Løken (Lørenskog) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: lenkeretting

2019-05-02T07:57:57Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2019 kl. 07:57
Linje 10:		Linje 10:
	Navnet var en gang ''Løykin'', en sammensetning av ''leikr'' og ''vin'' som betyr ei slette eller eng der folk har samlet seg, gjerne for lek. Gammel uttale er ''løi`kji'', og brukene Øvre og Nedre Løken ble gjerne kalt ''oppløi`kji'' og ''nedløi`kji''. Navnet er fra før [[vikingtida]], men kan være noe eldre enn selve gården. Før [[svartedauden]] var Løken delt i nordre og søndre gård, men i de påfølgende århundrene var det bare ett bruk på Løken. På [[1800-tallet]] ble brukene Rasta, [[Benterud (Lørenskog)\|Benterud]], [[Løkenhagen (Lørenskog)\|Løkenhagen]], [[Berger (Lørenskog)\|Berger]] og [[Masserud (Lørenskog)\|Masserud]] fradelt. I [[middelalderen]] var deler av gården [[kirkegods\|kirke-]] og bispegods, mens resten kan ha tilhørt bønder. Midt på [[1500-tallet]] tilhørte hele Løken [[Oslo bispedømme\|Oslo stift]], og senere var gården [[krongods]] og [[borgergods]] inntil brukeren fikk auksjonsskjøte i [[1732]]. Den gamle hovedferdselsveien mellom Christiania og Romerike gikk forbi Løken, og på 1600-tallet var bøndene på Løken [[skyssvesen\|skyss-skaffere]]. Fra senest [[1666]] og en periode framover var det også gjestgiveri på Løken.		Navnet var en gang ''Løykin'', en sammensetning av ''leikr'' og ''vin'' som betyr ei slette eller eng der folk har samlet seg, gjerne for lek. Gammel uttale er ''løi`kji'', og brukene Øvre og Nedre Løken ble gjerne kalt ''oppløi`kji'' og ''nedløi`kji''. Navnet er fra før [[vikingtida]], men kan være noe eldre enn selve gården. Før [[svartedauden]] var Løken delt i nordre og søndre gård, men i de påfølgende århundrene var det bare ett bruk på Løken. På [[1800-tallet]] ble brukene Rasta, [[Benterud (Lørenskog)\|Benterud]], [[Løkenhagen (Lørenskog)\|Løkenhagen]], [[Berger (Lørenskog)\|Berger]] og [[Masserud (Lørenskog)\|Masserud]] fradelt. I [[middelalderen]] var deler av gården [[kirkegods\|kirke-]] og bispegods, mens resten kan ha tilhørt bønder. Midt på [[1500-tallet]] tilhørte hele Løken [[Oslo bispedømme\|Oslo stift]], og senere var gården [[krongods]] og [[borgergods]] inntil brukeren fikk auksjonsskjøte i [[1732]]. Den gamle hovedferdselsveien mellom Christiania og Romerike gikk forbi Løken, og på 1600-tallet var bøndene på Løken [[skyssvesen\|skyss-skaffere]]. Fra senest [[1666]] og en periode framover var det også gjestgiveri på Løken.

	Utbygginga av Løken begynte før krigen og skjøt siden fart. I [[1950]] var det allerede 54 bruksnummer utgått fra Løken, og i [[1970-åra]] opprettet [[Lørenskog Boligbyggelag]] tre borettslag der. I forbindelse med dette ble gårdsdrifta på Løken lagt ned. Gårdstunet på bruket Øvre Løken, som ble nedlagt i [[1967]], eksisterer fortsatt og har adresse Gamleveien 108. Våningshusets eldste del er fra omkring [[1750]]. På tunet er det også et [[stabbur]] fra ca. [[1900]] samt en [[låve]]. På gården oppbevares det en hestesko av jern, spansk type, som er funnet på gården og datert til mellom det 13. og det 15. århundre. Skiene Kristian Løken (f. 1889) brukte da han hoppet i [[~~Holmenkollen~~]] i [[1908]], er også på Øvre Løken. På bruket Nedre Løken ble bygningene, som var fra midten av 1800-tallet, revet da området ble utbygd. Dette bruket lå sør for [[Gamleveien (Lørenskog)\|Gamleveien]], omtrent der Konvallveien møter Tulipanveien. Det tidligere bruket Løkenhagen har i dag adresse Tunveien 15.		Utbygginga av Løken begynte før krigen og skjøt siden fart. I [[1950]] var det allerede 54 bruksnummer utgått fra Løken, og i [[1970-åra]] opprettet [[Lørenskog Boligbyggelag]] tre borettslag der. I forbindelse med dette ble gårdsdrifta på Løken lagt ned. Gårdstunet på bruket Øvre Løken, som ble nedlagt i [[1967]], eksisterer fortsatt og har adresse Gamleveien 108. Våningshusets eldste del er fra omkring [[1750]]. På tunet er det også et [[stabbur]] fra ca. [[1900]] samt en [[låve]]. På gården oppbevares det en hestesko av jern, spansk type, som er funnet på gården og datert til mellom det 13. og det 15. århundre. Skiene Kristian Løken (f. 1889) brukte da han hoppet i [[Holmenkollbakken]] i [[1908]], er også på Øvre Løken. På bruket Nedre Løken ble bygningene, som var fra midten av 1800-tallet, revet da området ble utbygd. Dette bruket lå sør for [[Gamleveien (Lørenskog)\|Gamleveien]], omtrent der Konvallveien møter Tulipanveien. Det tidligere bruket Løkenhagen har i dag adresse Tunveien 15.

	== Se også ==		== Se også ==

Kallrustad: lenke

2016-03-16T13:35:41Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2016 kl. 13:35
Linje 6:		Linje 6:
	\|bildetekst=Øvre og Nedre Løken i 1955.{{byline\|Akershusmuseet}}		\|bildetekst=Øvre og Nedre Løken i 1955.{{byline\|Akershusmuseet}}
	\|gnr=100}}		\|gnr=100}}
	'''[[Løken (Lørenskog)\|Løken]]''' er en matrikkelgård i [[Lørenskog kommune]], gnr. 100. Løken er satt sammen av to områder, selve Løken og en del av [[Rasta]]. Førstnevnte del grenser til [[Skårer (gard i Lørenskog)\|Skårer]] og [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] i nord, [[Sørli (Lørenskog)\|Sørli]] og [[Nes (Lørenskog)\|Nes]] i øst, [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]] i sør og [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]] i sør og vest. Rasta-delen er en kile i nord–sør-retning med grenser mot [[Rolvsrud (Lørenskog)\|Rolvsrud]] og Skårer i øst, Vallerud i sør og vest, [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] i vest og [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]] i nord.		'''[[Løken (Lørenskog)\|Løken]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Lørenskog kommune]], gnr. 100. Løken er satt sammen av to områder, selve Løken og en del av [[Rasta]]. Førstnevnte del grenser til [[Skårer (gard i Lørenskog)\|Skårer]] og [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] i nord, [[Sørli (Lørenskog)\|Sørli]] og [[Nes (Lørenskog)\|Nes]] i øst, [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]] i sør og [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]] i sør og vest. Rasta-delen er en kile i nord–sør-retning med grenser mot [[Rolvsrud (Lørenskog)\|Rolvsrud]] og Skårer i øst, Vallerud i sør og vest, [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] i vest og [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]] i nord.

	Navnet var en gang ''Løykin'', en sammensetning av ''leikr'' og ''vin'' som betyr ei slette eller eng der folk har samlet seg, gjerne for lek. Gammel uttale er ''løi`kji'', og brukene Øvre og Nedre Løken ble gjerne kalt ''oppløi`kji'' og ''nedløi`kji''. Navnet er fra før [[vikingtida]], men kan være noe eldre enn selve gården. Før [[svartedauden]] var Løken delt i nordre og søndre gård, men i de påfølgende århundrene var det bare ett bruk på Løken. På [[1800-tallet]] ble brukene Rasta, [[Benterud (Lørenskog)\|Benterud]], [[Løkenhagen (Lørenskog)\|Løkenhagen]], [[Berger (Lørenskog)\|Berger]] og [[Masserud (Lørenskog)\|Masserud]] fradelt. I [[middelalderen]] var deler av gården [[kirkegods\|kirke-]] og bispegods, mens resten kan ha tilhørt bønder. Midt på [[1500-tallet]] tilhørte hele Løken [[Oslo bispedømme\|Oslo stift]], og senere var gården [[krongods]] og [[borgergods]] inntil brukeren fikk auksjonsskjøte i [[1732]]. Den gamle hovedferdselsveien mellom Christiania og Romerike gikk forbi Løken, og på 1600-tallet var bøndene på Løken [[skyssvesen\|skyss-skaffere]]. Fra senest [[1666]] og en periode framover var det også gjestgiveri på Løken.		Navnet var en gang ''Løykin'', en sammensetning av ''leikr'' og ''vin'' som betyr ei slette eller eng der folk har samlet seg, gjerne for lek. Gammel uttale er ''løi`kji'', og brukene Øvre og Nedre Løken ble gjerne kalt ''oppløi`kji'' og ''nedløi`kji''. Navnet er fra før [[vikingtida]], men kan være noe eldre enn selve gården. Før [[svartedauden]] var Løken delt i nordre og søndre gård, men i de påfølgende århundrene var det bare ett bruk på Løken. På [[1800-tallet]] ble brukene Rasta, [[Benterud (Lørenskog)\|Benterud]], [[Løkenhagen (Lørenskog)\|Løkenhagen]], [[Berger (Lørenskog)\|Berger]] og [[Masserud (Lørenskog)\|Masserud]] fradelt. I [[middelalderen]] var deler av gården [[kirkegods\|kirke-]] og bispegods, mens resten kan ha tilhørt bønder. Midt på [[1500-tallet]] tilhørte hele Løken [[Oslo bispedømme\|Oslo stift]], og senere var gården [[krongods]] og [[borgergods]] inntil brukeren fikk auksjonsskjøte i [[1732]]. Den gamle hovedferdselsveien mellom Christiania og Romerike gikk forbi Løken, og på 1600-tallet var bøndene på Løken [[skyssvesen\|skyss-skaffere]]. Fra senest [[1666]] og en periode framover var det også gjestgiveri på Løken.

Kallrustad: retter lenke

2014-05-28T08:06:43Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2014 kl. 08:06
Linje 13:		Linje 13:

	== Se også ==		== Se også ==
	* [[Benterud (Lørenskog)\|Benterud]], [[Berger (Lørenskog)\|Berger]], [[~~Masserud (Lørenskog)\|~~Masserud]] og [[Rasta (Lørenskog)\|Rasta]].		* [[Benterud (Lørenskog)\|Benterud]], [[Berger (Lørenskog)\|Berger]], [[Masserud]] og [[Rasta (Lørenskog)\|Rasta]].

	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

Kallrustad: setter inn bilde

2014-05-28T08:05:41Z

setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2014 kl. 08:05
Linje 2:		Linje 2:
	\|navn=Løken		\|navn=Løken
	\|kommune=Lørenskog		\|kommune=Lørenskog
			\|bilde=Løken Lørenskog 1955.jpg
			\|bildestr=
			\|bildetekst=Øvre og Nedre Løken i 1955.{{byline\|Akershusmuseet}}
	\|gnr=100}}		\|gnr=100}}
	'''[[Løken (Lørenskog)\|Løken]]''' er en matrikkelgård i [[Lørenskog kommune]], gnr. 100. Løken er satt sammen av to områder, selve Løken og en del av [[Rasta]]. Førstnevnte del grenser til [[Skårer (gard i Lørenskog)\|Skårer]] og [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] i nord, [[Sørli (Lørenskog)\|Sørli]] og [[Nes (Lørenskog)\|Nes]] i øst, [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]] i sør og [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]] i sør og vest. Rasta-delen er en kile i nord–sør-retning med grenser mot [[Rolvsrud (Lørenskog)\|Rolvsrud]] og Skårer i øst, Vallerud i sør og vest, [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] i vest og [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]] i nord.		'''[[Løken (Lørenskog)\|Løken]]''' er en matrikkelgård i [[Lørenskog kommune]], gnr. 100. Løken er satt sammen av to områder, selve Løken og en del av [[Rasta]]. Førstnevnte del grenser til [[Skårer (gard i Lørenskog)\|Skårer]] og [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] i nord, [[Sørli (Lørenskog)\|Sørli]] og [[Nes (Lørenskog)\|Nes]] i øst, [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]] i sør og [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]] i sør og vest. Rasta-delen er en kile i nord–sør-retning med grenser mot [[Rolvsrud (Lørenskog)\|Rolvsrud]] og Skårer i øst, Vallerud i sør og vest, [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] i vest og [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]] i nord.

Kallrustad: lenke

2014-05-28T07:53:47Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2014 kl. 07:53
Linje 3:		Linje 3:
	\|kommune=Lørenskog		\|kommune=Lørenskog
	\|gnr=100}}		\|gnr=100}}
	'''[[Løken (Lørenskog)\|Løken]]''' er en matrikkelgård i [[Lørenskog kommune]], gnr. 100. Løken er satt sammen av to områder, selve Løken og en del av [[~~Rasta (Lørenskog)\|~~Rasta]]. Førstnevnte del grenser til [[Skårer (gard i Lørenskog)\|Skårer]] og [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] i nord, [[Sørli (Lørenskog)\|Sørli]] og [[Nes (Lørenskog)\|Nes]] i øst, [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]] i sør og [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]] i sør og vest. Rasta-delen er en kile i nord–sør-retning med grenser mot [[Rolvsrud (Lørenskog)\|Rolvsrud]] og Skårer i øst, Vallerud i sør og vest, [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] i vest og [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]] i nord.		'''[[Løken (Lørenskog)\|Løken]]''' er en matrikkelgård i [[Lørenskog kommune]], gnr. 100. Løken er satt sammen av to områder, selve Løken og en del av [[Rasta]]. Førstnevnte del grenser til [[Skårer (gard i Lørenskog)\|Skårer]] og [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] i nord, [[Sørli (Lørenskog)\|Sørli]] og [[Nes (Lørenskog)\|Nes]] i øst, [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]] i sør og [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]] i sør og vest. Rasta-delen er en kile i nord–sør-retning med grenser mot [[Rolvsrud (Lørenskog)\|Rolvsrud]] og Skårer i øst, Vallerud i sør og vest, [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] i vest og [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]] i nord.

	Navnet var en gang ''Løykin'', en sammensetning av ''leikr'' og ''vin'' som betyr ei slette eller eng der folk har samlet seg, gjerne for lek. Gammel uttale er ''løi`kji'', og brukene Øvre og Nedre Løken ble gjerne kalt ''oppløi`kji'' og ''nedløi`kji''. Navnet er fra før [[vikingtida]], men kan være noe eldre enn selve gården. Før [[svartedauden]] var Løken delt i nordre og søndre gård, men i de påfølgende århundrene var det bare ett bruk på Løken. På [[1800-tallet]] ble brukene Rasta, [[Benterud (Lørenskog)\|Benterud]], [[Løkenhagen (Lørenskog)\|Løkenhagen]], [[Berger (Lørenskog)\|Berger]] og [[Masserud (Lørenskog)\|Masserud]] fradelt. I [[middelalderen]] var deler av gården [[kirkegods\|kirke-]] og bispegods, mens resten kan ha tilhørt bønder. Midt på [[1500-tallet]] tilhørte hele Løken [[Oslo bispedømme\|Oslo stift]], og senere var gården [[krongods]] og [[borgergods]] inntil brukeren fikk auksjonsskjøte i [[1732]]. Den gamle hovedferdselsveien mellom Christiania og Romerike gikk forbi Løken, og på 1600-tallet var bøndene på Løken [[skyssvesen\|skyss-skaffere]]. Fra senest [[1666]] og en periode framover var det også gjestgiveri på Løken.		Navnet var en gang ''Løykin'', en sammensetning av ''leikr'' og ''vin'' som betyr ei slette eller eng der folk har samlet seg, gjerne for lek. Gammel uttale er ''løi`kji'', og brukene Øvre og Nedre Løken ble gjerne kalt ''oppløi`kji'' og ''nedløi`kji''. Navnet er fra før [[vikingtida]], men kan være noe eldre enn selve gården. Før [[svartedauden]] var Løken delt i nordre og søndre gård, men i de påfølgende århundrene var det bare ett bruk på Løken. På [[1800-tallet]] ble brukene Rasta, [[Benterud (Lørenskog)\|Benterud]], [[Løkenhagen (Lørenskog)\|Løkenhagen]], [[Berger (Lørenskog)\|Berger]] og [[Masserud (Lørenskog)\|Masserud]] fradelt. I [[middelalderen]] var deler av gården [[kirkegods\|kirke-]] og bispegods, mens resten kan ha tilhørt bønder. Midt på [[1500-tallet]] tilhørte hele Løken [[Oslo bispedømme\|Oslo stift]], og senere var gården [[krongods]] og [[borgergods]] inntil brukeren fikk auksjonsskjøte i [[1732]]. Den gamle hovedferdselsveien mellom Christiania og Romerike gikk forbi Løken, og på 1600-tallet var bøndene på Løken [[skyssvesen\|skyss-skaffere]]. Fra senest [[1666]] og en periode framover var det også gjestgiveri på Løken.

Cnyborg: fikser infoboks

2014-02-28T08:46:27Z

fikser infoboks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2014 kl. 08:46
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]

	~~{{infoboks gardsbruk~~
	~~\|navn=Løken~~
	~~\|gnr=100~~
	~~\|bnr=~~
	~~\|sokn=}}~~

Aslak Kittelsen: retter lenke

2013-10-01T08:10:42Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2013 kl. 08:10
Linje 3:		Linje 3:
	\|kommune=Lørenskog		\|kommune=Lørenskog
	\|gnr=100}}		\|gnr=100}}
	'''[[Løken (Lørenskog)\|Løken]]''' er en matrikkelgård i [[Lørenskog kommune]], gnr. 100. Løken er satt sammen av to områder, selve Løken og en del av [[Rasta (Lørenskog)\|Rasta]]. Førstnevnte del grenser til [[Skårer (Lørenskog)\|Skårer]] og [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] i nord, [[Sørli (Lørenskog)\|Sørli]] og [[Nes (Lørenskog)\|Nes]] i øst, [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]] i sør og [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]] i sør og vest. Rasta-delen er en kile i nord–sør-retning med grenser mot [[Rolvsrud (Lørenskog)\|Rolvsrud]] og Skårer i øst, Vallerud i sør og vest, [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] i vest og [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]] i nord.		'''[[Løken (Lørenskog)\|Løken]]''' er en matrikkelgård i [[Lørenskog kommune]], gnr. 100. Løken er satt sammen av to områder, selve Løken og en del av [[Rasta (Lørenskog)\|Rasta]]. Førstnevnte del grenser til [[Skårer (gard i Lørenskog)\|Skårer]] og [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] i nord, [[Sørli (Lørenskog)\|Sørli]] og [[Nes (Lørenskog)\|Nes]] i øst, [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]] i sør og [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]] i sør og vest. Rasta-delen er en kile i nord–sør-retning med grenser mot [[Rolvsrud (Lørenskog)\|Rolvsrud]] og Skårer i øst, Vallerud i sør og vest, [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] i vest og [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]] i nord.

	Navnet var en gang ''Løykin'', en sammensetning av ''leikr'' og ''vin'' som betyr ei slette eller eng der folk har samlet seg, gjerne for lek. Gammel uttale er ''løi`kji'', og brukene Øvre og Nedre Løken ble gjerne kalt ''oppløi`kji'' og ''nedløi`kji''. Navnet er fra før [[vikingtida]], men kan være noe eldre enn selve gården. Før [[svartedauden]] var Løken delt i nordre og søndre gård, men i de påfølgende århundrene var det bare ett bruk på Løken. På [[1800-tallet]] ble brukene Rasta, [[Benterud (Lørenskog)\|Benterud]], [[Løkenhagen (Lørenskog)\|Løkenhagen]], [[Berger (Lørenskog)\|Berger]] og [[Masserud (Lørenskog)\|Masserud]] fradelt. I [[middelalderen]] var deler av gården [[kirkegods\|kirke-]] og bispegods, mens resten kan ha tilhørt bønder. Midt på [[1500-tallet]] tilhørte hele Løken [[Oslo bispedømme\|Oslo stift]], og senere var gården [[krongods]] og [[borgergods]] inntil brukeren fikk auksjonsskjøte i [[1732]]. Den gamle hovedferdselsveien mellom Christiania og Romerike gikk forbi Løken, og på 1600-tallet var bøndene på Løken [[skyssvesen\|skyss-skaffere]]. Fra senest [[1666]] og en periode framover var det også gjestgiveri på Løken.		Navnet var en gang ''Løykin'', en sammensetning av ''leikr'' og ''vin'' som betyr ei slette eller eng der folk har samlet seg, gjerne for lek. Gammel uttale er ''løi`kji'', og brukene Øvre og Nedre Løken ble gjerne kalt ''oppløi`kji'' og ''nedløi`kji''. Navnet er fra før [[vikingtida]], men kan være noe eldre enn selve gården. Før [[svartedauden]] var Løken delt i nordre og søndre gård, men i de påfølgende århundrene var det bare ett bruk på Løken. På [[1800-tallet]] ble brukene Rasta, [[Benterud (Lørenskog)\|Benterud]], [[Løkenhagen (Lørenskog)\|Løkenhagen]], [[Berger (Lørenskog)\|Berger]] og [[Masserud (Lørenskog)\|Masserud]] fradelt. I [[middelalderen]] var deler av gården [[kirkegods\|kirke-]] og bispegods, mens resten kan ha tilhørt bønder. Midt på [[1500-tallet]] tilhørte hele Løken [[Oslo bispedømme\|Oslo stift]], og senere var gården [[krongods]] og [[borgergods]] inntil brukeren fikk auksjonsskjøte i [[1732]]. Den gamle hovedferdselsveien mellom Christiania og Romerike gikk forbi Løken, og på 1600-tallet var bøndene på Løken [[skyssvesen\|skyss-skaffere]]. Fra senest [[1666]] og en periode framover var det også gjestgiveri på Løken.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-12T09:07:24Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2013 kl. 09:07
Linje 14:		Linje 14:
	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

	[[Kategori:Garder i Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Lørenskog kommune]]

	{{infoboks gardsbruk		{{infoboks gardsbruk

Siri J: lenkefiks

2009-09-22T15:32:48Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2009 kl. 15:32
Linje 3:		Linje 3:
	\|kommune=Lørenskog		\|kommune=Lørenskog
	\|gnr=100}}		\|gnr=100}}
	'''[[Løken (Lørenskog)\|Løken]]''' er en matrikkelgård i [[Lørenskog kommune]], gnr. 100. Løken er satt sammen av to områder, selve Løken og en del av [[Rasta]]. Førstnevnte del grenser til [[Skårer (Lørenskog)\|Skårer]] og [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] i nord, [[Sørli (Lørenskog)\|Sørli]] og [[Nes (Lørenskog)\|Nes]] i øst, [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]] i sør og [[Vallerud]] i sør og vest. Rasta-delen er en kile i nord–sør-retning med grenser mot [[Rolvsrud]] og Skårer i øst, Vallerud i sør og vest, [[Røykås]] i vest og [[Robsrud]] i nord.		'''[[Løken (Lørenskog)\|Løken]]''' er en matrikkelgård i [[Lørenskog kommune]], gnr. 100. Løken er satt sammen av to områder, selve Løken og en del av [[Rasta (Lørenskog)\|Rasta]]. Førstnevnte del grenser til [[Skårer (Lørenskog)\|Skårer]] og [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] i nord, [[Sørli (Lørenskog)\|Sørli]] og [[Nes (Lørenskog)\|Nes]] i øst, [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]] i sør og [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]] i sør og vest. Rasta-delen er en kile i nord–sør-retning med grenser mot [[Rolvsrud (Lørenskog)\|Rolvsrud]] og Skårer i øst, Vallerud i sør og vest, [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] i vest og [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]] i nord.

	Navnet var en gang ''Løykin'', en sammensetning av ''leikr'' og ''vin'' som betyr ei slette eller eng der folk har samlet seg, gjerne for lek. Gammel uttale er ''løi`kji'', og brukene Øvre og Nedre Løken ble gjerne kalt ''oppløi`kji'' og ''nedløi`kji''. Navnet er fra før [[vikingtida]], men kan være noe eldre enn selve gården. Før [[svartedauden]] var Løken delt i nordre og søndre gård, men i de påfølgende århundrene var det bare ett bruk på Løken. På [[1800-tallet]] ble brukene Rasta, [[Benterud]], [[Løkenhagen (Lørenskog)\|Løkenhagen]], [[Berger (Lørenskog)\|Berger]] og [[Masserud]] fradelt. I [[middelalderen]] var deler av gården [[kirkegods\|kirke-]] og bispegods, mens resten kan ha tilhørt bønder. Midt på [[1500-tallet]] tilhørte hele Løken [[Oslo bispedømme\|Oslo stift]], og senere var gården [[krongods]] og [[borgergods]] inntil brukeren fikk auksjonsskjøte i [[1732]]. Den gamle hovedferdselsveien mellom Christiania og Romerike gikk forbi Løken, og på 1600-tallet var bøndene på Løken [[skyssvesen\|skyss-skaffere]]. Fra senest [[1666]] og en periode framover var det også gjestgiveri på Løken.		Navnet var en gang ''Løykin'', en sammensetning av ''leikr'' og ''vin'' som betyr ei slette eller eng der folk har samlet seg, gjerne for lek. Gammel uttale er ''løi`kji'', og brukene Øvre og Nedre Løken ble gjerne kalt ''oppløi`kji'' og ''nedløi`kji''. Navnet er fra før [[vikingtida]], men kan være noe eldre enn selve gården. Før [[svartedauden]] var Løken delt i nordre og søndre gård, men i de påfølgende århundrene var det bare ett bruk på Løken. På [[1800-tallet]] ble brukene Rasta, [[Benterud (Lørenskog)\|Benterud]], [[Løkenhagen (Lørenskog)\|Løkenhagen]], [[Berger (Lørenskog)\|Berger]] og [[Masserud (Lørenskog)\|Masserud]] fradelt. I [[middelalderen]] var deler av gården [[kirkegods\|kirke-]] og bispegods, mens resten kan ha tilhørt bønder. Midt på [[1500-tallet]] tilhørte hele Løken [[Oslo bispedømme\|Oslo stift]], og senere var gården [[krongods]] og [[borgergods]] inntil brukeren fikk auksjonsskjøte i [[1732]]. Den gamle hovedferdselsveien mellom Christiania og Romerike gikk forbi Løken, og på 1600-tallet var bøndene på Løken [[skyssvesen\|skyss-skaffere]]. Fra senest [[1666]] og en periode framover var det også gjestgiveri på Løken.

	Utbygginga av Løken begynte før krigen og skjøt siden fart. I [[1950]] var det allerede 54 bruksnummer utgått fra Løken, og i [[1970-åra]] opprettet [[Lørenskog Boligbyggelag]] tre borettslag der. I forbindelse med dette ble gårdsdrifta på Løken lagt ned. Gårdstunet på bruket Øvre Løken, som ble nedlagt i [[1967]], eksisterer fortsatt og har adresse Gamleveien 108. Våningshusets eldste del er fra omkring [[1750]]. På tunet er det også et [[stabbur]] fra ca. [[1900]] samt en [[låve]]. På gården oppbevares det en hestesko av jern, spansk type, som er funnet på gården og datert til mellom det 13. og det 15. århundre. Skiene Kristian Løken (f. 1889) brukte da han hoppet i [[Holmenkollen]] i [[1908]], er også på Øvre Løken. På bruket Nedre Løken ble bygningene, som var fra midten av 1800-tallet, revet da området ble utbygd. Dette bruket lå sør for [[Gamleveien (Lørenskog)\|Gamleveien]], omtrent der Konvallveien møter Tulipanveien. Det tidligere bruket Løkenhagen har i dag adresse Tunveien 15.		Utbygginga av Løken begynte før krigen og skjøt siden fart. I [[1950]] var det allerede 54 bruksnummer utgått fra Løken, og i [[1970-åra]] opprettet [[Lørenskog Boligbyggelag]] tre borettslag der. I forbindelse med dette ble gårdsdrifta på Løken lagt ned. Gårdstunet på bruket Øvre Løken, som ble nedlagt i [[1967]], eksisterer fortsatt og har adresse Gamleveien 108. Våningshusets eldste del er fra omkring [[1750]]. På tunet er det også et [[stabbur]] fra ca. [[1900]] samt en [[låve]]. På gården oppbevares det en hestesko av jern, spansk type, som er funnet på gården og datert til mellom det 13. og det 15. århundre. Skiene Kristian Løken (f. 1889) brukte da han hoppet i [[Holmenkollen]] i [[1908]], er også på Øvre Løken. På bruket Nedre Løken ble bygningene, som var fra midten av 1800-tallet, revet da området ble utbygd. Dette bruket lå sør for [[Gamleveien (Lørenskog)\|Gamleveien]], omtrent der Konvallveien møter Tulipanveien. Det tidligere bruket Løkenhagen har i dag adresse Tunveien 15.

	== Se også ==		== Se også ==
	* [[Benterud]], [[Berger (Lørenskog)\|Berger]], [[Masserud]] og [[Rasta]].		* [[Benterud (Lørenskog)\|Benterud]], [[Berger (Lørenskog)\|Berger]], [[Masserud (Lørenskog)\|Masserud]] og [[Rasta (Lørenskog)\|Rasta]].

	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

Siri J: lenking, layout

2009-09-21T19:46:35Z

lenking, layout

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2009 kl. 19:46
Linje 3:		Linje 3:
	\|kommune=Lørenskog		\|kommune=Lørenskog
	\|gnr=100}}		\|gnr=100}}
	'''Løken''' er en matrikkelgård i [[Lørenskog kommune]], gnr. 100. Løken er satt sammen av to områder, selve Løken og en del av [[Rasta]]. Førstnevnte del grenser til [[Skårer i Lørenskog\|Skårer]] og [[Nordli i Lørenskog\|Nordli]] i nord, [[Sørli i Lørenskog\|Sørli]] og [[Nes i Lørenskog\|Nes]] i øst, [[Finstad i Lørenskog\|Finstad]] i sør og [[Vallerud]] i sør og vest. Rasta-delen er en kile i nord–sør-retning med grenser mot [[Rolvsrud]] og Skårer i øst, Vallerud i sør og vest, [[Røykås]] i vest og [[Robsrud]] i nord.		'''[[Løken (Lørenskog)\|Løken]]''' er en matrikkelgård i [[Lørenskog kommune]], gnr. 100. Løken er satt sammen av to områder, selve Løken og en del av [[Rasta]]. Førstnevnte del grenser til [[Skårer (Lørenskog)\|Skårer]] og [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] i nord, [[Sørli (Lørenskog)\|Sørli]] og [[Nes (Lørenskog)\|Nes]] i øst, [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]] i sør og [[Vallerud]] i sør og vest. Rasta-delen er en kile i nord–sør-retning med grenser mot [[Rolvsrud]] og Skårer i øst, Vallerud i sør og vest, [[Røykås]] i vest og [[Robsrud]] i nord.

	Navnet var en gang ''Løykin'', en sammensetning av ''leikr'' og ''vin'' som betyr ei slette eller eng der folk har samlet seg, gjerne for lek. Gammel uttale er ''løi`kji'', og brukene Øvre og Nedre Løken ble gjerne kalt ''oppløi`kji'' og ''nedløi`kji''. Navnet er fra før [[vikingtida]], men kan være noe eldre enn selve gården. Før [[svartedauden]] var Løken delt i nordre og søndre gård, men i de påfølgende århundrene var det bare ett bruk på Løken. På [[1800-tallet]] ble brukene Rasta, [[Benterud]], [[Løkenhagen i Lørenskog\|Løkenhagen]], [[Berger i Lørenskog\|Berger]] og [[Masserud]] fradelt. I [[middelalderen]] var deler av gården [[kirkegods\|kirke-]] og bispegods, mens resten kan ha tilhørt bønder. Midt på [[1500-tallet]] tilhørte hele Løken [[Oslo bispedømme\|Oslo stift]], og senere var gården [[krongods]] og [[borgergods]] inntil brukeren fikk auksjonsskjøte i [[1732]]. Den gamle hovedferdselsveien mellom Christiania og Romerike gikk forbi Løken, og på 1600-tallet var bøndene på Løken [[skyssvesen\|skyss-skaffere]]. Fra senest [[1666]] og en periode framover var det også gjestgiveri på Løken.		Navnet var en gang ''Løykin'', en sammensetning av ''leikr'' og ''vin'' som betyr ei slette eller eng der folk har samlet seg, gjerne for lek. Gammel uttale er ''løi`kji'', og brukene Øvre og Nedre Løken ble gjerne kalt ''oppløi`kji'' og ''nedløi`kji''. Navnet er fra før [[vikingtida]], men kan være noe eldre enn selve gården. Før [[svartedauden]] var Løken delt i nordre og søndre gård, men i de påfølgende århundrene var det bare ett bruk på Løken. På [[1800-tallet]] ble brukene Rasta, [[Benterud]], [[Løkenhagen (Lørenskog)\|Løkenhagen]], [[Berger (Lørenskog)\|Berger]] og [[Masserud]] fradelt. I [[middelalderen]] var deler av gården [[kirkegods\|kirke-]] og bispegods, mens resten kan ha tilhørt bønder. Midt på [[1500-tallet]] tilhørte hele Løken [[Oslo bispedømme\|Oslo stift]], og senere var gården [[krongods]] og [[borgergods]] inntil brukeren fikk auksjonsskjøte i [[1732]]. Den gamle hovedferdselsveien mellom Christiania og Romerike gikk forbi Løken, og på 1600-tallet var bøndene på Løken [[skyssvesen\|skyss-skaffere]]. Fra senest [[1666]] og en periode framover var det også gjestgiveri på Løken.

	Utbygginga av Løken begynte før krigen og skjøt siden fart. I [[1950]] var det allerede 54 bruksnummer utgått fra Løken, og i [[1970-åra]] opprettet [[Lørenskog Boligbyggelag]] tre borettslag der. I forbindelse med dette ble gårdsdrifta på Løken lagt ned. Gårdstunet på bruket Øvre Løken, som ble nedlagt i [[1967]], eksisterer fortsatt og har adresse Gamleveien 108. Våningshusets eldste del er fra omkring [[1750]]. På tunet er det også et [[stabbur]] fra ca. [[1900]] samt en [[låve]]. På gården oppbevares det en hestesko av jern, spansk type, som er funnet på gården og datert til mellom det 13. og det 15. århundre. Skiene Kristian Løken (f. 1889) brukte da han hoppet i [[Holmenkollen]] i [[1908]], er også på Øvre Løken. På bruket Nedre Løken ble bygningene, som var fra midten av 1800-tallet, revet da området ble utbygd. Dette bruket lå sør for [[Gamleveien i Lørenskog\|Gamleveien]], omtrent der Konvallveien møter Tulipanveien. Det tidligere bruket Løkenhagen har i dag adresse Tunveien 15. – Se også [[Benterud]], [[Berger i Lørenskog\|Berger]], [[Masserud]] og [[Rasta]].		Utbygginga av Løken begynte før krigen og skjøt siden fart. I [[1950]] var det allerede 54 bruksnummer utgått fra Løken, og i [[1970-åra]] opprettet [[Lørenskog Boligbyggelag]] tre borettslag der. I forbindelse med dette ble gårdsdrifta på Løken lagt ned. Gårdstunet på bruket Øvre Løken, som ble nedlagt i [[1967]], eksisterer fortsatt og har adresse Gamleveien 108. Våningshusets eldste del er fra omkring [[1750]]. På tunet er det også et [[stabbur]] fra ca. [[1900]] samt en [[låve]]. På gården oppbevares det en hestesko av jern, spansk type, som er funnet på gården og datert til mellom det 13. og det 15. århundre. Skiene Kristian Løken (f. 1889) brukte da han hoppet i [[Holmenkollen]] i [[1908]], er også på Øvre Løken. På bruket Nedre Løken ble bygningene, som var fra midten av 1800-tallet, revet da området ble utbygd. Dette bruket lå sør for [[Gamleveien (Lørenskog)\|Gamleveien]], omtrent der Konvallveien møter Tulipanveien. Det tidligere bruket Løkenhagen har i dag adresse Tunveien 15.

			== Se også ==
			* [[Benterud]], [[Berger (Lørenskog)\|Berger]], [[Masserud]] og [[Rasta]].

	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}