Kværner Brug - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Etter Onsum */ lenke, Fredrik Hiorth

2023-05-29T18:36:25Z

Etter Onsum: lenke, Fredrik Hiorth

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2023 kl. 18:36
Linje 18:		Linje 18:
	== Etter Onsum ==		== Etter Onsum ==
	[[Fil:Annonse fra KMT i Norsk Militært Tidsskrift nr. 11 1960.jpg\|thumb\|350px\|KMT-gruppen; A/S Kværner Brug, A/S [[Myrens verksted]] og A/S [[Thunes mek. verksted]] i [[Oslo]] annonserte i [[Norsk Militært Tidsskrift]] nr. 11 i 1960]]		[[Fil:Annonse fra KMT i Norsk Militært Tidsskrift nr. 11 1960.jpg\|thumb\|350px\|KMT-gruppen; A/S Kværner Brug, A/S [[Myrens verksted]] og A/S [[Thunes mek. verksted]] i [[Oslo]] annonserte i [[Norsk Militært Tidsskrift]] nr. 11 i 1960]]
	Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger Hans G. Stub, som var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter.		Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth (1851–1923)\|Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger Hans G. Stub, som var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter.

	I 1914 ble den såkalte [[Kværnerkolonien]] bygget med Harald Hals som arkitekt og i regi av ''Kværner Brug Byggeselskap''. Dette ble dannet av 28 arbeidere ved Kværner Brug og ble oppført med kommunale garantier. Husene var vertikaltdelte og inneholdt én toværelses leilighet med kjøkken i hver etasje. Den ene leiligheten var til arbeideren, den andre skulle leies ut.		I 1914 ble den såkalte [[Kværnerkolonien]] bygget med Harald Hals som arkitekt og i regi av ''Kværner Brug Byggeselskap''. Dette ble dannet av 28 arbeidere ved Kværner Brug og ble oppført med kommunale garantier. Husene var vertikaltdelte og inneholdt én toværelses leilighet med kjøkken i hver etasje. Den ene leiligheten var til arbeideren, den andre skulle leies ut.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T06:58:57Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 06:58
Linje 43:		Linje 43:

	{{Artikkelkoord\|59.903988\|N\|10.785624\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.903988\|N\|10.785624\|Ø}}
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Mekaniske verksteder]]		[[Kategori:Mekaniske verksteder]]
	[[Kategori:Verft]]		[[Kategori:Verft]]

PaulVIF: /* Onsums periode */

2023-02-25T17:02:58Z

Onsums periode

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2023 kl. 17:02
Linje 12:		Linje 12:
	Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og april 1878 ble et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «[[Onsumslaget]]» utenfor hans herskapelige hus ved [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]], kalt «Onsumslottet».		Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og april 1878 ble et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «[[Onsumslaget]]» utenfor hans herskapelige hus ved [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]], kalt «Onsumslottet».

	Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine hestesko ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] I [[Oslo\|Christiania]].		Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine hestesko ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]].

	Onsums store industri- og eiendomsinvesteringer var risikofylte, og da helsen begynte å svikte på 1880-tallet, og hans kone og eneste barn døde på samme tid, kom problemene for dagen, noe som førte til betalingsstopp da det ble oppdaget rot i regnskapene og sammenblanding av selskapenes økonomi og privatøkonomi. Onsum gikk tilslutt konkurs i 1887.		Onsums store industri- og eiendomsinvesteringer var risikofylte, og da helsen begynte å svikte på 1880-tallet, og hans kone og eneste barn døde på samme tid, kom problemene for dagen, noe som førte til betalingsstopp da det ble oppdaget rot i regnskapene og sammenblanding av selskapenes økonomi og privatøkonomi. Onsum gikk tilslutt konkurs i 1887.

PaulVIF: /* Onsums periode */

2023-02-24T16:48:07Z

Onsums periode

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2023 kl. 16:48
Linje 11:		Linje 11:

	Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og april 1878 ble et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «[[Onsumslaget]]» utenfor hans herskapelige hus ved [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]], kalt «Onsumslottet».		Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og april 1878 ble et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «[[Onsumslaget]]» utenfor hans herskapelige hus ved [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]], kalt «Onsumslottet».

			Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine hestesko ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] I [[Oslo\|Christiania]].

	Onsums store industri- og eiendomsinvesteringer var risikofylte, og da helsen begynte å svikte på 1880-tallet, og hans kone og eneste barn døde på samme tid, kom problemene for dagen, noe som førte til betalingsstopp da det ble oppdaget rot i regnskapene og sammenblanding av selskapenes økonomi og privatøkonomi. Onsum gikk tilslutt konkurs i 1887.		Onsums store industri- og eiendomsinvesteringer var risikofylte, og da helsen begynte å svikte på 1880-tallet, og hans kone og eneste barn døde på samme tid, kom problemene for dagen, noe som førte til betalingsstopp da det ble oppdaget rot i regnskapene og sammenblanding av selskapenes økonomi og privatøkonomi. Onsum gikk tilslutt konkurs i 1887.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2021-11-12T15:55:53Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2021 kl. 15:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kværnerbyen i Oslo industribygg.JPG\|Fabrikkbygningen Kværnerhallen ble bygget i 1946 og utvidet i 1960. Den er bevart som en del av [[Kværnerbyen]].\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Kværnerbyen i Oslo industribygg.JPG\|Fabrikkbygningen Kværnerhallen ble bygget i 1946 og utvidet i 1960. Den er bevart som en del av [[Kværnerbyen]].\|Chris Nyborg (2013)}}
			[[Fil:Annonse fra Oluf Onsums Administrationsbo i Adressebladet 06.01. 1892.jpg\|miniatyr\|Annonse fra ''[[Adressebladet]]'' 6. januar 1892.]]
	{{thumb\|Freserveien Oslo 2015.jpg\|Motiv fra [[Freserveien]] i Kværnerbyen.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Freserveien Oslo 2015.jpg\|Motiv fra [[Freserveien]] i Kværnerbyen.\|Stig Rune Pedersen}}
	{{thumb\|Kværner Brug blå plakett.jpg\|[[Blå plakett]] i [[Turbinveien (Oslo)\|Turbinveien]] i [[Kværnerbyen]]\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Kværner Brug blå plakett.jpg\|[[Blå plakett]] i [[Turbinveien (Oslo)\|Turbinveien]] i [[Kværnerbyen]]\|Stig Rune Pedersen}}

PaulVIF: /* Etter Onsum */

2021-02-07T11:15:36Z

Etter Onsum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2021 kl. 11:15
Linje 16:		Linje 16:
	[[Fil:Annonse fra KMT i Norsk Militært Tidsskrift nr. 11 1960.jpg\|thumb\|350px\|KMT-gruppen; A/S Kværner Brug, A/S [[Myrens verksted]] og A/S [[Thunes mek. verksted]] i [[Oslo]] annonserte i [[Norsk Militært Tidsskrift]] nr. 11 i 1960]]		[[Fil:Annonse fra KMT i Norsk Militært Tidsskrift nr. 11 1960.jpg\|thumb\|350px\|KMT-gruppen; A/S Kværner Brug, A/S [[Myrens verksted]] og A/S [[Thunes mek. verksted]] i [[Oslo]] annonserte i [[Norsk Militært Tidsskrift]] nr. 11 i 1960]]
	Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger Hans G. Stub, som var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter.		Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger Hans G. Stub, som var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter.

			I 1914 ble den såkalte [[Kværnerkolonien]] bygget med Harald Hals som arkitekt og i regi av ''Kværner Brug Byggeselskap''. Dette ble dannet av 28 arbeidere ved Kværner Brug og ble oppført med kommunale garantier. Husene var vertikaltdelte og inneholdt én toværelses leilighet med kjøkken i hver etasje. Den ene leiligheten var til arbeideren, den andre skulle leies ut.

	Bedriftens kjente produksjon av støpejernsovner, ble i [[1916]] skilt ut og fra [[1920]] ble bedriften [[Jøtul]], maskinstøperiet ble nedlagt 1927. Samme år overtok Kværner nettopp Myrens verksted som de over 50 år tidligere hadde dratt nytte av deres erfaringer til å vokse forbi dem som konkurrenter.		Bedriftens kjente produksjon av støpejernsovner, ble i [[1916]] skilt ut og fra [[1920]] ble bedriften [[Jøtul]], maskinstøperiet ble nedlagt 1927. Samme år overtok Kværner nettopp Myrens verksted som de over 50 år tidligere hadde dratt nytte av deres erfaringer til å vokse forbi dem som konkurrenter.

PaulVIF på 21. jul. 2019 kl. 07:53

2019-07-21T07:53:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2019 kl. 07:53
Linje 5:		Linje 5:

	== Onsums periode ==		== Onsums periode ==
	Onsum hadde kjøpt [[Kværner (gård i Oslo)\|Kværner gård]] året før, med mølle og vannfallsrettigheter i [[Alna]]. Han omdannet mølla til et jernstøperi og grunnla Kværner Brug i tilknytning til gårdens fossefall mellom [[Svartdalsparken\|Svartdalen]] og [[Kværnerdalen]] i [[Lodalen (Oslo)\|Lodalen]], de såkalte [[Kværnerfossene]]. Produksjonen ~~varvedovner~~ og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m.		Onsum hadde kjøpt [[Kværner (gård i Oslo)\|Kværner gård]] året før, med mølle og vannfallsrettigheter i [[Alna]]. Han omdannet mølla til et jernstøperi og grunnla Kværner Brug i tilknytning til gårdens fossefall mellom [[Svartdalsparken\|Svartdalen]] og [[Kværnerdalen]] i [[Lodalen (Oslo)\|Lodalen]], de såkalte [[Kværnerfossene]]. Produksjonen var vedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m.

	I 1860-årene ble virksomheten utvidet med et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til [[Treforedling\|treforedlingsindustrien]]. Rundt 1870 bygde Kværner sin første vannkraftturbin, og skulle også på dette feltet ble verdensledende. Både innen treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner etter andre Oslo-bedrifter som [[Myrens verksted]], og klarte å dra fordel av pionerenes erfaringer og vokste fordi disse. I 1874 kjøpte bedriften redskapsprodusenten [[Mesna Brug]] i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper.		I 1860-årene ble virksomheten utvidet med et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til [[Treforedling\|treforedlingsindustrien]]. Rundt 1870 bygde Kværner sin første vannkraftturbin, og skulle også på dette feltet ble verdensledende. Både innen treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner etter andre Oslo-bedrifter som [[Myrens verksted]], og klarte å dra fordel av pionerenes erfaringer og vokste fordi disse. I 1874 kjøpte bedriften redskapsprodusenten [[Mesna Brug]] i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper.

PaulVIF på 17. apr. 2017 kl. 19:04

2017-04-17T19:04:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2017 kl. 19:04
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Mekaniske verksteder]]		[[Kategori:Mekaniske verksteder]]
	[[Kategori:Verft]]		[[Kategori:Verft]]
			[[Kategori:Metallindustri]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	[[Kategori:Etableringer i 1853]]		[[Kategori:Etableringer i 1853]]
	[[Kategori:Opphør i 1999]]		[[Kategori:Opphør i 1999]]

PaulVIF på 17. apr. 2017 kl. 16:42

2017-04-17T16:42:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2017 kl. 16:42
Linje 14:		Linje 14:

	== Etter Onsum ==		== Etter Onsum ==
	[[Fil:Annonse fra KMT i Norsk Militært Tidsskrift nr. 11 1960.jpg\|thumb\|~~325px~~\|KMT-gruppen; A/S Kværner Brug, A/S [[Myrens verksted]] og A/S [[Thunes mek. verksted]] i [[Oslo]] annonserte i [[Norsk Militært Tidsskrift]] nr. 11 i 1960]]		[[Fil:Annonse fra KMT i Norsk Militært Tidsskrift nr. 11 1960.jpg\|thumb\|350px\|KMT-gruppen; A/S Kværner Brug, A/S [[Myrens verksted]] og A/S [[Thunes mek. verksted]] i [[Oslo]] annonserte i [[Norsk Militært Tidsskrift]] nr. 11 i 1960]]
	Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger Hans G. Stub, som var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter.		Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger Hans G. Stub, som var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter.

PaulVIF: /* Etter Onsum */

2017-04-17T16:42:12Z

Etter Onsum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2017 kl. 16:42
Linje 14:		Linje 14:

	== Etter Onsum ==		== Etter Onsum ==
	[[Fil:Annonse fra KMT i Norsk Militært Tidsskrift nr. 11 1960.jpg\|thumb\|~~275px~~\|KMT-gruppen; A/S Kværner Brug, A/S [[Myrens verksted]] og A/S [[Thunes mek. verksted]] i [[Oslo]] annonserte i [[Norsk Militært Tidsskrift]] nr. 11 i 1960]]		[[Fil:Annonse fra KMT i Norsk Militært Tidsskrift nr. 11 1960.jpg\|thumb\|325px\|KMT-gruppen; A/S Kværner Brug, A/S [[Myrens verksted]] og A/S [[Thunes mek. verksted]] i [[Oslo]] annonserte i [[Norsk Militært Tidsskrift]] nr. 11 i 1960]]
	Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger Hans G. Stub, som var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter.		Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger Hans G. Stub, som var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2021 kl. 15:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kværnerbyen i Oslo industribygg.JPG\|Fabrikkbygningen Kværnerhallen ble bygget i 1946 og utvidet i 1960. Den er bevart som en del av [[Kværnerbyen]].\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Kværnerbyen i Oslo industribygg.JPG\|Fabrikkbygningen Kværnerhallen ble bygget i 1946 og utvidet i 1960. Den er bevart som en del av [[Kværnerbyen]].\|Chris Nyborg (2013)}}
			[[Fil:Annonse fra Oluf Onsums Administrationsbo i Adressebladet 06.01. 1892.jpg\|miniatyr\|Annonse fra ''[[Adressebladet]]'' 6. januar 1892.]]
	{{thumb\|Freserveien Oslo 2015.jpg\|Motiv fra [[Freserveien]] i Kværnerbyen.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Freserveien Oslo 2015.jpg\|Motiv fra [[Freserveien]] i Kværnerbyen.\|Stig Rune Pedersen}}
	{{thumb\|Kværner Brug blå plakett.jpg\|[[Blå plakett]] i [[Turbinveien (Oslo)\|Turbinveien]] i [[Kværnerbyen]]\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Kværner Brug blå plakett.jpg\|[[Blå plakett]] i [[Turbinveien (Oslo)\|Turbinveien]] i [[Kværnerbyen]]\|Stig Rune Pedersen}}