har adresse Kokkenes 12. Fra 1860-åra og fram til ca 1900 lå det åtte skipsverft langs Kokkenesstranda. Ved disse verftene ble det bygd tilsammen ca 50 seilskip i tre. Verven er den eneste gjenværende bygningen etter denne virksomheten i dette området. Den tilhørte opprinnelig Stian Aanonsens verft, kjøpt av Anders Reinertsen i 1884 og siden overtatt av O. P. Knudsen. I 1934 ble bua solgt til Lillesand Havnevesen. Emil Olsen leide bua i perioden 1954-1994, derfor ble den kalt "Emil Olsens bu" i mange år. Den ble restaurert i 2002-2003, finanisert av bl a spillemidler og bygningsvernmidler. Bua eies av kommunen men disponeres i dag av seilforeningen og padleklubben til lager for kajakker og joller, samt av Blindleia kystlag til restaurering av gamle båter.

			=== Styrhusbiblioteket på Verven ===
			På Verven kystkultursenter på Kokkenes ser du spor av Lillesands stolte skipshistorie. Som nærmeste nabo til det eneste bevarte bygget fra byens mange skipsbyggerier, ligger et annet lite stykke kysthistorie – verdens kanskje eneste styrhusbibliotek. Det bittelille biblioteket var tidligere styrhuset på fiskeskøyta Andrea, som ble bygget ved Farsund slipp og mekaniske verksted i 1936. Andrea var 43 fot lang, 15 fot bred og hadde en dybde på seks fot. I dag lever fiskebåten videre som selvbetjent mikrobibliotek, døgnåpent for publikum året rundt. I styrhuset kan du både kan forsyne deg med lesestoff og sette fra deg bøker du tenker andre vil ha glede av. Styrhusbiblioteket i Lillesand drives av Verven kystkultursenter, og er døgnåpent hele året.

	=== Dykdalben på Kokkenes ===		=== Dykdalben på Kokkenes ===

Magne Haugen på 10. mar. 2022 kl. 15:05

2022-03-10T15:05:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2022 kl. 15:05
Linje 33:		Linje 33:
	=== Rosenkildehuset ===		=== Rosenkildehuset ===

	[[Bilde: Grand Hotel Strandgata 17 - MH.JPG\|thumb\|~~Grand Hotel~~ Strandgata 17 (Magne Haugen)]]Rosenkildehuset, også kalt "Grand Hotel" ligger i Strandgata 17. Den er en fredet bygning som ble oppført av kjøpmann Rosenkilde i 1816. Det er det eneste huset i Lillesand sentrum med mansardtak, og det hadde opprinnelig engelske skyvevinduer. Tollvesenet overtok huset i 1838, og det ble bolig for overtollbetjenten. Kjøpmann Johannes Damsgaard kjøpte det i 1875. Seinere har det tilhørt skipsreder J. A. Henschien. Det var så vidt bygningen unngikk brannen i 1913. I perioden 1924-31 holdt "Grand Hotel" til i huset. Se på de forseggjorte pipene på huset. Her er ingen skjemmende blikkbeslag. Eieren fikk Lillesand kommunes byggeskikkpris i 2008.		[[Bilde: Grand Hotel Strandgata 17 - MH.JPG\|thumb\|Rosenkildehuset Strandgata 17 (Magne Haugen)]]Rosenkildehuset, også kalt "Grand Hotel" ligger i Strandgata 17. Den er en fredet bygning som ble oppført av kjøpmann Rosenkilde i 1816. Det er det eneste huset i Lillesand sentrum med mansardtak, og det hadde opprinnelig engelske skyvevinduer. Tollvesenet overtok huset i 1838, og det ble bolig for overtollbetjenten. Kjøpmann Johannes Damsgaard kjøpte det i 1875. Seinere har det tilhørt skipsreder J. A. Henschien. Det var så vidt bygningen unngikk brannen i 1913. I perioden 1924-31 holdt "Grand Hotel" til i huset. Se på de forseggjorte pipene på huset. Her er ingen skjemmende blikkbeslag. Eieren fikk Lillesand kommunes byggeskikkpris i 2008.

	=== Rådhuset ===		=== Rådhuset ===
Linje 108:		Linje 108:

	=== Gammel port med stil ===		=== Gammel port med stil ===
	[[Bilde:Gammel port med stil.jpg\|thumb\|Gammel port (Magne Haugen)]]Denne eiendommen har adresse Østregate 10. Bygningen ble oppført i 1860-åra. Bakbygningene inneholdt kontorer for rederiet O. P. Knudsen fra ca 1870. Her er det nå innredet tannlegekontor. Porten er i ~~biedermeyerstil~~. Legg merke til dreide balustre (søyler). I 1950-åra ble porten ~~erattet~~ med en smijernsport, men den opprinnelige porten ble lagret og satt opp igjen. Den ble restaurert i 2008. Stolpene er fornyet.		[[Bilde:Gammel port med stil.jpg\|thumb\|Gammel port (Magne Haugen)]]Denne eiendommen har adresse Østregate 10. Bygningen ble oppført i 1860-åra. Bakbygningene inneholdt kontorer for rederiet O. P. Knudsen fra ca 1870. Her er det nå innredet tannlegekontor. Porten er i biedermeyer-stil. Legg merke til dreide balustre (søyler). I 1950-åra ble porten erstattet med en smijernsport, men den opprinnelige porten ble lagret og satt opp igjen. Den ble restaurert i 2008. Stolpene er fornyet.

	=== Engelske skyvevinduer ===		=== Engelske skyvevinduer ===
	Denne bygningen har adresse Øvregate 7 og har engelske skyvevinduer. Her kan vi tydelig se på krummingen av glassene i vinduene at de er laget av munnblåst glass. Dette er vinduer med glass som er helt i særklasse. Øvregate 7 ble bygd på 1920-tallet. Huset er i empirestil som mange andre på denne tiden. Kjennetegnet er foruten de engelske skyvevinduene hjørnekvadrer og halvvalmet tak. Dette huset har vært brukt bl a til tobakkshandel og slakterbutikk. Det er nå i privat eie. Så mange som ni hus i Lillesand har fortsatt engelske skyvevinduer.		Denne bygningen har adresse Øvregate 7 og har engelske skyvevinduer. Her kan vi tydelig se på krummingen av glassene i vinduene at de er laget av munnblåst glass. Dette er vinduer med glass som er helt i særklasse. Øvregate 7 ble bygd på 1920-tallet. Huset er i empirestil som mange andre på denne tiden. Kjennetegnet er foruten de engelske skyvevinduene hjørnekvadrer og halvvalmet tak. Dette huset har vært brukt bl a til tobakkshandel og slakterbutikk. Det er nå i privat eie. Så mange som ni hus i Lillesand har fortsatt engelske skyvevinduer.

			=== Brentemoen skole ===
			Brentemoen skole ligger i Børge Trulssønsgate 2 og ble bygd i 1878 etter Herman Thrap-Meyers tegninger. I starten ble den delvis tatt i bruk som høyere almueskole. Bygningen er i sveitserstil med høye rom, sterkt oppdelte fasader, tungt listverk og store korsvinduer, i sin tid et praktfullt skolebygg. Byggmester var Carl Torkelsen som har satt tydelige spor etter seg i byen. Middelskolen holdt til her til 1911 da man byttet plass med Lillesand folkeskole. I 1962 skiftet den navn til Brentemoen skole, og er i dag barneskole for 1. til 7. klasse. Hovedfløyen har fasade mot Brentemogata. Langs Børge Trulssønsgate ligger en lavere fløy med to etasjer og rom som i dag er i bruk til skoleformål. I nordøstre hjørne ved krysset Skolegata og Skippergata var det opprinnelig en hage. Den nyeste delen av bygningsmassen med bl.a. sløydsal og tekstilrom ble bygd etappevis ut fra ca 1980 og utover. Da 6-åringene skulle inn i skolen i 1997 sto eventyrtårnet ferdig, og det var Haarklau & Lindeberg som tegnet dette. Skolen er malt i lyseblått og hvitt, som er den fargen skolen hadde opprinnelig.

			=== Lillesand kino - Eteateret ===
			Børge Trulssønsgate 9. Lillesand kino og turnhall, opprinnelig kalt "Teatret" sto ferdig i 1958 og var på den tid det mest moderne kulturhuset på Sørlandet. Kringkastingsorkesteret hadde til og med konsert her. Det har i alle fungert som kino og kultursal i første etasje, og turnhall/gymsal i kjelleren som brukes av Brentemoen skole på dagtid og frivillige lag og foreninger på kveldstid. Helt siden 1985 har det vært kommunalt drevet kino i bygningen. Kinoen ble digitalisert i 2003 og fikk da navnet Eteateret. Foruten kino brukes salen som øvings- og framføringsarena for det lokale kulturlivet.

			=== Treus hus ===
			Brentemogate 1. Brentemoen gård – Treus hus – har opp gjennom tidene har hatt mange vekslende eiere. Huset har trekk fra rokokko i etasjeskillene, den smale høye kvisten, det lille vinduet øverst i gavlene og de høye smårutete vinduene. Carl Sigurd Treu fikk i 1781 skjøte av Kristian Lofthus på et stykke av Brentemoen – den gang et ganske stort felt som etter hvert ble tomt til Brentemoen skole. Påbygget brukt som butikklokaler mot Østregate kom i tiden etter 1875 mens det var bakeri i kjelleren. Da var det melkeutsalg i butikken. Sykkelfabrikk har det også vært i huset. Mekaniker og sykkelfabrikant G Nordby fra Kristiansand var en aktiv mann. Det gamle uthuset i bakgården ble revet og i stedet ble det bygget et verkstedlokale som samlefabrikk for sykler av merket «Wonder». Han drev også musikkforretning noen år. Kafé ble det også på den tiden hvor det var piano og salg av fløtevafler. Ingrid og Olaf Gunvaldsen kjøpte huset i 1957. De drev i mange år butikk med salg av sjokolade, frukt og tobakk.

			=== Daniel Nielsens hus ===
			Øvregate 4c. Daniel Nielsen var en mann som ruvet i sin tid. Han var født i 1804 og begynte som gjetergutt, kom til sjøs og avanserte raskt til styrmann og skipsfører i madam Stenersens flåte. I 1830 bygde han huset sammen med Aslak Gundersen. Nielsen opparbeidet en betydelig forretning med det vi i dag kaller varehandel og hadde mange Birkenesfolk so m kunder. Øvregate var jo innfartsporten fra Birkenes og indre bygder. På 1860 tallet skaffet Nielsen seg tomter på Kokkenes og fikk antagelig der bygget to av sine skuter der. Aktiv var han også i lokalpolitikken med spesiell interesse for skolesaker. Forståelse for verdien av rimelige kredittforhold hadde han også og var blant «subskribentene» da Lillesands Sparebank ble åpnet i 1852. Siden var han også mangeårig medlem av Forstanderskapet i banken. Etter Daniel Nielsen har det vært mange ulike eiere av huset og med flere leietakere. Dyrlege Lolands hus ble det etter hvert kjent som. Dyrlegen var en svært aktiv mann i byen med omfattende praksis i den tid det ennå var husdyr på hver gård. Han var sterkt interessert i travsport og stillet seg i spissen både for selskapet som drev travbanen på Stykkene og for den lokale travklubb.

			=== Høigilts hus ===
			Huset i Øvregate 7 ble oppført ca 1925 for Jørgen A Høigilt i engelskpåvirket empirestil. Stilmessig hører huset til engelskpåvirket empire. Det sies at ingen andre steder i Norge er så mange vinduer av denne typen bevart. På dette huset kan vi tydelig se på krummingen av glassene i vinduene at de er laget av munnblåst glass. Dette er vinduer i særklasse for sin tid. Foruten kjøpmannshandel og oppkjøp av bark, drev Høigilt garveri, mølle og tobakkspinneri. Mølla sto ut mot Sandsbekken som var stemmet opp i en stor dam. I 1886 brant mølla ned, og den ble ikke bygd opp igjen. Slakter Hans Bakke overtok huset i 1906 og drev slakterforretning i bygget. Etter hans tid har huset vært i familiens eie.

			=== Søbergs hus ===
			Øvregate 9. Bygd i Fjære i 1799 og flyttet til Lillesand ca. 1825. Øvrebyen og ikke minst Øvregate har vært en av de mest aktive, levende og viktige deler av Lillesand gjennom flere generasjoner. Slik Øvregate fremstår i dag så er det i svært stor grad et autentisk område hvor så og si alle byggene er i tre og bygd fra tidlig til sent 1800-tall. Like ovenfor storgården Høigilts hus ligger Søbergs hus, et av de eldste husene i Øvregate. Materialene til huset er fra et lite hus i Fjære som trolig ble kjøpt for kaperpenger som matrosen Magnus Søberg fikk. Han frodde materialene fra Fjære og hit. I 1838 fikk enka Marthe Søberg ordnet med registrering av bygget og tomta. Etter Søberg overtok tobakkspinner Jens Pedersen huset. Skråtobakk var en stor artikkel den gangen. I nabohuset nedenfor var det på den tiden også en tobakksfabrikk. En senere eier av Søbergs hus var fru Jonassen. Hun var sjømannsenke og hadde utsalg av melk og brød. Etter fru Jonassen var det Bakkemoen som overtok. Svanhild Bakkemoen er eieren som vel er mest kjent i nyere tid.

			=== Salvesens hus ===
			Øvregate 23. Oppført for John Salvesen av byggmester Nils Terjesen i empirestil ca 1838. Huset ble oppført for John Salvesen i engelskpåvirket empire ca. 1838. Det ble innviet med et stort ball med gjester fra Lillesand og Grimstad. Da det ble bygd skal det ha hatt utsikt helt ned til fjorden. Frem til 1871 var det flere eiere og også flere leietagere i huset. Da kjøpte A. M. Gregersen eiendommen. Han var etterkommer etter den kjente Ole Gregersen, en av Kristian Lofthus solide støttespillere. Eierforholdet var det samme fra 1871 til huset ved arv gikk over fra A. M. Gregersen og hans bo til tannlege Paulsen fra Skien som solgte til frøken Mørk. Det er mange som husker frøken Mørk som eier av huset. Hun kjøpte i 1960 og overdro det til nåværende eiere i 1983. De har hatt et omfattende restaureringsarbeid med sterk vekt på bevaring av kvalitetene som huset har. Likedan har hagen fått en fornying i og med den er tynnet ut. Lys, sol og trivsel er vendt tilbake slik det må ha vært i 1900, da det sammen med familien ble tellet 23 frukttrær og seks høns.

	=== Byttestein Stisens kleiv ===		=== Byttestein Stisens kleiv ===
	[[Bilde:Byttestein Stisens kleiv - MH.JPG\|thumb\|Byttestein Stisens kleiv (Magne Haugen)]]Steinen står utenfor Stisens kleiv nr 5. Den er fra 1830 da Lillesand fikk sine faste grenser. Den har følgende påskrift:		[[Bilde:Byttestein Stisens kleiv - MH.JPG\|thumb\|Byttestein Stisens kleiv (Magne Haugen)]]Steinen står utenfor Stisens kleiv nr 5. Den er fra 1830 da Lillesand fikk sine faste grenser. Den har følgende påskrift: Carl Johan 14. 1830.
	Carl Johan 14. 1830.
	Takknemmeligt Minde		Takknemmeligt Minde
	af Lillesands Indvaanere.		af Lillesands Indvaanere.
	Det står mer om byttesteiner eller grensesteiner under kulturminneløypa for omland øst.		Det står mer om byttesteiner eller grensesteiner under kulturminneløypa for omland øst.

	=== Tingsakerstemmen ===		=== Tingsakerstemmen ===
	Tingsakerstemmen ligger på nedsiden av brua som krysser [[Moelva]] i østre enden av Bergstøsletta. Den ble bygd ca 1880. På den tida var det fire sagbruk i Moelva nedenfor Helvedesfossen. Tingsakerfossen ble demmet opp i 1917, og dermed forsvant sjøørreten fra elva. På 1990-tallet ble det satt igang et prosjekt i samarbeid mellom Moelva fiskelag og Lillesand kommune. Målet var dels å bygge fisketrapper for å få sjøørreten lenger opp i elva, og dels å restaurere stemmene i vassdraget. Den gamle steinstemmen ved Tingsakerfossen er restaurert og stemkrona er fuget. På 1880-tallet var det som nevnt fire sagbruk i Moelva nedenfor Helvedesfossen ved E18. Det siste sagbruket som var i drift, Møglestu sav, ble flyttet til nedre Tingsaker i 1921 etter at elektrisitetsverket var bygget. Saga brant i 1936 etter at to karer hadde vært uforsiktige ved kaffebålet. Her har også stått ei mølle som var i drift til etter siste krig.		Tingsakerstemmen ligger på nedsiden av brua som krysser [[Moelva]] i østre enden av Bergstøsletta. Den ble bygd ca 1880. På den tida var det fire sagbruk i Moelva nedenfor Helvedesfossen. Tingsakerfossen ble demmet opp i 1917, og dermed forsvant sjøørreten fra elva. På 1990-tallet ble det satt igang et prosjekt i samarbeid mellom Moelva fiskelag og Lillesand kommune. Målet var dels å bygge fisketrapper for å få sjøørreten lenger opp i elva, og dels å restaurere stemmene i vassdraget. Den gamle steinstemmen ved Tingsakerfossen er restaurert og stemkrona er fuget. På 1880-tallet var det som nevnt fire sagbruk i Moelva nedenfor Helvedesfossen ved E18. Det siste sagbruket som var i drift, Møglestu sav, ble flyttet til nedre Tingsaker i 1921 etter at elektrisitetsverket var bygget. Saga brant i 1936 etter at to karer hadde vært uforsiktige ved kaffebålet. Her har også stått ei mølle som var i drift til etter siste krig.

Magne Haugen på 10. mar. 2022 kl. 14:23

2022-03-10T14:23:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2022 kl. 14:23
Linje 83:		Linje 83:

	=== Verven på Kokkenes ===		=== Verven på Kokkenes ===
	~~Vervenbua~~ har adresse Kokkenes 12. Fra 1860-åra og fram til ca 1900 lå det åtte skipsverft langs Kokkenesstranda. Ved disse verftene ble det bygd tilsammen ca 50 seilskip i tre. Verven er den eneste gjenværende bygningen etter denne virksomheten i dette området. Den tilhørte opprinnelig Stian Aanonsens verft, kjøpt av Anders Reinertsen i 1884 og siden overtatt av O. P. Knudsen. I 1934 ble bua solgt til Lillesand Havnevesen. Emil Olsen leide bua i perioden 1954-1994, derfor ble den kalt "Emil Olsens bu" i mange år. Den ble restaurert i 2002-2003, finanisert av bl a spillemidler og bygningsvernmidler. Bua eies av kommunen men disponeres i dag av seilforeningen og padleklubben til lager for kajakker og joller, samt av Blindleia kystlag til restaurering av gamle båter.		Bua på Verven har adresse Kokkenes 12. Fra 1860-åra og fram til ca 1900 lå det åtte skipsverft langs Kokkenesstranda. Ved disse verftene ble det bygd tilsammen ca 50 seilskip i tre. Verven er den eneste gjenværende bygningen etter denne virksomheten i dette området. Den tilhørte opprinnelig Stian Aanonsens verft, kjøpt av Anders Reinertsen i 1884 og siden overtatt av O. P. Knudsen. I 1934 ble bua solgt til Lillesand Havnevesen. Emil Olsen leide bua i perioden 1954-1994, derfor ble den kalt "Emil Olsens bu" i mange år. Den ble restaurert i 2002-2003, finanisert av bl a spillemidler og bygningsvernmidler. Bua eies av kommunen men disponeres i dag av seilforeningen og padleklubben til lager for kajakker og joller, samt av Blindleia kystlag til restaurering av gamle båter.

	=== Dykdalben på Kokkenes ===		=== Dykdalben på Kokkenes ===
Linje 101:		Linje 101:

	=== Middelskolen ===		=== Middelskolen ===
	Bygningen har adressen Storgata 1. Med sin sentrale plassering og fasade mot Storgata ligger Middelskolen. Navnet Middelskolen er valgt av historiske grunner fordi det i mange år var skole i huset, først det som ble kalt ~~almueskole~~ og siden middelskole. Det ble bygd av kaperskipper Mads Christensen Langaard i 1812. Det ble bygd for kaperpenger på stedet der som Sentrumsgården (eller Mix) står i dag. Huset bryter med den engelskpåvirka stilen, og har kompakt kropp, helvalmet tak og to-fags empirevinduer. Det er mulig at bygningen opprinnelig hadde høye, smårutete vinduer. Huset ble solgt og makeskiftet, og i 1872 ble bygningen lokale for almueskolen som var den tids folkeskole eller grunnskole i dag. Gunder Aadnesen var skolebestyrer den første tida, og han fikk familiebolig i 1. etasje. Noe av grunnen på framsida var skoleplass, men det var også en frukthage. «I 1911 sto det et slag i skolestyret og kommunestyret og i byens respektable avis», i følge Kjell Rosenberg. Middelskolens bygg på Brentemoen, som var reist i 1879, ble etter hvert for liten, og i 1911 bytta skolen plass med middelskolen som holdt til på Brentemoen. Middelskolen holdt til her til 1964. Bygningen ble flytta til sin nåværende plass i 1961 da Lillesand Meieri, det som i dag er Sentrumsgården eller «Mix», skulle oppføre nytt bygg. Etter 1964 har bygget vært brukt til forskjellige aktiviteter. På 1980-tallet ble det søkt om og gitt statlig støtte av kulturhusmidler til standsetting til forsamlingslokaler. Huset er nå i bruk som Senter for eldre. I 2. etg. er det møtelokale for bl.a. bridgeklubben samt at enhet for rus og psykisk helse har lokaler her. De har også et rammeverksted i kjelleren. Om sommeren blir det brukt til kunstutstillinger.		Bygningen har adressen Storgata 1. Med sin sentrale plassering og fasade mot Storgata ligger Middelskolen. Navnet Middelskolen er valgt av historiske grunner fordi det i mange år var skole i huset, først det som ble kalt allmueskole og siden middelskole. Det ble bygd av kaperskipper Mads Christensen Langaard i 1812. Det ble bygd for kaperpenger på stedet der som Sentrumsgården (eller Mix) står i dag. Huset bryter med den engelskpåvirka stilen, og har kompakt kropp, helvalmet tak og to-fags empirevinduer. Det er mulig at bygningen opprinnelig hadde høye, smårutete vinduer. Huset ble solgt og makeskiftet, og i 1872 ble bygningen lokale for almueskolen som var den tids folkeskole eller grunnskole i dag. Gunder Aadnesen var skolebestyrer den første tida, og han fikk familiebolig i 1. etasje. Noe av grunnen på framsida var skoleplass, men det var også en frukthage. «I 1911 sto det et slag i skolestyret og kommunestyret og i byens respektable avis», i følge Kjell Rosenberg. Middelskolens bygg på Brentemoen, som var reist i 1879, ble etter hvert for liten, og i 1911 bytta skolen plass med middelskolen som holdt til på Brentemoen. Middelskolen holdt til her til 1964. Bygningen ble flytta til sin nåværende plass i 1961 da Lillesand Meieri, det som i dag er Sentrumsgården eller «Mix», skulle oppføre nytt bygg. Etter 1964 har bygget vært brukt til forskjellige aktiviteter. På 1980-tallet ble det søkt om og gitt statlig støtte av kulturhusmidler til standsetting til forsamlingslokaler. Huset er nå i bruk som Senter for eldre. I 2. etg. er det møtelokale for bl.a. bridgeklubben samt at enhet for rus og psykisk helse har lokaler her. De har også et rammeverksted i kjelleren. Om sommeren blir det brukt til kunstutstillinger.

	=== Ketil Moes plass ===		=== Ketil Moes plass ===