Løkenes (Asker gnr 56) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:44:14Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:44
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 56		\| gnr = 56
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 14. feb. 2019 kl. 07:44

2019-02-14T07:44:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 07:44
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Løkenes (Asker gnr 56)\|Løkenes]]''' er gårdsnr. 56 i [[Asker kommune]], [[Løkenesveien (Asker)\|Løkenesveien]] 51, mellom [[Vettre (Asker)\|Vettre]] og [[Konglungen (Asker)\|Konglungen]] mot [[Blakstadbukta]]. I [[middelalderen]] var navnet Laukanes, dvs. 'neset hvor det vokser løk'. Flere steder på Løkenes-eiendommen finnes fremdeles viltvoksende løk, sammen med krydderplanter. Dialektuttalen var /lauknes/. Det er registrert en steinalderboplass og fire gravrøyser på Løkenes. Gården hadde kalkovn som det er godt bevarte rester av. I 1751 ble det eksportert 50 tonn kalk fra ovnen.		'''[[Løkenes (Asker gnr 56)\|Løkenes]]''' er gårdsnr. 56 i [[Asker kommune]], [[Løkenesveien (Asker)\|Løkenesveien]] 51, mellom [[Vettre (Asker)\|Vettre]] og [[Konglungen (Asker)\|Konglungen]] mot [[Blakstadbukta]]. I [[middelalderen]] var navnet Laukanes, dvs. 'neset hvor det vokser løk'. Flere steder på Løkenes-eiendommen finnes fremdeles viltvoksende løk, sammen med krydderplanter. Dialektuttalen var /lauknes/. Det er registrert en steinalderboplass og fire gravrøyser på Løkenes. Gården hadde kalkovn som det er godt bevarte rester av. I 1751 ble det eksportert 50 tonn kalk fra ovnen.

	Løkenes kan ha vært delt i to bruk i middelalderen. [[Nesøygodset]] eide gården i 1647 og det var to brukere, Amund Nilssøn og Tomas. I 1695 fikk leilendingen på gården, Ola Ellefsøn fra Blakstad, kjøpe gården. Hans etterkommere hadde gården i mer enn 100 år. På 1800-tallet skiftet gården eier ofte og gikk ut av bondeeie. Av beboere skal nevnes Chr. Motzfeldt, som satt i sunnhetskommisjonen i Asker kommune. Han stilte lasarettplass til disposisjon fra august 1866 med seks senger og ansettelse av både kvinne og mann til pleie i forbindelse med [[kolera]]bølgene. Disse gikk gjennom bygdene i 1853, 1866, 1873 og 1884. Motzfeldt var også med på et regelverk der isprodusentene i bygda skulle påse at enhver som beskjeftiget seg med isskjæring skulle ha et sittebrett forsynt med pigger, «samt tilholde dem at benytte samme ved sidden på isen». Motzfeldt solgte i 1873 Løkenes til [[Halvor Schou]] som bodde på [[Sinsen (gård i Oslo)\|Sinsen]] i [[Oslo\|Kristiania]]. Han overtok [[Schous bryggeri]], som faren hadde startet. Schou etablerte i 1849 [[Hjula veveri]] i Oslo. Enken hadde gården til sin død. Svigersønnene grosserer Egeberg og hoffmarskalk [[Fritz Rustad]] overtok. Rustad-familien er fortsatt eier av Løkenes. Det har gjennom Rustads vært bånd mellom gården og de kongelige.		Løkenes kan ha vært delt i to bruk i middelalderen. [[Nesøygodset]] eide gården i 1647 og det var to brukere, Amund Nilssøn og Tomas. I 1695 fikk leilendingen på gården, Ola Ellefsøn fra Blakstad, kjøpe gården. Hans etterkommere hadde gården i mer enn 100 år. På 1800-tallet skiftet gården eier ofte og gikk ut av bondeeie. Av beboere skal nevnes Chr. Motzfeldt, som satt i sunnhetskommisjonen i Asker kommune. Han stilte lasarettplass til disposisjon fra august 1866 med seks senger og ansettelse av både kvinne og mann til pleie i forbindelse med [[kolera]]bølgene. Disse gikk gjennom bygdene i 1853, 1866, 1873 og 1884. Motzfeldt var også med på et regelverk der isprodusentene i bygda skulle påse at enhver som beskjeftiget seg med [[isskjæring]] skulle ha et sittebrett forsynt med pigger, «samt tilholde dem at benytte samme ved sidden på isen». Motzfeldt solgte i 1873 Løkenes til [[Halvor Schou]] som bodde på [[Sinsen (gård i Oslo)\|Sinsen]] i [[Oslo\|Kristiania]]. Han overtok [[Schous bryggeri]], som faren hadde startet. Schou etablerte i 1849 [[Hjula veveri]] i Oslo. Enken hadde gården til sin død. Svigersønnene grosserer Egeberg og hoffmarskalk [[Fritz Rustad]] overtok. Rustad-familien er fortsatt eier av Løkenes. Det har gjennom Rustads vært bånd mellom gården og de kongelige.

	Løkenes hadde dyktige forpaktere, Martin Østenstad, Hans Bingen og Oddmund Møgedal, som alle drev stor grønnsakproduksjon på den tidlige jorden ved sjøen. Gården har stort tun med flere bygninger fra 1800-tallet. Eiere siden 1998 er Ellen Julie og Michael Rustad.		Løkenes hadde dyktige forpaktere, Martin Østenstad, Hans Bingen og Oddmund Møgedal, som alle drev stor grønnsakproduksjon på den tidlige jorden ved sjøen. Gården har stort tun med flere bygninger fra 1800-tallet. Eiere siden 1998 er Ellen Julie og Michael Rustad.

Kallrustad: Torgersen

2016-09-29T08:48:37Z

Torgersen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2016 kl. 08:48
Linje 50:		Linje 50:

	Under Løkenes lå følgende plasser: [[Konglungen (Asker gnr 56/4)\|Konglungen]] (første gang registrert 1736, Gamle Konglungvei 4), [[Løkenesbråten under Løkenes\|Løkenesbråten]] (1771), [[Bakken under Løkenes\|Bakken]], nå Esvika (1771, Konglungveien 117), [[Mærranes under Løkenes\|Mærranes]] (1801, Gamle Konglungvei 19) og [[Refsalen under Løkenes\|Refsalen]] også kalt Prestestua (1825).		Under Løkenes lå følgende plasser: [[Konglungen (Asker gnr 56/4)\|Konglungen]] (første gang registrert 1736, Gamle Konglungvei 4), [[Løkenesbråten under Løkenes\|Løkenesbråten]] (1771), [[Bakken under Løkenes\|Bakken]], nå Esvika (1771, Konglungveien 117), [[Mærranes under Løkenes\|Mærranes]] (1801, Gamle Konglungvei 19) og [[Refsalen under Løkenes\|Refsalen]] også kalt Prestestua (1825).

			== Videre lesing ==

			*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 285-288.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg på 15. aug. 2016 kl. 11:31

2016-08-15T11:31:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2016 kl. 11:31
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Løkenes		\| navn = Løkenes
	\| bilde =		\| bilde = Løkenes i Asker hovedbygningen.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Hovedbygningen. {{byline\|Fredrik Emil Faye\|omkr. 1903}}
	\| altnavn = Laukanes		\| altnavn = Laukanes
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Cnyborg på 4. jul. 2016 kl. 11:23

2016-07-04T11:23:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2016 kl. 11:23
Linje 1:		Linje 1:
	Løkenes, gårdsnr. 56 i Asker, Løkenesveien 51, mellom Vettre og ~~Kongluingen,~~ mot Blakstadbukta. I middelalderen var navnet Laukanes, dvs. 'neset hvor det vokser løk'. Flere steder på Løkenes-eiendommen finnes fremdeles viltvoksende løk, sammen med krydderplanter. Dialektuttalen var lauknes. Det er registrert en steinalderboplass og fire gravrøyser på Løkenes. Gården hadde kalkovn som det er godt bevarte rester av. I 1751 ble det eksportert 50 tonn kalk fra ovnen. Løkenes kan ha vært delt i to bruk i middelalderen. Nesøygodset eide gården i 1647 og det var to brukere, Amund Nilssøn og Tomas. I 1695 fikk leilendingen på gården, Ola Ellefsøn fra Blakstad, kjøpe gården. Hans etterkommere hadde gården i mer enn 100 år. På 1800-tallet skiftet gården eier ofte og gikk ut av bondeeie. Av beboere skal nevnes Chr. Motzfeldt, som satt i sunnhetskommisjonen i Asker kommune. Han stilte lasarettplass til disposisjon fra august 1866 med seks senger og ansettelse av både kvinne og mann til pleie i forbindelse med ~~kolerabølgene~~. Disse gikk gjennom bygdene i 1853, 1866, 1873 og 1884. Motzfeldt var også med på et regelverk der isprodusentene i bygda skulle påse at enhver som beskjeftiget seg med isskjæring skulle ha et sittebrett forsynt med pigger, «samt tilholde dem at benytte samme ved sidden på isen». Motzfeldt solgte i 1873 Løkenes til Halvor Schou som bodde på Sinsen i Kristiania. Han overtok Schous bryggeri, som faren hadde startet. Schou etablerte i 1849 Hjula veveri i Oslo. Enken hadde gården til sin død. Svigersønnene grosserer Egeberg og hoffmarskalk Fritz Rustad overtok. Rustad-familien er fortsatt eier av Løkenes. Det har gjennom Rustads vært bånd mellom gården og de kongelige.		{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Løkenes
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn = Laukanes
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted =
			\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
			\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 56
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr = [[Løkenesveien (Asker)\|Løkenesveien]] 51
			\| postnr =
			}}
			'''[[Løkenes (Asker gnr 56)\|Løkenes]]''' er gårdsnr. 56 i [[Asker kommune]], [[Løkenesveien (Asker)\|Løkenesveien]] 51, mellom [[Vettre (Asker)\|Vettre]] og [[Konglungen (Asker)\|Konglungen]] mot [[Blakstadbukta]]. I [[middelalderen]] var navnet Laukanes, dvs. 'neset hvor det vokser løk'. Flere steder på Løkenes-eiendommen finnes fremdeles viltvoksende løk, sammen med krydderplanter. Dialektuttalen var /lauknes/. Det er registrert en steinalderboplass og fire gravrøyser på Løkenes. Gården hadde kalkovn som det er godt bevarte rester av. I 1751 ble det eksportert 50 tonn kalk fra ovnen.

			Løkenes kan ha vært delt i to bruk i middelalderen. [[Nesøygodset]] eide gården i 1647 og det var to brukere, Amund Nilssøn og Tomas. I 1695 fikk leilendingen på gården, Ola Ellefsøn fra Blakstad, kjøpe gården. Hans etterkommere hadde gården i mer enn 100 år. På 1800-tallet skiftet gården eier ofte og gikk ut av bondeeie. Av beboere skal nevnes Chr. Motzfeldt, som satt i sunnhetskommisjonen i Asker kommune. Han stilte lasarettplass til disposisjon fra august 1866 med seks senger og ansettelse av både kvinne og mann til pleie i forbindelse med [[kolera]]bølgene. Disse gikk gjennom bygdene i 1853, 1866, 1873 og 1884. Motzfeldt var også med på et regelverk der isprodusentene i bygda skulle påse at enhver som beskjeftiget seg med isskjæring skulle ha et sittebrett forsynt med pigger, «samt tilholde dem at benytte samme ved sidden på isen». Motzfeldt solgte i 1873 Løkenes til [[Halvor Schou]] som bodde på [[Sinsen (gård i Oslo)\|Sinsen]] i [[Oslo\|Kristiania]]. Han overtok [[Schous bryggeri]], som faren hadde startet. Schou etablerte i 1849 [[Hjula veveri]] i Oslo. Enken hadde gården til sin død. Svigersønnene grosserer Egeberg og hoffmarskalk [[Fritz Rustad]] overtok. Rustad-familien er fortsatt eier av Løkenes. Det har gjennom Rustads vært bånd mellom gården og de kongelige.

	Løkenes hadde dyktige forpaktere, Martin Østenstad, Hans Bingen og Oddmund Møgedal, som alle drev stor grønnsakproduksjon på den tidlige jorden ved sjøen. Gården har stort tun med flere bygninger fra 1800-tallet. Eiere siden 1998 er Ellen Julie og Michael Rustad.		Løkenes hadde dyktige forpaktere, Martin Østenstad, Hans Bingen og Oddmund Møgedal, som alle drev stor grønnsakproduksjon på den tidlige jorden ved sjøen. Gården har stort tun med flere bygninger fra 1800-tallet. Eiere siden 1998 er Ellen Julie og Michael Rustad.
Linje 7:		Linje 31:
	== Blauenholm ==		== Blauenholm ==

	~~Også~~ kalt Odden og Sundbakken, opprinnelig bruksnr. 56/3, Gamle Konglungvei 1. Denne delen av Løkenes ble leid bort til toller Hans Emanuel Blauenfeldt i 1796 og overtatt av skipskaptein og reder Jacob Grubbe Cock i 1830. Formell utskillelse fra Løkenes fant sted i 1839 samtidig med at en del av bruket Konglungen ble overført til Blauenholm. Sakfører Ludvig Th. Norgren kjøpte denne og andre eiendommer på Konglungen i slutten av 1890-årene og drev jordbruket med bestyrer. På Sundbakken er det våningshus fra første halvdel av 1800-tallet.		[[Blauenholm (Asker gnr 56/3)\|Blauenholm]], også kalt Odden og Sundbakken, var opprinnelig bruksnr. 56/3, [[Gamle Konglungvei]] 1. Denne delen av Løkenes ble leid bort til toller [[Hans Emanuel Blauenfeldt]] i 1796 og overtatt av skipskaptein og reder [[Jacob Grubbe Cock]] i 1830. Formell utskillelse fra Løkenes fant sted i 1839 samtidig med at en del av bruket [[Konglungen (gård i Asker)\|Konglungen]] ble overført til Blauenholm. Sakfører Ludvig Th. Norgren kjøpte denne og andre eiendommer på Konglungen i slutten av 1890-årene og drev jordbruket med bestyrer. På Sundbakken er det våningshus fra første halvdel av 1800-tallet.

	I 1865 hadde bruket 2 hester, 8 storfe, 4 småfe og 2 griser.		I 1865 hadde bruket 2 hester, 8 storfe, 4 småfe og 2 griser.
Linje 13:		Linje 37:
	== Konglungen ==		== Konglungen ==

	~~Opprinnelig~~ bruksnr. 56/4, Gamle ~~Konglungv~~ 4, tidligere husmannsplass utskilt i 1812 fra bruksnr. 56/1 til Ola Evensen, svoger av eieren av Løkenes, Lars Pedersen. Bruket ble ikke formelt fraskilt før i 1839. Det omfattet fra først av øya (frasolgt 1820) og et betydelig areal på fastlandet. I 1839 ble en stor del av bruket med Kuodden, Mærranes, Linløkka og Nordenga skilt ut og sammenføyd med Blauenholm. Resten av bruket ble oppdelt i 1890-årene og en vesentlig del solgt til sakfører Norgren som også eide Blauenholm.		[[Konglungen (Asker gnr 56/4)\|Konglungen]] var opprinnelig bruksnr. 56/4, Gamle Konglungvei 4, tidligere [[husmannsplass]] utskilt i 1812 fra bruksnr. 56/1 til Ola Evensen, svoger av eieren av Løkenes, Lars Pedersen. Bruket ble ikke formelt fraskilt før i 1839. Det omfattet fra først av øya (frasolgt 1820) og et betydelig areal på fastlandet. I 1839 ble en stor del av bruket med Kuodden, Mærranes, Linløkka og Nordenga skilt ut og sammenføyd med Blauenholm. Resten av bruket ble oppdelt i 1890-årene og en vesentlig del solgt til sakfører Norgren som også eide Blauenholm.

	I 1865 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 3 småfe og 2 griser.		I 1865 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 3 småfe og 2 griser.
Linje 19:		Linje 43:
	== Konglungen ==		== Konglungen ==

	Bruksnr. 56/7, 9 og 19, Gamle Konglungvei 9, utskilt fra bruksnr. 56/1 til Ola Evensens sønn, skipsfører Andreas Olsen i 1859. Bruket ble oppdelt mot slutten av 1800-tallet. Gamle bygninger finnes fortsatt i Gamle Konglungvei 9.		[[Konnglungen (Asker gnr 56/7, 9 og 19)\|Bruksnr. 56/7, 9 og 19]], Gamle Konglungvei 9, utskilt fra bruksnr. 56/1 til Ola Evensens sønn, skipsfører Andreas Olsen i 1859. Bruket ble oppdelt mot slutten av 1800-tallet. Gamle bygninger finnes fortsatt i Gamle Konglungvei 9.

	I 1865 hadde bruket 1 hest, 4 storfe, 3 småfe og 2 griser.		I 1865 hadde bruket 1 hest, 4 storfe, 3 småfe og 2 griser.
Linje 25:		Linje 49:
	== Husmanns- og strandsitterplasser under Løkenes ==		== Husmanns- og strandsitterplasser under Løkenes ==

	Under Løkenes lå følgende plasser: Konglungen (første gang registrert 1736, Gamle Konglungvei 4), Løkenesbråten (1771), Bakken, nå Esvika (1771, Konglungveien 117), Mærranes (1801, Gamle Konglungvei 19) og Refsalen også kalt Prestestua (1825).		Under Løkenes lå følgende plasser: [[Konglungen (Asker gnr 56/4)\|Konglungen]] (første gang registrert 1736, Gamle Konglungvei 4), [[Løkenesbråten under Løkenes\|Løkenesbråten]] (1771), [[Bakken under Løkenes\|Bakken]], nå Esvika (1771, Konglungveien 117), [[Mærranes under Løkenes\|Mærranes]] (1801, Gamle Konglungvei 19) og [[Refsalen under Løkenes\|Refsalen]] også kalt Prestestua (1825).

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Løkenes (gård i Asker) til Løkenes (Asker gnr 56)

2016-07-04T11:16:38Z

Cnyborg flyttet siden Løkenes (gård i Asker) til Løkenes (Asker gnr 56)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 4. jul. 2016 kl. 11:16
(Ingen forskjell)

Cnyborg: Ny side: Løkenes, gårdsnr. 56 i Asker, Løkenesveien 51, mellom Vettre og Kongluingen, mot Blakstadbukta. I middelalderen var navnet Laukanes, dvs. 'neset hvor det vokser løk'. Flere steder p...

2016-07-04T11:16:24Z

Ny side: Løkenes, gårdsnr. 56 i Asker, Løkenesveien 51, mellom Vettre og Kongluingen, mot Blakstadbukta. I middelalderen var navnet Laukanes, dvs. 'neset hvor det vokser løk'. Flere steder p...

Ny side

Løkenes, gårdsnr. 56 i Asker, Løkenesveien 51, mellom Vettre og Kongluingen, mot Blakstadbukta. I middelalderen var navnet Laukanes, dvs. 'neset hvor det vokser løk'. Flere steder på Løkenes-eiendommen finnes fremdeles viltvoksende løk, sammen med krydderplanter. Dialektuttalen var lauknes. Det er registrert en steinalderboplass og fire gravrøyser på Løkenes. Gården hadde kalkovn som det er godt bevarte rester av. I 1751 ble det eksportert 50 tonn kalk fra ovnen. Løkenes kan ha vært delt i to bruk i middelalderen. Nesøygodset eide gården i 1647 og det var to brukere, Amund Nilssøn og Tomas. I 1695 fikk leilendingen på gården, Ola Ellefsøn fra Blakstad, kjøpe gården. Hans etterkommere hadde gården i mer enn 100 år. På 1800-tallet skiftet gården eier ofte og gikk ut av bondeeie. Av beboere skal nevnes Chr. Motzfeldt, som satt i sunnhetskommisjonen i Asker kommune. Han stilte lasarettplass til disposisjon fra august 1866 med seks senger og ansettelse av både kvinne og mann til pleie i forbindelse med kolerabølgene. Disse gikk gjennom bygdene i 1853, 1866, 1873 og 1884. Motzfeldt var også med på et regelverk der isprodusentene i bygda skulle påse at enhver som beskjeftiget seg med isskjæring skulle ha et sittebrett forsynt med pigger, «samt tilholde dem at benytte samme ved sidden på isen». Motzfeldt solgte i 1873 Løkenes til Halvor Schou som bodde på Sinsen i Kristiania. Han overtok Schous bryggeri, som faren hadde startet. Schou etablerte i 1849 Hjula veveri i Oslo. Enken hadde gården til sin død. Svigersønnene grosserer Egeberg og hoffmarskalk Fritz Rustad overtok. Rustad-familien er fortsatt eier av Løkenes. Det har gjennom Rustads vært bånd mellom gården og de kongelige.

Løkenes hadde dyktige forpaktere, Martin Østenstad, Hans Bingen og Oddmund Møgedal, som alle drev stor grønnsakproduksjon på den tidlige jorden ved sjøen. Gården har stort tun med flere bygninger fra 1800-tallet. Eiere siden 1998 er Ellen Julie og Michael Rustad.

I 1826 hadde gården 256 dekar innmark, 3 hester, 15 storfe og 16 småfe. I 1939 233 dekar dyrket jord, 4 hester og 5 storfe.

== Blauenholm ==

Også kalt Odden og Sundbakken, opprinnelig bruksnr. 56/3, Gamle Konglungvei 1. Denne delen av Løkenes ble leid bort til toller Hans Emanuel Blauenfeldt i 1796 og overtatt av skipskaptein og reder Jacob Grubbe Cock i 1830. Formell utskillelse fra Løkenes fant sted i 1839 samtidig med at en del av bruket Konglungen ble overført til Blauenholm. Sakfører Ludvig Th. Norgren kjøpte denne og andre eiendommer på Konglungen i slutten av 1890-årene og drev jordbruket med bestyrer. På Sundbakken er det våningshus fra første halvdel av 1800-tallet.

I 1865 hadde bruket 2 hester, 8 storfe, 4 småfe og 2 griser.

== Konglungen ==

Opprinnelig bruksnr. 56/4, Gamle Konglungv 4, tidligere husmannsplass utskilt i 1812 fra bruksnr. 56/1 til Ola Evensen, svoger av eieren av Løkenes, Lars Pedersen. Bruket ble ikke formelt fraskilt før i 1839. Det omfattet fra først av øya (frasolgt 1820) og et betydelig areal på fastlandet. I 1839 ble en stor del av bruket med Kuodden, Mærranes, Linløkka og Nordenga skilt ut og sammenføyd med Blauenholm. Resten av bruket ble oppdelt i 1890-årene og en vesentlig del solgt til sakfører Norgren som også eide Blauenholm.

I 1865 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 3 småfe og 2 griser.

== Konglungen ==

Bruksnr. 56/7, 9 og 19, Gamle Konglungvei 9, utskilt fra bruksnr. 56/1 til Ola Evensens sønn, skipsfører Andreas Olsen i 1859. Bruket ble oppdelt mot slutten av 1800-tallet. Gamle bygninger finnes fortsatt i Gamle Konglungvei 9.

I 1865 hadde bruket 1 hest, 4 storfe, 3 småfe og 2 griser.

== Husmanns- og strandsitterplasser under Løkenes ==

Under Løkenes lå følgende plasser: Konglungen (første gang registrert 1736, Gamle Konglungvei 4), Løkenesbråten (1771), Bakken, nå Esvika (1771, Konglungveien 117), Mærranes (1801, Gamle Konglungvei 19) og Refsalen også kalt Prestestua (1825).

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Risenga (Asker)]]