Kvener - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat.

2021-11-30T15:53:40Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2021 kl. 15:53
Linje 63:		Linje 63:
	* [https://snl.no/kvener Kvener] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/kvener Kvener] i ''Store norske leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Kvener\|nb}}		* {{WP-lenke\|Kvener\|nb}}
	* Rasmussen, Torkel 2005: Hvor mange kan finsk og kvensk i Nord-Norge? ''Arina : nordisk tidsskrift for kvensk forskning = pohjoismainen kveenitutkimuksen aikakausjulkaisu'' Nr 1, s. 48-54.		* Rasmussen, Torkel 2005: Hvor mange kan finsk og kvensk i Nord-Norge? ''Arina : nordisk tidsskrift for kvensk forskning = pohjoismainen kveenitutkimuksen aikakausjulkaisu'' Nr 1, s. 48-54.

	~~[[Kategori:Finner og kvener\| ]]~~
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Kvensk historie og kultur]]

Cnyborg: /* Organisasjoner */

2020-02-12T12:13:31Z

Organisasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2020 kl. 12:13
Linje 51:		Linje 51:
	Uenighet om enkelt sentrale spørsmål, ikke minst om hvordan folkegruppa skal omtales og om språkspørsmålet, har ført til at det finnes flere kvensk/finske organisasjoner. Disse trekker til tider i svært forskjellige retninger.		Uenighet om enkelt sentrale spørsmål, ikke minst om hvordan folkegruppa skal omtales og om språkspørsmålet, har ført til at det finnes flere kvensk/finske organisasjoner. Disse trekker til tider i svært forskjellige retninger.

	[[Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto]] er den største av organisasjonene, med omkring 1000 medlemmer. Som navnet viser foretrekker de betegnelsen kvener. Forbundet jobber for å styrke kvenske rettigheter med status som nasjonal minoritet, og å styrke kvensk og finsk språks stilling i Norge. Siden 1995 har de vært medutgiver av avisa ''[[Ruijan kaiku]]'', som har artikler på norsk, kvensk, finsk, [[~~meänkeli~~]] og svensk.		[[Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto]] er den største av organisasjonene, med omkring 1000 medlemmer. Som navnet viser foretrekker de betegnelsen kvener. Forbundet jobber for å styrke kvenske rettigheter med status som nasjonal minoritet, og å styrke kvensk og finsk språks stilling i Norge. Siden 1995 har de vært medutgiver av avisa ''[[Ruijan kaiku]]'', som har artikler på norsk, kvensk, finsk, [[meänkieli]] og svensk.

	[[Norsk-Finsk forbund/Norjalais-Suomalainen Liitto]] foretrekker betegnelsen norskfinner, og mener at kven er et stigmatiserende begrep. De er motstandere av et eget kvensk skriftspråk, og vil at finsk standardspråk skal ha status som minoritetsspråk i Norge.		[[Norsk-Finsk forbund/Norjalais-Suomalainen Liitto]] foretrekker betegnelsen norskfinner, og mener at kven er et stigmatiserende begrep. De er motstandere av et eget kvensk skriftspråk, og vil at finsk standardspråk skal ha status som minoritetsspråk i Norge.

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-05T22:37:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 22:37
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Finner og kvener\| ]]		[[Kategori:Finner og kvener\| ]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Trondtr på 15. mai 2019 kl. 12:49

2019-05-15T12:49:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2019 kl. 12:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Kven}}		{{leksikon\|Kven}}
	<onlyinclude>{{thumb\|1228. Finmarken, Fiskekvæner - no-nb digifoto 20160111 00031 bldsa AL1228.jpg\|Kvener på fiske i Finnmark ca. 1892.\|[[Axel Lindahl]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|1228. Finmarken, Fiskekvæner - no-nb digifoto 20160111 00031 bldsa AL1228.jpg\|Kvener ror fiske i Finnmark ca. 1892.\|[[Axel Lindahl]]}}
	'''[[Kvener]]''', også kalt ''norskfinner'', ''kven-finner'', ''finskættede'' eller ''etterkommere av finske innvandrere'', er medlemmer av ei folkegruppe med kjerneområde i [[Nord-Norge]] og med [[Finland\|finsk]] opphav. Kvenene er definert som en [[nasjonal minoritet]]. Språket kalles [[kvensk]] eller kvensk/finsk, og er språklig sett en finsk dialekt. </onlyinclude>		'''[[Kvener]]''', også kalt ''norskfinner'', ''kven-finner'', ''finskættede'' eller ''etterkommere av finske innvandrere'', er medlemmer av ei folkegruppe med kjerneområde i [[Nord-Norge]] og med [[Finland\|finsk]] opphav. Kvenene er definert som en [[nasjonal minoritet]]. Språket kalles [[kvensk]] eller kvensk/finsk, og er språklig sett en finsk dialekt. </onlyinclude>

Trondtr: Litt vidare kategorisering av folk no for tida.

2019-05-15T12:48:23Z

Litt vidare kategorisering av folk no for tida.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2019 kl. 12:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Kven}}		{{leksikon\|Kven}}
	<onlyinclude>{{thumb\|1228. Finmarken, Fiskekvæner - no-nb digifoto 20160111 00031 bldsa AL1228.jpg\|~~Fiskekvener~~ i Finnmark ca. 1892.\|[[Axel Lindahl]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|1228. Finmarken, Fiskekvæner - no-nb digifoto 20160111 00031 bldsa AL1228.jpg\|Kvener på fiske i Finnmark ca. 1892.\|[[Axel Lindahl]]}}
	'''[[Kvener]]''', også kalt ''norskfinner'', ''kven-finner'', ''finskættede'' eller ''etterkommere av finske innvandrere'', er medlemmer av ei folkegruppe med kjerneområde i [[Nord-Norge]] og med [[Finland\|finsk]] opphav. Kvenene er definert som en [[nasjonal minoritet]]. Språket kalles [[kvensk]] eller kvensk/finsk, og er språklig sett en finsk dialekt. </onlyinclude>		'''[[Kvener]]''', også kalt ''norskfinner'', ''kven-finner'', ''finskættede'' eller ''etterkommere av finske innvandrere'', er medlemmer av ei folkegruppe med kjerneområde i [[Nord-Norge]] og med [[Finland\|finsk]] opphav. Kvenene er definert som en [[nasjonal minoritet]]. Språket kalles [[kvensk]] eller kvensk/finsk, og er språklig sett en finsk dialekt. </onlyinclude>

Kallrustad: /* Om ordet «kven» */

2019-05-15T11:36:21Z

Om ordet «kven»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2019 kl. 11:36
Linje 7:		Linje 7:
	Som så mange navn på minoriteter er kven et omstrid ord blant de som tilhører gruppa. Hovedårsaken til dette er at det har blitt brukt som en nedlatende betegnelse i lang tid. Derfor foretrekker mange å bli omtalt som norskfinner, finskættede eller som etterkommere av finske innvandrere. Den andre nasjonale minoriteten i Norge med finske røtter kalles [[skogfinner]], et begrep som i mindre grad har negativ klang. Vi velger å legge artikkelen under «kvener» dels fordi dette er begrepet som er brukt i den offisielle definisjonen av gruppa som nasjonal minoritet, dels fordi de som ikke ønsker å omtales som kvener ikke har blitt enige om ett navn, men veksler mellom ulike og til sist fordi den største organisasjonen som arbeider for gruppas rettigheter har navnet [[Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto]].		Som så mange navn på minoriteter er kven et omstrid ord blant de som tilhører gruppa. Hovedårsaken til dette er at det har blitt brukt som en nedlatende betegnelse i lang tid. Derfor foretrekker mange å bli omtalt som norskfinner, finskættede eller som etterkommere av finske innvandrere. Den andre nasjonale minoriteten i Norge med finske røtter kalles [[skogfinner]], et begrep som i mindre grad har negativ klang. Vi velger å legge artikkelen under «kvener» dels fordi dette er begrepet som er brukt i den offisielle definisjonen av gruppa som nasjonal minoritet, dels fordi de som ikke ønsker å omtales som kvener ikke har blitt enige om ett navn, men veksler mellom ulike og til sist fordi den største organisasjonen som arbeider for gruppas rettigheter har navnet [[Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto]].

	<onlyinclude>Navnet ''kven'' er gammalt. Første gang vi vet at det ble brukt, var i [[Ottar fra Hålogaland]]s beretning som ble nedtegna ved hoffet til Alfred av Wessex mot slutten av 800-tallet i den angelsaksiske formen ''cwenas''. På norrønt finner vi formene ''kvenir'' og ''kvænir''. Området øst for [[Bottenvika]] besto i mellomalderen av ulike stammer, ''finnene'' (suomalaiset) i området rundt [[Åbo]], ''tavastlendingene'' (hämäläiset, dette etnonymet har samme opphav som [[samar\|same]]) vest for finnene, ''karelerene'' (karjalaiset) øst for dem att. Nord for tavastlendingene og karelerene ~~budde~~ ''savolakserene'' (savolaiset), det var savolaksere som emigrerte til [[Finnskogen]] i Värmland og Hedmark på 1600-tallet. Nord for savolakserene bodde ''kainuulaiset'' i Kainuu (svensk "Kajanaland"). På samme måten som svenskene i vest lot ''finner'' stå som namn for alle desse stammene, brukte nordmenn i nord (som t.d. Ottar) navnet ''kvener'' på samme måte.</onlyinclude>		<onlyinclude>Navnet ''kven'' er gammalt. Første gang vi vet at det ble brukt, var i [[Ottar fra Hålogaland]]s beretning som ble nedtegna ved hoffet til Alfred av Wessex mot slutten av 800-tallet i den angelsaksiske formen ''cwenas''. På norrønt finner vi formene ''kvenir'' og ''kvænir''. Området øst for [[Bottenvika]] besto i mellomalderen av ulike stammer, ''finnene'' (suomalaiset) i området rundt [[Åbo]], ''tavastlendingene'' (hämäläiset, dette etnonymet har samme opphav som [[samar\|same]]) vest for finnene, ''karelerene'' (karjalaiset) øst for dem att. Nord for tavastlendingene og karelerene bodde ''savolakserene'' (savolaiset), det var savolaksere som emigrerte til [[Finnskogen]] i Värmland og Hedmark på 1600-tallet. Nord for savolakserene bodde ''kainuulaiset'' i Kainuu (svensk "Kajanaland"). På samme måten som svenskene i vest lot ''finner'' stå som namn for alle desse stammene, brukte nordmenn i nord (som t.d. Ottar) navnet ''kvener'' på samme måte.</onlyinclude>

	Kvenene har så lånt den norske forma av etnonymet attende, og kaller seg for ''kveenit'' (to konsonanter i starten av et ord er ugrammatisk i kvensk og finsk grammatikk, så det er uten videre klart at dette ordet er lånt fra norsk til kvensk i nyere tid). I Aust-Finnmark var innvandringa fra Finland seinere enn i nord og vest, særlig etter sultåra i Finland rundt [[1867]]. Her var også Finland nærmere enn den var for kvener i Vest-Finnmark, særlig i perioden [[1922]]-[[1944]] da [[Petsamo]] var finsk, og her kaller etterkommerene av innvandrerne fra Finland seg for ''finner''.		Kvenene har så lånt den norske forma av etnonymet attende, og kaller seg for ''kveenit'' (to konsonanter i starten av et ord er ugrammatisk i kvensk og finsk grammatikk, så det er uten videre klart at dette ordet er lånt fra norsk til kvensk i nyere tid). I Aust-Finnmark var innvandringa fra Finland seinere enn i nord og vest, særlig etter sultåra i Finland rundt [[1867]]. Her var også Finland nærmere enn den var for kvener i Vest-Finnmark, særlig i perioden [[1922]]-[[1944]] da [[Petsamo]] var finsk, og her kaller etterkommerene av innvandrerne fra Finland seg for ''finner''.

Kallrustad: gjør om enkelte nynorskavsnitt til bokmål

2019-05-15T11:34:59Z

gjør om enkelte nynorskavsnitt til bokmål

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2019 kl. 11:34
Linje 7:		Linje 7:
	Som så mange navn på minoriteter er kven et omstrid ord blant de som tilhører gruppa. Hovedårsaken til dette er at det har blitt brukt som en nedlatende betegnelse i lang tid. Derfor foretrekker mange å bli omtalt som norskfinner, finskættede eller som etterkommere av finske innvandrere. Den andre nasjonale minoriteten i Norge med finske røtter kalles [[skogfinner]], et begrep som i mindre grad har negativ klang. Vi velger å legge artikkelen under «kvener» dels fordi dette er begrepet som er brukt i den offisielle definisjonen av gruppa som nasjonal minoritet, dels fordi de som ikke ønsker å omtales som kvener ikke har blitt enige om ett navn, men veksler mellom ulike og til sist fordi den største organisasjonen som arbeider for gruppas rettigheter har navnet [[Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto]].		Som så mange navn på minoriteter er kven et omstrid ord blant de som tilhører gruppa. Hovedårsaken til dette er at det har blitt brukt som en nedlatende betegnelse i lang tid. Derfor foretrekker mange å bli omtalt som norskfinner, finskættede eller som etterkommere av finske innvandrere. Den andre nasjonale minoriteten i Norge med finske røtter kalles [[skogfinner]], et begrep som i mindre grad har negativ klang. Vi velger å legge artikkelen under «kvener» dels fordi dette er begrepet som er brukt i den offisielle definisjonen av gruppa som nasjonal minoritet, dels fordi de som ikke ønsker å omtales som kvener ikke har blitt enige om ett navn, men veksler mellom ulike og til sist fordi den største organisasjonen som arbeider for gruppas rettigheter har navnet [[Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto]].

	<onlyinclude>~~Namnet~~ ''kven'' er ~~et gammelt navn~~. Første gang vi vet at det ble brukt, var i [[Ottar fra Hålogaland]]s beretning som ble nedtegna ved hoffet til Alfred av Wessex mot slutten av 800-tallet i den angelsaksiske formen ''cwenas''. På norrønt finner vi formene ''kvenir'' og ''kvænir''. Området ~~aust~~ for [[Bottenvika]] besto i mellomalderen av ulike stammer, ''finnene'' (suomalaiset) i området rundt [[Åbo]], ''tavastlendingene'' (hämäläiset, dette etnonymet har samme opphav som [[samar\|same]]) vest for finnene, ''karelerene'' (karjalaiset) ~~aust~~ for ~~dei~~ att. Nord for tavastlendingene og karelerene budde ''savolakserene'' (savolaiset), det var savolaksere som emigrerte til [[Finnskogen]] i Värmland og Hedmark på 1600-tallet. Nord for savolakserene ~~budde~~ ''kainuulaiset'' i Kainuu (svensk "Kajanaland"). På samme måten som svenskene i vest lot ''finner'' stå som namn for alle desse stammene, brukte nordmenn i nord (som t.d. Ottar) navnet ''kvener'' på samme måte.</onlyinclude>		<onlyinclude>Navnet ''kven'' er gammalt. Første gang vi vet at det ble brukt, var i [[Ottar fra Hålogaland]]s beretning som ble nedtegna ved hoffet til Alfred av Wessex mot slutten av 800-tallet i den angelsaksiske formen ''cwenas''. På norrønt finner vi formene ''kvenir'' og ''kvænir''. Området øst for [[Bottenvika]] besto i mellomalderen av ulike stammer, ''finnene'' (suomalaiset) i området rundt [[Åbo]], ''tavastlendingene'' (hämäläiset, dette etnonymet har samme opphav som [[samar\|same]]) vest for finnene, ''karelerene'' (karjalaiset) øst for dem att. Nord for tavastlendingene og karelerene budde ''savolakserene'' (savolaiset), det var savolaksere som emigrerte til [[Finnskogen]] i Värmland og Hedmark på 1600-tallet. Nord for savolakserene bodde ''kainuulaiset'' i Kainuu (svensk "Kajanaland"). På samme måten som svenskene i vest lot ''finner'' stå som namn for alle desse stammene, brukte nordmenn i nord (som t.d. Ottar) navnet ''kvener'' på samme måte.</onlyinclude>

	Kvenene har så lånt den norske forma av etnonymet attende, og ~~kallar~~ seg for ''kveenit'' (to konsonanter i starten av et ord er ugrammatisk i kvensk og finsk grammatikk, så det er uten videre klart at dette ordet er lånt fra norsk til kvensk i nyere tid). I Aust-Finnmark var innvandringa fra Finland seinere enn i nord og vest, ~~særleg~~ etter sultåra I Finland rundt [[1867]]. Her var også Finland nærmere enn den var for kvener i Vest-Finnmark, særlig i perioden [[1922]]-[[1944]] da [[Petsamo]] var finsk, og her kaller etterkommerene av ~~innvandrerene~~ fra Finland seg for ''finner''.		Kvenene har så lånt den norske forma av etnonymet attende, og kaller seg for ''kveenit'' (to konsonanter i starten av et ord er ugrammatisk i kvensk og finsk grammatikk, så det er uten videre klart at dette ordet er lånt fra norsk til kvensk i nyere tid). I Aust-Finnmark var innvandringa fra Finland seinere enn i nord og vest, særlig etter sultåra i Finland rundt [[1867]]. Her var også Finland nærmere enn den var for kvener i Vest-Finnmark, særlig i perioden [[1922]]-[[1944]] da [[Petsamo]] var finsk, og her kaller etterkommerene av innvandrerne fra Finland seg for ''finner''.

	På samme måten som termen ''meänkieli'' i dag har erstatta ''tornedalsfinsk'' i forskingslitteraturen, blir ''kvensk'' meir brukt enn f.eks. ''finnmarksfinsk'', både i forskingslitteraturen, av myndighetene og av enkelte av gruppas egne organisasjoner.		På samme måten som termen ''meänkieli'' i dag har erstatta ''tornedalsfinsk'' i forskingslitteraturen, blir ''kvensk'' meir brukt enn f.eks. ''finnmarksfinsk'', både i forskingslitteraturen, av myndighetene og av enkelte av gruppas egne organisasjoner.
Linje 21:		Linje 21:
	I utgangspunktet var ikke norske myndigheter negative til finsk innvandring, fordi de i motsetning til samene foretrakk å være bofaste, og fordi de var arbeidsomme og hadde kunnskaper om forskjellige håndverk som kom til nytte for nordmennene i området.		I utgangspunktet var ikke norske myndigheter negative til finsk innvandring, fordi de i motsetning til samene foretrakk å være bofaste, og fordi de var arbeidsomme og hadde kunnskaper om forskjellige håndverk som kom til nytte for nordmennene i området.

	Rundt 1830 starta en ny fase i den finske innvandringa. I 1826 ble [[Kåfjord kobberverk]] grunnlagt i [[Alta kommune\|Alta]], og dette brakte med seg arbeidsinnvandring. Det ble blant annet rekruttert i [[Tornedalen]] og i finsk Lappland. I 1840-åra kom det også et oppsving i fiskeriet i [[Varangerfjorden]], noe som førte til økt finsk innvandring til [[Vadsø]] og til [[fiskevær]]ene i [[Øst-Finnmark]]. Flere finner etablerte seg som ishavsskippere eller som håndverkere. I [[folketellinga 1845]] ble det registrert rundt tusen kvener i dagens [[Troms\|Troms fylke]], og i dagens Finnmark var det omkring 1700. Det tilsvarer rundt 13 % av befolkninga i Finnmark. I [[folketellinga 1875]] hadde antallet vokst til rundt 3500 i Troms og 5800 i Finnmark. Den mest markante hendinga i Finland i denne perioden var den store svelten ("Suuret nälkävuodet'') i [[1866]]-[[1867\|67]], der det er estimert at oppunder 10% av befolkninga døde. Den årlige mortaliteten på landsbygda var i åra 1866 - 1869 mellom 20‰ og 80‰ (jf. Turpeinen 1986 s. 38, 39, 78, 225). Lavest var mortaliteten nord for Rovaniemi (under 20‰/år), der økonomien var basert på reindrift og ikke på jordbruk. Størsteparten av Finland ble dermed hardt ramma, og det førte til ei stor utvandring nordover i åra etterpå. I Vadsø var omkring 60% av befolkninga kvener i åra etter dette.		Rundt 1830 starta en ny fase i den finske innvandringa. I 1826 ble [[Kåfjord kobberverk]] grunnlagt i [[Alta kommune\|Alta]], og dette brakte med seg arbeidsinnvandring. Det ble blant annet rekruttert i [[Tornedalen]] og i finsk Lappland. I 1840-åra kom det også et oppsving i fiskeriet i [[Varangerfjorden]], noe som førte til økt finsk innvandring til [[Vadsø]] og til [[fiskevær]]ene i [[Øst-Finnmark]]. Flere finner etablerte seg som ishavsskippere eller som håndverkere. I [[folketellinga 1845]] ble det registrert rundt tusen kvener i dagens [[Troms\|Troms fylke]], og i dagens Finnmark var det omkring 1700. Det tilsvarer rundt 13 % av befolkninga i Finnmark. I [[folketellinga 1875]] hadde antallet vokst til rundt 3500 i Troms og 5800 i Finnmark. Den mest markante hendinga i Finland i denne perioden var den store svelten ("Suuret nälkävuodet'') i [[1866]]-[[1867\|67]], der det er estimert at oppunder 10% av befolkninga døde. Den årlige mortaliteten på landsbygda var i åra 1866 - 1869 mellom 20‰ og 80‰ (jf. Turpeinen 1986 s. 38, 39, 78, 225). Lavest var mortaliteten nord for Rovaniemi (under 20‰/år), der økonomien var basert på reindrift og ikke på jordbruk. Størsteparten av Finland ble dermed hardt ramma, og det førte til ei stor utvandring nordover i åra etterpå. I Vadsø var omkring 60% av befolkninga kvener i åra etter dette.''

	Flere steder, som i Alta og i Vadsø, oppsto det egne kvenbyer og fiskevær («kvenvær») som nesten utelukkende hadde finsk befolkning. Dette bidro til at det ble mulig å holde på språket. En betydelig andel av kvenene var [[læstadianere]], og i deres forsamlinger ble det oppfordra til å bruke morsmålet. Også enkelte prester utafor læstadianerbevegelsen mente at kvenene måtte få religiøs opplæring på morsmålet.		Flere steder, som i Alta og i Vadsø, oppsto det egne kvenbyer og fiskevær («kvenvær») som nesten utelukkende hadde finsk befolkning. Dette bidro til at det ble mulig å holde på språket. En betydelig andel av kvenene var [[læstadianere]], og i deres forsamlinger ble det oppfordra til å bruke morsmålet. Også enkelte prester utafor læstadianerbevegelsen mente at kvenene måtte få religiøs opplæring på morsmålet.

Kallrustad: Bilde, utdrag, F2

2019-05-15T11:16:31Z

Bilde, utdrag, F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2019 kl. 11:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Kven}}		{{leksikon\|Kven}}
	'''[[Kvener]]''', også kalt ''norskfinner'', ''kven-finner'', ''finskættede'' eller ''etterkommere av finske innvandrere'', er medlemmer av ei folkegruppe med kjerneområde i [[Nord-Norge]] og med [[Finland\|finsk]] opphav. Kvenene er definert som en [[nasjonal minoritet]]. Språket kalles [[kvensk]] eller kvensk/finsk, og er språklig sett en finsk dialekt.		<onlyinclude>{{thumb\|1228. Finmarken, Fiskekvæner - no-nb digifoto 20160111 00031 bldsa AL1228.jpg\|Fiskekvener i Finnmark ca. 1892.\|[[Axel Lindahl]]}}
			'''[[Kvener]]''', også kalt ''norskfinner'', ''kven-finner'', ''finskættede'' eller ''etterkommere av finske innvandrere'', er medlemmer av ei folkegruppe med kjerneområde i [[Nord-Norge]] og med [[Finland\|finsk]] opphav. Kvenene er definert som en [[nasjonal minoritet]]. Språket kalles [[kvensk]] eller kvensk/finsk, og er språklig sett en finsk dialekt. </onlyinclude>

	==Om ordet «kven»==		==Om ordet «kven»==
Linje 6:		Linje 7:
	Som så mange navn på minoriteter er kven et omstrid ord blant de som tilhører gruppa. Hovedårsaken til dette er at det har blitt brukt som en nedlatende betegnelse i lang tid. Derfor foretrekker mange å bli omtalt som norskfinner, finskættede eller som etterkommere av finske innvandrere. Den andre nasjonale minoriteten i Norge med finske røtter kalles [[skogfinner]], et begrep som i mindre grad har negativ klang. Vi velger å legge artikkelen under «kvener» dels fordi dette er begrepet som er brukt i den offisielle definisjonen av gruppa som nasjonal minoritet, dels fordi de som ikke ønsker å omtales som kvener ikke har blitt enige om ett navn, men veksler mellom ulike og til sist fordi den største organisasjonen som arbeider for gruppas rettigheter har navnet [[Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto]].		Som så mange navn på minoriteter er kven et omstrid ord blant de som tilhører gruppa. Hovedårsaken til dette er at det har blitt brukt som en nedlatende betegnelse i lang tid. Derfor foretrekker mange å bli omtalt som norskfinner, finskættede eller som etterkommere av finske innvandrere. Den andre nasjonale minoriteten i Norge med finske røtter kalles [[skogfinner]], et begrep som i mindre grad har negativ klang. Vi velger å legge artikkelen under «kvener» dels fordi dette er begrepet som er brukt i den offisielle definisjonen av gruppa som nasjonal minoritet, dels fordi de som ikke ønsker å omtales som kvener ikke har blitt enige om ett navn, men veksler mellom ulike og til sist fordi den største organisasjonen som arbeider for gruppas rettigheter har navnet [[Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto]].

	Namnet ''kven'' er et gammelt navn. Første gang vi vet at det ble brukt var i [[Ottar fra Hålogaland]]s beretning som ble nedtegna ved hoffet til Alfred av Wessex mot slutten av 800-tallet i den angelsaksiske formen ''cwenas''. På norrønt finner vi formene ''kvenir'' og ''kvænir''. Området aust for [[Bottenvika]] besto i mellomalderen av ulike stammer, ''finnene'' (suomalaiset) i området rundt [[Åbo]], ''tavastlendingene'' (hämäläiset, dette etnonymet har samme opphav som [[samar\|same]]) vest for finnene, ''karelerene'' (karjalaiset) aust for dei att. Nord for tavastlendingene og karelerene budde ''savolakserene'' (savolaiset), det var savolaksere som emigrerte til [[Finnskogen]] i Värmland og Hedmark på 1600-tallet. Nord for savolakserene budde ''kainuulaiset'' i Kainuu (svensk "Kajanaland"). På samme måten som svenskene i vest lot ''finner'' stå som namn for alle desse stammene, brukte nordmenn i nord (som t.d. Ottar) navnet ''kvener'' på samme måte.		<onlyinclude>Namnet ''kven'' er et gammelt navn. Første gang vi vet at det ble brukt, var i [[Ottar fra Hålogaland]]s beretning som ble nedtegna ved hoffet til Alfred av Wessex mot slutten av 800-tallet i den angelsaksiske formen ''cwenas''. På norrønt finner vi formene ''kvenir'' og ''kvænir''. Området aust for [[Bottenvika]] besto i mellomalderen av ulike stammer, ''finnene'' (suomalaiset) i området rundt [[Åbo]], ''tavastlendingene'' (hämäläiset, dette etnonymet har samme opphav som [[samar\|same]]) vest for finnene, ''karelerene'' (karjalaiset) aust for dei att. Nord for tavastlendingene og karelerene budde ''savolakserene'' (savolaiset), det var savolaksere som emigrerte til [[Finnskogen]] i Värmland og Hedmark på 1600-tallet. Nord for savolakserene budde ''kainuulaiset'' i Kainuu (svensk "Kajanaland"). På samme måten som svenskene i vest lot ''finner'' stå som namn for alle desse stammene, brukte nordmenn i nord (som t.d. Ottar) navnet ''kvener'' på samme måte.</onlyinclude>

	Kvenene har så lånt den norske forma av etnonymet attende, og kallar seg for ''kveenit'' (to konsonanter i starten av et ord er ugrammatisk i kvensk og finsk grammatikk, så det er uten videre klart at dette ordet er lånt fra norsk til kvensk i nyere tid). I Aust-Finnmark var innvandringa fra Finland seinere enn i nord og vest, særleg etter sultåra I Finland rundt [[1867]]. Her var også Finland nærmere enn den var for kvener i Vest-Finnmark, særlig i perioden [[1922]]-[[1944]] da [[Petsamo]] var finsk, og her kaller etterkommerene av innvandrerene fra Finland seg for ''finner''.		Kvenene har så lånt den norske forma av etnonymet attende, og kallar seg for ''kveenit'' (to konsonanter i starten av et ord er ugrammatisk i kvensk og finsk grammatikk, så det er uten videre klart at dette ordet er lånt fra norsk til kvensk i nyere tid). I Aust-Finnmark var innvandringa fra Finland seinere enn i nord og vest, særleg etter sultåra I Finland rundt [[1867]]. Her var også Finland nærmere enn den var for kvener i Vest-Finnmark, særlig i perioden [[1922]]-[[1944]] da [[Petsamo]] var finsk, og her kaller etterkommerene av innvandrerene fra Finland seg for ''finner''.
Linje 65:		Linje 66:

	[[Kategori:Finner og kvener\| ]]		[[Kategori:Finner og kvener\| ]]
			{{F2}}

Trondtr: /* Historie */

2019-03-17T13:46:17Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2019 kl. 13:46
Linje 20:		Linje 20:
	I utgangspunktet var ikke norske myndigheter negative til finsk innvandring, fordi de i motsetning til samene foretrakk å være bofaste, og fordi de var arbeidsomme og hadde kunnskaper om forskjellige håndverk som kom til nytte for nordmennene i området.		I utgangspunktet var ikke norske myndigheter negative til finsk innvandring, fordi de i motsetning til samene foretrakk å være bofaste, og fordi de var arbeidsomme og hadde kunnskaper om forskjellige håndverk som kom til nytte for nordmennene i området.

	Rundt 1830 starta en ny fase i den finske innvandringa. I 1826 ble [[Kåfjord kobberverk]] grunnlagt i [[Alta kommune\|Alta]], og dette brakte med seg arbeidsinnvandring. Det ble blant annet rekruttert i [[Tornedalen]] og i finsk Lappland. I 1840-åra kom det også et oppsving i fiskeriet i [[Varangerfjorden]], noe som førte til økt finsk innvandring til [[Vadsø]] og til [[fiskevær]]ene i [[Øst-Finnmark]]. Flere finner etablerte seg som ishavsskippere eller som håndverkere. I [[folketellinga 1845]] ble det registrert rundt tusen kvener i dagens [[Troms\|Troms fylke]], og i dagens Finnmark var det omkring 1700. Det tilsvarer rundt 13 % av befolkninga i Finnmark. I [[folketellinga 1875]] hadde antallet vokst til rundt 3500 i Troms og 5800 i Finnmark. Den mest markante hendinga i Finland i denne perioden var den store svelten ("Suuret nälkävuodet'') i [[1866]]-[[1867\|67]], der oppunder 10% av ~~folkesetnaden, døydde~~. ~~Færrest døydde heilt~~ i ~~sør i Finland~~ (~~der klimaet ikkje var like kaldt og importert korn~~ var ~~tilgjengeleg) og heilt i~~ nord (der økonomien var basert på reindrift og ~~ikkje~~ på jordbruk. Størsteparten av Finland ~~vart likevel~~ ramma, og det førte til ei stor utvandring nordover i åra etterpå. I Vadsø var omkring 60% av befolkninga kvener i åra etter dette.		Rundt 1830 starta en ny fase i den finske innvandringa. I 1826 ble [[Kåfjord kobberverk]] grunnlagt i [[Alta kommune\|Alta]], og dette brakte med seg arbeidsinnvandring. Det ble blant annet rekruttert i [[Tornedalen]] og i finsk Lappland. I 1840-åra kom det også et oppsving i fiskeriet i [[Varangerfjorden]], noe som førte til økt finsk innvandring til [[Vadsø]] og til [[fiskevær]]ene i [[Øst-Finnmark]]. Flere finner etablerte seg som ishavsskippere eller som håndverkere. I [[folketellinga 1845]] ble det registrert rundt tusen kvener i dagens [[Troms\|Troms fylke]], og i dagens Finnmark var det omkring 1700. Det tilsvarer rundt 13 % av befolkninga i Finnmark. I [[folketellinga 1875]] hadde antallet vokst til rundt 3500 i Troms og 5800 i Finnmark. Den mest markante hendinga i Finland i denne perioden var den store svelten ("Suuret nälkävuodet'') i [[1866]]-[[1867\|67]], der det er estimert at oppunder 10% av befolkninga døde. Den årlige mortaliteten på landsbygda var i åra 1866 - 1869 mellom 20‰ og 80‰ (jf. Turpeinen 1986 s. 38, 39, 78, 225). Lavest var mortaliteten nord for Rovaniemi (under 20‰/år), der økonomien var basert på reindrift og ikke på jordbruk. Størsteparten av Finland ble dermed hardt ramma, og det førte til ei stor utvandring nordover i åra etterpå. I Vadsø var omkring 60% av befolkninga kvener i åra etter dette.

	Flere steder, som i Alta og i Vadsø, oppsto det egne kvenbyer og fiskevær («kvenvær») som nesten utelukkende hadde finsk befolkning. Dette bidro til at det ble mulig å holde på språket. En betydelig andel av kvenene var [[læstadianere]], og i deres forsamlinger ble det oppfordra til å bruke morsmålet. Også enkelte prester utafor læstadianerbevegelsen mente at kvenene måtte få religiøs opplæring på morsmålet.		Flere steder, som i Alta og i Vadsø, oppsto det egne kvenbyer og fiskevær («kvenvær») som nesten utelukkende hadde finsk befolkning. Dette bidro til at det ble mulig å holde på språket. En betydelig andel av kvenene var [[læstadianere]], og i deres forsamlinger ble det oppfordra til å bruke morsmålet. Også enkelte prester utafor læstadianerbevegelsen mente at kvenene måtte få religiøs opplæring på morsmålet.

Trondtr: /* Litteratur */

2019-03-17T13:15:27Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2019 kl. 13:15
Linje 61:		Linje 61:

	* [https://snl.no/kvener Kvener] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/kvener Kvener] i ''Store norske leksikon''.
	~~Rasmussen, Torkel 2005: Hvor mange kan finsk og kvensk i Nord-Norge? ''Arina : nordisk tidsskrift for kvensk forskning = pohjoismainen kveenitutkimuksen aikakausjulkaisu'' Nr 1, s. 48-54.~~
	* {{WP-lenke\|Kvener\|nb}}		* {{WP-lenke\|Kvener\|nb}}
			* Rasmussen, Torkel 2005: Hvor mange kan finsk og kvensk i Nord-Norge? ''Arina : nordisk tidsskrift for kvensk forskning = pohjoismainen kveenitutkimuksen aikakausjulkaisu'' Nr 1, s. 48-54.

	[[Kategori:Finner og kvener\| ]]		[[Kategori:Finner og kvener\| ]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2019 kl. 12:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Kven}}		{{leksikon\|Kven}}
	<onlyinclude>{{thumb\|1228. Finmarken, Fiskekvæner - no-nb digifoto 20160111 00031 bldsa AL1228.jpg\|Kvener på fiske i Finnmark ca. 1892.\|[[Axel Lindahl]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|1228. Finmarken, Fiskekvæner - no-nb digifoto 20160111 00031 bldsa AL1228.jpg\|Kvener ror fiske i Finnmark ca. 1892.\|[[Axel Lindahl]]}}
	'''[[Kvener]]''', også kalt ''norskfinner'', ''kven-finner'', ''finskættede'' eller ''etterkommere av finske innvandrere'', er medlemmer av ei folkegruppe med kjerneområde i [[Nord-Norge]] og med [[Finland\|finsk]] opphav. Kvenene er definert som en [[nasjonal minoritet]]. Språket kalles [[kvensk]] eller kvensk/finsk, og er språklig sett en finsk dialekt. </onlyinclude>		'''[[Kvener]]''', også kalt ''norskfinner'', ''kven-finner'', ''finskættede'' eller ''etterkommere av finske innvandrere'', er medlemmer av ei folkegruppe med kjerneområde i [[Nord-Norge]] og med [[Finland\|finsk]] opphav. Kvenene er definert som en [[nasjonal minoritet]]. Språket kalles [[kvensk]] eller kvensk/finsk, og er språklig sett en finsk dialekt. </onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2019 kl. 12:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Kven}}		{{leksikon\|Kven}}
	<onlyinclude>{{thumb\|1228. Finmarken, Fiskekvæner - no-nb digifoto 20160111 00031 bldsa AL1228.jpg\|~~Fiskekvener~~ i Finnmark ca. 1892.\|[[Axel Lindahl]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|1228. Finmarken, Fiskekvæner - no-nb digifoto 20160111 00031 bldsa AL1228.jpg\|Kvener på fiske i Finnmark ca. 1892.\|[[Axel Lindahl]]}}
	'''[[Kvener]]''', også kalt ''norskfinner'', ''kven-finner'', ''finskættede'' eller ''etterkommere av finske innvandrere'', er medlemmer av ei folkegruppe med kjerneområde i [[Nord-Norge]] og med [[Finland\|finsk]] opphav. Kvenene er definert som en [[nasjonal minoritet]]. Språket kalles [[kvensk]] eller kvensk/finsk, og er språklig sett en finsk dialekt. </onlyinclude>		'''[[Kvener]]''', også kalt ''norskfinner'', ''kven-finner'', ''finskættede'' eller ''etterkommere av finske innvandrere'', er medlemmer av ei folkegruppe med kjerneområde i [[Nord-Norge]] og med [[Finland\|finsk]] opphav. Kvenene er definert som en [[nasjonal minoritet]]. Språket kalles [[kvensk]] eller kvensk/finsk, og er språklig sett en finsk dialekt. </onlyinclude>