Kvantumssager - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

2023-04-05T09:06:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2023 kl. 09:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sagbruk.jpeg\|Erik Gustaf Tunmarcks berømte tapetscene fra 1763 som viser Fossesholm-sagene. [[Vestfossen]] var ett av flere steder på [[Eiker]] der det ble bygd vannsager alt omkring år 1500. Virksomheten nådde sitt høydepunkt på slutten av 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet.}}		{{thumb\|Sagbruk.jpeg\|Erik Gustaf Tunmarcks berømte tapetscene fra 1763 som viser Fossesholm-sagene. [[Vestfossen]] var ett av flere steder på [[Eiker]] der det ble bygd vannsager alt omkring år 1500. Virksomheten nådde sitt høydepunkt på slutten av 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet.\|Eiker Arkiv}}

	'''[[Kvantumssager\|Kvantumssag]]''' var et begrep som oppsto i kjølvannet av [[Leksikon:Sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] i 1688. Det var fra da av bare bestemte sager som kunne skjære trelast for eksport. Samtidig fastslo en bestemmelse kvantumet for hver enkelt sag.		'''[[Kvantumssager\|Kvantumssag]]''' var et begrep som oppsto i kjølvannet av [[Leksikon:Sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] i 1688. Det var fra da av bare bestemte sager som kunne skjære trelast for eksport. Samtidig fastslo en bestemmelse kvantumet for hver enkelt sag.

Marianne Wiig: la inn ingress, formatering m.m.

2022-12-23T09:40:40Z

la inn ingress, formatering m.m.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2022 kl. 09:40
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''~~[[~~Leksikon:Sagbruksprivilegier\|Kvantumssager~~]]~~'''~~		{{thumb\|Sagbruk.jpeg\|Erik Gustaf Tunmarcks berømte tapetscene fra 1763 som viser Fossesholm-sagene. [[Vestfossen]] var ett av flere steder på [[Eiker]] der det ble bygd vannsager alt omkring år 1500. Virksomheten nådde sitt høydepunkt på slutten av 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet.}}

	[[~~Sagbruksprivilegiene~~\|~~Sagbruksprivilegie~~]]ne av 1688		'''[[Kvantumssager\|Kvantumssag]]''' var et begrep som oppsto i kjølvannet av [[Leksikon:Sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] i 1688. Det var fra da av bare bestemte sager som kunne skjære trelast for eksport. Samtidig fastslo en bestemmelse kvantumet for hver enkelt sag.

	Alt i 1616 hadde myndighetene forsøkt å stoppe veksten i [[~~Trelasthandel~~ fra 1500 til 1800\|trelasthandelen]], fordi en mente at skogene var i ferd med å bli ødelagt. Samme begrunnelse ble brukt da en nektet bøndene å drive handel med trelast, og da bjelkehandel ble forbudt i mange områder.		Alt i 1616 hadde myndighetene forsøkt å stoppe veksten i [[Næringsutviklingen i Norge fra 1500 til 1800#Trelasthandel\|trelasthandelen]], fordi en mente at skogene var i ferd med å bli ødelagt. Samme begrunnelse ble brukt da en nektet bøndene å drive handel med trelast, og da bjelkehandel ble forbudt i mange områder.

	[[Fil:Sagbruk.jpeg\|rammeløs\|høyre\|Erik Gustaf Tunmarcks berømte tapetscene fra 1763 som viser Fossesholm-sagene. [[Vestfossen]] var ett av flere steder på [[Eiker]] der det ble bygd vannsager alt omkring år 1500. Virksomheten nådde sitt høydepunkt på slutten av 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet.]]		Likevel ble stadig mer skog hogd ned, stadig mer tømmer ble fløtet nedover Drammenselva, og stadig flere planker og bord ble skåret på sagene. Slik var det over hele landet, men veksten var nok aller sterkest i [[Drammensvassdraget]]. På slutten av 1600-tallet ble det eksportert dobbelt så mye tømmer fra [[Drammen]] som fra noen annen by i Norge.
	Likevel ble stadig mer skog hogd ned, stadig mer tømmer ble fløtet nedover Drammenselva, og stadig flere planker og bord ble skåret på sagene. Slik var det over hele landet, men veksten var nok aller sterkest i [[Drammensvassdraget]]. På slutten av 1600-tallet ble det eksportert dobbelt så mye
	tømmer fra [[Drammen]] som fra noen annen by i Norge. Til slutt bestemte staten seg for å innføre restriksjoner også på selve sagbruksnæringen. I 1663 ble det nedsatt en kommisjon som skulle se på saken, ledet av visestattholderen Just Høegh. Med hjelp fra lokale fogder og lagrettemenn, skaffet han seg oversikt over hva som fantes av sagbruk over hele landet, og hvor mye hver enkelt sag produserte. Arbeidet pågikk i 25 år, og først i 1688 ble resultatet lagt fram. På samme måte som sagdommene i 1616 fastslo sagbruksprivilegiene i 1688 at bare bestemte sager hadde lov til å skjære for eksport. Men samtidig kom det bestemmelse om hvor stort kvantum som kunne skjæres på hver enkelt sag. Slik oppsto begrepet "kvantumssag".		Til slutt bestemte staten seg for å innføre restriksjoner også på selve sagbruksnæringen. I 1663 ble det nedsatt en kommisjon som skulle se på saken, ledet av visestattholderen Just Høegh. Med hjelp fra lokale fogder og lagrettemenn, skaffet han seg oversikt over hva som fantes av sagbruk over hele landet, og hvor mye hver enkelt sag produserte. Arbeidet pågikk i 25 år, og først i 1688 ble resultatet lagt fram. På samme måte som sagdommene i 1616, fastslo [[Leksikon:Sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] i 1688 at bare bestemte sager hadde lov til å skjære for eksport. Men samtidig kom det bestemmelse om hvor stort kvantum som kunne skjæres på hver enkelt sag. Slik oppsto begrepet "kvantumssag".

	Dette betydde at tallet på sager i de viktigste sagbruksbygdene ble redusert fra 127 til 105. Hvor mye hver enkelt sag fikk produsere, kunne variere mye. Noen skar tusenvis av bord, andre bare noen få hundre.		Dette betydde at tallet på sager i de viktigste sagbruksbygdene ble redusert fra 127 til 105. Hvor mye hver enkelt sag fikk produsere, kunne variere mye. Noen skar tusenvis av bord, andre bare noen få hundre.
Linje 13:		Linje 13:
	De kvantumsbestemmelsene som ble vedtatt i 1688, var i prinsippet gyldige i mer enn 100 år. Det betydde ikke at det fastsatte kvantumet alltid ble overholdt. Helt fra starten forekom det nok ulovlig hogst og skjæring, og etter hvert fikk også en del sagbruk dispensasjon til å skjære mer enn det fastsatte kvantumet. Likevel bidro kvantumsbestemmelsene til at de sagbrukene som var størst i 1688 også var de største hundre år seinere. Det var ikke tillatt å anlegge nye sager, og de mindre brukene hadde små muligheter til å vokse seg store. Tvert imot var det flere av dem som ble lagt ned, fordi det ikke lønte seg å drive så små bruk. Slik gikk utviklingen stadig i retning av at de store sageierne - borgerskapet - dominerte, mens de små sageierne - bøndene - forsvant.		De kvantumsbestemmelsene som ble vedtatt i 1688, var i prinsippet gyldige i mer enn 100 år. Det betydde ikke at det fastsatte kvantumet alltid ble overholdt. Helt fra starten forekom det nok ulovlig hogst og skjæring, og etter hvert fikk også en del sagbruk dispensasjon til å skjære mer enn det fastsatte kvantumet. Likevel bidro kvantumsbestemmelsene til at de sagbrukene som var størst i 1688 også var de største hundre år seinere. Det var ikke tillatt å anlegge nye sager, og de mindre brukene hadde små muligheter til å vokse seg store. Tvert imot var det flere av dem som ble lagt ned, fordi det ikke lønte seg å drive så små bruk. Slik gikk utviklingen stadig i retning av at de store sageierne - borgerskapet - dominerte, mens de små sageierne - bøndene - forsvant.

	~~''Kilde'':~~		== Kilder og litteratur ==
	* historieboka.no ~~med råtekst skrevet av Bent Ek~~		*Ek, Bent: Kvantumssager. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no.

	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	{{~~Historieboka oppfølging~~}}		{{Bm}}

Kallrustad på 29. mar. 2021 kl. 10:49

2021-03-29T10:49:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2021 kl. 10:49
Linje 15:		Linje 15:
	''Kilde'':		''Kilde'':
	* historieboka.no med råtekst skrevet av Bent Ek		* historieboka.no med råtekst skrevet av Bent Ek

			[[Kategori:Sagbruk]]
			{{Historieboka.no}}
			{{Historieboka oppfølging}}

Egil Øygard på 24. mar. 2021 kl. 08:51

2021-03-24T08:51:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2021 kl. 08:51
Linje 5:		Linje 5:
	Alt i 1616 hadde myndighetene forsøkt å stoppe veksten i [[Trelasthandel fra 1500 til 1800\|trelasthandelen]], fordi en mente at skogene var i ferd med å bli ødelagt. Samme begrunnelse ble brukt da en nektet bøndene å drive handel med trelast, og da bjelkehandel ble forbudt i mange områder.		Alt i 1616 hadde myndighetene forsøkt å stoppe veksten i [[Trelasthandel fra 1500 til 1800\|trelasthandelen]], fordi en mente at skogene var i ferd med å bli ødelagt. Samme begrunnelse ble brukt da en nektet bøndene å drive handel med trelast, og da bjelkehandel ble forbudt i mange områder.

	[[Fil:Sagbruk.jpeg\|rammeløs\|høyre\|Erik Gustaf Tunmarcks berømte tapetscene fra 1763 som viser Fossesholm-sagene. Vestfossen var ett av flere steder på Eiker der det ble bygd vannsager alt omkring år 1500. Virksomheten nådde sitt høydepunkt på slutten av 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet.]]		[[Fil:Sagbruk.jpeg\|rammeløs\|høyre\|Erik Gustaf Tunmarcks berømte tapetscene fra 1763 som viser Fossesholm-sagene. [[Vestfossen]] var ett av flere steder på [[Eiker]] der det ble bygd vannsager alt omkring år 1500. Virksomheten nådde sitt høydepunkt på slutten av 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet.]]
	Likevel ble stadig mer skog hogd ned, stadig mer tømmer ble fløtet nedover Drammenselva, og stadig flere planker og bord ble skåret på sagene. Slik var det over hele landet, men veksten var nok aller sterkest i Drammensvassdraget. På slutten av 1600-tallet ble det eksportert dobbelt så mye		Likevel ble stadig mer skog hogd ned, stadig mer tømmer ble fløtet nedover Drammenselva, og stadig flere planker og bord ble skåret på sagene. Slik var det over hele landet, men veksten var nok aller sterkest i [[Drammensvassdraget]]. På slutten av 1600-tallet ble det eksportert dobbelt så mye
	tømmer fra Drammen som fra noen annen by i Norge. Til slutt bestemte staten seg for å innføre restriksjoner også på selve sagbruksnæringen. I 1663 ble det nedsatt en kommisjon som skulle se på saken, ledet av visestattholderen Just Høegh. Med hjelp fra lokale fogder og lagrettemenn, skaffet han seg oversikt over hva som fantes av sagbruk over hele landet, og hvor mye hver enkelt sag produserte. Arbeidet pågikk i 25 år, og først i 1688 ble resultatet lagt fram. På samme måte som sagdommene i 1616 fastslo sagbruksprivilegiene i 1688 at bare bestemte sager hadde lov til å skjære for eksport. Men samtidig kom det bestemmelse om hvor stort kvantum som kunne skjæres på hver enkelt sag. Slik oppsto begrepet "kvantumssag".		tømmer fra [[Drammen]] som fra noen annen by i Norge. Til slutt bestemte staten seg for å innføre restriksjoner også på selve sagbruksnæringen. I 1663 ble det nedsatt en kommisjon som skulle se på saken, ledet av visestattholderen Just Høegh. Med hjelp fra lokale fogder og lagrettemenn, skaffet han seg oversikt over hva som fantes av sagbruk over hele landet, og hvor mye hver enkelt sag produserte. Arbeidet pågikk i 25 år, og først i 1688 ble resultatet lagt fram. På samme måte som sagdommene i 1616 fastslo sagbruksprivilegiene i 1688 at bare bestemte sager hadde lov til å skjære for eksport. Men samtidig kom det bestemmelse om hvor stort kvantum som kunne skjæres på hver enkelt sag. Slik oppsto begrepet "kvantumssag".

	Dette betydde at tallet på sager i de viktigste sagbruksbygdene ble redusert fra 127 til 105. Hvor mye hver enkelt sag fikk produsere, kunne variere mye. Noen skar tusenvis av bord, andre bare noen få hundre.		Dette betydde at tallet på sager i de viktigste sagbruksbygdene ble redusert fra 127 til 105. Hvor mye hver enkelt sag fikk produsere, kunne variere mye. Noen skar tusenvis av bord, andre bare noen få hundre.

Egil Øygard på 24. mar. 2021 kl. 08:48

2021-03-24T08:48:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2021 kl. 08:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Leksikon:Sagbruksprivilegier\|Kvantumssager]]'''		'''[[Leksikon:Sagbruksprivilegier\|Kvantumssager]]'''

	[[Sagbruksprivilegiene\|Sagbruksprivilegie]]ne av 1688		[[Sagbruksprivilegiene\|Sagbruksprivilegie]]ne av 1688

Egil Øygard: Ny artikkel med lenker

2021-03-24T08:45:47Z

Ny artikkel med lenker

Ny side

'''[[Leksikon:Sagbruksprivilegier|Kvantumssager]]'''
[[Sagbruksprivilegiene|Sagbruksprivilegie]]ne av 1688

Alt i 1616 hadde myndighetene forsøkt å stoppe veksten i [[Trelasthandel fra 1500 til 1800|trelasthandelen]], fordi en mente at skogene var i ferd med å bli ødelagt. Samme begrunnelse ble brukt da en nektet bøndene å drive handel med trelast, og da bjelkehandel ble forbudt i mange områder.

[[Fil:Sagbruk.jpeg|rammeløs|høyre|Erik Gustaf Tunmarcks berømte tapetscene fra 1763 som viser Fossesholm-sagene. Vestfossen var ett av flere steder på Eiker der det ble bygd vannsager alt omkring år 1500. Virksomheten nådde sitt høydepunkt på slutten av 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet.]]
Likevel ble stadig mer skog hogd ned, stadig mer tømmer ble fløtet nedover Drammenselva, og stadig flere planker og bord ble skåret på sagene. Slik var det over hele landet, men veksten var nok aller sterkest i Drammensvassdraget. På slutten av 1600-tallet ble det eksportert dobbelt så mye
tømmer fra Drammen som fra noen annen by i Norge. Til slutt bestemte staten seg for å innføre restriksjoner også på selve sagbruksnæringen. I 1663 ble det nedsatt en kommisjon som skulle se på saken, ledet av visestattholderen Just Høegh. Med hjelp fra lokale fogder og lagrettemenn, skaffet han seg oversikt over hva som fantes av sagbruk over hele landet, og hvor mye hver enkelt sag produserte. Arbeidet pågikk i 25 år, og først i 1688 ble resultatet lagt fram. På samme måte som sagdommene i 1616 fastslo sagbruksprivilegiene i 1688 at bare bestemte sager hadde lov til å skjære for eksport. Men samtidig kom det bestemmelse om hvor stort kvantum som kunne skjæres på hver enkelt sag. Slik oppsto begrepet "kvantumssag".

Dette betydde at tallet på sager i de viktigste sagbruksbygdene ble redusert fra 127 til 105. Hvor mye hver enkelt sag fikk produsere, kunne variere mye. Noen skar tusenvis av bord, andre bare noen få hundre.

De kvantumsbestemmelsene som ble vedtatt i 1688, var i prinsippet gyldige i mer enn 100 år. Det betydde ikke at det fastsatte kvantumet alltid ble overholdt. Helt fra starten forekom det nok ulovlig hogst og skjæring, og etter hvert fikk også en del sagbruk dispensasjon til å skjære mer enn det fastsatte kvantumet. Likevel bidro kvantumsbestemmelsene til at de sagbrukene som var størst i 1688 også var de største hundre år seinere. Det var ikke tillatt å anlegge nye sager, og de mindre brukene hadde små muligheter til å vokse seg store. Tvert imot var det flere av dem som ble lagt ned, fordi det ikke lønte seg å drive så små bruk. Slik gikk utviklingen stadig i retning av at de store sageierne - borgerskapet - dominerte, mens de små sageierne - bøndene - forsvant.

''Kilde'':
* historieboka.no med råtekst skrevet av Bent Ek