Kvernveita (Brumunddal) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-02-15T22:37:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2023 kl. 22:37
Linje 227:		Linje 227:
	[[Kategori:Kanaler]]		[[Kategori:Kanaler]]
	[[Kategori:Mølleindustri]]		[[Kategori:Mølleindustri]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Hedmark fylke» til «[[Kategori:Innlandet fylke [[Kategori:Hedmark»

2020-01-02T08:53:00Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Hedmark fylke» til «Kategori:Innlandet fylke [[Kategori:Hedmark»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:53
Linje 219:		Linje 219:
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Kulturminneløyper]]		[[Kategori:Kulturminneløyper]]
	[[Kategori:Hedmark ~~fylke~~]]		[[Kategori:Innlandet fylke]]
			[[Kategori:Hedmark]]
	[[Kategori:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]

Siri Iversen: kategorisering

2019-09-27T07:53:53Z

kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2019 kl. 07:53
Linje 55:		Linje 55:
	\| 4		\| 4
	\|}		\|}


	'''Sagbrukene'''		'''Sagbrukene'''
Linje 225:		Linje 224:
	[[Kategori:Brumunddal]]		[[Kategori:Brumunddal]]
	{{F1}}		{{F1}}
			[[Kategori:Kanaler]]
			[[Kategori:Mølleindustri]]

Kallrustad: lenke

2017-11-14T12:03:53Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2017 kl. 12:03
Linje 88:		Linje 88:
	Nederqværns Brænderi (1864) ved det nederste fallet i Kvernveita.		Nederqværns Brænderi (1864) ved det nederste fallet i Kvernveita.

	Brumunddalens Brænderi (1873)		[[Brumunddalens Brænderi]] (1873)

	Nederqverns Bryggeri (fikk ikke kraft fra veita; ble drevet av dampmaskiner).		Nederqverns Bryggeri (fikk ikke kraft fra veita; ble drevet av dampmaskiner).

Aslak Kittelsen: kategori

2013-12-03T14:06:36Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2013 kl. 14:06
Linje 223:		Linje 223:
	[[Kategori:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
			[[Kategori:Brumunddal]]
	{{F1}}		{{F1}}

Aslak Kittelsen: lenke

2013-11-20T10:08:12Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2013 kl. 10:08
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Bilde:Helmer Husebyes meieri.jpg\|thumb\|left\|Helmer Husebys Meieri ble bygget i 1898 og ble en viktig bedrift langs Kvernveita. Den ble anlagt tvers over kanalen i likhet med nabobygningen Juliefoss mølle(Hedmarksmuseets fotoarkiv)]]		<onlyinclude>[[Bilde:Helmer Husebyes meieri.jpg\|thumb\|left\|Helmer Husebys Meieri ble bygget i 1898 og ble en viktig bedrift langs Kvernveita. Den ble anlagt tvers over kanalen i likhet med nabobygningen Juliefoss mølle(Hedmarksmuseets fotoarkiv)]]
	'''[[Kvernveita (Brumunddal)\|Kvernveita]]s''' historie er ~~Brumunddals~~ historie: Først kom veita, så kom byen! Kvernveita var en ca. 2 kilometer lang kanal med vanntilførsel fra Brumunda. Langs veita vokste det etter hvert fram omkring 30 bedrifter som hentet energi herfra. - Vi inviterer til en tur langs Brumunddals viktigste industrielle kulturminne!</onlyinclude>		'''[[Kvernveita (Brumunddal)\|Kvernveita]]s''' historie er [[Brumunddal]]s historie: Først kom veita, så kom byen! Kvernveita var en ca. 2 kilometer lang kanal med vanntilførsel fra Brumunda. Langs veita vokste det etter hvert fram omkring 30 bedrifter som hentet energi herfra. - Vi inviterer til en tur langs Brumunddals viktigste industrielle kulturminne!</onlyinclude>
	[[Bilde:Kartskisse over Kvernveita.jpg\|thumb\|Kartet viser Kvernveita rundt år 1900]]		[[Bilde:Kartskisse over Kvernveita.jpg\|thumb\|Kartet viser Kvernveita rundt år 1900]]
	Det er sikre indikasjoner på at Kvernveita eksisterte på 1600 tallet, men det finnes spor som kan tyde på at den var påbegynt lenge før. Det er usikkert om veita opprinnelig var et flomløp eller sideløp til Brumunda, eller om den var en kanal som fra første stund var laget av menneskehender. Etnolog Tove Nedrelid stiller også spørsmålet: Hvor sannsynlig er det at kvernkallene snurret rundt i Kvernveita før Svartedauen i 1349. Det finnes ikke bevis for dette i arkeologiske funn, men det er høyst sannsynlig at de første kvernene i området kom på 1200-tallet. Det er ikke mulig å trekke noen endelige konklusjoner, men fremdeles kan det dukke opp skriftlig materiale som bekrefter – eller avkrefter – hypotesen om en middelalderbebyggelse ved Kvernveita i Brumunddal.		Det er sikre indikasjoner på at Kvernveita eksisterte på 1600 tallet, men det finnes spor som kan tyde på at den var påbegynt lenge før. Det er usikkert om veita opprinnelig var et flomløp eller sideløp til Brumunda, eller om den var en kanal som fra første stund var laget av menneskehender. Etnolog Tove Nedrelid stiller også spørsmålet: Hvor sannsynlig er det at kvernkallene snurret rundt i Kvernveita før Svartedauen i 1349. Det finnes ikke bevis for dette i arkeologiske funn, men det er høyst sannsynlig at de første kvernene i området kom på 1200-tallet. Det er ikke mulig å trekke noen endelige konklusjoner, men fremdeles kan det dukke opp skriftlig materiale som bekrefter – eller avkrefter – hypotesen om en middelalderbebyggelse ved Kvernveita i Brumunddal.

Cnyborg på 20. jun. 2013 kl. 07:48

2013-06-20T07:48:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2013 kl. 07:48
Linje 14:		Linje 14:
	== Nedre del av Kvernveita ==		== Nedre del av Kvernveita ==
	<onlyinclude>[[Bilde:Nedre del av Kvernveita.jpg\|thumb\|Bilde:Nedre del av Kvernveita]]		<onlyinclude>[[Bilde:Nedre del av Kvernveita.jpg\|thumb\|Bilde:Nedre del av Kvernveita]]
	Et preindustrielt miljø vokser fram i andre halvdel av 1800-tallet: Kvernveitas verdi som energikilde speiles i alle bedriftene som ble anlagt langs veita, og i andre halvdel av 1800-tallet var Kvernveita et etablert industristed med betydelig samfunnsmessig verdiskaping.~~'''~~</onlyinclude>		Et preindustrielt miljø vokser fram i andre halvdel av 1800-tallet: Kvernveitas verdi som energikilde speiles i alle bedriftene som ble anlagt langs veita, og i andre halvdel av 1800-tallet var Kvernveita et etablert industristed med betydelig samfunnsmessig verdiskaping.</onlyinclude>

	Her gis en kort oversikt over bedriftene:		Her gis en kort oversikt over bedriftene:

Cnyborg: /* Kvernveita som kulturminne */

2013-06-20T07:44:19Z

Kvernveita som kulturminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2013 kl. 07:44
Linje 198:		Linje 198:

	== Kvernveita som kulturminne ==		== Kvernveita som kulturminne ==
	~~'''~~Etter at Kvernveita ble lagt ned høsten 1974 lever den videre i brumunddølenes omdømme, og det snakkes mye om å anlegge et friluftsområde i veitas øvre del. Det er ikke for sent å ta vare på betydelig fysiske deler av veita.~~'''<onlyinclude>utdrag~~</onlyinclude>		<onlyinclude>Etter at Kvernveita ble lagt ned høsten 1974 lever den videre i brumunddølenes omdømme, og det snakkes mye om å anlegge et friluftsområde i veitas øvre del. Det er ikke for sent å ta vare på betydelig fysiske deler av veita.</onlyinclude>
	[[Bilde:Fossen ved Nederkvern.jpg\|thumb\|Fossen ved Nederkvern var det største og det siste fallet i veita. Murene er fremdeles på plass, likeså sugerøret til turbinen. Dagens eier skjøtter stedet på en parkmessig måte.]]		[[Bilde:Fossen ved Nederkvern.jpg\|thumb\|Fossen ved Nederkvern var det største og det siste fallet i veita. Murene er fremdeles på plass, likeså sugerøret til turbinen. Dagens eier skjøtter stedet på en parkmessig måte.]]
	[[Bilde:Parti fra Kverveita.jpg\|thumb\|left\|Parti fra Kvernveita med frørenseriet på Bakken i bakgrunnen.]]		[[Bilde:Parti fra Kverveita.jpg\|thumb\|left\|Parti fra Kvernveita med frørenseriet på Bakken i bakgrunnen.]]

Cnyborg: /* Andre bruksmåter */

2013-06-20T07:43:56Z

Andre bruksmåter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2013 kl. 07:43
Linje 179:		Linje 179:
	== Andre bruksmåter ==		== Andre bruksmåter ==

	~~<onlyinclude>'''~~Dette kunne være vanning av husdyr, utvanning av lutefisk, andedam, hagevanning og i nødsfall kunne veitvannet brukes til drikkevann~~'''</onlyinclude>~~		Dette kunne være vanning av husdyr, utvanning av lutefisk, andedam, hagevanning og i nødsfall kunne veitvannet brukes til drikkevann.
	[[Bilde:Fine hageanlegg.jpg\|thumb\|Lett tilgang til vann førte til spesielle fine hageanlegg langs veita (Hedmarksmuseets fotoarkiv)]]		[[Bilde:Fine hageanlegg.jpg\|thumb\|Lett tilgang til vann førte til spesielle fine hageanlegg langs veita (Hedmarksmuseets fotoarkiv)]]
	Hagevanning førte til spesielle fine hageanlegg langs veita. Det sies at hamarfolk i 1930 – 40 åra syklet til Brumunddal for å se på de vakre hus og hageanlegg langs Kvernveita.		Hagevanning førte til spesielle fine hageanlegg langs veita. Det sies at hamarfolk i 1930 – 40 åra syklet til Brumunddal for å se på de vakre hus og hageanlegg langs Kvernveita.

Cnyborg: /* Folkelig bruk */

2013-06-20T07:43:29Z

Folkelig bruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2013 kl. 07:43
Linje 156:		Linje 156:
	[[Bilde:Klesvask.jpg\|thumb\|left\|Klesvask i veta foran Kolloens vaskehus/bryggerhus på Finsal. Den legendariske ”Laura (Hansen) i Gammelgata” står i vannet, mens Margrethe Kolloen kneler på ei margarinkasse. (Hedmarksmuseets fotoarkiv).]]		[[Bilde:Klesvask.jpg\|thumb\|left\|Klesvask i veta foran Kolloens vaskehus/bryggerhus på Finsal. Den legendariske ”Laura (Hansen) i Gammelgata” står i vannet, mens Margrethe Kolloen kneler på ei margarinkasse. (Hedmarksmuseets fotoarkiv).]]
	[[Bilde:Image2.jpg\|thumb\|Tegning av det gamle bryggeriet på Nederkvern. Nede ved veita ser vi en skylleplass mens selve vaskehuset ligger litt til venstre for billedkanten. (Hedmarksmuseets fotoarkiv)]]		[[Bilde:Image2.jpg\|thumb\|Tegning av det gamle bryggeriet på Nederkvern. Nede ved veita ser vi en skylleplass mens selve vaskehuset ligger litt til venstre for billedkanten. (Hedmarksmuseets fotoarkiv)]]
	~~'''~~Kvernveita er Brumunddals mest betydelige industrielle kulturminne. Men veita hadde også en folkelig bruk, og med det menes alle de ulike ikke-industrielle måtene veita ble brukt på i dagliglivet, enten det var forbundet med huslig arbeid, matauk, rekreasjon eller annet.~~'''<onlyinclude>utdrag</onlyinclude>~~		Kvernveita er Brumunddals mest betydelige industrielle kulturminne. Men veita hadde også en folkelig bruk, og med det menes alle de ulike ikke-industrielle måtene veita ble brukt på i dagliglivet, enten det var forbundet med huslig arbeid, matauk, rekreasjon eller annet.

	Mange brumunddøler har fremdeles sterke barndomsminner knyttet til veita.		Mange brumunddøler har fremdeles sterke barndomsminner knyttet til veita.