Løfta (Klæbu) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-23T12:46:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2021 kl. 12:46
Linje 8:		Linje 8:
	[[Kategori:Klæbu]]		[[Kategori:Klæbu]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T08:57:25Z

Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:57
Linje 6:		Linje 6:

	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]

Cnyborg på 20. sep. 2013 kl. 19:56

2013-09-20T19:56:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2013 kl. 19:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Løfta (Klæbu)\|Løfta]]''' er navnet på en plass oppe i berget ved [[Trongfossen]], på høyre side av veien fra [[Hyttfossen]] og mot [[Trongfossbrua]] i [[Klæbu]]. I en glenne i berget renner det en liten bekk. Stien opp til Løfta gikk langs denne bekken. Det er bratt og nærmest utrolig at noen valgte å bosette seg i Løfta. Vegetasjonen og lokalklimaet er frodig og varmt på stedet. De plantet i sin tid bærbusker på stedet, og de vokser fortsatt på plassen. De som valgte og bosatte seg i Løfta, kom fra Engum og Kongslien i Nord Fron i Gudbrandsdal. Johan Engum kom til Hyttfossen i Klæbu for å arbeide på sagbruket en gang på 1880 tallet. Da Karl ble født i 1890 var huset ferdig, da han ble født i Løfta. Det bodde mange arbeider på sagbruket på Løfta. Det sies at det i perioder var så mange som bodde der at det var ikke soveplass til alle og at de sov på skift. Dette var sammenfallende med perioder da sagbruket kjørte dobbeltskift. Huset var lite, og hadde to rom på loftet. I følge onkel Reidar Grendstad (1900-1978) fra Målsjøåsen var det mye liv og festligheter knyttet til plassen Løfta. De sang og spilte musikk. Johan Engum flyttet til gården Nesset ved Selbusjøen i Klæbu, og bygde seg hus der. Plassen i Nesset kalles den dag i dag for Engum-rommet, etter Engum i Nord-Fron. Huset i Løfta ble solgt i 1938, og var en del av boet etter Huitfeldts konkursbo. Det ble da flyttet til Hyttfossflata og satt opp igjen.		{{thumb\|Løfta n.jpg\|Våningshuset fra Løfta etter at det ble flytta.}}'''[[Løfta (Klæbu)\|Løfta]]''' er navnet på en plass oppe i berget ved [[Trongfossen]], på høyre side av veien fra [[Hyttfossen]] og mot [[Trongfossbrua]] i [[Klæbu]]. I en glenne i berget renner det en liten bekk. Stien opp til Løfta gikk langs denne bekken. Det er bratt og nærmest utrolig at noen valgte å bosette seg i Løfta. Vegetasjonen og lokalklimaet er frodig og varmt på stedet. De plantet i sin tid bærbusker på stedet, og de vokser fortsatt på plassen. De som valgte og bosatte seg i Løfta, kom fra Engum og Kongslien i Nord Fron i Gudbrandsdal. Johan Engum kom til Hyttfossen i Klæbu for å arbeide på sagbruket en gang på 1880 tallet. Da Karl ble født i 1890 var huset ferdig, da han ble født i Løfta. Det bodde mange arbeider på sagbruket på Løfta. Det sies at det i perioder var så mange som bodde der at det var ikke soveplass til alle og at de sov på skift. Dette var sammenfallende med perioder da sagbruket kjørte dobbeltskift. Huset var lite, og hadde to rom på loftet. I følge onkel Reidar Grendstad (1900-1978) fra Målsjøåsen var det mye liv og festligheter knyttet til plassen Løfta. De sang og spilte musikk. Johan Engum flyttet til gården Nesset ved Selbusjøen i Klæbu, og bygde seg hus der. Plassen i Nesset kalles den dag i dag for Engum-rommet, etter Engum i Nord-Fron. Huset i Løfta ble solgt i 1938, og var en del av boet etter Huitfeldts konkursbo. Det ble da flyttet til Hyttfossflata og satt opp igjen.

	~~[[Fil:Løfta, Klæbu .jpg\|bildetekst\|thumb]]~~

	==Kilder==		==Kilder==

Astrid Grendstad på 20. sep. 2013 kl. 18:27

2013-09-20T18:27:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2013 kl. 18:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Løfta (Klæbu)\|Løfta]]''' er navnet på en plass oppe i berget ved [[Trongfossen]], på høyre side av veien fra [[Hyttfossen]] og mot [[Trongfossbrua]] i [[Klæbu]]. I en glenne i berget renner det en liten bekk. Stien opp til Løfta gikk langs denne bekken. Det er bratt og nærmest utrolig at noen valgte å bosette seg i Løfta. Vegetasjonen og lokalklimaet er frodig og varmt på stedet. De plantet i sin tid bærbusker på stedet, og de vokser fortsatt på plassen. De som valgte og bosatte seg i Løfta, kom fra Engum og Kongslien i Nord Fron i Gudbrandsdal. Johan Engum kom til Hyttfossen i Klæbu for å arbeide på sagbruket en gang på 1880 tallet. Da Karl ble født i 1890 var huset ferdig, da han ble født i Løfta. Det bodde mange arbeider på sagbruket på Løfta. Det sies at det i perioder var så mange som bodde der at det var ikke soveplass til alle og at de sov på skift. Dette var sammenfallende med perioder da sagbruket kjørte dobbeltskift. Huset var lite, og hadde to rom på loftet. I følge onkel Reidar Grendstad (1900-1978) fra Målsjøåsen var det mye liv og festligheter knyttet til plassen Løfta. De sang og spilte musikk. Johan Engum flyttet til gården Nesset ved Selbusjøen i Klæbu, og bygde seg hus der. Plassen i Nesset kalles den dag i dag for Engum-rommet, etter Engum i Nord-Fron. Huset i Løfta ble solgt i 1938, og var en del av boet etter Huitfeldts konkursbo. Det ble da flyttet til Hyttfossflata og satt opp igjen.		'''[[Løfta (Klæbu)\|Løfta]]''' er navnet på en plass oppe i berget ved [[Trongfossen]], på høyre side av veien fra [[Hyttfossen]] og mot [[Trongfossbrua]] i [[Klæbu]]. I en glenne i berget renner det en liten bekk. Stien opp til Løfta gikk langs denne bekken. Det er bratt og nærmest utrolig at noen valgte å bosette seg i Løfta. Vegetasjonen og lokalklimaet er frodig og varmt på stedet. De plantet i sin tid bærbusker på stedet, og de vokser fortsatt på plassen. De som valgte og bosatte seg i Løfta, kom fra Engum og Kongslien i Nord Fron i Gudbrandsdal. Johan Engum kom til Hyttfossen i Klæbu for å arbeide på sagbruket en gang på 1880 tallet. Da Karl ble født i 1890 var huset ferdig, da han ble født i Løfta. Det bodde mange arbeider på sagbruket på Løfta. Det sies at det i perioder var så mange som bodde der at det var ikke soveplass til alle og at de sov på skift. Dette var sammenfallende med perioder da sagbruket kjørte dobbeltskift. Huset var lite, og hadde to rom på loftet. I følge onkel Reidar Grendstad (1900-1978) fra Målsjøåsen var det mye liv og festligheter knyttet til plassen Løfta. De sang og spilte musikk. Johan Engum flyttet til gården Nesset ved Selbusjøen i Klæbu, og bygde seg hus der. Plassen i Nesset kalles den dag i dag for Engum-rommet, etter Engum i Nord-Fron. Huset i Løfta ble solgt i 1938, og var en del av boet etter Huitfeldts konkursbo. Det ble da flyttet til Hyttfossflata og satt opp igjen.

			[[Fil:Løfta, Klæbu .jpg\|bildetekst\|thumb]]

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 20. sep. 2013 kl. 13:01

2013-09-20T13:01:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2013 kl. 13:01
Linje 1:		Linje 1:
	~~====~~ '''Løfta (Klæbu)''' ~~====~~		'''[[Løfta (Klæbu)\|Løfta]]''' er navnet på en plass oppe i berget ved [[Trongfossen]], på høyre side av veien fra [[Hyttfossen]] og mot [[Trongfossbrua]] i [[Klæbu]]. I en glenne i berget renner det en liten bekk. Stien opp til Løfta gikk langs denne bekken. Det er bratt og nærmest utrolig at noen valgte å bosette seg i Løfta. Vegetasjonen og lokalklimaet er frodig og varmt på stedet. De plantet i sin tid bærbusker på stedet, og de vokser fortsatt på plassen. De som valgte og bosatte seg i Løfta, kom fra Engum og Kongslien i Nord Fron i Gudbrandsdal. Johan Engum kom til Hyttfossen i Klæbu for å arbeide på sagbruket en gang på 1880 tallet. Da Karl ble født i 1890 var huset ferdig, da han ble født i Løfta. Det bodde mange arbeider på sagbruket på Løfta. Det sies at det i perioder var så mange som bodde der at det var ikke soveplass til alle og at de sov på skift. Dette var sammenfallende med perioder da sagbruket kjørte dobbeltskift. Huset var lite, og hadde to rom på loftet. I følge onkel Reidar Grendstad (1900-1978) fra Målsjøåsen var det mye liv og festligheter knyttet til plassen Løfta. De sang og spilte musikk. Johan Engum flyttet til gården Nesset ved Selbusjøen i Klæbu, og bygde seg hus der. Plassen i Nesset kalles den dag i dag for Engum-rommet, etter Engum i Nord-Fron. Huset i Løfta ble solgt i 1938, og var en del av boet etter Huitfeldts konkursbo. Det ble da flyttet til Hyttfossflata og satt opp igjen.
	~~<gallery>~~
	~~Fil:~~Løfta.~~jpg\|Bildetekst1~~

	Løfta er navnet på en plass oppe i berget ved Trongfossen, på høyre side av veien fra Hyttfossen og mot Trongfossbrua, Klæbu. I en glenne i berget renner det en liten bekk. Stien opp til Løfta gikk langs denne bekken. Det er bratt og nærmest utrolig at noen valgte å bosette seg i Løfta. Vegetasjonen og lokalklimaet er frodig og varmt på stedet. De plantet i sin tid bærbusker på stedet, og de vokser fortsatt på plassen. De som valgte og bosatte seg i Løfta, kom fra Engum og Kongslien i Nord Fron i Gudbrandsdal. Johan Engum kom til Hyttfossen i Klæbu for å arbeide på sagbruket en gang på 1880 tallet. Da Karl ble født i 1890 var huset ferdig, da han ble født i Løfta. Det bodde mange arbeider på sagbruket på Løfta. Det sies at det i perioder var så mange som bodde der at det var ikke soveplass til alle og at de sov på skift. Dette var sammenfallende med perioder da sagbruket kjørte dobbeltskift. Huset var lite, og hadde to rom på loftet. I følge onkel Reidar Grendstad (1900-1978) fra Målsjøåsen var det mye liv og festligheter knyttet til plassen Løfta. De sang og spilte musikk. Johan Engum flyttet til gården Nesset ved Selbusjøen i Klæbu, og bygde seg hus der. Plassen i Nesset kalles den dag i dag for Engum-rommet, etter Engum i Nord-Fron. Huset i Løfta ble solgt i 1938, og var en del av boet etter Huitfeldts konkursbo. Det ble da flyttet til Hyttfossflata og satt opp igjen.		==Kilder==

	~~<references/>~~ Klæbu Historielag		* Klæbu Historielag

			[[Kategori:Husmannsplasser]]
			[[Kategori:Klæbu kommune]]

Astrid Grendstad: Ny side: ==== '''Løfta (Klæbu)''' ==== Fil:Løfta.jpg|Bildetekst1 Løfta er navnet på en plass oppe i berget ved Trongfossen, på høyre side av veien fra Hyttfossen og mot Trongfos...

2013-09-19T13:06:23Z

Ny side: ==== '''Løfta (Klæbu)''' ==== <gallery> Fil:Løfta.jpg|Bildetekst1 Løfta er navnet på en plass oppe i berget ved Trongfossen, på høyre side av veien fra Hyttfossen og mot Trongfos...

Ny side

==== '''Løfta (Klæbu)''' ====
<gallery>
Fil:Løfta.jpg|Bildetekst1

Løfta er navnet på en plass oppe i berget ved Trongfossen, på høyre side av veien fra Hyttfossen og mot Trongfossbrua, Klæbu. I en glenne i berget renner det en liten bekk. Stien opp til Løfta gikk langs denne bekken. Det er bratt og nærmest utrolig at noen valgte å bosette seg i Løfta. Vegetasjonen og lokalklimaet er frodig og varmt på stedet. De plantet i sin tid bærbusker på stedet, og de vokser fortsatt på plassen. De som valgte og bosatte seg i Løfta, kom fra Engum og Kongslien i Nord Fron i Gudbrandsdal. Johan Engum kom til Hyttfossen i Klæbu for å arbeide på sagbruket en gang på 1880 tallet. Da Karl ble født i 1890 var huset ferdig, da han ble født i Løfta. Det bodde mange arbeider på sagbruket på Løfta. Det sies at det i perioder var så mange som bodde der at det var ikke soveplass til alle og at de sov på skift. Dette var sammenfallende med perioder da sagbruket kjørte dobbeltskift. Huset var lite, og hadde to rom på loftet. I følge onkel Reidar Grendstad (1900-1978) fra Målsjøåsen var det mye liv og festligheter knyttet til plassen Løfta. De sang og spilte musikk. Johan Engum flyttet til gården Nesset ved Selbusjøen i Klæbu, og bygde seg hus der. Plassen i Nesset kalles den dag i dag for Engum-rommet, etter Engum i Nord-Fron. Huset i Løfta ble solgt i 1938, og var en del av boet etter Huitfeldts konkursbo. Det ble da flyttet til Hyttfossflata og satt opp igjen.

<references/> Klæbu Historielag