Kvinner på Kjeller - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kildelenke

2023-02-15T14:34:44Z

kildelenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2023 kl. 14:34
Linje 3:		Linje 3:
	[[Bilde:Hulda Eugenie Berntzen.jpg\|thumb\|200px\|Hulda Eugenie Berntzen.]]		[[Bilde:Hulda Eugenie Berntzen.jpg\|thumb\|200px\|Hulda Eugenie Berntzen.]]
	[[Bilde:Avro 504.jpg\|thumb\|200px\|Flytypen som forulykket var et Avro 504.]]		[[Bilde:Avro 504.jpg\|thumb\|200px\|Flytypen som forulykket var et Avro 504.]]


	'''Kvinner på Kjeller''' er et interessant tema, sett i lys av at [[Kjeller flyfabrikk]] startet bare tre år ett at kvinner fikk [[Stemmerettsjubileet 1913-2013\|alminnelig stemmerett]] i [[1913]]. Med utgangspunkt i norsk forsvar og militærvesen, teknikk og maskiner, hadde nok livet på [[Kjeller]] de første årene et sterkt preg av mannlig tenkemåte.		'''Kvinner på Kjeller''' er et interessant tema, sett i lys av at [[Kjeller flyfabrikk]] startet bare tre år ett at kvinner fikk [[Stemmerettsjubileet 1913-2013\|alminnelig stemmerett]] i [[1913]]. Med utgangspunkt i norsk forsvar og militærvesen, teknikk og maskiner, hadde nok livet på [[Kjeller]] de første årene et sterkt preg av mannlig tenkemåte.
Linje 11:		Linje 10:

	== Kvinnelig verneplikt ==		== Kvinnelig verneplikt ==
	Foreningen Kvinners Frivillige Verneplikt (NKFV), stiftet [[1928]], arbeidet for at kvinner skulle brukes til en del oppgaver på norske ekserserplasser. Og i juni 1929 ble Kjeller gjort til et prøveområde, og ikke uventet var områder som sykepleie og matstell pekt ut.		[[Norges Lotteforbund\|Foreningen Kvinners Frivillige Verneplikt]] (NKFV), stiftet [[1928]], arbeidet for at kvinner skulle brukes til en del oppgaver på norske ekserserplasser. Og i juni 1929 ble Kjeller gjort til et prøveområde, og ikke uventet var områder som sykepleie og matstell pekt ut.

	Avisen "[[Akershus (avis)\|Akershus]]" skrev at fra den 25. juni dette året er kvinnelig verneplikt et faktum på Kjeller: Kjøkkentjenesten ved Søndenfjeldske Flyveavdeling (SFA) er overtatt av skolekjøkkenlærerinne frøken [[Agnes Glestad (f. 1902)\|Agnes Glestad]] fra [[Moelv]]. Hun hadde med seg to unge damer som vernepliktige assistenter. De frivillige assistentene hadde et par ukers praksis hver seg, for så å bli avløst av nye vernepliktige assistenter. 26. august samme år var det en stor mønstringsdag. Da vanket det ekstraforpleining, og det fortelles at det til aftensmat ble servert "skårne smørbrød med sjokolade". Og ikke nok med det: "Deretter var det dans".		Avisen "[[Akershus (avis)\|Akershus]]" skrev at fra den 25. juni dette året er kvinnelig verneplikt et faktum på Kjeller: Kjøkkentjenesten ved Søndenfjeldske Flyveavdeling (SFA) er overtatt av skolekjøkkenlærerinne frøken [[Agnes Glestad (f. 1902)\|Agnes Glestad]] fra [[Moelv]]. Hun hadde med seg to unge damer som vernepliktige assistenter. De frivillige assistentene hadde et par ukers praksis hver seg, for så å bli avløst av nye vernepliktige assistenter. 26. august samme år var det en stor mønstringsdag. Da vanket det ekstraforpleining, og det fortelles at det til aftensmat ble servert "skårne smørbrød med sjokolade". Og ikke nok med det: "Deretter var det dans".
Linje 42:		Linje 41:
	* ''Kjeller flyplass 1912-1987''. Utg. Luftforsvarets forsyningskommando. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013100208002}}. Utgitt i forbindelse med 75-årsjubileet.		* ''Kjeller flyplass 1912-1987''. Utg. Luftforsvarets forsyningskommando. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013100208002}}. Utgitt i forbindelse med 75-årsjubileet.
	* Protokoll, Kjeller Arbeiderkvinnelag		* Protokoll, Kjeller Arbeiderkvinnelag
	* Håkon Tysdal		* Håkon Tysdal: Kvinner på Kjeller. I: ''Skytilen''. Vol. 30, nr. 1. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022581087_001\|side=19}}.

	{{Mal: Kjellerhistorien}}		{{Mal: Kjellerhistorien}}

Marianne Wiig: Lenke nb.no + lenking av et par av kvinnene.

2021-01-04T10:49:23Z

Lenke nb.no + lenking av et par av kvinnene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2021 kl. 10:49
Linje 13:		Linje 13:
	Foreningen Kvinners Frivillige Verneplikt (NKFV), stiftet [[1928]], arbeidet for at kvinner skulle brukes til en del oppgaver på norske ekserserplasser. Og i juni 1929 ble Kjeller gjort til et prøveområde, og ikke uventet var områder som sykepleie og matstell pekt ut.		Foreningen Kvinners Frivillige Verneplikt (NKFV), stiftet [[1928]], arbeidet for at kvinner skulle brukes til en del oppgaver på norske ekserserplasser. Og i juni 1929 ble Kjeller gjort til et prøveområde, og ikke uventet var områder som sykepleie og matstell pekt ut.

	Avisen "[[Akershus (avis)\|Akershus]]" skrev at fra den 25. juni dette året er kvinnelig verneplikt et faktum på Kjeller: Kjøkkentjenesten ved Søndenfjeldske Flyveavdeling (SFA) er overtatt av skolekjøkkenlærerinne frøken Agnes Glestad fra [[Moelv]]. Hun hadde med seg to unge damer som vernepliktige assistenter. De frivillige assistentene hadde et par ukers praksis hver seg, for så å bli avløst av nye vernepliktige assistenter. 26. august samme år var det en stor mønstringsdag. Da vanket det ekstraforpleining, og det fortelles at det til aftensmat ble servert "skårne smørbrød med sjokolade". Og ikke nok med det: "Deretter var det dans".		Avisen "[[Akershus (avis)\|Akershus]]" skrev at fra den 25. juni dette året er kvinnelig verneplikt et faktum på Kjeller: Kjøkkentjenesten ved Søndenfjeldske Flyveavdeling (SFA) er overtatt av skolekjøkkenlærerinne frøken [[Agnes Glestad (f. 1902)\|Agnes Glestad]] fra [[Moelv]]. Hun hadde med seg to unge damer som vernepliktige assistenter. De frivillige assistentene hadde et par ukers praksis hver seg, for så å bli avløst av nye vernepliktige assistenter. 26. august samme år var det en stor mønstringsdag. Da vanket det ekstraforpleining, og det fortelles at det til aftensmat ble servert "skårne smørbrød med sjokolade". Og ikke nok med det: "Deretter var det dans".

	[[Kongen av Noreg\|Kongen]] hadde besøkt mønstringen, og umiddelbart etter hans avreise fikk guttene beskjed om at det ble ekstraforpleining. "De var, som rimelig kan være, meget fornøiet, og da de hørte om de ett og et halvt tusen smørbrød som var under forarbeidelse av kyndige kvinnehender, da var begeistringen stor og alminnelig".		[[Kongen av Noreg\|Kongen]] hadde besøkt mønstringen, og umiddelbart etter hans avreise fikk guttene beskjed om at det ble ekstraforpleining. "De var, som rimelig kan være, meget fornøiet, og da de hørte om de ett og et halvt tusen smørbrød som var under forarbeidelse av kyndige kvinnehender, da var begeistringen stor og alminnelig".
Linje 24:		Linje 24:
	For å markere tilhørighet og oppgaver, leste den nyvalgte formannen Olivia Ingebretsen fra Arbeiderbladets lørdagsnummer fra uken før. Tema var om arbeiderkvinnene i Vestfold. Møtet ble avsluttet med kaffe, kaker og smørbrød.		For å markere tilhørighet og oppgaver, leste den nyvalgte formannen Olivia Ingebretsen fra Arbeiderbladets lørdagsnummer fra uken før. Tema var om arbeiderkvinnene i Vestfold. Møtet ble avsluttet med kaffe, kaker og smørbrød.

	Det ble satset på tilbud til medlemmene, og de første årene ble det arrangert ett medlemsmøte i måneden, ved siden av fem-seks styremøter. En rekke saker ble behandlet. Vi er i slutten av 1940-årene, og enkelte saker bar preg av det som ble oppfattet som kvinners domene: Nære og viktige ting som tildekking av de mange åpne brønnene i området, søknad til [[Forsvarets forskningsinstitutt]] om lekeplass for barn samt arbeid med å skaffe barn av arbeiderklassen leiropphold på landet om sommeren. [[Freia sjokoladefabrikk\|Freiafabrikken]] holdt sine bakepresentasjoner, og Persil presenterte vaskemidler. ("Henko først og så Persil" var en kjent annonsetekst om vaskemidler). Kjeller Arbeiderkvinnelag benyttet seg av begge tilbudene. Viktige politiske saker kom på programmet. Her er et lite knippe:		Det ble satset på tilbud til medlemmene, og de første årene ble det arrangert ett medlemsmøte i måneden, ved siden av fem-seks styremøter. En rekke saker ble behandlet. Vi er i slutten av 1940-årene, og enkelte saker bar preg av det som ble oppfattet som kvinners domene: Nære og viktige ting som tildekking av de mange åpne brønnene i området, søknad til [[Forsvarets forskningsinstitutt]] om lekeplass for barn samt arbeid med å skaffe barn av arbeiderklassen leiropphold på landet om sommeren. [[Freia sjokoladefabrikk\|Freiafabrikken]] holdt sine bakepresentasjoner, og Persil presenterte vaskemidler. ("Henko først og så Persil" var en kjent annonsetekst om vaskemidler). Kjeller Arbeiderkvinnelag benyttet seg av begge tilbudene. Viktige politiske saker kom på programmet. Her er et lite knippe:

	Tidlig på høsten det første året kom det opp en sak om å ansette tidligere NS-medlemmer i kommunen. Det hadde nemlig skjedd, og arbeiderkvinnene protesterte i et vedtak 3. august 1949. Kvinnene måtte selvsagt også feire 1. mai, og i 1950 vedtok en at markeringen skulle skje under Jern- og metallforeningens fane. Samme året var abortsaken oppe til diskusjon. I [[1953]] kom Barnevernsloven, noe foreningen selvsagt satte på sin dagsorden.		Tidlig på høsten det første året kom det opp en sak om å ansette tidligere NS-medlemmer i kommunen. Det hadde nemlig skjedd, og arbeiderkvinnene protesterte i et vedtak 3. august 1949. Kvinnene måtte selvsagt også feire 1. mai, og i 1950 vedtok en at markeringen skulle skje under Jern- og metallforeningens fane. Samme året var abortsaken oppe til diskusjon. I [[1953]] kom Barnevernsloven, noe foreningen selvsagt satte på sin dagsorden.

Linje 32:		Linje 33:
	Det skulle også bli en kvinne som ble første dødsoffer som passasjer ved en flyulykke. Dette skjedde på [[1. april]] [[1919]]. Det var strålende vær, og flyverne på Kjeller boltret seg av hjertens lyst med sine fly i det fine været.		Det skulle også bli en kvinne som ble første dødsoffer som passasjer ved en flyulykke. Dette skjedde på [[1. april]] [[1919]]. Det var strålende vær, og flyverne på Kjeller boltret seg av hjertens lyst med sine fly i det fine været.

	Ut på ettermiddagen fikk en av syerskene på flyfabrikken, 17-årige Hulda Eugenie Berntzen, bli med testflygeren – eller «innflyveren» som det den gang het – på en liten flytur. I lav høyde tok løytnant Gottenberg noen svinger rundt flyplassen og kom inn for landing etter ca. ti minutter. Det første forsøket må ha vært mislykket, for flyet gikk opp igjen for å ta en ny landingsrunde. Da med ett hører man et forferdelig brak noen hundre meter fra flyplassen. Fra 50 meters høyde hadde flyet gått i spinn rett i bakken.		Ut på ettermiddagen fikk en av syerskene på flyfabrikken, 17-årige [[Hulda Eugenie Berntzen (f. 1902)\|Hulda Eugenie Berntzen]], bli med testflygeren – eller «innflyveren» som det den gang het – på en liten flytur. I lav høyde tok løytnant Gottenberg noen svinger rundt flyplassen og kom inn for landing etter ca. ti minutter. Det første forsøket må ha vært mislykket, for flyet gikk opp igjen for å ta en ny landingsrunde. Da med ett hører man et forferdelig brak noen hundre meter fra flyplassen. Fra 50 meters høyde hadde flyet gått i spinn rett i bakken.

	Da folk etter noen minutter kom styrtende til, fant de maskinen fullstendig knust. Flygeren var bevisstløs og ille tilredt i ansiktet, men han kom til seg selv og spurte straks etter passasjeren. Den unge damen satt i forsetet og lå fastklemt under de forvridde restene av flyet. Hun døde en kort tid etter at man hadde klart å få henne løs fra vraket.		Da folk etter noen minutter kom styrtende til, fant de maskinen fullstendig knust. Flygeren var bevisstløs og ille tilredt i ansiktet, men han kom til seg selv og spurte straks etter passasjeren. Den unge damen satt i forsetet og lå fastklemt under de forvridde restene av flyet. Hun døde en kort tid etter at man hadde klart å få henne løs fra vraket.

	Hulda Berntzen arbeidet sammen med Ragnhild Thelma Andersen på systuen. Arbeidet besto i å sy seilduk for vinger og ror på flyene. Ragnhild Andersen var 20 år da hun og Hilda Berntzen ble invitert på flytur. De kastet mynt og kron om hvem som skulle bli med først.		Hulda Berntzen arbeidet sammen med Ragnhild Thelma Andersen på systuen. Arbeidet besto i å sy seilduk for vinger og ror på flyene. Ragnhild Andersen var 20 år da hun og Hilda Berntzen ble invitert på flytur. De kastet mynt og kron om hvem som skulle bli med først. Ragnhild "vant", men mistet motet og lot Hulda få første turen. Som ble en tragedie.
	Ragnhild "vant", men mistet motet og lot Hulda få første turen. Som ble en tragedie.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Kjeller flyplass ~~75 år~~ 1912-1987~~, LFK~~ 1987		* ''Kjeller flyplass 1912-1987''. Utg. Luftforsvarets forsyningskommando. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013100208002}}. Utgitt i forbindelse med 75-årsjubileet.
	* Protokoll, Kjeller Arbeiderkvinnelag		* Protokoll, Kjeller Arbeiderkvinnelag
	* Håkon Tysdal		* Håkon Tysdal


	{{Mal: Kjellerhistorien}}		{{Mal: Kjellerhistorien}}

Nils Steinar Våge: Lenke

2020-12-02T08:56:51Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2020 kl. 08:56
Linje 20:		Linje 20:
	Etter krigen fikk Kjellerområdet sitt første arbeiderkvinnelag. Kjeller Arbeiderkvinnelag ble stiftet 7. februar [[1949]]. Dagen var en mandag, og 15 kvinner samlet seg til konstituering og valg i Håndverksmessen på Kjeller.		Etter krigen fikk Kjellerområdet sitt første arbeiderkvinnelag. Kjeller Arbeiderkvinnelag ble stiftet 7. februar [[1949]]. Dagen var en mandag, og 15 kvinner samlet seg til konstituering og valg i Håndverksmessen på Kjeller.

	Til møteleder ble valgt Olivia Ingebretsen og sekretær Dagmar Lund. Møtelederen ønsket velkommen, og orienterte forsamlingen om formålet med møtet. Foreningen gjennomførte så de konstituerende valg som loven for arbeiderlag krevde. Olivia Ingebretsen ble valgt til formann. Med seg i styret fikk hun Dagmar Lund, Jenny Brager, Julie Kristiansen og Ragna Olsen. Varamedlemmer ble Karen Christiansen, Gudrun Jakobsen og Aase Bakke. Laget var et arbeiderkvinnelag, og det måtte også velges representanter til Arbeiderpartiet. Valgt ble Dagmar Lund og Gudrun Jakobsen med 2 vararepresentanter.		Til møteleder ble valgt [[Olivia Ingebretsen]] og sekretær Dagmar Lund. Møtelederen ønsket velkommen, og orienterte forsamlingen om formålet med møtet. Foreningen gjennomførte så de konstituerende valg som loven for arbeiderlag krevde. Olivia Ingebretsen ble valgt til formann. Med seg i styret fikk hun Dagmar Lund, Jenny Brager, Julie Kristiansen og Ragna Olsen. Varamedlemmer ble Karen Christiansen, Gudrun Jakobsen og Aase Bakke. Laget var et arbeiderkvinnelag, og det måtte også velges representanter til Arbeiderpartiet. Valgt ble Dagmar Lund og Gudrun Jakobsen med 2 vararepresentanter.

	For å markere tilhørighet og oppgaver, leste den nyvalgte formannen Olivia Ingebretsen fra Arbeiderbladets lørdagsnummer fra uken før. Tema var om arbeiderkvinnene i Vestfold. Møtet ble avsluttet med kaffe, kaker og smørbrød.		For å markere tilhørighet og oppgaver, leste den nyvalgte formannen Olivia Ingebretsen fra Arbeiderbladets lørdagsnummer fra uken før. Tema var om arbeiderkvinnene i Vestfold. Møtet ble avsluttet med kaffe, kaker og smørbrød.

Steinar Bunæs: Ny side.

2020-11-24T16:26:57Z

Ny side.

Ny side

[[Bilde:Flyfabrikkens ansatte 1922.jpg|thumb|400px|Personalet ved Hærens flyvemaskinfabrikk 1922. Av de 73 avbildede er det så langt en kan se kun syv kvinner.]]
[[Bilde:Frøken Glestad....jpg|thumb|400px|Bildet viser frøken Glestad mellom to kvinnelige vernepliktige. Kaptein Bøe, sjef for SFA, står i midten og kvartermester Kvaal helt til høyre. Stifteren av NKFV Jacobine Rye (m/armbind), står til høyre for kaptein Bøe.]]
[[Bilde:Hulda Eugenie Berntzen.jpg|thumb|200px|Hulda Eugenie Berntzen.]]
[[Bilde:Avro 504.jpg|thumb|200px|Flytypen som forulykket var et Avro 504.]]

'''Kvinner på Kjeller''' er et interessant tema, sett i lys av at [[Kjeller flyfabrikk]] startet bare tre år ett at kvinner fikk [[Stemmerettsjubileet 1913-2013|alminnelig stemmerett]] i [[1913]]. Med utgangspunkt i norsk forsvar og militærvesen, teknikk og maskiner, hadde nok livet på [[Kjeller]] de første årene et sterkt preg av mannlig tenkemåte.

== I fabrikken ==
Likevel ble det tidlig ansatt kvinner i flyfabrikken. Det var sying og trekking av de dukkledde flatene på flyene som ble kvinnenes hovedoppgave. Erfaringene med kvinnelig arbeidskraft var svært gode både med hensyn til nøyaktig utførelse og lønnskostnad, het det. Derfor trakk en den konklusjonen at en framover ville satse utelukkende på å drive disse avdelingene med kvinnelig hjelp. Likelønn for kvinner og menn anså en tydeligvis som uaktuelt.

== Kvinnelig verneplikt ==
Foreningen Kvinners Frivillige Verneplikt (NKFV), stiftet [[1928]], arbeidet for at kvinner skulle brukes til en del oppgaver på norske ekserserplasser. Og i juni 1929 ble Kjeller gjort til et prøveområde, og ikke uventet var områder som sykepleie og matstell pekt ut.

Avisen "[[Akershus (avis)|Akershus]]" skrev at fra den 25. juni dette året er kvinnelig verneplikt et faktum på Kjeller: Kjøkkentjenesten ved Søndenfjeldske Flyveavdeling (SFA) er overtatt av skolekjøkkenlærerinne frøken Agnes Glestad fra [[Moelv]]. Hun hadde med seg to unge damer som vernepliktige assistenter. De frivillige assistentene hadde et par ukers praksis hver seg, for så å bli avløst av nye vernepliktige assistenter. 26. august samme år var det en stor mønstringsdag. Da vanket det ekstraforpleining, og det fortelles at det til aftensmat ble servert "skårne smørbrød med sjokolade". Og ikke nok med det: "Deretter var det dans".

[[Kongen av Noreg|Kongen]] hadde besøkt mønstringen, og umiddelbart etter hans avreise fikk guttene beskjed om at det ble ekstraforpleining. "De var, som rimelig kan være, meget fornøiet, og da de hørte om de ett og et halvt tusen smørbrød som var under forarbeidelse av kyndige kvinnehender, da var begeistringen stor og alminnelig".

== Kjeller Arbeiderkvinnelag ==
Etter krigen fikk Kjellerområdet sitt første arbeiderkvinnelag. Kjeller Arbeiderkvinnelag ble stiftet 7. februar [[1949]]. Dagen var en mandag, og 15 kvinner samlet seg til konstituering og valg i Håndverksmessen på Kjeller.

Til møteleder ble valgt Olivia Ingebretsen og sekretær Dagmar Lund. Møtelederen ønsket velkommen, og orienterte forsamlingen om formålet med møtet. Foreningen gjennomførte så de konstituerende valg som loven for arbeiderlag krevde. Olivia Ingebretsen ble valgt til formann. Med seg i styret fikk hun Dagmar Lund, Jenny Brager, Julie Kristiansen og Ragna Olsen. Varamedlemmer ble Karen Christiansen, Gudrun Jakobsen og Aase Bakke. Laget var et arbeiderkvinnelag, og det måtte også velges representanter til Arbeiderpartiet. Valgt ble Dagmar Lund og Gudrun Jakobsen med 2 vararepresentanter.

For å markere tilhørighet og oppgaver, leste den nyvalgte formannen Olivia Ingebretsen fra Arbeiderbladets lørdagsnummer fra uken før. Tema var om arbeiderkvinnene i Vestfold. Møtet ble avsluttet med kaffe, kaker og smørbrød.

Det ble satset på tilbud til medlemmene, og de første årene ble det arrangert ett medlemsmøte i måneden, ved siden av fem-seks styremøter. En rekke saker ble behandlet. Vi er i slutten av 1940-årene, og enkelte saker bar preg av det som ble oppfattet som kvinners domene: Nære og viktige ting som tildekking av de mange åpne brønnene i området, søknad til [[Forsvarets forskningsinstitutt]] om lekeplass for barn samt arbeid med å skaffe barn av arbeiderklassen leiropphold på landet om sommeren. [[Freia sjokoladefabrikk|Freiafabrikken]] holdt sine bakepresentasjoner, og Persil presenterte vaskemidler. ("Henko først og så Persil" var en kjent annonsetekst om vaskemidler). Kjeller Arbeiderkvinnelag benyttet seg av begge tilbudene. Viktige politiske saker kom på programmet. Her er et lite knippe:
Tidlig på høsten det første året kom det opp en sak om å ansette tidligere NS-medlemmer i kommunen. Det hadde nemlig skjedd, og arbeiderkvinnene protesterte i et vedtak 3. august 1949. Kvinnene måtte selvsagt også feire 1. mai, og i 1950 vedtok en at markeringen skulle skje under Jern- og metallforeningens fane. Samme året var abortsaken oppe til diskusjon. I [[1953]] kom Barnevernsloven, noe foreningen selvsagt satte på sin dagsorden.

Etter ti aktive år – i [[1957]] ble foreningen lagt ned, og medlemmene fant sin plass i [[Arbeiderpartiet]]s lag.

== Kvinne i første passasjerulykke ==
Det skulle også bli en kvinne som ble første dødsoffer som passasjer ved en flyulykke. Dette skjedde på [[1. april]] [[1919]]. Det var strålende vær, og flyverne på Kjeller boltret seg av hjertens lyst med sine fly i det fine været.

Ut på ettermiddagen fikk en av syerskene på flyfabrikken, 17-årige Hulda Eugenie Berntzen, bli med testflygeren – eller «innflyveren» som det den gang het – på en liten flytur. I lav høyde tok løytnant Gottenberg noen svinger rundt flyplassen og kom inn for landing etter ca. ti minutter. Det første forsøket må ha vært mislykket, for flyet gikk opp igjen for å ta en ny landingsrunde. Da med ett hører man et forferdelig brak noen hundre meter fra flyplassen. Fra 50 meters høyde hadde flyet gått i spinn rett i bakken.

Da folk etter noen minutter kom styrtende til, fant de maskinen fullstendig knust. Flygeren var bevisstløs og ille tilredt i ansiktet, men han kom til seg selv og spurte straks etter passasjeren. Den unge damen satt i forsetet og lå fastklemt under de forvridde restene av flyet. Hun døde en kort tid etter at man hadde klart å få henne løs fra vraket.

Hulda Berntzen arbeidet sammen med Ragnhild Thelma Andersen på systuen. Arbeidet besto i å sy seilduk for vinger og ror på flyene. Ragnhild Andersen var 20 år da hun og Hilda Berntzen ble invitert på flytur. De kastet mynt og kron om hvem som skulle bli med først.
Ragnhild "vant", men mistet motet og lot Hulda få første turen. Som ble en tragedie.

== Kilder ==
* Kjeller flyplass 75 år 1912-1987, LFK 1987
* Protokoll, Kjeller Arbeiderkvinnelag
* Håkon Tysdal

{{Mal: Kjellerhistorien}}
[[Kategori:Kjellerhistorien]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Kjeller]]
[[Kategori:Kjeller flyplass]]
[[Kategori:Lillestrøm]]