Kvarven fort - Sideversjonshistorikk

KjellG på 19. okt. 2021 kl. 20:44

2021-10-19T20:44:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2021 kl. 20:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kvarven fort]]''' på [[Laksevåg]] i [[Bergen kommune]] ble påbegynt i 1895 som en del av forsvaret av skipsleia inn til Bergen. Bakgrunnen var den anspente situasjonen mellom Norge og Sverige fram mot [[unionsoppløsningen]] i 1905. Fortet var en del av [[Bergen festning]], fram til 1937 kalt Bergen befestninger, som skulle beskytte byen mot angrep fra sjøen. Sammen med [[Hellen ~~fort~~]] utgjorde Kvarven den indre befestningen. Dette festningskomplekset må ikke forveksles med den langt eldre [[Bergenhus festning]], som ble grunnlagt i [[middelalderen]].		'''[[Kvarven fort]]''' på [[Laksevåg]] i [[Bergen kommune]] ble påbegynt i 1895 som en del av forsvaret av skipsleia inn til Bergen. Bakgrunnen var den anspente situasjonen mellom Norge og Sverige fram mot [[unionsoppløsningen]] i 1905. Fortet var en del av [[Bergen festning]], fram til 1937 kalt Bergen befestninger, som skulle beskytte byen mot angrep fra sjøen. Sammen med [[Hellen batteri]] utgjorde Kvarven den indre befestningen. Dette festningskomplekset må ikke forveksles med den langt eldre [[Bergenhus festning]], som ble grunnlagt i [[middelalderen]].

	I 1898, tre år etter at anleggsarbeidet ble satt i gang, ble den tilliggende gården [[Bakke (gård i Bergen)\|Bakke]] kjøpt. Hovedbygningen der ble kommandantbolig, og er også kjent som [[Gravdal hovedgård]]. Festningsverkene sto ferdige i 1899, og i 1902 kom også et torpedobatteri på plass. Med [[haubits]]er av typen ~~L/14~~ hadde fortet en moderne bestykning. I og med at unionsoppløsningen gikk fredelig for seg, kom fortet ikke i bruk.		I 1898, tre år etter at anleggsarbeidet ble satt i gang, ble den tilliggende gården [[Bakke (gård i Bergen)\|Bakke]] kjøpt. Hovedbygningen der ble kommandantbolig, og er også kjent som [[Gravdal hovedgård]]. Festningsverkene sto ferdige i 1899, og i 1902 kom også et torpedobatteri på plass. Med [[haubits]]er av typen St. Chamond hadde fortet en moderne bestykning. I og med at unionsoppløsningen gikk fredelig for seg, kom fortet ikke i bruk.

	Under [[første verdenskrig]] var fortet fullbemannet med soldater på [[nøytralitetsvakt]]. Det var også tilfelle da [[angrepet på Norge\|Norge ble angrepet]] 9. april 1940. Tyskerne ankom Bergen med to ~~tunge~~ kryssere, [[«Königsberg» (krysser)\|«Königsberg»]] og [[«Köln» (krysser)\|«Köln»]] og en styrke på omkring 1900 soldater. Kvarven var bemanna av 33 offiserer og 279 underoffiserer og menige. Da de tyske skipene kom inn mot Bergen åpnet kanonbatteriene ild kl. 03:58 natt til 9. april. Det ble raskt klart at kanonen ikke bare var utdatert, men at de også hadde blitt for dårlig vedlikeholdt og at ammunisjonen ikke holdt mål. En av de få granatene som traff målet eksploderte ikke. De tyske krysserne returnerte ikke ~~ild~~, men sendte i stedet en melding i morse med lyskaster, der de ba om ildopphør. Fortet fortsatte en kort stund ~~til~~ ildgivning, men med dårlig utstyr og mannskap med lite trening hadde de ingen mulighet til å stoppe den tyske styrken. Fortet ble innatt etter kort tid. Gjennom resten av [[andre verdenskrig]] var fortet bemannet med tyske mannskaper, og ble en del av [[Festung Bergen]]. Det ble utvidet og modernisert i krigsårene.		Under [[første verdenskrig]] var fortet fullbemannet med soldater på [[nøytralitetsvakt]]. Det var også tilfelle da [[angrepet på Norge\|Norge ble angrepet]] 9. april 1940. Tyskerne ankom Bergen med to lette kryssere, [[«Königsberg» (krysser)\|«Königsberg»]] og [[«Köln» (krysser)\|«Köln»]] og en styrke på omkring 1900 soldater. Kvarven var bemanna av 33 offiserer og 279 underoffiserer og menige. Da de tyske skipene kom inn mot Bergen åpnet kanonbatteriene ild kl. 03:58 natt til 9. april. Det ble raskt klart at kanonen ikke bare var utdatert, men at de også hadde blitt for dårlig vedlikeholdt og at ammunisjonen ikke holdt mål. En av de få granatene som traff målet eksploderte ikke. De tyske krysserne returnerte ikke ilden, men sendte i stedet en melding i morse med lyskaster, der de ba om ildopphør. Fortet fortsatte en kort stund sin ildgivning, men med dårlig utstyr og mannskap med lite trening hadde de ingen mulighet til å stoppe den tyske styrken. Fortet ble innatt etter kort tid. Gjennom resten av [[andre verdenskrig]] var fortet bemannet med tyske mannskaper og ble en del av [[Festung Bergen]]. Det ble utvidet og modernisert i krigsårene.

	Den 2. april 1947 ble angiveren [[Eilif Rye Pisani]] henrettet ved skyting på Kvarven fort, etter å ha blitt dømt til døden under [[rettsoppgjøret]].		Den 2. april 1947 ble angiveren [[Eilif Rye Pisani]] henrettet ved skyting på Kvarven fort, etter å ha blitt dømt til døden under [[rettsoppgjøret]].

Cnyborg på 2. nov. 2018 kl. 10:29

2018-11-02T10:29:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2018 kl. 10:29
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Festung Norwegen]]		[[Kategori:Festung Norwegen]]
	[[kategori:Bergen kommune]]		[[kategori:Bergen kommune]]
			[[Kategori:Rettersteder]]
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
	[[Kategori:Opphør i 1961]]		[[Kategori:Opphør i 1961]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Ny side: '''Kvarven fort''' på Laksevåg i Bergen kommune ble påbegynt i 1895 som en del av forsvaret av skipsleia inn til Bergen. Bakgrunnen var den anspente situasjonen mellom Nor...

2018-11-02T10:27:59Z

Ny side: '''Kvarven fort''' på Laksevåg i Bergen kommune ble påbegynt i 1895 som en del av forsvaret av skipsleia inn til Bergen. Bakgrunnen var den anspente situasjonen mellom Nor...

Ny side

'''[[Kvarven fort]]''' på [[Laksevåg]] i [[Bergen kommune]] ble påbegynt i 1895 som en del av forsvaret av skipsleia inn til Bergen. Bakgrunnen var den anspente situasjonen mellom Norge og Sverige fram mot [[unionsoppløsningen]] i 1905. Fortet var en del av [[Bergen festning]], fram til 1937 kalt Bergen befestninger, som skulle beskytte byen mot angrep fra sjøen. Sammen med [[Hellen fort]] utgjorde Kvarven den indre befestningen. Dette festningskomplekset må ikke forveksles med den langt eldre [[Bergenhus festning]], som ble grunnlagt i [[middelalderen]].

I 1898, tre år etter at anleggsarbeidet ble satt i gang, ble den tilliggende gården [[Bakke (gård i Bergen)|Bakke]] kjøpt. Hovedbygningen der ble kommandantbolig, og er også kjent som [[Gravdal hovedgård]]. Festningsverkene sto ferdige i 1899, og i 1902 kom også et torpedobatteri på plass. Med [[haubits]]er av typen L/14 hadde fortet en moderne bestykning. I og med at unionsoppløsningen gikk fredelig for seg, kom fortet ikke i bruk.

Under [[første verdenskrig]] var fortet fullbemannet med soldater på [[nøytralitetsvakt]]. Det var også tilfelle da [[angrepet på Norge|Norge ble angrepet]] 9. april 1940. Tyskerne ankom Bergen med to tunge kryssere, [[«Königsberg» (krysser)|«Königsberg»]] og [[«Köln» (krysser)|«Köln»]] og en styrke på omkring 1900 soldater. Kvarven var bemanna av 33 offiserer og 279 underoffiserer og menige. Da de tyske skipene kom inn mot Bergen åpnet kanonbatteriene ild kl. 03:58 natt til 9. april. Det ble raskt klart at kanonen ikke bare var utdatert, men at de også hadde blitt for dårlig vedlikeholdt og at ammunisjonen ikke holdt mål. En av de få granatene som traff målet eksploderte ikke. De tyske krysserne returnerte ikke ild, men sendte i stedet en melding i morse med lyskaster, der de ba om ildopphør. Fortet fortsatte en kort stund til ildgivning, men med dårlig utstyr og mannskap med lite trening hadde de ingen mulighet til å stoppe den tyske styrken. Fortet ble innatt etter kort tid. Gjennom resten av [[andre verdenskrig]] var fortet bemannet med tyske mannskaper, og ble en del av [[Festung Bergen]]. Det ble utvidet og modernisert i krigsårene.

Den 2. april 1947 ble angiveren [[Eilif Rye Pisani]] henrettet ved skyting på Kvarven fort, etter å ha blitt dømt til døden under [[rettsoppgjøret]].

I 1961 ble Kvarven fort nedlagt sammen med resten av Bergen festning.

Festningsområdet ble åpnet som fredet kulturminne i 1993. De fleste av bunkerne er av sikkerhetshensyn murt igjen. Området er populært, ikke bare som krigsminne, men også som utgangspunkt for turer til [[Lyderjorn]] og [[Ørnafjellet (Bergen)|Ørnafjellet]]. Et av [[moniermagasin]]ene ble fredet i 2004.

==Litteratur og kilder==

* {{WP-lenke|Kvarven fort|nb}}.

[[Kategori:Festningsverk]]
[[Kategori:Festung Norwegen]]
[[kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1895]]
[[Kategori:Opphør i 1961]]
{{bm}}