Kytdalen (Vestre Toten gnr. 64/5) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: retter lenke

2020-06-23T10:52:55Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2020 kl. 10:52
Linje 15:		Linje 15:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Kytdalen (Vestre Toten gnr. 64/5)\|Kytdalen]]''', adresse [[Nærstenvegen]] 54 på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]], var fra 1906 en romslig boligeiendom eller småbruk der det i nyere tid er delt fra ytterligere 9 bruksnummer. Grunnen var opprinnelig fradelt fra [[Øfstås (Vestre Toten gnr. 64\|Øfstås]].		'''[[Kytdalen (Vestre Toten gnr. 64/5)\|Kytdalen]]''', adresse [[Nærstenvegen]] 54 på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]], var fra 1906 en romslig boligeiendom eller småbruk der det i nyere tid er delt fra ytterligere 9 bruksnummer. Grunnen var opprinnelig fradelt fra [[Øfstås (Vestre Toten gnr. 64)\|Øfstås]].

	== Tidlige registreringer ==		== Tidlige registreringer ==

TorolHaug på 23. jun. 2020 kl. 09:12

2020-06-23T09:12:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2020 kl. 09:12
Linje 32:		Linje 32:

	== Disponering etter 1920 ==		== Disponering etter 1920 ==
	{{thumb\|Reguleringsplankart Kytdalen.jpg\|'''Kytdalen, reguleringsplankart fra 1984.''' Det opprinnelige huset (Nærstenvegen 54) står mellom tomt 4 og tomt 8, og har fått gnr. 64/44. Opprinnelig matrikkelnummer gnr. 64/5 brukes nå på tomt 1 på hjørnet mellom Nærstenvegen og Blåflatvegen. – <br />		{{thumb\|Reguleringsplankart Kytdalen.jpg\|'''Kytdalen, reguleringsplankart fra 1984.''' Det opprinnelige huset (Nærstenvegen 54) står mellom tomt 4 og tomt 8, og har fått gnr. 64/44. Opprinnelig matrikkelnummer gnr. 64/5 brukes nå på tomt 1 på hjørnet mellom Nærstenvegen og Blåflatvegen. <br />
	Skjermdump fra Vestre Toten kommunes hjemmeside}}		Skjermdump fra Vestre Toten kommunes hjemmeside}}
	Det er sagt om Emil Pedersen at han etter å ha solgt Øfstås holdt til i ''«sin pensjonistvilla, Kytdalen, der han i 30 år framover pleide hagen og sine lokalhistoriske skriverier»''.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018072581055_001 "Fortidsvern", 1997, nr 4], side 26</ref>		Det er sagt om Emil Pedersen at han etter å ha solgt Øfstås holdt til i ''«sin pensjonistvilla, Kytdalen, der han i 30 år framover pleide hagen og sine lokalhistoriske skriverier»''.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018072581055_001 "Fortidsvern", 1997, nr 4], side 26</ref>

TorolHaug: /* Tidlige registreringer */

2020-06-23T09:01:42Z

Tidlige registreringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2020 kl. 09:01
Linje 26:		Linje 26:
	:''«Hr. sorenskriveren i Toten! Undertegnede eier av gaarden "Fredlund" gaardsno 64 brugsno 5 i Vestre Toten andrar om at faa gaardsnavnet ombyttet til "Kjytdalen". Ærbødigst Ragna Amlie. V.Toten 9/3.1909»''.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350610 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.22, 1907-1909, s.608]</ref> <br />		:''«Hr. sorenskriveren i Toten! Undertegnede eier av gaarden "Fredlund" gaardsno 64 brugsno 5 i Vestre Toten andrar om at faa gaardsnavnet ombyttet til "Kjytdalen". Ærbødigst Ragna Amlie. V.Toten 9/3.1909»''.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350610 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.22, 1907-1909, s.608]</ref> <br />
	I panteregistret strøk man en "j" og brukte stavemåten Kytdalen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515341021 Digitalarkivet Toten tingrett Panteregister nr.38, 1894, s.326]</ref> At "Kjyt-" ble til "Kyt-" kan skyldes rettskrivingsregelen om ikke å skrive j foran y. I folketellingen i 1910 brukte man dobbeltnavnet ''«Fredlund (Kytdalen)»''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036442002165 Digitalarkivet Folketelling 1910 for 0529 Vestre Toten herred]</ref>, men i alle registreringer etter 1910 er Kytdalen det eneste navnet på stedet. <br />		I panteregistret strøk man en "j" og brukte stavemåten Kytdalen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515341021 Digitalarkivet Toten tingrett Panteregister nr.38, 1894, s.326]</ref> At "Kjyt-" ble til "Kyt-" kan skyldes rettskrivingsregelen om ikke å skrive j foran y. I folketellingen i 1910 brukte man dobbeltnavnet ''«Fredlund (Kytdalen)»''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036442002165 Digitalarkivet Folketelling 1910 for 0529 Vestre Toten herred]</ref>, men i alle registreringer etter 1910 er Kytdalen det eneste navnet på stedet. <br />
	Hva navnet betyr eller kommer av er ikke sett forklart noe sted. Det nærmeste man kommer slik navnsetting på Østlandet, er garden ''Kytelia'' i Bø i Telemark. Navnet forklares slik: ''«Denne lia kan ha fått betegnelse av to ting. En framstående fold eller rynke kan være utgangspunkt, hevder Rygh<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS121784@27684=on Oluf Rygh: ''Norske gaardsnavne'' bind 7 side 201]</ref>, og da dreier det seg om en lav, nedadgående kam. Men det kan også dreie seg om et spitord, og i så fall har gården fått navnet sitt på folkemunne fordi bonden der antageligvis var en skrytepave.»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060204065 [Truls E. Norby: ''Gårds- og stedsnavn i Midt-Telemark''] utgitt 2003 side 18</ref> Etter som navnet Kytdalen på Bøverbru var ønsket av en av eierne selv, er den siste forklaringen lite sannsynlig, med mindre onkel og niese hadde en spesiell tone seg i mellom. Derimot kan eiendommens plass nederst i det skrånende jordet på Øfstås stemme med forklaringen ''lav, nedadgående kam''.		Hva navnet betyr eller kommer av er ikke sett forklart noe sted. Det nærmeste man kommer slik navnsetting på Østlandet, er garden ''Kytelia'' i Bø i Telemark. Navnet forklares slik: ''«Denne lia kan ha fått betegnelse av to ting. En framstående fold eller rynke kan være utgangspunkt, hevder Rygh<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS121784@27684=on Oluf Rygh: ''Norske gaardsnavne'' bind 7 side 201]</ref>, og da dreier det seg om en lav, nedadgående kam. Men det kan også dreie seg om et spitord, og i så fall har gården fått navnet sitt på folkemunne fordi bonden der antageligvis var en skrytepave.»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060204065 Truls E. Norby: ''Gårds- og stedsnavn i Midt-Telemark''] utgitt 2003 side 18</ref> Etter som navnet Kytdalen på Bøverbru var ønsket av en av eierne selv, er den siste forklaringen lite sannsynlig, med mindre onkel og niese hadde en spesiell tone seg i mellom. Derimot kan eiendommens plass nederst i det skrånende jordet på Øfstås stemme med forklaringen ''lav, nedadgående kam''.

	== Beboere omkring 1920 ==		== Beboere omkring 1920 ==

TorolHaug på 23. jun. 2020 kl. 08:59

2020-06-23T08:59:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2020 kl. 08:59
Linje 32:		Linje 32:

	== Disponering etter 1920 ==		== Disponering etter 1920 ==
	{{thumb\|Reguleringsplankart Kytdalen.jpg\|'''Kytdalen, reguleringsplankart fra 1984.''' Det opprinnelige huset (Nærstenvegen 54) står mellom tomt 4 og tomt 8, og har fått gnr. 64/44. Opprinnelig matrikkelnummer gnr. 64/5 brukes nå på tomt 1 på hjørnet mellom Nærstenvegen og Blåflatvegen. – Skjermdump fra Vestre Toten kommunes hjemmeside}}		{{thumb\|Reguleringsplankart Kytdalen.jpg\|'''Kytdalen, reguleringsplankart fra 1984.''' Det opprinnelige huset (Nærstenvegen 54) står mellom tomt 4 og tomt 8, og har fått gnr. 64/44. Opprinnelig matrikkelnummer gnr. 64/5 brukes nå på tomt 1 på hjørnet mellom Nærstenvegen og Blåflatvegen. – <br />
			Skjermdump fra Vestre Toten kommunes hjemmeside}}
	Det er sagt om Emil Pedersen at han etter å ha solgt Øfstås holdt til i ''«sin pensjonistvilla, Kytdalen, der han i 30 år framover pleide hagen og sine lokalhistoriske skriverier»''.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018072581055_001 "Fortidsvern", 1997, nr 4], side 26</ref>		Det er sagt om Emil Pedersen at han etter å ha solgt Øfstås holdt til i ''«sin pensjonistvilla, Kytdalen, der han i 30 år framover pleide hagen og sine lokalhistoriske skriverier»''.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018072581055_001 "Fortidsvern", 1997, nr 4], side 26</ref>

TorolHaug på 23. jun. 2020 kl. 08:58

2020-06-23T08:58:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2020 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	x		{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Kytdalen
			\| bilde = Kytdalen, Bøverbru, Vestre Toten.jpg
			\| bildestr =
			\| bildetekst = Bolighuset i Kytdalen på Bøverbru {{byline\|Tor Olav Haugland 2020}}
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| sted = [[Bøverbru]]
			\| kommune = [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]
			\| fylke = [[Innlandet]]
			\| gnr = 64
			\| bnr = 5
			\| postnr =
			}}
			'''[[Kytdalen (Vestre Toten gnr. 64/5)\|Kytdalen]]''', adresse [[Nærstenvegen]] 54 på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]], var fra 1906 en romslig boligeiendom eller småbruk der det i nyere tid er delt fra ytterligere 9 bruksnummer. Grunnen var opprinnelig fradelt fra [[Øfstås (Vestre Toten gnr. 64\|Øfstås]].

			== Tidlige registreringer ==
			Skylddeling ble tinglyst 8.desember 1905.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129340460 Toten tingrett Pantebok nr. 20, 1904-1906, s. 458]</ref>

			På denne tiden var det søsknene Emil Pedersen (født 1846) og Margrethe Pedersen (født 1839) som eide gården [[Øfstås vestre søndre (Vestre Toten gnr. 64/2)\|Øfstås vestre søndre]], og det var de som delte fra den nye eiendommen og overdro den til niesen<ref>Ragna Amlies mor var søster til Emil og Margrethe Pedersen</ref> Ragna Amlie (født 1863). Skjøtet ble tinglyst 1.mai 1906.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129340638 Toten tingrett Pantebok nr. 20, 1904-1906, s. 636]</ref> Pedersen-søsknene så også dette for seg som stedet der de selv skulle bo, for de forbeholdt seg, så lenge de levde, to værelser på sydsiden i første etasje og adgang til kjøkken, samt et rom i andre etasje og "nødvendigt kjælderrum". De solgte gardsbruket på Øfstås våren 1909. Den nye eiendommen var på drøyt 9 mål<ref>Summen av senere fradelte eiendommer, ifølge Kartverkets ''Se eiendom''</ref>, og ble betegnet som ''«et riktig vakkert småbruk»''.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19340224_74_47_1 ''Vestopland'' 24.februar 1934]s</ref>

			Eiendommens navn ved skylddeling og i første skjøte var Fredlund. <br />
			«Fredlund» ble til «Kytdalen» i tinglysningsprotokollen for mars 1909 der det gjengis en henvendelse fra Ragna Amlie: <br />
			:''«Hr. sorenskriveren i Toten! Undertegnede eier av gaarden "Fredlund" gaardsno 64 brugsno 5 i Vestre Toten andrar om at faa gaardsnavnet ombyttet til "Kjytdalen". Ærbødigst Ragna Amlie. V.Toten 9/3.1909»''.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350610 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.22, 1907-1909, s.608]</ref> <br />
			I panteregistret strøk man en "j" og brukte stavemåten Kytdalen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515341021 Digitalarkivet Toten tingrett Panteregister nr.38, 1894, s.326]</ref> At "Kjyt-" ble til "Kyt-" kan skyldes rettskrivingsregelen om ikke å skrive j foran y. I folketellingen i 1910 brukte man dobbeltnavnet ''«Fredlund (Kytdalen)»''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036442002165 Digitalarkivet Folketelling 1910 for 0529 Vestre Toten herred]</ref>, men i alle registreringer etter 1910 er Kytdalen det eneste navnet på stedet. <br />
			Hva navnet betyr eller kommer av er ikke sett forklart noe sted. Det nærmeste man kommer slik navnsetting på Østlandet, er garden ''Kytelia'' i Bø i Telemark. Navnet forklares slik: ''«Denne lia kan ha fått betegnelse av to ting. En framstående fold eller rynke kan være utgangspunkt, hevder Rygh<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS121784@27684=on Oluf Rygh: ''Norske gaardsnavne'' bind 7 side 201]</ref>, og da dreier det seg om en lav, nedadgående kam. Men det kan også dreie seg om et spitord, og i så fall har gården fått navnet sitt på folkemunne fordi bonden der antageligvis var en skrytepave.»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060204065 [Truls E. Norby: ''Gårds- og stedsnavn i Midt-Telemark''] utgitt 2003 side 18</ref> Etter som navnet Kytdalen på Bøverbru var ønsket av en av eierne selv, er den siste forklaringen lite sannsynlig, med mindre onkel og niese hadde en spesiell tone seg i mellom. Derimot kan eiendommens plass nederst i det skrånende jordet på Øfstås stemme med forklaringen ''lav, nedadgående kam''.

			== Beboere omkring 1920 ==
			Valgmanntallet for 1918 viser at det bodde to personer i Kytdalen; nemlig huseieren Ragna Amlie og beboeren Emil Pedersen.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/58694/17 Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv Valgmanntall Vestre Toten 1918]</ref> Hans søster Margrethe Pedersen var død.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001653990 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920]</ref>

			== Disponering etter 1920 ==
			{{thumb\|Reguleringsplankart Kytdalen.jpg\|'''Kytdalen, reguleringsplankart fra 1984.''' Det opprinnelige huset (Nærstenvegen 54) står mellom tomt 4 og tomt 8, og har fått gnr. 64/44. Opprinnelig matrikkelnummer gnr. 64/5 brukes nå på tomt 1 på hjørnet mellom Nærstenvegen og Blåflatvegen. – Skjermdump fra Vestre Toten kommunes hjemmeside}}
			Det er sagt om Emil Pedersen at han etter å ha solgt Øfstås holdt til i ''«sin pensjonistvilla, Kytdalen, der han i 30 år framover pleide hagen og sine lokalhistoriske skriverier»''.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018072581055_001 "Fortidsvern", 1997, nr 4], side 26</ref>

			Emil Pedersen døde i februar 1934.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000169881 Digitalarkivet Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1928-1941]</ref> «En søsterdatter, Ragna Amlie, har i mange år stelt for ham og pleiet ham til det siste» het det i en nekrolog signert O.Gj., sannsynligvis naboen [[Olav Gjørvad]].<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19340224_74_47_1 ''Vestopland'' 24.februar 1934]</ref>

			Ragna Amlie levde alene i Kytdalen fram til sin død 4.november 1940.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19401107_56_204_1 ''Vestopland'' 7.november 1940]</ref>

			I matrikkelutkastet fra 1950 står Christian E. Amlie og [[Einar Øystein Amlie\|Einar Ø. Amlie]] som eiere av Kytdalen.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Dokumentasjonsprosjektet Matrikkelutkastet av 1950]</ref> Førstnevnte var forstkandidat og den andre var prest.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052108244 ''Studentene fra 1883 : fest- og minneskrift til 50-årsjubileet 1933''], Oslo 1933, side 5</ref> Disse to var sønner av presten Einar Johan Braem Amlie, og dermed nevøer av Ragna Amlie.

			Det er fra 1980 og framover opprettet 9 nye bruksnummer fra Kytdalen.

			== Referanser ==
			<references />

			{{artikkelkoord\|60.67230357\|N\|10.68773637\|Ø}}

			[[Kategori:Boliger]]
			[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
			[[Kategori:Bøverbru]]
			{{bm}}

TorolHaug: Ny side: x

2020-06-23T08:52:51Z

Ny side: x

Ny side