Kvadraturen (Oslo) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Gatene */

2023-02-15T09:29:45Z

Gatene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2023 kl. 09:29
Linje 34:		Linje 34:
	\|[[Øvre Slottsgate]]		\|[[Øvre Slottsgate]]
	\|-		\|-
	\|~~Slosgade~~		\|Slots gade
	\|[[Nedre Slottsgate]]		\|[[Nedre Slottsgate]]
	\|-		\|-

Cnyborg på 14. des. 2022 kl. 12:21

2022-12-14T12:21:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2022 kl. 12:21
Linje 68:		Linje 68:
	* [http://www.kvadraturen.oslo.no/ Oslo kommunes Kulturminneatlas for Kvadraturen]		* [http://www.kvadraturen.oslo.no/ Oslo kommunes Kulturminneatlas for Kvadraturen]
	* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031804146 Dag-Ivar Rognerød og Jirí Havran. ''Christiania - Kvadraturen i Oslo'', Oslo, Posten, 1998.]		* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031804146 Dag-Ivar Rognerød og Jirí Havran. ''Christiania - Kvadraturen i Oslo'', Oslo, Posten, 1998.]
			* ''Kristiania i sentrum''. Utg. Fortidsminneforeningen, Oslo og Akershus avdeling. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017042748082}}.

	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)\| ]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)\| ]]

Cnyborg på 10. mai 2019 kl. 06:44

2019-05-10T06:44:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2019 kl. 06:44
Linje 68:		Linje 68:
	* [http://www.kvadraturen.oslo.no/ Oslo kommunes Kulturminneatlas for Kvadraturen]		* [http://www.kvadraturen.oslo.no/ Oslo kommunes Kulturminneatlas for Kvadraturen]
	* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031804146 Dag-Ivar Rognerød og Jirí Havran. ''Christiania - Kvadraturen i Oslo'', Oslo, Posten, 1998.]		* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031804146 Dag-Ivar Rognerød og Jirí Havran. ''Christiania - Kvadraturen i Oslo'', Oslo, Posten, 1998.]

	~~{{Digitaltfortalt~~
	~~\|nettsted = http://www.digitaltfortalt.no/default.aspx?fylke_nr=300~~
	}}

	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)\| ]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)\| ]]
Linje 77:		Linje 73:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Oslo sentrum]]		[[kategori:Oslo sentrum]]
	{{artikkelkoord\|59.91096\|N\|10.7435\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91096\|N\|10.7435\|Ø}}{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bystrøk» til «Kategori:Strøk»

2018-08-01T12:24:48Z

Teksterstatting – «Kategori:Bystrøk» til «Kategori:Strøk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2018 kl. 12:24
Linje 74:		Linje 74:

	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)\| ]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)\| ]]
	[[Kategori:~~Bystrøk~~]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Oslo sentrum]]		[[kategori:Oslo sentrum]]
	{{artikkelkoord\|59.91096\|N\|10.7435\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91096\|N\|10.7435\|Ø}}

Roede: Mer om den eldre byhistorien

2016-01-28T14:35:29Z

Mer om den eldre byhistorien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 14:35
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]''' i [[Oslo]] er kjernen i den nye byen som [[Christian IV]] grunnla etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] som ødela det meste av det gamle Oslo i [[1624]]. Byen, som fikk navnet [[Christiania 1624–1814\|Christiania]] etter kongen, skulle ha rette gater anlagt i et rutenett, og det er dette som er opphavet til navnet Kvadraturen.		'''[[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]''' i [[Oslo]] er kjernen i den nye byen som [[Christian IV]] grunnla etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] som ødela det meste av det gamle Oslo i [[1624]]. Byen, som fikk navnet [[Christiania 1624–1814\|Christiania]] etter kongen, skulle ha rette gater anlagt i et rutenett, og det er dette som er opphavet til navnet Kvadraturen.

	Området ligger opp mot [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] og omkranset av [[vollene (Christiania)\|voller]], slik at byen kunne beskyttes. Det strekker seg mellom festningen i sør til [[Karl Johans gate]] i nord. I vest var dagens [[Nedre Vollgate (Oslo)\|Nedre Vollgate]] ytterste egentlige gate, mens [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]] ble anlagt opp mot vollen. [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] var opprinnelig yttergrense mot [[Bjørvika]], men ~~mot slutten av [[1600-tallet]]~~ ble deler av stranda fylt ut, og man fortsatte rutenettet av gater lenger østover. De tre gatene som ble lagt til heter nå [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]], [[Fred Olsens gate]] og [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]]. Da Vollene ble fjerna på begynnelsen av 1700-tallet ble Øvre Vollgate regna som yttergrense for byen den veien, og i nord strakte byen seg til vollene på innsida av [[Grensen (Oslo)\|Grensen]]. Dermed fløt planen for den opprinnelige kvadraturen noe ut allerede et århundre etter at byen var anlagt.</onlyinclude>		Området ligger opp mot [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] og var omkranset av [[vollene (Christiania)\|voller]] mot vest og nord, slik at byen kunne beskyttes. Det strekker seg mellom festningen i sør til vollen utenfor [[Karl Johans gate]] i nord. I vest var dagens [[Nedre Vollgate (Oslo)\|Nedre Vollgate]] ytterste egentlige gate, mens [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]] ble anlagt opp mot vollen. [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] var opprinnelig yttergrense mot [[Bjørvika]], men etter 1657 ble deler av stranda fylt ut, og man fortsatte rutenettet av gater lenger østover. De tre gatene som ble lagt til heter nå [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]], [[Fred Olsens gate]] og [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]]. Da Vollene ble fjerna på begynnelsen av 1700-tallet, ble Øvre Vollgate regna som yttergrense for byen den veien, og i nord strakte byen seg til vollene på innsida av [[Grensen (Oslo)\|Grensen]]. Dermed fløt planen for den opprinnelige kvadraturen noe ut allerede et århundre etter at byen var anlagt.</onlyinclude>

	==Byplanlegging==		==Byplanlegging==
	{{thumb\|Kvadraturen Kristiania 1861.jpg\|Kartet fra 1861 viser tydelig de regelmessige gateløpene i Kvadraturen.}}		{{thumb\|Kvadraturen Kristiania 1861.jpg\|Kartet fra 1861 viser tydelig de regelmessige gateløpene i Kvadraturen.}}
	Gatene er bredere enn det som var vanlig på 1600-tallet. De ble anlagt med en bredde på 24 alen, som tilsvarer 15 meter, for at brann ikke så lett skulle spre seg fra den ene siden til den andre. Det ble også [[murtvang\|påbudt å bygge i mur]]. De færreste hadde råd til dette, så det ble gitt tillatelse til at de mindre formuende kunne bruke utmurt [[bindingsverk]]. Dette var en fremmed byggeskikk i Norge, og den er mer kostbar enn tradisjonelle tømmerhus. En del brøt påbudet og oppførte [[lafting\|lafta]] hus, men etter [[bybrannen i Christiania 1708\|bybrannen]] i [[1708]] ble det bare oppført murhus eller bindingsverkshus i området. Murtvangen var i norsk sammenheng unik for Christiania i to århundrer, for først på 1800-tallet fulgte andre byer etter.		Gatene er bredere enn det som var vanlig på 1600-tallet. De ble anlagt med en bredde på 24 alen, som tilsvarer 15 meter, for at brann ikke så lett skulle spre seg fra den ene siden til den andre. Det ble også [[murtvang\|påbudt å bygge i mur]]. De færreste hadde råd til dette, så det ble gitt tillatelse til at de mindre formuende kunne bruke utmurt [[bindingsverk]]. Dette var en fremmed byggeskikk i Norge, og den var mer kostbar enn tradisjonelle tømmerhus. En del brøt påbudet og oppførte [[lafting\|lafta]] hus, men etter [[bybrannen i Christiania 1708\|bybrannen]] i [[1708]] ble det bare oppført murhus eller bindingsverkshus i området. Murtvangen var i norsk sammenheng unik for Christiania i to århundrer, for først på 1800-tallet fulgte andre byer etter.

	Gatene hadde opprinnelig navn som fortalte om de var orientert nord-syd (~~Gade~~) eller øst-vest (~~Stræde~~). Dette var kjent fra [[middelalderens Oslo]] hvor man hadde streter og allmenninger, og er også brukt i planlagte byer i andre land. Allerede på 1700-tallet ble denne distinksjonen utvannet og etterhvert oppgitt. Flere av gatenavnene har blitt endret i tidas løp ettersom nye gater kom til. Således het for eksempel Dronningens gate først Strandgade, men fikk nytt navn da de tre nye ~~gatene~~ kom til etter utfylling, og gata som fulgte den nye stranda ble hetende Strandgaden, i dag Strandgata. ~~Øvre og~~ Nedre Vollgate het først ~~henholdsvis Vold Gade og Øvre Gade; da~~ Øvre Vollgate ble ~~regulert i forbindelse med fjerninga av vollene~~ ble ~~navnet~~ Øvre ~~Gade misvisende,~~ og ~~man skifta navn på begge~~.		Gatene hadde opprinnelig navn som fortalte om de var orientert nord-syd (Gader) eller øst-vest (Stræder). Dette var kjent fra [[middelalderens Oslo]] hvor man hadde streter og allmenninger, og er også brukt i planlagte byer i andre land. Allerede på 1700-tallet ble denne distinksjonen utvannet og etterhvert oppgitt. Flere av gatenavnene har blitt endret i tidas løp ettersom nye gater kom til. Således het for eksempel Dronningens gate kanskje først Strandgade, men fikk nytt navn da tre nye rekker av kvartaler kom til etter utfylling, og gata som fulgte den nye stranda ble hetende Strandgaden, i dag Strandgata. Nedre Vollgate het først «Offuer gade», mens Øvre Vollgate var navnløs. Da den fikk bebyggelse på begge sider etter at vollene ble fjernet, ble de kalt Øvre og Nedre Vollgate.

	Byens domkirke, [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)\|Hellig Trefoldighets kirke]], var den første offentlige bygning som ble oppført, med byggestart i [[1632]]. Den ble lagt ved [[Christiania torv]], som var byens markedsplass. Den neste offentlige bygningen, [[Gamle rådhus (Oslo)\|Rådhuset]], ble også lagt ved torvet. Nær disse ble det oppført større [[bygård]]er i tråd med planen. Men ellers i byen, og spesielt langs vollene, ble det oppført enklere bygninger.		Byens domkirke, [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)\|Hellig Trefoldighets kirke]], var den første offentlige bygning som ble oppført, med byggestart i [[1632]]. Den ble lagt ved [[Christiania torv]], som var byens markedsplass. Den neste offentlige bygningen, [[Gamle rådhus (Oslo)\|Rådhuset]], ble også lagt ved torvet. Nær disse ble det oppført større [[bygård]]er i tråd med planen. Men ellers i byen, og spesielt langs vollene, ble det oppført enklere bygninger.
Linje 15:		Linje 15:

	===Gatene===		===Gatene===
	{{thumb\|Christiania Geelkerck 1648.jpg\|~~Det~~ eldste ~~kartet~~ over Christiania, [[Isaac van Geelkerck]]s kart fra 1648.}}		{{thumb\|Christiania Geelkerck 1648.jpg\|Et av de eldste kart over Christiania, [[Isaac van Geelkerck]]s kart fra 1648.}}
	Blant de første gatene i Christiania, med deres moderne navn angitt, finner vi:		Blant de første gatene i Christiania, med deres moderne navn angitt, finner vi:

Linje 22:		Linje 22:
	!Dagens navn		!Dagens navn
	\|-		\|-
	\|Aggers ~~Gade~~		\|Aggers gade
	\|[[Akersgata]]		\|[[Akersgata]]
	\|-		\|-
	\|~~Kongens Gade~~		\|Konings gade
	\|[[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]		\|[[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]
	\|-		\|-
	\|~~Øvre Gade~~		\|Offuer gade
	\|[[Nedre Vollgate (Oslo)\|Nedre Vollgate]]		\|[[Nedre Vollgate (Oslo)\|Nedre Vollgate]]
	\|-		\|-
	\|~~Raadhusgade~~		\|Raethuus gade
	\|[[Øvre Slottsgate]]		\|[[Øvre Slottsgate]]
	\|-		\|-
	\|~~Slottsgade~~		\|Slosgade
	\|[[Nedre Slottsgate]]		\|[[Nedre Slottsgate]]
	\|-		\|-
	\|~~Prindzens~~ Gade		\|Printzen Gade
	\|[[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]]		\|[[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]]
	\|-		\|-
	\|~~Raadhusstræde~~		\|Raethuus stræde
	\|[[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]]		\|[[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]]
	\|-		\|-
	\|~~Waterstræde~~		\|Waterstrede
	\|[[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]]		\|[[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]]
	\|-		\|-
	\|~~Øvre stræde~~		\|offuer strede
	\|[[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]]		\|[[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]]
	\|-		\|-
Linje 52:		Linje 52:

	==Forsvar av byen==		==Forsvar av byen==
	{{thumb\|Dronningens gate 15 Oslo kanonkule i vegg.jpg\|Kanonkule ~~innstøpt~~ i veggen på Oslo hovedpostkontor i Dronningens gate. Hvis en fiende kom seg inn i byen, som i ~~1712~~ da denne ble avfyrt, kunne festningens batterier bestryke hus og gater for å jage dem ut. Kula er flytta fra veggen ~~på en eldre bygning på stedet~~.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}		{{thumb\|Dronningens gate 15 Oslo kanonkule i vegg.jpg\|Kanonkule innmurt i veggen på Oslo hovedpostkontor i Dronningens gate. Hvis en fiende kom seg inn i byen, som i 1716 da denne ble avfyrt mot svenske okkupasjonsstyrker, kunne festningens batterier bestryke hus og gater for å jage dem ut. Kula er flytta fra samme sted i veggen til den revne «Departementsgården».\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	[[Vollene (Christiania)\|Vollene]] rundt byen ble anlagt i 1630-åra for å kunne beskytte byen under angrep. Dette hadde vært en stor svakhet i det gamle Oslo, fordi man under beleiringer av Akershus festning kunne finne husly og forsyninger i byen. Det var antagelig en form for palisade rundt byen, men gjennom århundrer hadde fiender stort sett kommet seg uhindra inn i gatene. ~~Den nye forsvarsplanen for byen hadde vollene~~ som ~~første hindring for~~ en invaderende fiende~~. Neste skritt var mindre positivt for borgerne;~~ dersom en fiende kom seg inn kunne ~~festningens batterier~~ bestryke ~~byen~~. Det skjedde i [[~~1712~~]], da Karl XIIs soldater ~~kom seg inn~~.		[[Vollene (Christiania)\|Vollene]] rundt byen ble anlagt i 1630-åra for å kunne beskytte byen under angrep. Dette hadde vært en stor svakhet i det gamle Oslo, fordi man under beleiringer av Akershus festning kunne finne husly og forsyninger i den forsvarsløse byen. Det var antagelig en form for palisade rundt byen, men gjennom århundrer hadde fiender stort sett kommet seg uhindra inn i gatene. Christiania var planlagt som en befestet by innenfor voller, med Akershus som citadell. Vollene skulle stanse en invaderende fiende, men dersom en fiende kom seg inn, skulle festningen være en uinntagelig siste skanse - i hvert fall for de militære. En lite sannsynlig teori går ut på at byens gater var anlagt slik at man skulle kunne bestryke dem. Det skjedde i [[1716]], da Karl XIIs soldater uten kamp inntok byen etter at vollene var delvis fjernet. Festningens artilleri traff få svensker, men gjorde stor skade på hus i byen, særlig på takene.

	Det var tre byporter i ~~Vollene~~, [[Store Voldport\|Store]] og [[Lille Voldport]] og [[Piperviksporten]]. Disse ble lukket om kvelden. Nøklene ble oppbevart hos den eldste borgermesteren, og mens portene var låst var det straffbart å gå inn eller ut av byen. I begynnelsen var det heller ikke enkelt, men allerede i [[1643]] var palisadene så råtne at man kunne spasere rett over, og vollmesteren ble trua med trekk i lønna dersom han ikke ordna opp. Problemet må ha vedvart, for folk fortsatte å krysse vollene om natta. I [[1684]] kjenner vi til at to unge jenter ble satt på vann og brød for å ha sneket seg ut etter at portene var stengt.		Det var tre [[bastioner]] og tre byporter i vollene, [[Store Voldport\|Store]] ved enden av Kongens gate, [[Lille Voldport]] ved enden av Dronningens gate og [[Piperviksporten]] ved enden av vollen i vest. Disse ble lukket om kvelden. Nøklene ble oppbevart hos den eldste borgermesteren, og mens portene var låst var det straffbart å gå inn eller ut av byen. I begynnelsen var det heller ikke enkelt, men allerede i [[1643]] var palisadene så råtne at man kunne spasere rett over, og vollmesteren ble trua med trekk i lønna dersom han ikke ordna opp. Problemet må ha vedvart, for folk fortsatte å krysse vollene om natta. I [[1684]] kjenner vi til at to unge jenter ble satt på vann og brød for å ha sneket seg ut etter at portene var stengt.

	Vollene ble oppgitt ~~allerede~~ i [[1686]] etter en [[bybrannen i Christiania 1686\|brann]] la ~~omkring en~~ tredjedel av byen i aske, og ~~fjerne~~ i ~~løpet~~ av de ~~første tre tiårene~~ av ~~1700-tallet~~. Byen begynte da å spre seg utover~~, og de~~ nye ~~gateløpene~~ utenfor Kvadraturen ble anlagt ettersom det passet. ~~Denne utvidelsen var ikke godkjent,~~ og ~~det~~ var først i [[~~1794~~]] ~~at byens areal~~ ble ~~formelt utvidet. De nærmeste~~ forstedene ~~utenfor vollene~~ ble da innlemmet ~~i Christiania~~.		Vollene ble oppgitt i [[1686]] etter en [[bybrannen i Christiania 1686\|brann]] la vestre tredjedel av byen i aske. De militære fikk da utvirket at festningen i stedet skulle styrkes, og at gårdene på fire kvartaler sør for Rådhusgata ikke skulle gjenoppbygges. På området ble det anlagt ytre forsvarsverker mot nord - vollgrav, «contrescarpe», dekket vei, brystvern og [[glacis]]. Navnet [[Kontraskjæret]] skal være en forvanskning av «contrescarpe». Hellig Trefoldigheds kirke var ikke verre skadet enn at den kunne ha vært satt i stand, men de militære fikk også revet den for å gi få friere bane for kanonild. Den nye [[Vår Frelsers kirke]] ble bygget utenfor vollene på en av de tidligere bastionene, og rivning av vollen ble først iverksatt på strekningen fra Store Vollport til Bjørvika, slik at byfolk skulle ha uhindret adgang til kirken. Jordmassene i vollene ble da brukt til å fylle ut vollgravene og planere terrenget rundt kirken. De siste restene av vollen forsvant omkring 1720, og portbygningen til Store Vollport ble revet i 1718.

			Byen begynte da å spre seg utover uten noen reguleringsplan. De nye gatene utenfor Kvadraturen ble anlagt ettersom det passet. Bebyggelsen utenfor gaten «Grændsen» (Store og Lille Grensen) ble regnet som forsteder uten rett til handel og håndverk. Det var først i 1784 at en større utvidelse av handelsterritoriet fant sted, da gårdene langs Vaterlands Storgade (Storgata og Brugata) ble innlemmet. I 1794 fulgte en mindre utvidelse nord for Grensen og ved [[Kirkeristen]]. Den første betydelige utvidelsen ble gjennomført i 1839, da forstedene [[Vaterland]], [[Fjerdingen]] og områdene sør [[Hausmanns gate]] og [[Hammersborg]] ble innlemmet.

	==Kilder==		==Kilder==

Siri J: internlenker

2016-01-19T19:51:41Z

internlenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2016 kl. 19:51
Linje 15:		Linje 15:

	===Gatene===		===Gatene===
	{{thumb\|Christiania Geelkerck 1648.jpg\|Det eldste kartet over Christiania, Isaac van ~~Geelkercks~~ kart fra 1648.}}		{{thumb\|Christiania Geelkerck 1648.jpg\|Det eldste kartet over Christiania, [[Isaac van Geelkerck]]s kart fra 1648.}}
	Blant de første gatene i Christiania, med deres moderne navn angitt, finner vi:		Blant de første gatene i Christiania, med deres moderne navn angitt, finner vi:

Cnyborg: koordinater

2013-11-21T08:53:34Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2013 kl. 08:53
Linje 75:		Linje 75:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Oslo sentrum]]		[[kategori:Oslo sentrum]]
			{{artikkelkoord\|59.91096\|N\|10.7435\|Ø}}

Cnyborg: /* Gatene */

2013-06-07T07:45:58Z

Gatene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2013 kl. 07:45
Linje 14:		Linje 14:
	Tomtene i byen ble delt ut til borgerne uten vederlag. Det betyr ikke at det var likt for alle, for beliggenhet og størrelse ble bestemt ut fra hvor formuende man var. De tomtene som ble regna som de beste lå i et område som var omtrentlig avgrensa av dagens [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] i vest, [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] i nord, [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] i øst (den gang sto [[Bjørvika]] nesten så langt inn) og [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] i sør.		Tomtene i byen ble delt ut til borgerne uten vederlag. Det betyr ikke at det var likt for alle, for beliggenhet og størrelse ble bestemt ut fra hvor formuende man var. De tomtene som ble regna som de beste lå i et område som var omtrentlig avgrensa av dagens [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] i vest, [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] i nord, [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] i øst (den gang sto [[Bjørvika]] nesten så langt inn) og [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] i sør.

	==Gatene==		===Gatene===
			{{thumb\|Christiania Geelkerck 1648.jpg\|Det eldste kartet over Christiania, Isaac van Geelkercks kart fra 1648.}}
	Blant de første gatene i Christiania, med deres moderne navn angitt, finner vi:		Blant de første gatene i Christiania, med deres moderne navn angitt, finner vi:

Cnyborg: /* Byplanlegging */

2013-06-07T07:45:13Z

Byplanlegging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2013 kl. 07:45
Linje 13:		Linje 13:

	Tomtene i byen ble delt ut til borgerne uten vederlag. Det betyr ikke at det var likt for alle, for beliggenhet og størrelse ble bestemt ut fra hvor formuende man var. De tomtene som ble regna som de beste lå i et område som var omtrentlig avgrensa av dagens [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] i vest, [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] i nord, [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] i øst (den gang sto [[Bjørvika]] nesten så langt inn) og [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] i sør.		Tomtene i byen ble delt ut til borgerne uten vederlag. Det betyr ikke at det var likt for alle, for beliggenhet og størrelse ble bestemt ut fra hvor formuende man var. De tomtene som ble regna som de beste lå i et område som var omtrentlig avgrensa av dagens [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] i vest, [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] i nord, [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] i øst (den gang sto [[Bjørvika]] nesten så langt inn) og [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] i sør.

			==Gatene==

			Blant de første gatene i Christiania, med deres moderne navn angitt, finner vi:

			{\|class="wikitable"
			!Opprinnelig navn
			!Dagens navn
			\|-
			\|Aggers Gade
			\|[[Akersgata]]
			\|-
			\|Kongens Gade
			\|[[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]
			\|-
			\|Øvre Gade
			\|[[Nedre Vollgate (Oslo)\|Nedre Vollgate]]
			\|-
			\|Raadhusgade
			\|[[Øvre Slottsgate]]
			\|-
			\|Slottsgade
			\|[[Nedre Slottsgate]]
			\|-
			\|Prindzens Gade
			\|[[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]]
			\|-
			\|Raadhusstræde
			\|[[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]]
			\|-
			\|Waterstræde
			\|[[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]]
			\|-
			\|Øvre stræde
			\|[[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]]
			\|-
			\|}

	==Forsvar av byen==		==Forsvar av byen==

Cnyborg på 6. jun. 2013 kl. 05:59

2013-06-06T05:59:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2013 kl. 05:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kvadraturen flyfoto 1954 A-20027 Ua 0019 298.jpg\|Kvadraturen på flyfoto fra 1954, sett fra Stortorvet mot festningen.\|Widerøes Flyveselskap}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kvadraturen flyfoto 1954 A-20027 Ua 0019 298.jpg\|Kvadraturen på flyfoto fra 1954, sett fra Stortorvet mot festningen.\|Widerøes Flyveselskap}}
	'''[[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]''' i [[Oslo]] er kjernen i den nye byen som [[Christian IV]] grunnla etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] som ødela det meste av det gamle Oslo i [[1624]]. Byen, som fikk navnet Christiania etter kongen, skulle ha rette gater anlagt i et rutenett, og det er dette som er opphavet til navnet Kvadraturen.		'''[[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]''' i [[Oslo]] er kjernen i den nye byen som [[Christian IV]] grunnla etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] som ødela det meste av det gamle Oslo i [[1624]]. Byen, som fikk navnet [[Christiania 1624–1814\|Christiania]] etter kongen, skulle ha rette gater anlagt i et rutenett, og det er dette som er opphavet til navnet Kvadraturen.

	Området ligger opp mot [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] og omkranset av [[vollene (Christiania)\|voller]], slik at byen kunne beskyttes. Det strekker seg mellom festningen i sør til [[Karl Johans gate]] i nord. I vest var dagens [[Nedre Vollgate (Oslo)\|Nedre Vollgate]] ytterste egentlige gate, mens [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]] ble anlagt opp mot vollen. [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] var opprinnelig yttergrense mot [[Bjørvika]], men mot slutten av [[1600-tallet]] ble deler av stranda fylt ut, og man fortsatte rutenettet av gater lenger østover. De tre gatene som ble lagt til heter nå [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]], [[Fred Olsens gate]] og [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]]. Da Vollene ble fjerna på begynnelsen av 1700-tallet ble Øvre Vollgate regna som yttergrense for byen den veien, og i nord strakte byen seg til vollene på innsida av [[Grensen (Oslo)\|Grensen]]. Dermed fløt planen for den opprinnelige kvadraturen noe ut allerede et århundre etter at byen var anlagt.</onlyinclude>		Området ligger opp mot [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] og omkranset av [[vollene (Christiania)\|voller]], slik at byen kunne beskyttes. Det strekker seg mellom festningen i sør til [[Karl Johans gate]] i nord. I vest var dagens [[Nedre Vollgate (Oslo)\|Nedre Vollgate]] ytterste egentlige gate, mens [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]] ble anlagt opp mot vollen. [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] var opprinnelig yttergrense mot [[Bjørvika]], men mot slutten av [[1600-tallet]] ble deler av stranda fylt ut, og man fortsatte rutenettet av gater lenger østover. De tre gatene som ble lagt til heter nå [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]], [[Fred Olsens gate]] og [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]]. Da Vollene ble fjerna på begynnelsen av 1700-tallet ble Øvre Vollgate regna som yttergrense for byen den veien, og i nord strakte byen seg til vollene på innsida av [[Grensen (Oslo)\|Grensen]]. Dermed fløt planen for den opprinnelige kvadraturen noe ut allerede et århundre etter at byen var anlagt.</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2013 kl. 05:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kvadraturen flyfoto 1954 A-20027 Ua 0019 298.jpg\|Kvadraturen på flyfoto fra 1954, sett fra Stortorvet mot festningen.\|Widerøes Flyveselskap}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kvadraturen flyfoto 1954 A-20027 Ua 0019 298.jpg\|Kvadraturen på flyfoto fra 1954, sett fra Stortorvet mot festningen.\|Widerøes Flyveselskap}}
	'''[[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]''' i [[Oslo]] er kjernen i den nye byen som [[Christian IV]] grunnla etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] som ødela det meste av det gamle Oslo i [[1624]]. Byen, som fikk navnet Christiania etter kongen, skulle ha rette gater anlagt i et rutenett, og det er dette som er opphavet til navnet Kvadraturen.		'''[[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]''' i [[Oslo]] er kjernen i den nye byen som [[Christian IV]] grunnla etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] som ødela det meste av det gamle Oslo i [[1624]]. Byen, som fikk navnet [[Christiania 1624–1814\|Christiania]] etter kongen, skulle ha rette gater anlagt i et rutenett, og det er dette som er opphavet til navnet Kvadraturen.

	Området ligger opp mot [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] og omkranset av [[vollene (Christiania)\|voller]], slik at byen kunne beskyttes. Det strekker seg mellom festningen i sør til [[Karl Johans gate]] i nord. I vest var dagens [[Nedre Vollgate (Oslo)\|Nedre Vollgate]] ytterste egentlige gate, mens [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]] ble anlagt opp mot vollen. [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] var opprinnelig yttergrense mot [[Bjørvika]], men mot slutten av [[1600-tallet]] ble deler av stranda fylt ut, og man fortsatte rutenettet av gater lenger østover. De tre gatene som ble lagt til heter nå [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]], [[Fred Olsens gate]] og [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]]. Da Vollene ble fjerna på begynnelsen av 1700-tallet ble Øvre Vollgate regna som yttergrense for byen den veien, og i nord strakte byen seg til vollene på innsida av [[Grensen (Oslo)\|Grensen]]. Dermed fløt planen for den opprinnelige kvadraturen noe ut allerede et århundre etter at byen var anlagt.</onlyinclude>		Området ligger opp mot [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] og omkranset av [[vollene (Christiania)\|voller]], slik at byen kunne beskyttes. Det strekker seg mellom festningen i sør til [[Karl Johans gate]] i nord. I vest var dagens [[Nedre Vollgate (Oslo)\|Nedre Vollgate]] ytterste egentlige gate, mens [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]] ble anlagt opp mot vollen. [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] var opprinnelig yttergrense mot [[Bjørvika]], men mot slutten av [[1600-tallet]] ble deler av stranda fylt ut, og man fortsatte rutenettet av gater lenger østover. De tre gatene som ble lagt til heter nå [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]], [[Fred Olsens gate]] og [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]]. Da Vollene ble fjerna på begynnelsen av 1700-tallet ble Øvre Vollgate regna som yttergrense for byen den veien, og i nord strakte byen seg til vollene på innsida av [[Grensen (Oslo)\|Grensen]]. Dermed fløt planen for den opprinnelige kvadraturen noe ut allerede et århundre etter at byen var anlagt.</onlyinclude>