Løchenløkken - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: formatering

2019-01-11T14:49:12Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2019 kl. 14:49
Linje 18:		Linje 18:
	I 1869 var Løchenløkken fremdeles på hele 80 mål, hadde en hest og to kuer og produserte 10 tønner poteter, 3½ tønne korn og en halv tønne erter. Dette året solgte «enkemadam» Kiene resten av Løchenløkken til kaptein [[Jess Engelstad]] for 5000 speciedaler. Han solgte i 1876 to tomter til brødrene, murmestrene [[Clemet Johnsen]] og [[Johan Johnsen]], som bygde villaene [[Solstrand]] og [[Kandy]]. Deres tomter ble senere kjøpt av [[Sjøfartsmuseet]]. Engelstads barn solgte løkken på 45 mål til statsråd og skipsreder Ambrosius Lindvig for 120.000 kroner. De beholdt selv en mindre tomt av løkken.		I 1869 var Løchenløkken fremdeles på hele 80 mål, hadde en hest og to kuer og produserte 10 tønner poteter, 3½ tønne korn og en halv tønne erter. Dette året solgte «enkemadam» Kiene resten av Løchenløkken til kaptein [[Jess Engelstad]] for 5000 speciedaler. Han solgte i 1876 to tomter til brødrene, murmestrene [[Clemet Johnsen]] og [[Johan Johnsen]], som bygde villaene [[Solstrand]] og [[Kandy]]. Deres tomter ble senere kjøpt av [[Sjøfartsmuseet]]. Engelstads barn solgte løkken på 45 mål til statsråd og skipsreder Ambrosius Lindvig for 120.000 kroner. De beholdt selv en mindre tomt av løkken.

	==Kilde=		==Kilde==
	* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.		* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.

Siri Iversen: lenke

2018-11-29T07:37:43Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2018 kl. 07:37
Linje 3:		Linje 3:
	Året etter leide Wold ut de 65 mål jord pluss holmen til høker og øltapper [[Henrik Løchen]]. Løchen skulle betale Wold 103 riksdaler og 32 skilling hvert år i tillegg til en tønne fatøl av bygg levert før jul.		Året etter leide Wold ut de 65 mål jord pluss holmen til høker og øltapper [[Henrik Løchen]]. Løchen skulle betale Wold 103 riksdaler og 32 skilling hvert år i tillegg til en tønne fatøl av bygg levert før jul.

	I 1813 overdro barn og svigersønn av Wold, [[Bygdøynes]] med innretninger, bygninger og hus for 250 riksdaler til enken etter Harald Løchen, [[Maren Bryn Løchen]]. Kjøperen skulle betale [[sølvskatten]] til sølvfondet i [[Norges Bank]] og eventuelle andre skatter som ble lagt på løkken. Løchenløkken besto formelt av to deler. Den østlige delen ble eid av madam Løchen og senere av murmester [[Daniel Kiene]]. Den vestlige delen ble forpaktet av de samme, men eid av [[Bygdøy Kongsgård]].		I 1813 overdro barn og svigersønn av Wold, [[Bygdøynes]] med innretninger, bygninger og hus for 250 riksdaler til enken etter Harald Løchen, [[Maren Bryn Løchen]]. Kjøperen skulle betale [[sølvskatten]] til sølvfondet i [[Norges Bank]] og eventuelle andre skatter som ble lagt på løkken. Løchenløkken besto formelt av to deler. Den østlige delen ble eid av madam Løchen og senere av murmester [[Daniel Kiene]]. Den vestlige delen ble forpaktet av de samme, men eid av [[Oslo kongsgård\|Bygdøy Kongsgård]].

	"[[Christian Frederik]], prins til [[Danmark]] og [[Norge]], [[stattholder]] i kongeriket Norge, kommanderende general», har 2. januar [[1814]] «bygslet og festet» til enken Maren Løchen og hennes barn på deres levetid to tredjedeler av det jordstykke som hun hittil har hatt i bruk av Ladegårdsøens jorder og som strekker seg til Wolds forhen [tidligere] jorder, Anders Langviks og rådmann Ingstads jorder. Hun skulle betale til beneficiarius hvert år 12 riksbankdaler sølvverdi. Hun og etterkommerne skulle ikke felle noe tre til tømmer eller brensel og ikke ha [[fiskerett]].		"[[Christian Frederik]], prins til [[Danmark]] og [[Norge]], [[stattholder]] i kongeriket Norge, kommanderende general», har 2. januar [[1814]] «bygslet og festet» til enken Maren Løchen og hennes barn på deres levetid to tredjedeler av det jordstykke som hun hittil har hatt i bruk av Ladegårdsøens jorder og som strekker seg til Wolds forhen [tidligere] jorder, Anders Langviks og rådmann Ingstads jorder. Hun skulle betale til beneficiarius hvert år 12 riksbankdaler sølvverdi. Hun og etterkommerne skulle ikke felle noe tre til tømmer eller brensel og ikke ha [[fiskerett]].

Kallrustad på 27. nov. 2018 kl. 07:36

2018-11-27T07:36:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2018 kl. 07:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Løchenløkken]]''' var en [[Byløkker i Oslo\|løkke]] på 65 mål pluss en holme på [[Bygdøy]] ved [[Kristiania]]. Den ble forpaktet bort i 1795 og hadde tre eiere i løpet av kort tid. Først ble den forpaktet av [[Niels H. Aasen]], så overdratt til [[Christopher Ingstad]] som solgte den videre til prokurator [[Niels Edvard Wold]] to dager senere. Det var en viktig løkke; den dekket hele halvøya eller odden på den søndre side av Langviksstranden mellom [Langviksbukten]] og sjøen.		'''[[Løchenløkken]]''' var en [[Byløkker i Oslo\|løkke]] på 65 mål pluss en holme på [[Bygdøy]] ved [[Kristiania]]. Den ble forpaktet bort i 1795 og hadde tre eiere i løpet av kort tid. Først ble den forpaktet av [[Niels H. Aasen]], så overdratt til [[Christopher Ingstad]] som solgte den videre til prokurator [[Niels Edvard Wold]] to dager senere. Det var en viktig løkke; den dekket hele halvøya eller odden på den søndre side av Langviksstranden mellom [[Langviksbukten]] og sjøen.

	Året etter leide Wold ut de 65 mål jord pluss holmen til høker og øltapper [[Henrik Løchen]]. Løchen skulle betale Wold 103 riksdaler og 32 skilling hvert år i tillegg til en tønne fatøl av bygg levert før jul.		Året etter leide Wold ut de 65 mål jord pluss holmen til høker og øltapper [[Henrik Løchen]]. Løchen skulle betale Wold 103 riksdaler og 32 skilling hvert år i tillegg til en tønne fatøl av bygg levert før jul.

	I 1813 overdro barn og svigersønn av Wold, [[Bygdøynes]] med innretninger, bygninger og hus for 250 riksdaler til enken etter Harald Løchen, [[Maren Bryn Løchen]]. Kjøperen skulle betale [[sølvskatten]] [til [[sølvfondet]] i [[Norges Bank]]] og eventuelle andre skatter som ble lagt på løkken. Løchenløkken besto formelt av to deler. Den østlige delen ble eid av madam Løchen og senere av murmester [[Daniel Kiene]]. Den vestlige delen ble forpaktet av de samme, men eid av [[Bygdøy Kongsgård]].		I 1813 overdro barn og svigersønn av Wold, [[Bygdøynes]] med innretninger, bygninger og hus for 250 riksdaler til enken etter Harald Løchen, [[Maren Bryn Løchen]]. Kjøperen skulle betale [[sølvskatten]] til sølvfondet i [[Norges Bank]] og eventuelle andre skatter som ble lagt på løkken. Løchenløkken besto formelt av to deler. Den østlige delen ble eid av madam Løchen og senere av murmester [[Daniel Kiene]]. Den vestlige delen ble forpaktet av de samme, men eid av [[Bygdøy Kongsgård]].

	"[[Christian Frederik]], prins til [[Danmark]] og [[Norge]], [[stattholder]] i kongeriket Norge, kommanderende general», har 2. januar [[1814]] «bygslet og festet» til enken Maren Løchen og hennes barn på deres levetid to tredjedeler av det jordstykke som hun hittil har hatt i bruk av Ladegårdsøens jorder og som strekker seg til Wolds forhen [tidligere] jorder, Anders Langviks og rådmann Ingstads jorder. Hun skulle betale til beneficiarius hvert år 12 riksbankdaler sølvverdi. Hun og etterkommerne skulle ikke felle noe tre til tømmer eller brensel og ikke ha [[fiskerett]].		"[[Christian Frederik]], prins til [[Danmark]] og [[Norge]], [[stattholder]] i kongeriket Norge, kommanderende general», har 2. januar [[1814]] «bygslet og festet» til enken Maren Løchen og hennes barn på deres levetid to tredjedeler av det jordstykke som hun hittil har hatt i bruk av Ladegårdsøens jorder og som strekker seg til Wolds forhen [tidligere] jorder, Anders Langviks og rådmann Ingstads jorder. Hun skulle betale til beneficiarius hvert år 12 riksbankdaler sølvverdi. Hun og etterkommerne skulle ikke felle noe tre til tømmer eller brensel og ikke ha [[fiskerett]].

Kallrustad: kategorisert, et par lenker

2018-11-27T07:35:34Z

kategorisert, et par lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2018 kl. 07:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''Løchenløkken''' var en [[løkke]] på 65 mål pluss en holme på [[Bygdøy]]. Den ble forpaktet bort i 1795 og hadde tre eiere i løpet av kort tid. Først ble den forpaktet av [[Niels H. Aasen]], så overdratt til [[Christopher Ingstad]] som solgte den videre til prokurator [[Niels Edvard Wold]] to dager senere. Det var en viktig løkke; den dekket hele halvøya eller odden på den søndre side av Langviksstranden mellom [Langviksbukten]] og sjøen.		'''[[Løchenløkken]]''' var en [[Byløkker i Oslo\|løkke]] på 65 mål pluss en holme på [[Bygdøy]] ved [[Kristiania]]. Den ble forpaktet bort i 1795 og hadde tre eiere i løpet av kort tid. Først ble den forpaktet av [[Niels H. Aasen]], så overdratt til [[Christopher Ingstad]] som solgte den videre til prokurator [[Niels Edvard Wold]] to dager senere. Det var en viktig løkke; den dekket hele halvøya eller odden på den søndre side av Langviksstranden mellom [Langviksbukten]] og sjøen.

	Året etter leide Wold ut de 65 mål jord pluss holmen til høker og øltapper [[Henrik Løchen]]. Løchen skulle betale Wold 103 riksdaler og 32 skilling hvert år i tillegg til en tønne fatøl av bygg levert før jul.		Året etter leide Wold ut de 65 mål jord pluss holmen til høker og øltapper [[Henrik Løchen]]. Løchen skulle betale Wold 103 riksdaler og 32 skilling hvert år i tillegg til en tønne fatøl av bygg levert før jul.
Linje 16:		Linje 16:
	I 1858 ble det nåværende Bygdøynes solgt til [[Ivar Rytterager]]. Han fikk rett til å bruke [[dr. Lund]]s vannile på [[«Bruget»]]. Ifølge skjøtet var det forbud mot gjødselopplag på parsellen. Derfor måtte den ikke bebos av strandsittere og arbeidsfolk. I 1907 ble Bygdøynes kjøpt av [[A/S Saltsjøbadet]] for 31.000 kroner.		I 1858 ble det nåværende Bygdøynes solgt til [[Ivar Rytterager]]. Han fikk rett til å bruke [[dr. Lund]]s vannile på [[«Bruget»]]. Ifølge skjøtet var det forbud mot gjødselopplag på parsellen. Derfor måtte den ikke bebos av strandsittere og arbeidsfolk. I 1907 ble Bygdøynes kjøpt av [[A/S Saltsjøbadet]] for 31.000 kroner.

	I 1869 var Løchenløkken fremdeles på hele 80 mål, hadde en hest og to kuer og produserte 10 tønner poteter, 3½ tønne korn og en halv tønne erter. Dette året solgte «enkemadam» Kiene resten av Løchenløkken til kaptein [[Jess Engelstad]] for 5000 speciedaler. Han solgte i 1876 to tomter til brødrene, murmestrene [[Clemet Johnsen]] og [[Johan Johnsen]], som bygde villaene [[Solstrand]] og [[Kandy]]. Deres tomter ble senere kjøpt av [[Sjøfartsmuseet]]. Engelstads barn solgte løkken på 45 mål til statsråd og skipsreder Ambrosius Lindvig for 120.000 kroner. De beholdt selv en mindre tomt av løkken.		I 1869 var Løchenløkken fremdeles på hele 80 mål, hadde en hest og to kuer og produserte 10 tønner poteter, 3½ tønne korn og en halv tønne erter. Dette året solgte «enkemadam» Kiene resten av Løchenløkken til kaptein [[Jess Engelstad]] for 5000 speciedaler. Han solgte i 1876 to tomter til brødrene, murmestrene [[Clemet Johnsen]] og [[Johan Johnsen]], som bygde villaene [[Solstrand]] og [[Kandy]]. Deres tomter ble senere kjøpt av [[Sjøfartsmuseet]]. Engelstads barn solgte løkken på 45 mål til statsråd og skipsreder Ambrosius Lindvig for 120.000 kroner. De beholdt selv en mindre tomt av løkken.

	==Kilde=		==Kilde=
	* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.		* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.

			[[Kategori:Byløkker]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Bydel Frogner]]
			[[Kategori:Byløkker]]
			{{bm}}

Finn Holden: Ny side: '''Løchenløkken''' var en løkke på 65 mål pluss en holme på Bygdøy. Den ble forpaktet bort i 1795 og hadde tre eiere i løpet av kort tid. Først ble den forpaktet av Ni...

2018-11-24T14:20:32Z

Ny side: '''Løchenløkken''' var en løkke på 65 mål pluss en holme på Bygdøy. Den ble forpaktet bort i 1795 og hadde tre eiere i løpet av kort tid. Først ble den forpaktet av Ni...

Ny side

'''Løchenløkken''' var en [[løkke]] på 65 mål pluss en holme på [[Bygdøy]]. Den ble forpaktet bort i 1795 og hadde tre eiere i løpet av kort tid. Først ble den forpaktet av [[Niels H. Aasen]], så overdratt til [[Christopher Ingstad]] som solgte den videre til prokurator [[Niels Edvard Wold]] to dager senere. Det var en viktig løkke; den dekket hele halvøya eller odden på den søndre side av Langviksstranden mellom [Langviksbukten]] og sjøen.

Året etter leide Wold ut de 65 mål jord pluss holmen til høker og øltapper [[Henrik Løchen]]. Løchen skulle betale Wold 103 riksdaler og 32 skilling hvert år i tillegg til en tønne fatøl av bygg levert før jul.

I 1813 overdro barn og svigersønn av Wold, [[Bygdøynes]] med innretninger, bygninger og hus for 250 riksdaler til enken etter Harald Løchen, [[Maren Bryn Løchen]]. Kjøperen skulle betale [[sølvskatten]] [til [[sølvfondet]] i [[Norges Bank]]] og eventuelle andre skatter som ble lagt på løkken. Løchenløkken besto formelt av to deler. Den østlige delen ble eid av madam Løchen og senere av murmester [[Daniel Kiene]]. Den vestlige delen ble forpaktet av de samme, men eid av [[Bygdøy Kongsgård]].

"[[Christian Frederik]], prins til [[Danmark]] og [[Norge]], [[stattholder]] i kongeriket Norge, kommanderende general», har 2. januar [[1814]] «bygslet og festet» til enken Maren Løchen og hennes barn på deres levetid to tredjedeler av det jordstykke som hun hittil har hatt i bruk av Ladegårdsøens jorder og som strekker seg til Wolds forhen [tidligere] jorder, Anders Langviks og rådmann Ingstads jorder. Hun skulle betale til beneficiarius hvert år 12 riksbankdaler sølvverdi. Hun og etterkommerne skulle ikke felle noe tre til tømmer eller brensel og ikke ha [[fiskerett]].

Under avtalen skrev Maren: «Jeg underskriveren vedtager alle poster og punkter som forestående bygselbrev foreskriver og derhos [dessuten] forplikter mig til at hvis hans kongelige høihet prinds Christian Frederik selv skulde fremdeles komme til at bruge Ladegårdsøen, at unndrage på dette bygselsbrev og blot at holde mig til den adkomst jeg før dette bygselsbrevs utstedelse har haft. Maren Løchen med påholden pen.»

Fra nå er det stille om løkken til den store utparselleringen fra 1854. På Kienes løkke bodde i 1840 fem voksne og seks barn.
Etter dette ble hele løkken liggende uoppdelt til 1854. Dette året ble det solgt flere parseller, både statens del av Løchenløkken og områder fra Kiene. I løpet av få år ble 13 bruk skilt ut; blant andre [[Bråten]], [[Bygdølund]], [[Furuvik]], [[Furulund]], [[Vækop]]. [[Bugten]], [[Bygdøynes]] og [[Solbakken]].

[[Lille Herbern]] var den første eiendom som ble skilt ut fra Løchenløkken. Den ble først solgt til [[megler Gasmann]] og videresolgt i 1917 til statsråd [[A. O. Lindvig]] som eide sommerhus på Lille Herbern. Øya ble kjøpt av [[Oslo Seilforening]] i 1926 for 95.000 kroner. Fra 1875 var pengeenheten krone innført med verdien en speciedaler = fire kroner.

I 1858 ble det nåværende Bygdøynes solgt til [[Ivar Rytterager]]. Han fikk rett til å bruke [[dr. Lund]]s vannile på [[«Bruget»]]. Ifølge skjøtet var det forbud mot gjødselopplag på parsellen. Derfor måtte den ikke bebos av strandsittere og arbeidsfolk. I 1907 ble Bygdøynes kjøpt av [[A/S Saltsjøbadet]] for 31.000 kroner.

I 1869 var Løchenløkken fremdeles på hele 80 mål, hadde en hest og to kuer og produserte 10 tønner poteter, 3½ tønne korn og en halv tønne erter. Dette året solgte «enkemadam» Kiene resten av Løchenløkken til kaptein [[Jess Engelstad]] for 5000 speciedaler. Han solgte i 1876 to tomter til brødrene, murmestrene [[Clemet Johnsen]] og [[Johan Johnsen]], som bygde villaene [[Solstrand]] og [[Kandy]]. Deres tomter ble senere kjøpt av [[Sjøfartsmuseet]]. Engelstads barn solgte løkken på 45 mål til statsråd og skipsreder Ambrosius Lindvig for 120.000 kroner. De beholdt selv en mindre tomt av løkken.
==Kilde=
* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.