Kvensk innvandring til Vest-Finnmark - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: ingress og onlyinclude

2021-12-02T10:48:56Z

ingress og onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2021 kl. 10:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[~~Kvener~~]]''' har man fra gammelt av kalt de innvandrere som kom fra [[Finland]] og de nordligste delene av [[Sverige]], hovedsakelig de som kom fra Tornedalen og Bottenvika. Kvenene fremstår i dag som en egen etnisk gruppe, og har også status som [[Urfolk og nasjonale minoriteter\|nasjonal minoritet]] i Norge.~~</onlyinclude>~~<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 3. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>		<onlyinclude>'''[[Kvensk innvandring til Vest-Finnmark\|Den kvenske innvandringen til Vest-Finnmark]]''' startet på 1700-tallet. De første kvenene bosatte seg i Alta, Kautokeino og Porsagner. Innvandringen fortsatte utover på 1800-tallet, da mange kvener fant arbeid ved Kåfjord kobberverk. Da verket ble nedlagt i 1878, avtok den kvenske innvandringen til Vest-Finnmark.</onlyinclude>

			Kvener har man fra gammelt av kalt de innvandrere som kom fra [[Finland]] og de nordligste delene av [[Sverige]], hovedsakelig de som kom fra Tornedalen og Bottenvika. Kvenene fremstår i dag som en egen etnisk gruppe, og har også status som [[Urfolk og nasjonale minoriteter\|nasjonal minoritet]] i Norge.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 3. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>

	De første fortellingene om kvenene i Norge er fra middelalderen (jf. [[Ottar fra Hålogaland]]). Kvenene bodde hovedsakelig i kystsognene i Bottenvika, Torneå, Piteå og Luleå. De drev handel og krevde skatt av samene i Torne lappmark, men reiste også for å drive handel med sjøsamene ved norskekysten fra Ofoten til Varanger. <ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 5. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> Mens kvenenes handelsforbindelser med [[Samer\|samene]] går langt tilbake i tid, er deres bosettelse i Nord-Norge av nyere dato. På 1700-tallet gikk størstedelen av migrasjonen fra Tornedalen til Nord-Troms (Lyngen-Skjærvøy) og til Alta. Helt til midten av 1800-tallet var det Nord-Troms og Alta-området som var kvenenes viktigste innvandringsstrøk i Norge.		De første fortellingene om kvenene i Norge er fra middelalderen (jf. [[Ottar fra Hålogaland]]). Kvenene bodde hovedsakelig i kystsognene i Bottenvika, Torneå, Piteå og Luleå. De drev handel og krevde skatt av samene i Torne lappmark, men reiste også for å drive handel med sjøsamene ved norskekysten fra Ofoten til Varanger. <ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 5. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> Mens kvenenes handelsforbindelser med [[Samer\|samene]] går langt tilbake i tid, er deres bosettelse i Nord-Norge av nyere dato. På 1700-tallet gikk størstedelen av migrasjonen fra Tornedalen til Nord-Troms (Lyngen-Skjærvøy) og til Alta. Helt til midten av 1800-tallet var det Nord-Troms og Alta-området som var kvenenes viktigste innvandringsstrøk i Norge.
Linje 17:		Linje 19:

	= Innvandring på 1800-tallet =		= Innvandring på 1800-tallet =
	~~[[Fil:~~Kåfjord kirke, Finnmark - Riksantikvaren-T445 01 0104.jpg~~\|miniatyr~~\|Kåfjord kirke.]]		<onlyinclude>{{thumb\|Kåfjord kirke, Finnmark - Riksantikvaren-T445 01 0104.jpg\|Kåfjord kirke.}}</onlyinclude>
	[[Kobberverket i Kåfjord]] var [[Nordkalotten\|Nordkalottens]] første storindustri. Et helt [[gruvesamfunn]] vokste frem mellom 1826 og 1909. Lokal arbeidskraft var mangelvare i starten, og kobberverket ga arbeid til mange innvandrere, hovedsakelig fra [[Finland\|Nord-Finland]] og Nord-Sverige.<ref>Abrahamsen, Aase Kristin H.: ''Nordkalottens første storindustri''. s. 1. Utg. I samarbeid med Alta kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082408088}}.</ref>		[[Kobberverket i Kåfjord]] var [[Nordkalotten\|Nordkalottens]] første storindustri. Et helt [[gruvesamfunn]] vokste frem mellom 1826 og 1909. Lokal arbeidskraft var mangelvare i starten, og kobberverket ga arbeid til mange innvandrere, hovedsakelig fra [[Finland\|Nord-Finland]] og Nord-Sverige.<ref>Abrahamsen, Aase Kristin H.: ''Nordkalottens første storindustri''. s. 1. Utg. I samarbeid med Alta kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082408088}}.</ref>

Marianne Wiig: f1

2021-12-02T10:31:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2021 kl. 10:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kvener]]''' har man fra gammelt av kalt de innvandrere som kom fra [[Finland]] og de nordligste delene av [[Sverige]], hovedsakelig de som kom fra Tornedalen og Bottenvika. Kvenene fremstår i dag som en egen etnisk gruppe, og har også status som [[Urfolk og nasjonale minoriteter\|nasjonal minoritet]] i Norge.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 3. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>		<onlyinclude>'''[[Kvener]]''' har man fra gammelt av kalt de innvandrere som kom fra [[Finland]] og de nordligste delene av [[Sverige]], hovedsakelig de som kom fra Tornedalen og Bottenvika. Kvenene fremstår i dag som en egen etnisk gruppe, og har også status som [[Urfolk og nasjonale minoriteter\|nasjonal minoritet]] i Norge.</onlyinclude><ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 3. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>

	De første fortellingene om kvenene i Norge er fra middelalderen (jf. [[Ottar fra Hålogaland]]). Kvenene bodde hovedsakelig i kystsognene i Bottenvika, Torneå, Piteå og Luleå. De drev handel og krevde skatt av samene i Torne lappmark, men reiste også for å drive handel med sjøsamene ved norskekysten fra Ofoten til Varanger. <ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 5. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> Mens kvenenes handelsforbindelser med [[Samer\|samene]] går langt tilbake i tid, er deres bosettelse i Nord-Norge av nyere dato. På 1700-tallet gikk størstedelen av migrasjonen fra Tornedalen til Nord-Troms (Lyngen-Skjærvøy) og til Alta. Helt til midten av 1800-tallet var det Nord-Troms og Alta-området som var kvenenes viktigste innvandringsstrøk i Norge.		De første fortellingene om kvenene i Norge er fra middelalderen (jf. [[Ottar fra Hålogaland]]). Kvenene bodde hovedsakelig i kystsognene i Bottenvika, Torneå, Piteå og Luleå. De drev handel og krevde skatt av samene i Torne lappmark, men reiste også for å drive handel med sjøsamene ved norskekysten fra Ofoten til Varanger. <ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 5. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> Mens kvenenes handelsforbindelser med [[Samer\|samene]] går langt tilbake i tid, er deres bosettelse i Nord-Norge av nyere dato. På 1700-tallet gikk størstedelen av migrasjonen fra Tornedalen til Nord-Troms (Lyngen-Skjærvøy) og til Alta. Helt til midten av 1800-tallet var det Nord-Troms og Alta-området som var kvenenes viktigste innvandringsstrøk i Norge.
Linje 14:		Linje 14:
	Til [[Børselv]] ved [[Porsanger kommune\|Porsangerfjorden]] flyttet kvenene i ca. 1750. De første kvenene som bosatte seg der skal ha vandret fra [[Karasjok]] i [[Øst-Finnmark\|Øst-Finnmark.]]<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 19. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>		Til [[Børselv]] ved [[Porsanger kommune\|Porsangerfjorden]] flyttet kvenene i ca. 1750. De første kvenene som bosatte seg der skal ha vandret fra [[Karasjok]] i [[Øst-Finnmark\|Øst-Finnmark.]]<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 19. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>

	Innvandring av [[kvener]] til Vest-Finnmark fortsatte i det 18. århundrets siste halvdel. I 1796 var det ankommet 14 kvenske bondefamilier til Alta. Fiskeriet gjorde at de fikk arbeid og var i stand til å forsørge familiene. I mai 1779 ble fem kvenske familier pålagt å flytte fra [[Alta]]. En av de fem hadde hustru og barn i [[Lyngen kommune\|Lyngen]], og var innvandret over [[Skibotn]]. Syv andre kvener, hvorav 3 med familie, lovet å reise tilbake til [[Sverige]] til høsten. Det kan ikke ses om disse 12 kvenfamiliene hørte til de 14 familiene som blir nevnt i 1796.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 18. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>		<onlyinclude>Innvandring av [[kvener]] til Vest-Finnmark fortsatte i det 18. århundrets siste halvdel. I 1796 var det ankommet 14 kvenske bondefamilier til Alta. Fiskeriet gjorde at de fikk arbeid og var i stand til å forsørge familiene. I mai 1779 ble fem kvenske familier pålagt å flytte fra [[Alta]]. En av de fem hadde hustru og barn i [[Lyngen kommune\|Lyngen]], og var innvandret over [[Skibotn]]. Syv andre kvener, hvorav 3 med familie, lovet å reise tilbake til [[Sverige]] til høsten. Det kan ikke ses om disse 12 kvenfamiliene hørte til de 14 familiene som blir nevnt i 1796.</onlyinclude><ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 18. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>

	= Innvandring på 1800-tallet =		= Innvandring på 1800-tallet =
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Finnmark]]		[[Kategori:Finnmark]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{F1}}

Marianne Wiig: kat.

2021-11-30T15:55:59Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2021 kl. 15:55
Linje 53:		Linje 53:
	= Referanser =		= Referanser =
	<references />		<references />
	[[Kategori:~~Urfolk~~ og ~~nasjonale minoriteter]]~~		[[Kategori:Kvensk historie og kultur]]
	~~[[Kategori:Finner og kvener~~]]
	[[Kategori:Finnmark]]		[[Kategori:Finnmark]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-03-23T15:16:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2020 kl. 15:16
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Finner og kvener]]		[[Kategori:Finner og kvener]]
	[[Kategori:Finnmark]]		[[Kategori:Finnmark]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: språkpirk

2020-03-13T12:18:16Z

språkpirk

Vis endringer

Cnyborg: korr

2020-02-25T08:15:18Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2020 kl. 08:15
Linje 6:		Linje 6:

	= Innvandring før 1800-tallet =		= Innvandring før 1800-tallet =
	Innvandringen av kvener til det nordlige Norge begynte først etter 1700. Før den tid finner man enkelte kvener anført på offentlige lister. I [[Finnmark fylke\|Finnmark]] er kvener første gang nevnt i skattemanntallet i 1697 i Eggeskall ([[Bossekop]]) i [[Alta]], hvor det bodde en kven. I 1709 nevnes en kven i [[Talvik]] og en i Eggeskall (Bossekop), den siste som «springmand». De første kvener og finner som står i rettighetsmandtallet kaltes for «Springmænd». «Springmænd» ble kalt dette fordi de slapp å betale skatt det første året de bodde i [[Danmark-Norge]]~~. "Skatten~~ springer dem ~~forbi"~~.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 12. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>		Innvandringen av kvener til det nordlige Norge begynte først etter 1700. Før den tid finner man enkelte kvener anført på offentlige lister. I [[Finnmark fylke\|Finnmark]] er kvener første gang nevnt i skattemanntallet i 1697 i Eggeskall ([[Bossekop]]) i [[Alta]], hvor det bodde en kven. I 1709 nevnes en kven i [[Talvik]] og en i Eggeskall (Bossekop), den siste som «springmand». De første kvener og finner som står i rettighetsmandtallet kaltes for «Springmænd». «Springmænd» ble kalt dette fordi de slapp å betale skatt det første året de bodde i [[Danmark-Norge]]: «Skatten springer dem forbi».<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 12. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>

	I [[Alta]] mellom 1730 og 1736 økte antallet kvener fra 7 til 11, samt 2 springmænd. Mange kvener ble ikke registrert som kven i skattemanntallet, de ble ofte oppført som sjølapper ofte uten noen merking som kven. Det er også vanskelig å si akkurat hvor disse kvenene bodde, ettersom det ofte ble nedskrevet ufullkommen informasjon om deres boplasser og nasjonalitet.		I [[Alta]] mellom 1730 og 1736 økte antallet kvener fra 7 til 11, samt 2 springmænd. Mange kvener ble ikke registrert som kven i skattemanntallet, de ble ofte oppført som sjølapper ofte uten noen merking som kven. Det er også vanskelig å si akkurat hvor disse kvenene bodde, ettersom det ofte ble nedskrevet ufullkommen informasjon om deres boplasser og nasjonalitet.
Linje 45:		Linje 45:

	= Kilder og litteratur =		= Kilder og litteratur =
			* Abrahamsen, Aase Kristin H.: ''Nordkalottens første storindustri''. Utg. I samarbeid med Alta kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082408088}}.
			* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].
			* ''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].
	* Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]		* Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]
	* Qvigstad, Just: ''Historisk Oversigt over Oplysningsarbeidet blandt Finnerne i Finmarken''. Utg. Tromsøpostens bogtrykkeri. 1907. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].		* Qvigstad, Just: ''Historisk Oversigt over Oplysningsarbeidet blandt Finnerne i Finmarken''. Utg. Tromsøpostens bogtrykkeri. 1907. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].
	* ''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].
	* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].
	* Abrahamsen, Aase Kristin H.: ''Nordkalottens første storindustri''. Utg. I samarbeid med Alta kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082408088}}.
	* ''Trekk fra Nord-Norges historie''. Utg. Gyldendal. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110503001}}.		* ''Trekk fra Nord-Norges historie''. Utg. Gyldendal. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110503001}}.
	= Referanser =		= Referanser =

Evelyntf på 24. feb. 2020 kl. 12:29

2020-02-24T12:29:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2020 kl. 12:29
Linje 34:		Linje 34:
	Innvandringen til Vest-Finnmark foregikk over [[Kautokeino]]-[[Alta]]. I [[Øst-Finnmark]] over [[Enare]]- [[Sør-Varanger]]. Innvandringen til Alta var sporadisk.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 52. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>		Innvandringen til Vest-Finnmark foregikk over [[Kautokeino]]-[[Alta]]. I [[Øst-Finnmark]] over [[Enare]]- [[Sør-Varanger]]. Innvandringen til Alta var sporadisk.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 52. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>

	Ved Kåfjord kobberverk var det i 1850 419 kvener bosatt, antallet ble redusert etterhvert, og i 1865 var det bosatt 311 kvener.Etter Kåfjord kobberverk ble besluttet nedlagt, var det grunn til å anta at innvandringen ville opphøre.		Ved Kåfjord kobberverk var det i 1850 419 kvener bosatt, antallet ble redusert etterhvert, og i 1865 var det bosatt 311 kvener. Kobberverket hadde trukket mange innvandrere til seg, men i 1840- og 1850-åra sviktet det, og da drog mange videre til nye områder, som for eksempel Varanger. Etter Kåfjord kobberverk ble besluttet nedlagt, var det grunn til å anta at innvandringen ville opphøre.<ref>''Trekk fra Nord-Norges historie''. Utg. s.149. Gyldendal. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110503001}}.</ref>

	Om kvenene i [[Kistrand kommune\|Kistrand]] i 1870 blir det skrevet at de er blandet med [[samer]]. Flere kvenske giftet seg med samer, noe som førte til at mennene begynte å bruke den samiske klesdrakten, mens kvinnenes drakter lignet mer på den nord-finske.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 53. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>		Om kvenene i [[Kistrand kommune\|Kistrand]] i 1870 blir det skrevet at de er blandet med [[samer]]. Flere kvenske giftet seg med samer, noe som førte til at mennene begynte å bruke den samiske klesdrakten, mens kvinnenes drakter lignet mer på den nord-finske.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 53. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>
Linje 50:		Linje 50:
	* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].		* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].
	* Abrahamsen, Aase Kristin H.: ''Nordkalottens første storindustri''. Utg. I samarbeid med Alta kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082408088}}.		* Abrahamsen, Aase Kristin H.: ''Nordkalottens første storindustri''. Utg. I samarbeid med Alta kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082408088}}.
			* ''Trekk fra Nord-Norges historie''. Utg. Gyldendal. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110503001}}.
	= Referanser =		= Referanser =
	<references />		<references />

Evelyntf på 24. feb. 2020 kl. 12:24

2020-02-24T12:24:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2020 kl. 12:24
Linje 3:		Linje 3:
	De første fortellingene om kvenene i Norge finner sted i middelalderen (jf. [[Ottar fra Hålogaland]]). Kvenene bodde hovedsakelig i kystsognene i Bottenvika, Torneå, Piteå og Luleå. De drev handel og krevde skatt av samene i Torne lappmark, men reiste også for å drive handel med sjøsamene ved den norske kyst fra Ofoten til Varanger. <ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 5. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> Mens kvenenes handelsforbindelser med [[Samer\|samene]] går langt tilbake i tid, er deres bosettelse i Nord-Norge av nyere dato. På 1700-tallet gikk størstedelen av migrasjonen fra Tornedalen til Nord-Troms (Lyngen-Skjærvøy) og til Alta. Helt til midten av 1800-tallet var det Nord-Troms og Alta-området som var kvenenes viktigste innvandringsstrøk i Norge.		De første fortellingene om kvenene i Norge finner sted i middelalderen (jf. [[Ottar fra Hålogaland]]). Kvenene bodde hovedsakelig i kystsognene i Bottenvika, Torneå, Piteå og Luleå. De drev handel og krevde skatt av samene i Torne lappmark, men reiste også for å drive handel med sjøsamene ved den norske kyst fra Ofoten til Varanger. <ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 5. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> Mens kvenenes handelsforbindelser med [[Samer\|samene]] går langt tilbake i tid, er deres bosettelse i Nord-Norge av nyere dato. På 1700-tallet gikk størstedelen av migrasjonen fra Tornedalen til Nord-Troms (Lyngen-Skjærvøy) og til Alta. Helt til midten av 1800-tallet var det Nord-Troms og Alta-området som var kvenenes viktigste innvandringsstrøk i Norge.

	Tidlig fattet de dansk-norske myndighetene interesse for de finske immigrantene . De fikk offentlig tillatelse til å slå seg ned ved Alta-elven, hvor de begynte å dyrke korn, og hvor de viste nordmennene hvordan en lakseelv rettelig skulle stenges. Men finnenes tilstedeværelse i Alta var ikke konfliktløs. De ble blant annet beskyldt for å beskatte skogen for sterkt.<ref>''Trekk fra Nord-Norges historie''. Utg. Gyldendal. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110503001}}.</ref>		Tidlig fattet de dansk-norske myndighetene interesse for de finske immigrantene . De fikk offentlig tillatelse til å slå seg ned ved Alta-elven, hvor de begynte å dyrke korn, og hvor de viste nordmennene hvordan en lakseelv rettelig skulle stenges. Men finnenes tilstedeværelse i Alta var ikke konfliktløs. De ble blant annet beskyldt for å beskatte skogen for sterkt.<ref>''Trekk fra Nord-Norges historie''. Utg. Gyldendal. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110503001}}. s. 147.</ref>

	= Innvandring før 1800-tallet =		= Innvandring før 1800-tallet =
Linje 34:		Linje 34:
	Innvandringen til Vest-Finnmark foregikk over [[Kautokeino]]-[[Alta]]. I [[Øst-Finnmark]] over [[Enare]]- [[Sør-Varanger]]. Innvandringen til Alta var sporadisk.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 52. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>		Innvandringen til Vest-Finnmark foregikk over [[Kautokeino]]-[[Alta]]. I [[Øst-Finnmark]] over [[Enare]]- [[Sør-Varanger]]. Innvandringen til Alta var sporadisk.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 52. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>

	Ved Kåfjord kobberverk var det i 1850 419 kvener bosatt, antallet ble redusert etterhvert, og i 1865 var det bosatt 311 kvener. Etter Kåfjord kobberverk ble besluttet nedlagt, var det grunn til å anta at innvandringen ville opphøre.		Ved Kåfjord kobberverk var det i 1850 419 kvener bosatt, antallet ble redusert etterhvert, og i 1865 var det bosatt 311 kvener.Etter Kåfjord kobberverk ble besluttet nedlagt, var det grunn til å anta at innvandringen ville opphøre.

	Om kvenene i [[Kistrand kommune\|Kistrand]] i 1870 blir det skrevet at de er blandet med [[samer]]. Flere kvenske giftet seg med samer, noe som førte til at mennene begynte å bruke den samiske klesdrakten, mens kvinnenes drakter lignet mer på den nord-finske.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 53. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>		Om kvenene i [[Kistrand kommune\|Kistrand]] i 1870 blir det skrevet at de er blandet med [[samer]]. Flere kvenske giftet seg med samer, noe som førte til at mennene begynte å bruke den samiske klesdrakten, mens kvinnenes drakter lignet mer på den nord-finske.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 53. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>

Evelyntf på 24. feb. 2020 kl. 12:22

2020-02-24T12:22:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2020 kl. 12:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kvener]],''' har man fra gammelt av, kalt de innvandrere som kom fra [[Finland]] og de nordligste delene av [[Sverige]]. Hovedsakelig de innvandrere som kom fra Tornedalen og Bottenvika. Kvenene fremstår i dag som en egen etnisk gruppe, og har også status som [[Urfolk og nasjonale minoriteter\|nasjonal minoritet]] i Norge.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 3. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>		'''[[Kvener]],''' har man fra gammelt av, kalt de innvandrere som kom fra [[Finland]] og de nordligste delene av [[Sverige]]. Hovedsakelig de innvandrere som kom fra Tornedalen og Bottenvika. Kvenene fremstår i dag som en egen etnisk gruppe, og har også status som [[Urfolk og nasjonale minoriteter\|nasjonal minoritet]] i Norge.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 3. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>

	De første fortellingene om kvenene i Norge finner sted i middelalderen (jf. [[Ottar fra Hålogaland]]). Kvenene bodde hovedsakelig i kystsognene i Bottenvika, Torneå, Piteå og Luleå. De drev handel og krevde skatt av samene i Torne lappmark, men reiste også for å drive handel med sjøsamene ved den norske kyst fra Ofoten til Varanger. <ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 5. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> Mens kvenenes handelsforbindelser med [[Samer\|samene]] går langt tilbake i tid, er deres bosettelse i Nord-Norge av nyere dato.		De første fortellingene om kvenene i Norge finner sted i middelalderen (jf. [[Ottar fra Hålogaland]]). Kvenene bodde hovedsakelig i kystsognene i Bottenvika, Torneå, Piteå og Luleå. De drev handel og krevde skatt av samene i Torne lappmark, men reiste også for å drive handel med sjøsamene ved den norske kyst fra Ofoten til Varanger. <ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 5. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> Mens kvenenes handelsforbindelser med [[Samer\|samene]] går langt tilbake i tid, er deres bosettelse i Nord-Norge av nyere dato. På 1700-tallet gikk størstedelen av migrasjonen fra Tornedalen til Nord-Troms (Lyngen-Skjærvøy) og til Alta. Helt til midten av 1800-tallet var det Nord-Troms og Alta-området som var kvenenes viktigste innvandringsstrøk i Norge.

			Tidlig fattet de dansk-norske myndighetene interesse for de finske immigrantene . De fikk offentlig tillatelse til å slå seg ned ved Alta-elven, hvor de begynte å dyrke korn, og hvor de viste nordmennene hvordan en lakseelv rettelig skulle stenges. Men finnenes tilstedeværelse i Alta var ikke konfliktløs. De ble blant annet beskyldt for å beskatte skogen for sterkt.<ref>''Trekk fra Nord-Norges historie''. Utg. Gyldendal. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110503001}}.</ref>

	= Innvandring før 1800-tallet =		= Innvandring før 1800-tallet =

Evelyntf: Lagt til i kategorier

2020-02-24T10:17:07Z

Lagt til i kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2020 kl. 10:17
Linje 50:		Linje 50:
	= Referanser =		= Referanser =
	<references />		<references />
			[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter]]
			[[Kategori:Finner og kvener]]
			[[Kategori:Finnmark]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2021 kl. 10:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[~~Kvener~~]]''' har man fra gammelt av kalt de innvandrere som kom fra [[Finland]] og de nordligste delene av [[Sverige]], hovedsakelig de som kom fra Tornedalen og Bottenvika. Kvenene fremstår i dag som en egen etnisk gruppe, og har også status som [[Urfolk og nasjonale minoriteter\|nasjonal minoritet]] i Norge.~~</onlyinclude>~~<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 3. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>		<onlyinclude>'''[[Kvensk innvandring til Vest-Finnmark\|Den kvenske innvandringen til Vest-Finnmark]]''' startet på 1700-tallet. De første kvenene bosatte seg i Alta, Kautokeino og Porsagner. Innvandringen fortsatte utover på 1800-tallet, da mange kvener fant arbeid ved Kåfjord kobberverk. Da verket ble nedlagt i 1878, avtok den kvenske innvandringen til Vest-Finnmark.</onlyinclude>

			Kvener har man fra gammelt av kalt de innvandrere som kom fra [[Finland]] og de nordligste delene av [[Sverige]], hovedsakelig de som kom fra Tornedalen og Bottenvika. Kvenene fremstår i dag som en egen etnisk gruppe, og har også status som [[Urfolk og nasjonale minoriteter\|nasjonal minoritet]] i Norge.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 3. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>

	De første fortellingene om kvenene i Norge er fra middelalderen (jf. [[Ottar fra Hålogaland]]). Kvenene bodde hovedsakelig i kystsognene i Bottenvika, Torneå, Piteå og Luleå. De drev handel og krevde skatt av samene i Torne lappmark, men reiste også for å drive handel med sjøsamene ved norskekysten fra Ofoten til Varanger. <ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 5. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> Mens kvenenes handelsforbindelser med [[Samer\|samene]] går langt tilbake i tid, er deres bosettelse i Nord-Norge av nyere dato. På 1700-tallet gikk størstedelen av migrasjonen fra Tornedalen til Nord-Troms (Lyngen-Skjærvøy) og til Alta. Helt til midten av 1800-tallet var det Nord-Troms og Alta-området som var kvenenes viktigste innvandringsstrøk i Norge.		De første fortellingene om kvenene i Norge er fra middelalderen (jf. [[Ottar fra Hålogaland]]). Kvenene bodde hovedsakelig i kystsognene i Bottenvika, Torneå, Piteå og Luleå. De drev handel og krevde skatt av samene i Torne lappmark, men reiste også for å drive handel med sjøsamene ved norskekysten fra Ofoten til Varanger. <ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 5. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> Mens kvenenes handelsforbindelser med [[Samer\|samene]] går langt tilbake i tid, er deres bosettelse i Nord-Norge av nyere dato. På 1700-tallet gikk størstedelen av migrasjonen fra Tornedalen til Nord-Troms (Lyngen-Skjærvøy) og til Alta. Helt til midten av 1800-tallet var det Nord-Troms og Alta-området som var kvenenes viktigste innvandringsstrøk i Norge.
Linje 17:		Linje 19:

	= Innvandring på 1800-tallet =		= Innvandring på 1800-tallet =
	~~[[Fil:~~Kåfjord kirke, Finnmark - Riksantikvaren-T445 01 0104.jpg~~\|miniatyr~~\|Kåfjord kirke.]]		<onlyinclude>{{thumb\|Kåfjord kirke, Finnmark - Riksantikvaren-T445 01 0104.jpg\|Kåfjord kirke.}}</onlyinclude>
	[[Kobberverket i Kåfjord]] var [[Nordkalotten\|Nordkalottens]] første storindustri. Et helt [[gruvesamfunn]] vokste frem mellom 1826 og 1909. Lokal arbeidskraft var mangelvare i starten, og kobberverket ga arbeid til mange innvandrere, hovedsakelig fra [[Finland\|Nord-Finland]] og Nord-Sverige.<ref>Abrahamsen, Aase Kristin H.: ''Nordkalottens første storindustri''. s. 1. Utg. I samarbeid med Alta kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082408088}}.</ref>		[[Kobberverket i Kåfjord]] var [[Nordkalotten\|Nordkalottens]] første storindustri. Et helt [[gruvesamfunn]] vokste frem mellom 1826 og 1909. Lokal arbeidskraft var mangelvare i starten, og kobberverket ga arbeid til mange innvandrere, hovedsakelig fra [[Finland\|Nord-Finland]] og Nord-Sverige.<ref>Abrahamsen, Aase Kristin H.: ''Nordkalottens første storindustri''. s. 1. Utg. I samarbeid med Alta kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082408088}}.</ref>