Løkeberg (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Leharu: Lagt til bilde

2023-08-06T21:53:44Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 21:53
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 1344 Haslum		\| postnr = 1344 Haslum
	}}		}}

			{{thumb\|Løkeberg gård 230805.jpg\|Våningshuset på Løkeberg slik det framstår i 2023.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2023}}

	'''[[Løkeberg (gård i Bærum)\|Løkeberg]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 8. Den har adresse [[Løkebergtunet]] 6–8.		'''[[Løkeberg (gård i Bærum)\|Løkeberg]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 8. Den har adresse [[Løkebergtunet]] 6–8.

PaulVIF: /* Kilder */

2020-09-29T10:34:12Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2020 kl. 10:34
Linje 44:		Linje 44:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{Bærum historie}}		*{{Bærum historie}}
			*{{Matrikkel Akershus amt 1904}}

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.9069783\|N\|10.5537001\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9069783\|N\|10.5537001\|Ø}}
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

PaulVIF på 1. sep. 2020 kl. 13:09

2020-09-01T13:09:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2020 kl. 13:09
Linje 4:		Linje 4:
	\| navn = Løkeberg		\| navn = Løkeberg
	\| bilde = Løkeberg Bærum.jpg		\| bilde = Løkeberg Bærum.jpg
	\| bildetekst = {{byline\|Ivar Knutsen/[[Bærum ~~bibliotekt~~]]\|1934}}		\| bildetekst = {{byline\|Ivar Knutsen/[[Bærum bibliotek]]\|1934}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

PaulVIF på 1. sep. 2020 kl. 13:09

2020-09-01T13:09:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2020 kl. 13:09
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Løkeberg		\| navn = Løkeberg
	\| bilde =		\| bilde = Løkeberg Bærum.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = {{byline\|Ivar Knutsen/[[Bærum bibliotekt]]\|1934}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:42:15Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:42
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 8		\| gnr = 8
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad på 12. feb. 2018 kl. 09:09

2018-02-12T09:09:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2018 kl. 09:09
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 1344 Haslum		\| postnr = 1344 Haslum
	}}		}}
	'''[[Løkeberg (gård i Bærum)\|Løkeberg]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 8. Den har adresse Løkebergtunet 6–8.		'''[[Løkeberg (gård i Bærum)\|Løkeberg]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 8. Den har adresse [[Løkebergtunet]] 6–8.

	I 1578 skrevet ''Løkeberrigk'', i 1617 ''Løggebergh'', tydet som «løk langs berget». Løkeberg kom på 1600-tallet, i likhet med flere nabogårder, under [[Nesøygodset]], [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] og [[Bærums Verk]] ved gårdsoppkjøperne [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frandsen]], Jakob Didrichsen og [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]; senere mange eierskifter. Løkeberg hadde sag og kvern i [[Øverlandselva]], derav navnene Sagfossen ved Presteveien og Kvernfossen lenger ned. Gårdens [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] lå øst for Øverlandselva, nord for der Kahans gartneri kom senere. Løkeberg leverte i 1601–02 79 tonn kalk til [[Akershus festning]]. I 1826 ble Løkeberg matrikulert med 490 dekar, 7 hester, 22 storfe og 27 sauer. Steinbrudd ble drevet i Bjørnekollen før 1843, senere kjøpt av [[Bærum kommune]], i 1923 registrert som [[Tveter pukkverk]]. Nedlagt etter [[andre verdenskrig]] og utbygd med kontorbedrifter.		I 1578 skrevet ''Løkeberrigk'', i 1617 ''Løggebergh'', tydet som «løk langs berget». Løkeberg kom på 1600-tallet, i likhet med flere nabogårder, under [[Nesøygodset]], [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] og [[Bærums Verk]] ved gårdsoppkjøperne [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frandsen]], Jakob Didrichsen og [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]; senere mange eierskifter. Løkeberg hadde sag og kvern i [[Øverlandselva]], derav navnene Sagfossen ved Presteveien og Kvernfossen lenger ned. Gårdens [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] lå øst for Øverlandselva, nord for der Kahans gartneri kom senere. Løkeberg leverte i 1601–02 79 tonn kalk til [[Akershus festning]]. I 1826 ble Løkeberg matrikulert med 490 dekar, 7 hester, 22 storfe og 27 sauer. Steinbrudd ble drevet i Bjørnekollen før 1843, senere kjøpt av [[Bærum kommune]], i 1923 registrert som [[Tveter pukkverk]]. Nedlagt etter [[andre verdenskrig]] og utbygd med kontorbedrifter.

Kallrustad på 9. aug. 2017 kl. 07:56

2017-08-09T07:56:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2017 kl. 07:56
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 1344 Haslum		\| postnr = 1344 Haslum
	}}		}}
	'''[[Løkeberg (gård i Bærum)\|Løkeberg]]''' ~~var~~ en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 8. Den har adresse Løkebergtunet 6–8.		'''[[Løkeberg (gård i Bærum)\|Løkeberg]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 8. Den har adresse Løkebergtunet 6–8.

	I 1578 skrevet ''Løkeberrigk'', i 1617 ''Løggebergh'', tydet som «løk langs berget». Løkeberg kom på 1600-tallet, i likhet med flere nabogårder, under [[Nesøygodset]], [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] og [[Bærums Verk]] ved gårdsoppkjøperne [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frandsen]], Jakob Didrichsen og [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]; senere mange eierskifter. Løkeberg hadde sag og kvern i [[Øverlandselva]], derav navnene Sagfossen ved Presteveien og Kvernfossen lenger ned. Gårdens [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] lå øst for Øverlandselva, nord for der Kahans gartneri kom senere. Løkeberg leverte i 1601–02 79 tonn kalk til [[Akershus festning]]. I 1826 ble Løkeberg matrikulert med 490 dekar, 7 hester, 22 storfe og 27 sauer. Steinbrudd ble drevet i Bjørnekollen før 1843, senere kjøpt av [[Bærum kommune]], i 1923 registrert som [[Tveter pukkverk]]. Nedlagt etter [[andre verdenskrig]] og utbygd med kontorbedrifter.		I 1578 skrevet ''Løkeberrigk'', i 1617 ''Løggebergh'', tydet som «løk langs berget». Løkeberg kom på 1600-tallet, i likhet med flere nabogårder, under [[Nesøygodset]], [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] og [[Bærums Verk]] ved gårdsoppkjøperne [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frandsen]], Jakob Didrichsen og [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]; senere mange eierskifter. Løkeberg hadde sag og kvern i [[Øverlandselva]], derav navnene Sagfossen ved Presteveien og Kvernfossen lenger ned. Gårdens [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] lå øst for Øverlandselva, nord for der Kahans gartneri kom senere. Løkeberg leverte i 1601–02 79 tonn kalk til [[Akershus festning]]. I 1826 ble Løkeberg matrikulert med 490 dekar, 7 hester, 22 storfe og 27 sauer. Steinbrudd ble drevet i Bjørnekollen før 1843, senere kjøpt av [[Bærum kommune]], i 1923 registrert som [[Tveter pukkverk]]. Nedlagt etter [[andre verdenskrig]] og utbygd med kontorbedrifter.

PaulVIF på 25. jun. 2017 kl. 07:34

2017-06-25T07:34:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2017 kl. 07:34
Linje 7:		Linje 7:
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet =		\| ryddet = [[Eldre jernalder]]
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted = [[Haslum (strøk i Bærum)\|Haslum]]/[[Avløs (Bærum)\|Avløs]]		\| sted = [[Haslum (strøk i Bærum)\|Haslum]]/[[Avløs (Bærum)\|Avløs]]
Linje 41:		Linje 41:

	Områdene Trollerud og Nordmarka ble rundt 1900 utskilt til arbeiderbruk, med navn som Østli, Fredheim, Myrli, Åsly, Nordby, Løkås og Korsmo.		Områdene Trollerud og Nordmarka ble rundt 1900 utskilt til arbeiderbruk, med navn som Østli, Fredheim, Myrli, Åsly, Nordby, Løkås og Korsmo.

			== Kilder ==
			*{{Bærum historie}}
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.9069783\|N\|10.5537001\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9069783\|N\|10.5537001\|Ø}}
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

PaulVIF på 30. mar. 2017 kl. 09:55

2017-03-30T09:55:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 09:55
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Løkeberg (gård i Bærum)\|Løkeberg]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 8. Den har adresse Løkebergtunet 6–8.		'''[[Løkeberg (gård i Bærum)\|Løkeberg]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 8. Den har adresse Løkebergtunet 6–8.

	I 1578 skrevet ''Løkeberrigk'', i 1617 ''Løggebergh'', tydet som «løk langs berget». Løkeberg kom på 1600-tallet, i likhet med flere nabogårder, under [[Nesøygodset]], [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] og [[Bærums Verk]] ved gårdsoppkjøperne [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frandsen]], Jakob Didrichsen og [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting]]; senere mange eierskifter. Løkeberg hadde sag og kvern i [[Øverlandselva]], derav navnene Sagfossen ved Presteveien og Kvernfossen lenger ned. Gårdens [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] lå øst for Øverlandselva, nord for der Kahans gartneri kom senere. Løkeberg leverte i 1601–02 79 tonn kalk til [[Akershus festning]]. I 1826 ble Løkeberg matrikulert med 490 dekar, 7 hester, 22 storfe og 27 sauer. Steinbrudd ble drevet i Bjørnekollen før 1843, senere kjøpt av [[Bærum kommune]], i 1923 registrert som [[Tveter pukkverk]]. Nedlagt etter [[andre verdenskrig]] og utbygd med kontorbedrifter.		I 1578 skrevet ''Løkeberrigk'', i 1617 ''Løggebergh'', tydet som «løk langs berget». Løkeberg kom på 1600-tallet, i likhet med flere nabogårder, under [[Nesøygodset]], [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] og [[Bærums Verk]] ved gårdsoppkjøperne [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frandsen]], Jakob Didrichsen og [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]; senere mange eierskifter. Løkeberg hadde sag og kvern i [[Øverlandselva]], derav navnene Sagfossen ved Presteveien og Kvernfossen lenger ned. Gårdens [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] lå øst for Øverlandselva, nord for der Kahans gartneri kom senere. Løkeberg leverte i 1601–02 79 tonn kalk til [[Akershus festning]]. I 1826 ble Løkeberg matrikulert med 490 dekar, 7 hester, 22 storfe og 27 sauer. Steinbrudd ble drevet i Bjørnekollen før 1843, senere kjøpt av [[Bærum kommune]], i 1923 registrert som [[Tveter pukkverk]]. Nedlagt etter [[andre verdenskrig]] og utbygd med kontorbedrifter.

	Gården ble i 1843-44 delt i Øvre (vestre) og Nedre (østre) Løkeberg. Gårdene var sammen pålagt å holde artillerihest, med skifte hvert 10. år. I 1869 gikk eierne av [[Blommenholm (gård i Bærum)\|Blommenholm]], Løkeberg og [[Løkke (gård i Bærum)\|Løkke]] sammen om å starte fiskeoppdrett i [[Engervannet]]. Forsøket ble oppgitt etter få år.		Gården ble i 1843-44 delt i Øvre (vestre) og Nedre (østre) Løkeberg. Gårdene var sammen pålagt å holde artillerihest, med skifte hvert 10. år. I 1869 gikk eierne av [[Blommenholm (gård i Bærum)\|Blommenholm]], Løkeberg og [[Løkke (gård i Bærum)\|Løkke]] sammen om å starte fiskeoppdrett i [[Engervannet]]. Forsøket ble oppgitt etter få år.

PaulVIF: lenke

2017-03-30T08:35:08Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 08:35
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Løkeberg (gård i Bærum)\|Løkeberg]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 8. Den har adresse Løkebergtunet 6–8.		'''[[Løkeberg (gård i Bærum)\|Løkeberg]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 8. Den har adresse Løkebergtunet 6–8.

	I 1578 skrevet ''Løkeberrigk'', i 1617 ''Løggebergh'', tydet som «løk langs berget». Løkeberg kom på 1600-tallet, i likhet med flere nabogårder, under [[Nesøygodset]], [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] og [[Bærums Verk]] ved gårdsoppkjøperne [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frandsen]], Jakob Didrichsen og [[Anna Krefting]]; senere mange eierskifter. Løkeberg hadde sag og kvern i [[Øverlandselva]], derav navnene Sagfossen ved Presteveien og Kvernfossen lenger ned. Gårdens [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] lå øst for Øverlandselva, nord for der Kahans gartneri kom senere. Løkeberg leverte i 1601–02 79 tonn kalk til [[Akershus festning]]. I 1826 ble Løkeberg matrikulert med 490 dekar, 7 hester, 22 storfe og 27 sauer. Steinbrudd ble drevet i Bjørnekollen før 1843, senere kjøpt av [[Bærum kommune]], i 1923 registrert som [[Tveter pukkverk]]. Nedlagt etter [[andre verdenskrig]] og utbygd med kontorbedrifter.		I 1578 skrevet ''Løkeberrigk'', i 1617 ''Løggebergh'', tydet som «løk langs berget». Løkeberg kom på 1600-tallet, i likhet med flere nabogårder, under [[Nesøygodset]], [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] og [[Bærums Verk]] ved gårdsoppkjøperne [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frandsen]], Jakob Didrichsen og [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting]]; senere mange eierskifter. Løkeberg hadde sag og kvern i [[Øverlandselva]], derav navnene Sagfossen ved Presteveien og Kvernfossen lenger ned. Gårdens [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] lå øst for Øverlandselva, nord for der Kahans gartneri kom senere. Løkeberg leverte i 1601–02 79 tonn kalk til [[Akershus festning]]. I 1826 ble Løkeberg matrikulert med 490 dekar, 7 hester, 22 storfe og 27 sauer. Steinbrudd ble drevet i Bjørnekollen før 1843, senere kjøpt av [[Bærum kommune]], i 1923 registrert som [[Tveter pukkverk]]. Nedlagt etter [[andre verdenskrig]] og utbygd med kontorbedrifter.

	Gården ble i 1843-44 delt i Øvre (vestre) og Nedre (østre) Løkeberg. Gårdene var sammen pålagt å holde artillerihest, med skifte hvert 10. år. I 1869 gikk eierne av [[Blommenholm (gård i Bærum)\|Blommenholm]], Løkeberg og [[Løkke (gård i Bærum)\|Løkke]] sammen om å starte fiskeoppdrett i [[Engervannet]]. Forsøket ble oppgitt etter få år.		Gården ble i 1843-44 delt i Øvre (vestre) og Nedre (østre) Løkeberg. Gårdene var sammen pålagt å holde artillerihest, med skifte hvert 10. år. I 1869 gikk eierne av [[Blommenholm (gård i Bærum)\|Blommenholm]], Løkeberg og [[Løkke (gård i Bærum)\|Løkke]] sammen om å starte fiskeoppdrett i [[Engervannet]]. Forsøket ble oppgitt etter få år.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 09:55
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Løkeberg (gård i Bærum)\|Løkeberg]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 8. Den har adresse Løkebergtunet 6–8.		'''[[Løkeberg (gård i Bærum)\|Løkeberg]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 8. Den har adresse Løkebergtunet 6–8.

	I 1578 skrevet ''Løkeberrigk'', i 1617 ''Løggebergh'', tydet som «løk langs berget». Løkeberg kom på 1600-tallet, i likhet med flere nabogårder, under [[Nesøygodset]], [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] og [[Bærums Verk]] ved gårdsoppkjøperne [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frandsen]], Jakob Didrichsen og [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting]]; senere mange eierskifter. Løkeberg hadde sag og kvern i [[Øverlandselva]], derav navnene Sagfossen ved Presteveien og Kvernfossen lenger ned. Gårdens [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] lå øst for Øverlandselva, nord for der Kahans gartneri kom senere. Løkeberg leverte i 1601–02 79 tonn kalk til [[Akershus festning]]. I 1826 ble Løkeberg matrikulert med 490 dekar, 7 hester, 22 storfe og 27 sauer. Steinbrudd ble drevet i Bjørnekollen før 1843, senere kjøpt av [[Bærum kommune]], i 1923 registrert som [[Tveter pukkverk]]. Nedlagt etter [[andre verdenskrig]] og utbygd med kontorbedrifter.		I 1578 skrevet ''Løkeberrigk'', i 1617 ''Løggebergh'', tydet som «løk langs berget». Løkeberg kom på 1600-tallet, i likhet med flere nabogårder, under [[Nesøygodset]], [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] og [[Bærums Verk]] ved gårdsoppkjøperne [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frandsen]], Jakob Didrichsen og [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]]; senere mange eierskifter. Løkeberg hadde sag og kvern i [[Øverlandselva]], derav navnene Sagfossen ved Presteveien og Kvernfossen lenger ned. Gårdens [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] lå øst for Øverlandselva, nord for der Kahans gartneri kom senere. Løkeberg leverte i 1601–02 79 tonn kalk til [[Akershus festning]]. I 1826 ble Løkeberg matrikulert med 490 dekar, 7 hester, 22 storfe og 27 sauer. Steinbrudd ble drevet i Bjørnekollen før 1843, senere kjøpt av [[Bærum kommune]], i 1923 registrert som [[Tveter pukkverk]]. Nedlagt etter [[andre verdenskrig]] og utbygd med kontorbedrifter.

	Gården ble i 1843-44 delt i Øvre (vestre) og Nedre (østre) Løkeberg. Gårdene var sammen pålagt å holde artillerihest, med skifte hvert 10. år. I 1869 gikk eierne av [[Blommenholm (gård i Bærum)\|Blommenholm]], Løkeberg og [[Løkke (gård i Bærum)\|Løkke]] sammen om å starte fiskeoppdrett i [[Engervannet]]. Forsøket ble oppgitt etter få år.		Gården ble i 1843-44 delt i Øvre (vestre) og Nedre (østre) Løkeberg. Gårdene var sammen pålagt å holde artillerihest, med skifte hvert 10. år. I 1869 gikk eierne av [[Blommenholm (gård i Bærum)\|Blommenholm]], Løkeberg og [[Løkke (gård i Bærum)\|Løkke]] sammen om å starte fiskeoppdrett i [[Engervannet]]. Forsøket ble oppgitt etter få år.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 08:35
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Løkeberg (gård i Bærum)\|Løkeberg]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 8. Den har adresse Løkebergtunet 6–8.		'''[[Løkeberg (gård i Bærum)\|Løkeberg]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 8. Den har adresse Løkebergtunet 6–8.

	I 1578 skrevet ''Løkeberrigk'', i 1617 ''Løggebergh'', tydet som «løk langs berget». Løkeberg kom på 1600-tallet, i likhet med flere nabogårder, under [[Nesøygodset]], [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] og [[Bærums Verk]] ved gårdsoppkjøperne [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frandsen]], Jakob Didrichsen og [[Anna Krefting]]; senere mange eierskifter. Løkeberg hadde sag og kvern i [[Øverlandselva]], derav navnene Sagfossen ved Presteveien og Kvernfossen lenger ned. Gårdens [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] lå øst for Øverlandselva, nord for der Kahans gartneri kom senere. Løkeberg leverte i 1601–02 79 tonn kalk til [[Akershus festning]]. I 1826 ble Løkeberg matrikulert med 490 dekar, 7 hester, 22 storfe og 27 sauer. Steinbrudd ble drevet i Bjørnekollen før 1843, senere kjøpt av [[Bærum kommune]], i 1923 registrert som [[Tveter pukkverk]]. Nedlagt etter [[andre verdenskrig]] og utbygd med kontorbedrifter.		I 1578 skrevet ''Løkeberrigk'', i 1617 ''Løggebergh'', tydet som «løk langs berget». Løkeberg kom på 1600-tallet, i likhet med flere nabogårder, under [[Nesøygodset]], [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] og [[Bærums Verk]] ved gårdsoppkjøperne [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frandsen]], Jakob Didrichsen og [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting]]; senere mange eierskifter. Løkeberg hadde sag og kvern i [[Øverlandselva]], derav navnene Sagfossen ved Presteveien og Kvernfossen lenger ned. Gårdens [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] lå øst for Øverlandselva, nord for der Kahans gartneri kom senere. Løkeberg leverte i 1601–02 79 tonn kalk til [[Akershus festning]]. I 1826 ble Løkeberg matrikulert med 490 dekar, 7 hester, 22 storfe og 27 sauer. Steinbrudd ble drevet i Bjørnekollen før 1843, senere kjøpt av [[Bærum kommune]], i 1923 registrert som [[Tveter pukkverk]]. Nedlagt etter [[andre verdenskrig]] og utbygd med kontorbedrifter.

	Gården ble i 1843-44 delt i Øvre (vestre) og Nedre (østre) Løkeberg. Gårdene var sammen pålagt å holde artillerihest, med skifte hvert 10. år. I 1869 gikk eierne av [[Blommenholm (gård i Bærum)\|Blommenholm]], Løkeberg og [[Løkke (gård i Bærum)\|Løkke]] sammen om å starte fiskeoppdrett i [[Engervannet]]. Forsøket ble oppgitt etter få år.		Gården ble i 1843-44 delt i Øvre (vestre) og Nedre (østre) Løkeberg. Gårdene var sammen pålagt å holde artillerihest, med skifte hvert 10. år. I 1869 gikk eierne av [[Blommenholm (gård i Bærum)\|Blommenholm]], Løkeberg og [[Løkke (gård i Bærum)\|Løkke]] sammen om å starte fiskeoppdrett i [[Engervannet]]. Forsøket ble oppgitt etter få år.