Kulturminner fra reindrifta i Reisadalen - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-25T14:30:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2019 kl. 14:30
Linje 36:		Linje 36:
	{{historiske vandreruter}}		{{historiske vandreruter}}
	{{F2}}{{artikkelkoord\|69.1977346\|N\|22.3940912\|Ø}}		{{F2}}{{artikkelkoord\|69.1977346\|N\|22.3940912\|Ø}}
			{{bm}}

Cnyborg på 2. mai 2019 kl. 12:26

2019-05-02T12:26:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2019 kl. 12:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kulturminner fra reindrifta i Reisadalen]]''' er ett av temaene som formidles langs historisk vandrerute Reisadalen. Reisadalen og fjellområdene rundt er vår- og høstbeiteland for store reinflokker som trekker gjennom områdene på sin ferd mellom sommerbeiter ved kysten i Nordreisa, Kvænangen og Kåfjorden og vinterbeiter ved Kautokein/Guovdageaidnu. Dette er et flyttmønster som går langt tilbake i tid. Mange av kulturminnene du kan se langs den historiske vandreruta, spesielt på strekningen Imo - Ráisjávri, er tilknyttet den reindriftssamiske historien.		<onlyinclude>'''[[Kulturminner fra reindrifta i Reisadalen]]''' er ett av temaene som formidles langs historisk vandrerute Reisadalen. Reisadalen og fjellområdene rundt er vår- og høstbeiteland for store reinflokker som trekker gjennom områdene på sin ferd mellom sommerbeiter ved kysten i Nordreisa, Kvænangen og Kåfjorden og vinterbeiter ved Kautokein/Guovdageaidnu. Dette er et flyttmønster som går langt tilbake i tid. Mange av kulturminnene du kan se langs den historiske vandreruta, spesielt på strekningen Imo - Ráisjávri, er tilknyttet den reindriftssamiske historien.

	'''Kulturminner''' {{thumb\|DSCN5442.JPG\|Én av mange registrerte árran i Reisadalen. Det er fort gjort å gå forbi teltboplasser og árran dersom de er gjengrodde.\|Rudi A. Mikalsen/Sametinget}}		'''Kulturminner''' {{thumb\|DSCN5442.JPG\|Én av mange registrerte árran i Reisadalen. Det er fort gjort å gå forbi teltboplasser og árran dersom de er gjengrodde.\|Rudi A. Mikalsen/Sametinget}}
	Den vanligste kulturminnetypen er árran, som er den samiske benevnelsen for et steinsatt ildsted i lávvu eller gamme. Árran er ovale eller rektangulære i formen, og gjerne åpne i kortenden.Mange av disse er godt synlige på overflaten, selv om de er flere hundre år gamle. En nøyaktig datering av boplassen er som oftest kun mulig gjennom dateringer av trekull fra ildstedet. Gjennom utgravninger av reindriftssamiskeboplasser vet vi at slike árran har vært i alminnelig bruk siden 1400-tallet, men det fins også dateringer tilbake til 600-tallet (eldre jernalder).		Den vanligste kulturminnetypen er árran, som er den samiske benevnelsen for et steinsatt ildsted i lávvu eller gamme. Árran er ovale eller rektangulære i formen, og gjerne åpne i kortenden.Mange av disse er godt synlige på overflaten, selv om de er flere hundre år gamle. En nøyaktig datering av boplassen er som oftest kun mulig gjennom dateringer av trekull fra ildstedet. Gjennom utgravninger av reindriftssamiskeboplasser vet vi at slike árran har vært i alminnelig bruk siden 1400-tallet, men det fins også dateringer tilbake til 600-tallet (eldre jernalder).</onlyinclude>
	De forskjellige lokalitetene som er registrert med árran kan for det meste betegnes som boplasser over kortere eller lengre tid, mens noen få trolig kun har fungert som utendørs ildsteder brukt bare en dag. Lokaliseringen av árran forteller også noe om bruken av området og årstidene de har vært brukt. Høstboplasser karakteriseres ofte av god tilgang på vann, ved nærhet til elver, og til brensel, ved nærhet til skog. Ved utgangen av 2018 var det registrert over 100 árran i Reisa nasjonalpark.		De forskjellige lokalitetene som er registrert med árran kan for det meste betegnes som boplasser over kortere eller lengre tid, mens noen få trolig kun har fungert som utendørs ildsteder brukt bare en dag. Lokaliseringen av árran forteller også noe om bruken av området og årstidene de har vært brukt. Høstboplasser karakteriseres ofte av god tilgang på vann, ved nærhet til elver, og til brensel, ved nærhet til skog. Ved utgangen av 2018 var det registrert over 100 árran i Reisa nasjonalpark.

Siri Iversen: kategorisering

2019-01-14T13:00:20Z

kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 13:00
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Historiske vandreruter]]		[[Kategori:Historiske vandreruter]]
	[[Kategori:Nordreisa kommune]]		[[Kategori:Nordreisa kommune]]
			[[Kategori:Rein og reindrift]]

	{{historiske vandreruter}}		{{historiske vandreruter}}
	{{F2}}{{artikkelkoord\|69.1977346\|N\|22.3940912\|Ø}}		{{F2}}{{artikkelkoord\|69.1977346\|N\|22.3940912\|Ø}}

Brekmoe på 14. des. 2018 kl. 09:19

2018-12-14T09:19:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2018 kl. 09:19
Linje 26:		Linje 26:
	* Sonja Westrheim: Registreringer av fastekulturminner i Reisavassdraget, Tromsø 1981		* Sonja Westrheim: Registreringer av fastekulturminner i Reisavassdraget, Tromsø 1981
	* Rudi A. Mikalsen og Stine Benedikte Sveen: Reisa nasjonalpark og Ráisduottarháldi landskapsvernområde, Nordreisa kommune, Troms fylke. Registrering av kulturminner og kulturmiljø, Manndalen 2011		* Rudi A. Mikalsen og Stine Benedikte Sveen: Reisa nasjonalpark og Ráisduottarháldi landskapsvernområde, Nordreisa kommune, Troms fylke. Registrering av kulturminner og kulturmiljø, Manndalen 2011
	* Reisa nasjonalpark: Reisa nasjonalpark 1986-2016.
	* Sonja Westrheim: Registreringer av fastekulturminner i Reisavassdraget, Tromsø 1981		* Sonja Westrheim: Registreringer av fastekulturminner i Reisavassdraget, Tromsø 1981

Cnyborg: korr

2018-12-13T14:06:13Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2018 kl. 14:06
Linje 1:		Linje 1:
	[['''Kulturminner fra reindrifta i Reisadalen''']] er ett av temaene som formidles langs historisk vandrerute Reisadalen. Reisadalen og fjellområdene rundt er vår- og høstbeiteland for store reinflokker som trekker gjennom områdene på sin ferd mellom sommerbeiter ved kysten i Nordreisa, Kvænangen og Kåfjorden og vinterbeiter ved Kautokein/Guovdageaidnu. Dette er et flyttmønster som går langt tilbake i tid. Mange av kulturminnene du kan se langs den historiske vandreruta, spesielt på strekningen Imo - Ráisjávri, er tilknyttet den reindriftssamiske historien.		'''[[Kulturminner fra reindrifta i Reisadalen]]''' er ett av temaene som formidles langs historisk vandrerute Reisadalen. Reisadalen og fjellområdene rundt er vår- og høstbeiteland for store reinflokker som trekker gjennom områdene på sin ferd mellom sommerbeiter ved kysten i Nordreisa, Kvænangen og Kåfjorden og vinterbeiter ved Kautokein/Guovdageaidnu. Dette er et flyttmønster som går langt tilbake i tid. Mange av kulturminnene du kan se langs den historiske vandreruta, spesielt på strekningen Imo - Ráisjávri, er tilknyttet den reindriftssamiske historien.

	'''Kulturminner''' {{thumb\|DSCN5442.JPG\|Én av mange registrerte árran i Reisadalen. Det er fort gjort å gå forbi teltboplasser og árran dersom de er gjengrodde.\|Rudi A. Mikalsen/Sametinget}}		'''Kulturminner''' {{thumb\|DSCN5442.JPG\|Én av mange registrerte árran i Reisadalen. Det er fort gjort å gå forbi teltboplasser og árran dersom de er gjengrodde.\|Rudi A. Mikalsen/Sametinget}}

Brekmoe: Ny side: '''Kulturminner fra reindrifta i Reisadalen''' er ett av temaene som formidles langs historisk vandrerute Reisadalen. Reisadalen og fjellområdene rundt er vår- og høstbeiteland fo...

2018-12-13T13:03:53Z

Ny side: '''Kulturminner fra reindrifta i Reisadalen''' er ett av temaene som formidles langs historisk vandrerute Reisadalen. Reisadalen og fjellområdene rundt er vår- og høstbeiteland fo...

Ny side

[['''Kulturminner fra reindrifta i Reisadalen''']] er ett av temaene som formidles langs historisk vandrerute Reisadalen. Reisadalen og fjellområdene rundt er vår- og høstbeiteland for store reinflokker som trekker gjennom områdene på sin ferd mellom sommerbeiter ved kysten i Nordreisa, Kvænangen og Kåfjorden og vinterbeiter ved Kautokein/Guovdageaidnu. Dette er et flyttmønster som går langt tilbake i tid. Mange av kulturminnene du kan se langs den historiske vandreruta, spesielt på strekningen Imo - Ráisjávri, er tilknyttet den reindriftssamiske historien.

'''Kulturminner''' {{thumb|DSCN5442.JPG|Én av mange registrerte árran i Reisadalen. Det er fort gjort å gå forbi teltboplasser og árran dersom de er gjengrodde.|Rudi A. Mikalsen/Sametinget}}
Den vanligste kulturminnetypen er árran, som er den samiske benevnelsen for et steinsatt ildsted i lávvu eller gamme. Árran er ovale eller rektangulære i formen, og gjerne åpne i kortenden.Mange av disse er godt synlige på overflaten, selv om de er flere hundre år gamle. En nøyaktig datering av boplassen er som oftest kun mulig gjennom dateringer av trekull fra ildstedet. Gjennom utgravninger av reindriftssamiskeboplasser vet vi at slike árran har vært i alminnelig bruk siden 1400-tallet, men det fins også dateringer tilbake til 600-tallet (eldre jernalder).
De forskjellige lokalitetene som er registrert med árran kan for det meste betegnes som boplasser over kortere eller lengre tid, mens noen få trolig kun har fungert som utendørs ildsteder brukt bare en dag. Lokaliseringen av árran forteller også noe om bruken av området og årstidene de har vært brukt. Høstboplasser karakteriseres ofte av god tilgang på vann, ved nærhet til elver, og til brensel, ved nærhet til skog. Ved utgangen av 2018 var det registrert over 100 árran i Reisa nasjonalpark.

I tilknytning til ildstedene, er det vanlig å finne en rekke andre kulturminner som gieddier (enger etter gjerdeplasser), borri (matgjemmer og kjøttgjemmer i ur eller inntil steiner) og groper (melkegroper til oppbevaring av reinmelk). Gjemmene ligger gjerne i nordvendte hellinger og søkk, der det er kjølig og snøen holder seg lenge, eller på toppen av rygger og høydedrag med god trekk. Gjemmene synes som groper med voll av stein kastet ut i ur, eller som steinsatte kammere i tørre bakker og grusrygger.

I tillegg til selve ildstedet/árran, kan man på teltboplassen også finne en sirkel med steiner. Disse har en jevn innbyrdes avstand til hverandre mellom to og fire meter utenfor selve árran. Steinene er restene etter at man har sikret teltduken, ved å tynge den ned slik at ikke vinden fikk tak i den.

== Eksterne lenker ==

* [http://www.historiskevandreruter.no Historiske vandreruter]
* [https://visitreisa.no/ Reisa nasjonalpark]
* [https://nord-troms.dnt.no Nord-Troms Turlag]
* [https://sametinget.no/Tjenester/Miljoe-areal-og-kulturvern#section-Kulturminner Sametinget]

== Kilder ==

* Reisa nasjonalpark: Reisa nasjonalpark 1986-2016.
* Sonja Westrheim: Registreringer av fastekulturminner i Reisavassdraget, Tromsø 1981
* Rudi A. Mikalsen og Stine Benedikte Sveen: Reisa nasjonalpark og Ráisduottarháldi landskapsvernområde, Nordreisa kommune, Troms fylke. Registrering av kulturminner og kulturmiljø, Manndalen 2011
* Reisa nasjonalpark: Reisa nasjonalpark 1986-2016.
* Sonja Westrheim: Registreringer av fastekulturminner i Reisavassdraget, Tromsø 1981

[[Kategori:Historiske vandreruter]]
[[Kategori:Nordreisa kommune]]

{{historiske vandreruter}}
{{F2}}{{artikkelkoord|69.1977346|N|22.3940912|Ø}}