Lærerstriden - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Kilder */

2022-12-05T13:54:35Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2022 kl. 13:54
Linje 64:		Linje 64:
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	{{f2}}		{{f2}}
			{{bm}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

Kallrustad: /* Kilder */

2022-12-05T13:54:25Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2022 kl. 13:54
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Lærerstriden\| ]]		[[Kategori:Lærerstriden\| ]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	~~[[Kategori:Utdanning]]~~
	{{f2}}		{{f2}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

PaulVIF: /* Begynnelsen */

2018-07-26T20:09:57Z

Begynnelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2018 kl. 20:09
Linje 20:		Linje 20:

	# Ingen må ha noe med Norges Lærersamband å gjøre.		# Ingen må ha noe med Norges Lærersamband å gjøre.
	# Lærerne må støtte all motstand mot [[Ungdomstjenesten]].		# Lærerne må støtte all motstand mot [[Nasjonal ungdomstjeneste\|Ungdomstjenesten]].
	# Alle forsøk på NS-propaganda i skole avvises.		# Alle forsøk på NS-propaganda i skole avvises.
	# Ingen må påta seg å være medlem av skolestyre eller tilsynsutvalg.		# Ingen må påta seg å være medlem av skolestyre eller tilsynsutvalg.
Linje 34:		Linje 34:
	{{sitat\|Jeg finner ikke å kunne medvirke til en oppdragelse av Norges ungdom etter de linjer som er satt opp for NS’ ungdomstjeneste, da dette strider mot min samvittighet. Da et medlemskap i Norges lærersamband etter landslederens uttalelser bl.a. pålegger meg forpliktelse til en slik oppdragelse, og det dessuten stiller andre krav som strider mot mine tilsettingsvilkår, finner jeg å burde meddele at jeg ikke kan betrakte meg som medlem av lærersambandet.}}		{{sitat\|Jeg finner ikke å kunne medvirke til en oppdragelse av Norges ungdom etter de linjer som er satt opp for NS’ ungdomstjeneste, da dette strider mot min samvittighet. Da et medlemskap i Norges lærersamband etter landslederens uttalelser bl.a. pålegger meg forpliktelse til en slik oppdragelse, og det dessuten stiller andre krav som strider mot mine tilsettingsvilkår, finner jeg å burde meddele at jeg ikke kan betrakte meg som medlem av lærersambandet.}}

	Det var 14 000 lærere i landet, og et stort flertall fulgte parolen. Departementet truet først med avskjed, og de begynte å sperre lønnsutbetalinger. Dette fikk ingen effekt. Skolen ble så gitt ferie i en måned, offisielt fordi man måtte spare brensel.		Det var 14 000 lærere i landet, og et stort flertall fulgte parolen. Departementet truet først med avskjed, og de begynte å sperre lønnsutbetalinger. Dette fikk ingen effekt. Skolen ble så gitt ferie i en måned, offisielt fordi man måtte spare brensel.

	==Internering==		==Internering==

Kallrustad på 24. aug. 2016 kl. 06:38

2016-08-24T06:38:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2016 kl. 06:38
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Lærere i fangenskap.jpg\|Lærere i fangenskap 1942. Det er usikkert hvor og når bildet er tatt. Vi ser at en av personene har et lite norsk flagg. Bildet kom for dagen i rydding av papirer om fangenskapet etter [[Knut Øvreberg]], Larvik. Foto: J. E. Ludwigsen, Larvik.}}		{{thumb høyre\|Lærere i fangenskap.jpg\|Lærere i fangenskap 1942. Det er usikkert hvor og når bildet er tatt. Vi ser at en av personene har et lite norsk flagg. Bildet kom for dagen i rydding av papirer om fangenskapet etter [[Knut Øvreberg]], Larvik. Foto: J. E. Ludwigsen, Larvik.}}
	{{thumb høyre\|Lærerlaget 1942.JPG\|Brev fra det nazifiserte Lærerlaget med trusler til dem som vil melde seg ut av laget.}}		{{thumb høyre\|Lærerlaget 1942.JPG\|Brev fra det nazifiserte Lærerlaget med trusler til dem som vil melde seg ut av laget.}}
	<onlyinclude>'''[[Lærerstriden]] i [[1942]]~~'''~~ var en kamp mot [[nazifisering]] i skolen under [[andre verdenskrig]]. Den brøt ut for fullt våren [[1942]], etter at det lenge hadde ulmet. Mange lærere ble internert og sendt til tvangsarbeid. Striden er kjent internasjonalt som et vellykket eksempel på ikkevoldelig motstandskamp. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Lærerstriden]]''' i [[1942]] var en kamp mot [[nazifisering]] i skolen under [[andre verdenskrig]]. Den brøt ut for fullt våren 1942, etter at det lenge hadde ulmet. Mange lærere ble internert og sendt til tvangsarbeid. Striden er kjent internasjonalt som et vellykket eksempel på ikkevoldelig motstandskamp. </onlyinclude>

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

Kallrustad på 24. aug. 2016 kl. 06:37

2016-08-24T06:37:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2016 kl. 06:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Bekjentgjørelsesannonse fra NS fylkesfører i Sør-Trøndelag i Adresseavisen 8.10. 1942.jpg\|Kunngjøring om avsettelse av lærere og innsetting av NS-vennlige erstatninger i [[Adresseavisen]] 8. oktober 1942. Som man kan se ble også andre yrkesgrupper ramma på samme måte.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Bekjentgjørelsesannonse fra NS fylkesfører i Sør-Trøndelag i Adresseavisen 8.10. 1942.jpg\|Kunngjøring om avsettelse av lærere og innsetting av NS-vennlige erstatninger i ''[[Adresseavisen]]'' 8. oktober 1942. Som man kan se ble også andre yrkesgrupper ramma på samme måte.}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Lærere i fangenskap.jpg\|Lærere i fangenskap 1942. Det er usikkert hvor og når bildet er tatt. Vi ser at en av personene har et lite norsk flagg. Bildet kom for dagen i rydding av papirer om fangenskapet etter [[Knut Øvreberg]], Larvik. Foto: J. E. Ludwigsen, Larvik.}}		{{thumb høyre\|Lærere i fangenskap.jpg\|Lærere i fangenskap 1942. Det er usikkert hvor og når bildet er tatt. Vi ser at en av personene har et lite norsk flagg. Bildet kom for dagen i rydding av papirer om fangenskapet etter [[Knut Øvreberg]], Larvik. Foto: J. E. Ludwigsen, Larvik.}}
	{{thumb høyre\|Lærerlaget 1942.JPG\|Brev fra det nazifiserte Lærerlaget med trusler til dem som vil melde seg ut av laget.}}		{{thumb høyre\|Lærerlaget 1942.JPG\|Brev fra det nazifiserte Lærerlaget med trusler til dem som vil melde seg ut av laget.}}

Cnyborg på 21. apr. 2015 kl. 13:08

2015-04-21T13:08:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2015 kl. 13:08
Linje 65:		Linje 65:
	[[Kategori:Utdanning]]		[[Kategori:Utdanning]]
	{{f2}}		{{f2}}
			{{ikke koord}}

Olve Utne: F2 -- ikke så veldig lang, men grei framstilling og godt illustrert.

2015-04-08T12:20:43Z

F2 -- ikke så veldig lang, men grei framstilling og godt illustrert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2015 kl. 12:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Bekjentgjørelsesannonse fra NS fylkesfører i Sør-Trøndelag i Adresseavisen 8.10. 1942.jpg\|Kunngjøring om avsettelse av lærere og innsetting av NS-vennlige erstatninger i [[Adresseavisen]] 8. oktober 1942. Som man kan se ble også andre yrkesgrupper ramma på samme måte.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Bekjentgjørelsesannonse fra NS fylkesfører i Sør-Trøndelag i Adresseavisen 8.10. 1942.jpg\|Kunngjøring om avsettelse av lærere og innsetting av NS-vennlige erstatninger i [[Adresseavisen]] 8. oktober 1942. Som man kan se ble også andre yrkesgrupper ramma på samme måte.}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Lærere i fangenskap.jpg\|Lærere i fangenskap 1942. Det er usikkert hvor og når bildet er tatt. Vi ser at en av personene har et lite norsk flagg. Bildet kom for dagen i rydding av papirer om fangenskapet etter [[Knut Øvreberg]], Larvik. Foto: J. E. Ludwigsen, Larvik.}}		{{thumb høyre\|Lærere i fangenskap.jpg\|Lærere i fangenskap 1942. Det er usikkert hvor og når bildet er tatt. Vi ser at en av personene har et lite norsk flagg. Bildet kom for dagen i rydding av papirer om fangenskapet etter [[Knut Øvreberg]], Larvik. Foto: J. E. Ludwigsen, Larvik.}}
	{{thumb høyre\|Lærerlaget 1942.JPG\|Brev fra det nazifiserte Lærerlaget med trusler til dem som vil melde seg ut av laget.}}		{{thumb høyre\|Lærerlaget 1942.JPG\|Brev fra det nazifiserte Lærerlaget med trusler til dem som vil melde seg ut av laget.}}
			<onlyinclude>'''[[Lærerstriden]] i [[1942]]''' var en kamp mot [[nazifisering]] i skolen under [[andre verdenskrig]]. Den brøt ut for fullt våren [[1942]], etter at det lenge hadde ulmet. Mange lærere ble internert og sendt til tvangsarbeid. Striden er kjent internasjonalt som et vellykket eksempel på ikkevoldelig motstandskamp. </onlyinclude>
	'''Lærerstriden 1942''' var en kamp mot [[nazifisering]] i skolen under [[andre verdenskrig]]. Den brøt ut for fullt våren [[1942]], etter at det lenge hadde ulmet. Mange lærere ble internert og sendt til tvangsarbeid. Striden er kjent internasjonalt som et vellykket eksempel på ikkevoldelig motstandskamp.

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

	Sommeren [[1941]] aksjonerte [[Josef Terboven]] mot fagorganisasjonene i skoleverket. Dette førte til at de fleste lærerne meldte seg ut, og i stedet opprettet illegale kontaktnett. Den [[5. februar]] 1942 kom to nye lover, om [[Norges Lærersamband\|Lærersambandet]] og [[Nasjonal ungdomstjeneste]]. Begge var til stor bekymring for lærerne, spesielt ungdomstjenesten som ville tvunget lærerne til å oppdra elevene som [[nazisme\|nazister]]. Lærersambandet var en fagorganisasjon for lærere som var underlagt [[Nasjonal Samling]] (NS).		<onlyinclude>Sommeren [[1941]] aksjonerte [[Josef Terboven]] mot fagorganisasjonene i skoleverket. Dette førte til at de fleste lærerne meldte seg ut, og i stedet opprettet illegale kontaktnett. Den [[5. februar]] 1942 kom to nye lover, om [[Norges Lærersamband\|Lærersambandet]] og [[Nasjonal ungdomstjeneste]]. Begge var til stor bekymring for lærerne, spesielt ungdomstjenesten som ville tvunget lærerne til å oppdra elevene som [[nazisme\|nazister]]. Lærersambandet var en fagorganisasjon for lærere som var underlagt [[Nasjonal Samling]] (NS). </onlyinclude>

	==Begynnelsen==		==Begynnelsen==

	Allerede høsten [[1941]] var det klart for mange at det gikk mot en større strid om skolen, etter Terbovens aksjon. Den første man kjenner til som formulerte et grunnlag for lærerfronten var lektor [[Einar Høigård]] ved [[Oslo katedralskole]]. Han skrev da et dokument med fire paroler, som senere ble utvidet til ti punkter.<ref name=hoigard>Se [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdenskrig/Samfunnslivet/Laerernes-motstandskamp Lærernes motstandskamp] på Arkivverkets hjemmeside for faksimile av tipunktdokumentet.</ref> De opprinnelige punktene kan oppsummeres slik:		<onlyinclude>Allerede høsten [[1941]] var det klart for mange at det gikk mot en større strid om skolen, etter Terbovens aksjon. Den første man kjenner til som formulerte et grunnlag for lærerfronten var lektor [[Einar Høigård]] ved [[Oslo katedralskole]]. </onlyinclude> Han skrev da et dokument med fire paroler, som senere ble utvidet til ti punkter.<ref name=hoigard>Se [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdenskrig/Samfunnslivet/Laerernes-motstandskamp Lærernes motstandskamp] på Arkivverkets hjemmeside for faksimile av tipunktdokumentet.</ref> De opprinnelige punktene kan oppsummeres slik:

	# Krav om medlemskap i eller lojalitetserklæring til NS avvises		# Krav om medlemskap i eller lojalitetserklæring til NS avvises
Linje 65:		Linje 64:
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Utdanning]]		[[Kategori:Utdanning]]
			{{f2}}

MortenHV: formatering

2015-03-26T09:39:19Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2015 kl. 09:39
Linje 11:		Linje 11:
	==Begynnelsen==		==Begynnelsen==

	Allerede høsten [[1941]] var det klart for mange at det gikk mot en større strid om skolen, etter Terbovens aksjon. Den første man kjenner til som formulerte et grunnlag for lærerfronten var lektor [[Einar Høigård]] ved [[Oslo katedralskole]]. Han skrev da et dokument med fire paroler, som senere ble utvidet til ti punkter<ref>Se [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdenskrig/Samfunnslivet/Laerernes-motstandskamp Lærernes motstandskamp] på Arkivverkets hjemmeside for faksimile av tipunktdokumentet.</ref>. De opprinnelige punktene kan oppsummeres slik:		Allerede høsten [[1941]] var det klart for mange at det gikk mot en større strid om skolen, etter Terbovens aksjon. Den første man kjenner til som formulerte et grunnlag for lærerfronten var lektor [[Einar Høigård]] ved [[Oslo katedralskole]]. Han skrev da et dokument med fire paroler, som senere ble utvidet til ti punkter.<ref name=hoigard>Se [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdenskrig/Samfunnslivet/Laerernes-motstandskamp Lærernes motstandskamp] på Arkivverkets hjemmeside for faksimile av tipunktdokumentet.</ref> De opprinnelige punktene kan oppsummeres slik:

	# Krav om medlemskap i eller lojalitetserklæring til NS avvises		# Krav om medlemskap i eller lojalitetserklæring til NS avvises
Linje 18:		Linje 18:
	# Enhver medvirkning i [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] avvises		# Enhver medvirkning i [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] avvises

	Høigårds punkter var, også i sin fulle versjon, en total avvisning av alt samarbeid med nazimyndighetene. I tipunktversjonen er tonen like tydelig, men nå har man sett linjene bli trukket opp, og kan identifisere flere trusler. De ti punktene, her gjengitt bare gjennom første setning av hvert punkt<ref~~>Se tidl. note om faksimile for hele teksten.<~~/~~ref~~> var:		Høigårds punkter var, også i sin fulle versjon, en total avvisning av alt samarbeid med nazimyndighetene. I tipunktversjonen er tonen like tydelig, men nå har man sett linjene bli trukket opp, og kan identifisere flere trusler. De ti punktene, her gjengitt bare gjennom første setning av hvert punkt.<ref name=hoigard/> var:

	# Ingen må ha noe med Norges Lærersamband å gjøre.		# Ingen må ha noe med Norges Lærersamband å gjøre.

Cnyborg på 20. mar. 2014 kl. 15:28

2014-03-20T15:28:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2014 kl. 15:28
Linje 39:		Linje 39:
	==Internering==		==Internering==

	Den [[20. mars]] var det klart at milde metoder ikke fikk slutt på aksjonen, og 1100 mannlige lærere ble arrestert. Omkring 500 av dem ble i april sendt med kystbåten «Skjerstad» til [[Kirkenes]]. I mai ble så 147 lærere sendt til tvangsarbeid annensteds i [[Varanger]], hvor de ble fram til vinteren<ref>Jf. «Lærerstriden» i ''Norsk krigsleksikon''.</ref>. For å unngå tap av liv skrev de 147 under på at de ville bli medlemmer av Lærersambandet og ble sendt hjem. I Kirkenes gikk ett liv tapt, da [[Olav Hole]] fra [[Tjølling]] omkom under lossing av et skip. Mange ble syke under de harde forholdene.		Den [[20. mars]] var det klart at milde metoder ikke fikk slutt på aksjonen, og 1100 mannlige lærere ble arrestert. Omkring 500 av dem ble i april sendt med kystbåten «Skjerstad» til [[Kirkenes]]. I mai ble så 147 lærere sendt til tvangsarbeid annensteds i [[Varanger]], hvor de ble fram til vinteren<ref>Jf. «Lærerstriden» i ''Norsk krigsleksikon''.</ref>. For å unngå tap av liv skrev de 147 under på at de ville bli medlemmer av Lærersambandet og ble sendt hjem. I Kirkenes gikk ett liv tapt, da [[Olav Hole]] fra [[Tjølling]] omkom under lossing av et skip<ref>''Våre falne'', b. 2 s. 337.</ref>. Mange ble syke under de harde forholdene.

	For elevenes del ble mye undervisning borte som følge av aksjonen, men det største hinderet for å drive undervisning var at [[Wehrmacht]] hadde tatt over så mange skolebygninger. En del lærere drev illegal undervisning i private hjem.		For elevenes del ble mye undervisning borte som følge av aksjonen, men det største hinderet for å drive undervisning var at [[Wehrmacht]] hadde tatt over så mange skolebygninger. En del lærere drev illegal undervisning i private hjem.
Linje 61:		Linje 61:
	* [http://snl.no/.nbl_biografi/Einar_Høigård/utdypning Einar Høigård] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [http://snl.no/.nbl_biografi/Einar_Høigård/utdypning Einar Høigård] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* ''Kirkenesferda 1942.'' J. W. Cappelens Forlag, Oslo		* ''Kirkenesferda 1942.'' J. W. Cappelens Forlag, Oslo
			* ''[[Våre falne]]''. B. 2. Oslo. 1950. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007020801076}}
	[[Kategori:Lærerstriden\| ]]		[[Kategori:Lærerstriden\| ]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Utdanning]]		[[Kategori:Utdanning]]

Cnyborg: /* Internering */

2014-03-20T15:26:35Z

Internering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2014 kl. 15:26
Linje 39:		Linje 39:
	==Internering==		==Internering==

	Den [[20. mars]] var det klart at milde metoder ikke fikk slutt på aksjonen, og 1100 mannlige lærere ble arrestert. Omkring 500 av dem ble i april sendt med kystbåten «Skjerstad» til [[Kirkenes]]. I mai ble så 147 lærere sendt til tvangsarbeid annensteds i [[Varanger]], hvor de ble fram til vinteren<ref>Jf. ~~«Læørerstriden»~~ i ''Norsk krigsleksikon''.</ref>. For å unngå tap av liv skrev de 147 under på at de ville bli medlemmer av Lærersambandet og ble sendt hjem. I Kirkenes gikk ett liv tapt, da [[Olav Hole]] fra [[Tjølling]] omkom under lossing av et skip. Mange ble syke under de harde forholdene.		Den [[20. mars]] var det klart at milde metoder ikke fikk slutt på aksjonen, og 1100 mannlige lærere ble arrestert. Omkring 500 av dem ble i april sendt med kystbåten «Skjerstad» til [[Kirkenes]]. I mai ble så 147 lærere sendt til tvangsarbeid annensteds i [[Varanger]], hvor de ble fram til vinteren<ref>Jf. «Lærerstriden» i ''Norsk krigsleksikon''.</ref>. For å unngå tap av liv skrev de 147 under på at de ville bli medlemmer av Lærersambandet og ble sendt hjem. I Kirkenes gikk ett liv tapt, da [[Olav Hole]] fra [[Tjølling]] omkom under lossing av et skip. Mange ble syke under de harde forholdene.

	For elevenes del ble mye undervisning borte som følge av aksjonen, men det største hinderet for å drive undervisning var at [[Wehrmacht]] hadde tatt over så mange skolebygninger. En del lærere drev illegal undervisning i private hjem.		For elevenes del ble mye undervisning borte som følge av aksjonen, men det største hinderet for å drive undervisning var at [[Wehrmacht]] hadde tatt over så mange skolebygninger. En del lærere drev illegal undervisning i private hjem.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2016 kl. 06:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Bekjentgjørelsesannonse fra NS fylkesfører i Sør-Trøndelag i Adresseavisen 8.10. 1942.jpg\|Kunngjøring om avsettelse av lærere og innsetting av NS-vennlige erstatninger i [[Adresseavisen]] 8. oktober 1942. Som man kan se ble også andre yrkesgrupper ramma på samme måte.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Bekjentgjørelsesannonse fra NS fylkesfører i Sør-Trøndelag i Adresseavisen 8.10. 1942.jpg\|Kunngjøring om avsettelse av lærere og innsetting av NS-vennlige erstatninger i ''[[Adresseavisen]]'' 8. oktober 1942. Som man kan se ble også andre yrkesgrupper ramma på samme måte.}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Lærere i fangenskap.jpg\|Lærere i fangenskap 1942. Det er usikkert hvor og når bildet er tatt. Vi ser at en av personene har et lite norsk flagg. Bildet kom for dagen i rydding av papirer om fangenskapet etter [[Knut Øvreberg]], Larvik. Foto: J. E. Ludwigsen, Larvik.}}		{{thumb høyre\|Lærere i fangenskap.jpg\|Lærere i fangenskap 1942. Det er usikkert hvor og når bildet er tatt. Vi ser at en av personene har et lite norsk flagg. Bildet kom for dagen i rydding av papirer om fangenskapet etter [[Knut Øvreberg]], Larvik. Foto: J. E. Ludwigsen, Larvik.}}
	{{thumb høyre\|Lærerlaget 1942.JPG\|Brev fra det nazifiserte Lærerlaget med trusler til dem som vil melde seg ut av laget.}}		{{thumb høyre\|Lærerlaget 1942.JPG\|Brev fra det nazifiserte Lærerlaget med trusler til dem som vil melde seg ut av laget.}}