Løkjakvenna - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: noen lenker

2022-10-03T06:34:33Z

noen lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2022 kl. 06:34
Linje 9:		Linje 9:

	== Kvennesteinene ==		== Kvennesteinene ==
	Helt fra den første tida har det vært to steiner i drift på Kvenna. De første steinene ble kjøpt inn fra Selbu i Sør-Trøndelag. Disse var natursteiner av glimmerskifer med innsprengt granatkorn, slik at steinen ble ruflete og fikk egenskapen at den kunne male kornet. Dersom steinene hadde vært helt flate, ville ikke kornet ha blitt malt . Da ville det blitt en hard hinne som hadde satt seg fast i begge steinene.		Helt fra den første tida har det vært to steiner i drift på Kvenna. De første steinene ble kjøpt inn fra [[Selbu]] i [[Sør-Trøndelag]]. Disse var natursteiner av glimmerskifer med innsprengt granatkorn, slik at steinen ble ruflete og fikk egenskapen at den kunne male kornet. Dersom steinene hadde vært helt flate, ville ikke kornet ha blitt malt . Da ville det blitt en hard hinne som hadde satt seg fast i begge steinene.

	Steinene i kvennehuset ble drevne av hver sin kvernkall som står vertikalt. Det er verdt å merke seg at bare en av de to steinene som ligger på hverandre sviver. Den underste steinen er lagt fast på en ”lur” (en sterk lem). Gjennom midten av steinene går et stort hull på 10 tommer i diameter. Derigjennom går aksen på kvernkallen. I begynnelsen ble trekrabbe med hull i bruka til lager ved den steinen som ligger rolig. Denne form for lager var slitesterkt, selv om en i blant måtte slå spiker (kiler) for å unngå for stort slark.		Steinene i kvennehuset ble drevne av hver sin kvernkall som står vertikalt. Det er verdt å merke seg at bare en av de to steinene som ligger på hverandre sviver. Den underste steinen er lagt fast på en ”lur” (en sterk lem). Gjennom midten av steinene går et stort hull på 10 tommer i diameter. Derigjennom går aksen på kvernkallen. I begynnelsen ble trekrabbe med hull i bruka til lager ved den steinen som ligger rolig. Denne form for lager var slitesterkt, selv om en i blant måtte slå spiker (kiler) for å unngå for stort slark.

Kallrustad på 15. aug. 2022 kl. 08:46

2022-08-15T08:46:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2022 kl. 08:46
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Løkjakvenna_i_Heddal_Kvernstein.jpeg\|Kornet kommer ned i Kvenna og blir regulert etter mengde og hvor fint det skulle males.\|I. Flåta}}		{{thumb\|Løkjakvenna_i_Heddal_Kvernstein.jpeg\|Kornet kommer ned i Kvenna og blir regulert etter mengde og hvor fint det skulle males.\|I. Flåta}}
	{{thumb\|Løkjakvenna_i_Heddal_Inngang.jpeg\|Da melet skulle hentes, ble det frakta med hest og tremeislede. Vanlige kjerrer ble for store for plassen utenfor Løkjakvenna.\|I. FLåta}}		{{thumb\|Løkjakvenna_i_Heddal_Inngang.jpeg\|Da melet skulle hentes, ble det frakta med hest og tremeislede. Vanlige kjerrer ble for store for plassen utenfor Løkjakvenna.\|I. FLåta}}
	<onlyinclude>'''[[Løkjakvenna]]''' i [[Heddal]] ligger langs [[Stiviåo]] og er ei av få bevarte kverner i [[Telemark]]. Huset som står der i dag, ble bygd i 1868 av tømmermenn fra ~~Gohli~~ i Heddal, men det har stått kverner på tomta i flere hundre år. Løkjakvenna var som ny eid av to brødre bosatt på gårdene Su-Stivi og Su-Løkja, Gregar og Johannes Ellefsen Stivi. Fra tidlig 1900-tallet til slutten av [[andre verdenskrig]] var det barnebarn av Gregar, Niri Halvorsen Løkja (1886-1981), som eide og dreiv Kvenna.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Løkjakvenna]]''' i [[Heddal]] ligger langs [[Stiviåo]] og er ei av få bevarte kverner i [[Telemark]]. Huset som står der i dag, ble bygd i 1868 av tømmermenn fra Golid i Heddal, men det har stått kverner på tomta i flere hundre år. Løkjakvenna var som ny eid av to brødre bosatt på gårdene Su-Stivi og Su-Løkja, Gregar og Johannes Ellefsen Stivi. Fra tidlig 1900-tallet til slutten av [[andre verdenskrig]] var det barnebarn av Gregar, Niri Halvorsen Løkja (1886-1981), som eide og dreiv Kvenna.</onlyinclude>

	== Tomta og krafta ==		== Tomta og krafta ==

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2022-08-15T08:44:36Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2022 kl. 08:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Løkjakvenna_i_Heddal.jpeg\|Løkjakvenna i Heddal\|I.Flåta}}{{thumb\|Løkjakvenna_i_Heddal_Kvernstein.jpeg\|Kornet kommer ned i Kvenna og blir regulert etter mengde og hvor fint det skulle males.\|I.~~Flata~~}}{{thumb\|Løkjakvenna_i_Heddal_Inngang.jpeg\|Da melet skulle hentes, ble det frakta med hest og tremeislede. Vanlige kjerrer ble for store for plassen utenfor Løkjakvenna.\|I.FLåta}}		<onlyinclude>{{thumb\|Løkjakvenna_i_Heddal.jpeg\|Løkjakvenna i Heddal.\|I. Flåta}}</onlyinclude>
	'''[[Løkjakvenna]]''' i [[Heddal]] ligger langs [[Stiviåo]] og er ei av få bevarte kverner i [[Telemark]]. Huset som står der i dag, ble bygd i 1868 av tømmermenn fra Gohli i Heddal, men det har stått kverner på tomta i flere hundre år. Løkjakvenna var som ny eid av to brødre bosatt på gårdene Su-Stivi og Su-Løkja, Gregar og Johannes Ellefsen Stivi. Fra tidlig 1900-tallet til slutten av [[andre verdenskrig]] var det barnebarn av Gregar, Niri Halvorsen Løkja (1886-1981), som eide og dreiv Kvenna.		{{thumb\|Løkjakvenna_i_Heddal_Kvernstein.jpeg\|Kornet kommer ned i Kvenna og blir regulert etter mengde og hvor fint det skulle males.\|I. Flåta}}
			{{thumb\|Løkjakvenna_i_Heddal_Inngang.jpeg\|Da melet skulle hentes, ble det frakta med hest og tremeislede. Vanlige kjerrer ble for store for plassen utenfor Løkjakvenna.\|I. FLåta}}
			<onlyinclude>'''[[Løkjakvenna]]''' i [[Heddal]] ligger langs [[Stiviåo]] og er ei av få bevarte kverner i [[Telemark]]. Huset som står der i dag, ble bygd i 1868 av tømmermenn fra Gohli i Heddal, men det har stått kverner på tomta i flere hundre år. Løkjakvenna var som ny eid av to brødre bosatt på gårdene Su-Stivi og Su-Løkja, Gregar og Johannes Ellefsen Stivi. Fra tidlig 1900-tallet til slutten av [[andre verdenskrig]] var det barnebarn av Gregar, Niri Halvorsen Løkja (1886-1981), som eide og dreiv Kvenna.</onlyinclude>

	== Tomta og krafta ==		== Tomta og krafta ==
Linje 43:		Linje 45:
	[[Kategori:Heddal]]		[[Kategori:Heddal]]
	[[Kategori:Kvernhus]]		[[Kategori:Kvernhus]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Kan F-merkes

2022-06-21T07:34:39Z

Kan F-merkes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2022 kl. 07:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Løkjakvenna_i_Heddal.jpeg\|Løkjakvenna i Heddal\|I.Flåta}}{{thumb\|Løkjakvenna_i_Heddal_Kvernstein.jpeg\|Kornet kommer ned i Kvenna og blir regulert etter mengde og hvor fint det skulle males.\|I.Flata}}{{thumb\|Løkjakvenna_i_Heddal_Inngang.jpeg\|Da melet skulle hentes, ble det frakta med hest og tremeislede. Vanlige kjerrer ble for store for plassen utenfor Løkjakvenna.\|I.FLåta}}		{{thumb\|Løkjakvenna_i_Heddal.jpeg\|Løkjakvenna i Heddal\|I.Flåta}}{{thumb\|Løkjakvenna_i_Heddal_Kvernstein.jpeg\|Kornet kommer ned i Kvenna og blir regulert etter mengde og hvor fint det skulle males.\|I.Flata}}{{thumb\|Løkjakvenna_i_Heddal_Inngang.jpeg\|Da melet skulle hentes, ble det frakta med hest og tremeislede. Vanlige kjerrer ble for store for plassen utenfor Løkjakvenna.\|I.FLåta}}
	'''[[Løkjakvenna]]''' i [[Heddal]] ligger langs [[Stiviåo]] og er ei av få bevarte kverner i [[Telemark]]. Huset som står der i dag ble bygd i 1868 av tømmermenn fra Gohli i Heddal, men det har stått kverner på tomta i flere hundre år. Løkjakvenna var som ny eid av to brødre bosatt på gårdene Su-Stivi og Su-Løkja, Gregar og Johannes Ellefsen Stivi. Fra tidlig 1900-tallet til slutten av [[andre verdenskrig]] var det barnebarn av Gregar, Niri Halvorsen Løkja (1886-1981), som eide og dreiv Kvenna.		'''[[Løkjakvenna]]''' i [[Heddal]] ligger langs [[Stiviåo]] og er ei av få bevarte kverner i [[Telemark]]. Huset som står der i dag, ble bygd i 1868 av tømmermenn fra Gohli i Heddal, men det har stått kverner på tomta i flere hundre år. Løkjakvenna var som ny eid av to brødre bosatt på gårdene Su-Stivi og Su-Løkja, Gregar og Johannes Ellefsen Stivi. Fra tidlig 1900-tallet til slutten av [[andre verdenskrig]] var det barnebarn av Gregar, Niri Halvorsen Løkja (1886-1981), som eide og dreiv Kvenna.

	=== Tomta og krafta ===		== Tomta og krafta ==
	Kvenna ved Stiviåo er ikke mer enn 15-16m2, det er fordi tomta er så liten. Tomta er ei bergskorte og fossen stuper rett ned i juvet nedenfor. Omringa av tunge, grønne løvtrær og fossebrus ligger Løkjakvenna idyllisk til langs den gamle veien gjennom Heddal. Det er også knytta sagn til området. Huset ble bygd på to pilarer som er murt opp av stein. Tidligere var det ikke vei ned til bergskorta, så alt kornet og melet måtte bæres opp og ned til Kvenna. Krafta fikk kvenna fra Stiviåo, som er ca 4-5 km lang og ikke bredere enn 2-3m hele veien fra vannet Bondo, men den førte likevel nok vann til å drive kvernsteinene rundt. For å få en jamnere vanntilførsel, ble det bygget dam ved Bondo.		Kvenna ved Stiviåo er ikke mer enn 15-16m2, det er fordi tomta er så liten. Tomta er ei bergskorte og fossen stuper rett ned i juvet nedenfor. Omringa av tunge, grønne løvtrær og fossebrus ligger Løkjakvenna idyllisk til langs den gamle veien gjennom Heddal. Det er også knytta sagn til området. Huset ble bygd på to pilarer som er murt opp av stein. Tidligere var det ikke vei ned til bergskorta, så alt kornet og melet måtte bæres opp og ned til Kvenna. Krafta fikk kvenna fra Stiviåo, som er ca 4-5 km lang og ikke bredere enn 2-3m hele veien fra vannet Bondo, men den førte likevel nok vann til å drive kvernsteinene rundt. For å få en jamnere vanntilførsel, ble det bygget dam ved Bondo.
	Omkring 1900 ble Kvenna tatt ned, og en del av stokkene blei skifta ut. Kvenna fikk også innebygd sikte. Tidligere hadde Kvenna en peis, som var laga av gråstein og leire, i det ene hjørnet av kvernhuset. Her fyrte mølleren om vinteren for å holde varmen i huset. Denne peisen ble revet da kverna ble utvida med et sikteanlegg.		Omkring 1900 ble Kvenna tatt ned, og en del av stokkene blei skifta ut. Kvenna fikk også innebygd sikte. Tidligere hadde Kvenna en peis, som var laga av gråstein og leire, i det ene hjørnet av kvernhuset. Her fyrte mølleren om vinteren for å holde varmen i huset. Denne peisen ble revet da kverna ble utvida med et sikteanlegg.

	=== Kvennesteinene ===		== Kvennesteinene ==
	Helt fra den første tida har det vært to steiner i drift på Kvenna. De første steinene ble kjøpt inn fra Selbu i Sør-Trøndelag. Disse var natursteiner av glimmerskifer med innsprengt granatkorn, slik at steinen ble ruflete og fikk egenskapen at den kunne male kornet. Dersom steinene hadde vært helt flate, ville ikke kornet ha blitt malt . Da ville det blitt en hard hinne som hadde satt seg fast i begge steinene.		Helt fra den første tida har det vært to steiner i drift på Kvenna. De første steinene ble kjøpt inn fra Selbu i Sør-Trøndelag. Disse var natursteiner av glimmerskifer med innsprengt granatkorn, slik at steinen ble ruflete og fikk egenskapen at den kunne male kornet. Dersom steinene hadde vært helt flate, ville ikke kornet ha blitt malt . Da ville det blitt en hard hinne som hadde satt seg fast i begge steinene.

Linje 16:		Linje 16:
	Litt etter 1900 fikk Niri kontrakt med statens kornforretning, noe som bedra lønnsomheten av drifta noe. Ved denne kontrakten kunne han blant annet importere korn som skulle males. Også prisene økte i tida da korntrygden ble etablert. Korntrygdene ble gitt av staten til bøndene for at jordbruket i det hele tatt skulle lønne seg. Mølleren fikk da også rett til å ta mer penger for malinga.		Litt etter 1900 fikk Niri kontrakt med statens kornforretning, noe som bedra lønnsomheten av drifta noe. Ved denne kontrakten kunne han blant annet importere korn som skulle males. Også prisene økte i tida da korntrygden ble etablert. Korntrygdene ble gitt av staten til bøndene for at jordbruket i det hele tatt skulle lønne seg. Mølleren fikk da også rett til å ta mer penger for malinga.

	=== 2. verdenskrig ===		== 2. verdenskrig ==
	Under 2. verdenskrig fikk kverna stor betydning. Så å si alt melet i Heddal ble malt her. Hele karavaner med hester og kjerrer kunne fare gjennom Løkjatuna, og opp til kvernhuset.		Under 2. verdenskrig fikk kverna stor betydning. Så å si alt melet i Heddal ble malt her. Hele karavaner med hester og kjerrer kunne fare gjennom Løkjatuna, og opp til kvernhuset.
	Under krigen var det matrasjonering. Dette fikk også virkning på hvor stort kvantum mel som kunne males av gangen for hver person. Niri Løkja fortalte at dette kvantumet ikke alltid ble holdt. Selv om nazistene kunne komme å kontrollere, tok han sjansen på det fremfor at noen skulle sulte.		Under krigen var det matrasjonering. Dette fikk også virkning på hvor stort kvantum mel som kunne males av gangen for hver person. Niri Løkja fortalte at dette kvantumet ikke alltid ble holdt. Selv om nazistene kunne komme å kontrollere, tok han sjansen på det fremfor at noen skulle sulte.
	I denne tida gikk Kvenna dag og natt. De største kvanta ble malt om dagen, mens de små kvanta ble malt om natta, dette for at tyskerne ikke skulle oppdage det som ble malt illegalt. Hovedårsaken til at kvenna ble kjørt natt og dag vinterstid i denne perioden, var likevel faren for isdanning i rennen. Dersom Kvenna sto noen få timer, ble det et voldsomt strev med å hogge isen løs.		I denne tida gikk Kvenna dag og natt. De største kvanta ble malt om dagen, mens de små kvanta ble malt om natta, dette for at tyskerne ikke skulle oppdage det som ble malt illegalt. Hovedårsaken til at kvenna ble kjørt natt og dag vinterstid i denne perioden, var likevel faren for isdanning i rennen. Dersom Kvenna sto noen få timer, ble det et voldsomt strev med å hogge isen løs.

	=== Etterkrigstida ===		== Etterkrigstida ==
	Etter krigen ble det mindre maling. Flere moderne og større møller ble tatt i bruk. I Heddal var det ei stor mølle ved Omnesfossen som tok over. Kornet ble også transportert med biler.		Etter krigen ble det mindre maling. Flere moderne og større møller ble tatt i bruk. I Heddal var det ei stor mølle ved Omnesfossen som tok over. Kornet ble også transportert med biler.

Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Heddal]]		[[Kategori:Heddal]]
	[[Kategori:Kvernhus]]		[[Kategori:Kvernhus]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2018-04-05T09:04:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2018 kl. 09:04
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Heddal]]		[[Kategori:Heddal]]
	[[Kategori:Kvernhus]]		[[Kategori:Kvernhus]]
			{{bm}}

Gudmund Harildstad: /* Kjelder og litteratur */

2018-04-05T08:57:56Z

Kjelder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2018 kl. 08:57
Linje 31:		Linje 31:
	*Niri Flåta intervjuet Niri Halvorsen Løkja (eier og driver av kverna fra tidlig 1900-tallet–1950). Intervjuet ble gjort i forbindelse med en særoppgave på slutten av 1960-tallet.		*Niri Flåta intervjuet Niri Halvorsen Løkja (eier og driver av kverna fra tidlig 1900-tallet–1950). Intervjuet ble gjort i forbindelse med en særoppgave på slutten av 1960-tallet.

	*Lyngnes, Rasmus: ~~Det~~ gamle ~~kvernhuset~~. I: ''Syn og Segn'' 1956-57, s. 167-170.		*Lyngnes, Rasmus: «Det gamle kvernhuset». I: ''Syn og Segn'' 1956-57, s. 167-170.
	*''Norsk allkunnebok'', band VII. Oslo.		*''Norsk allkunnebok'', band VII. Oslo.
	*[[Kristofer Visted\|Visted, Kristofer]] og Hilmar Stigum: ''Vår gamle bondekultur'', bind 1. Oslo 1951.		*[[Kristofer Visted\|Visted, Kristofer]] og Hilmar Stigum: ''Vår gamle bondekultur'', bind 1. Oslo 1951.

	*~~Gammel Kvern~~ i Heddal ~~restaurert~~. I: Telen 3.6.1964.		*«Gammel kvern i Heddal restaurert». I: [[Telen]] 3.6.1964.
	*~~Kvernkall~~ på ~~plass~~. I: Telen 21.5.1999.		*«Kvernkall på plass». I: Telen 21.5.1999.

	*Intervju med Einar Bakka og Ingrid Nirisdatter Flåtå.		*Intervju med Einar Bakka og Ingrid Nirisdatter Flåtå.

Gudmund Harildstad: /* Kilder: */

2018-04-05T08:56:38Z

Kilder:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2018 kl. 08:56
Linje 27:		Linje 27:
	I 1999 ble kvernkallen restaurert. Denne restaureringen var det Thor Olav Holte som stod for. Han fikk hjelp av kurs- og arbeidssentralen med den 300 kilo tunge steinen.		I 1999 ble kvernkallen restaurert. Denne restaureringen var det Thor Olav Holte som stod for. Han fikk hjelp av kurs- og arbeidssentralen med den 300 kilo tunge steinen.

	== ~~Kilder:~~ ==		== Kjelder og litteratur ==
	*Niri Flåta intervjuet Niri Halvorsen Løkja (eier og driver av kverna fra tidlig 1900-~~tallet -1950~~). Intervjuet ble gjort i forbindelse med en særoppgave på slutten av 1960-tallet.
			*Niri Flåta intervjuet Niri Halvorsen Løkja (eier og driver av kverna fra tidlig 1900-tallet–1950). Intervjuet ble gjort i forbindelse med en særoppgave på slutten av 1960-tallet.

	*Litteratur:
	*Lyngnes, Rasmus: Det gamle kvernhuset. I: ''Syn og Segn'' 1956-57, s. 167-170.		*Lyngnes, Rasmus: Det gamle kvernhuset. I: ''Syn og Segn'' 1956-57, s. 167-170.
	*''Norsk allkunnebok'', band VII. Oslo.		*''Norsk allkunnebok'', band VII. Oslo.
	*[[Kristofer Visted\|Visted, Kristofer]] og Hilmar Stigum: ''Vår gamle bondekultur'', bind 1. Oslo 1951.		*[[Kristofer Visted\|Visted, Kristofer]] og Hilmar Stigum: ''Vår gamle bondekultur'', bind 1. Oslo 1951.

	*Aviser:
	*Gammel Kvern i Heddal restaurert. I: Telen 3.6.1964.		*Gammel Kvern i Heddal restaurert. I: Telen 3.6.1964.
	*Kvernkall på plass. I: Telen 21.5.1999.		*Kvernkall på plass. I: Telen 21.5.1999.

	*Intervju:		*Intervju med Einar Bakka og Ingrid Nirisdatter Flåtå.
	*Einar Bakka
	*Ingrid Nirisdatter ~~Flåta~~

	[[Kategori:Notodden kommune]]		[[Kategori:Notodden kommune]]
	[[Kategori:Heddal]]		[[Kategori:Heddal]]
	[[Kategori:Kvernhus]]		[[Kategori:Kvernhus]]

Gudmund Harildstad: /* Kilder: */

2018-04-05T08:54:42Z

Kilder:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2018 kl. 08:54
Linje 30:		Linje 30:
	*Niri Flåta intervjuet Niri Halvorsen Løkja (eier og driver av kverna fra tidlig 1900-tallet -1950). Intervjuet ble gjort i forbindelse med en særoppgave på slutten av 1960-tallet.		*Niri Flåta intervjuet Niri Halvorsen Løkja (eier og driver av kverna fra tidlig 1900-tallet -1950). Intervjuet ble gjort i forbindelse med en særoppgave på slutten av 1960-tallet.

	*~~Bøker~~:		*Litteratur:
	*~~Visted~~, ~~Kristofer og Hilmar Stigum~~: ''~~Vår gamle bondekultur~~'', ~~bind 1~~. ~~Oslo 1951~~.		*Lyngnes, Rasmus: Det gamle kvernhuset. I: ''Syn og Segn'' 1956-57, s. 167-170.
	*''Norsk ~~alkunnebok~~'', band VII. Oslo.		*''Norsk allkunnebok'', band VII. Oslo.
			*[[Kristofer Visted\|Visted, Kristofer]] og Hilmar Stigum: ''Vår gamle bondekultur'', bind 1. Oslo 1951.

	*~~Tidsskriftartikler:~~		*Aviser:
	*Lynghes, Rasmus: Det gamle kvernhuset. I: ''Syn og Segn'' 1956-57, s. 167-170.		*Gammel Kvern i Heddal restaurert. I: Telen 3.6.1964.
			*Kvernkall på plass. I: Telen 21.5.1999.
	*Avisartikkel:
	*Gammel Kvern i Heddal restaurert. I: Telen 3. ~~juni~~ 1964.
	*Kvernkall på plass. I: Telen 21. ~~mai~~ 1999.

	*Intervju:		*Intervju:

Gudmund Harildstad: /* Kilder: */

2018-04-05T08:52:14Z

Kilder:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2018 kl. 08:52
Linje 28:		Linje 28:

	== Kilder: ==		== Kilder: ==
	Niri Flåta intervjuet Niri Halvorsen Løkja (eier og driver av kverna fra tidlig 1900-tallet -1950). Intervjuet ble gjort i forbindelse med en særoppgave på slutten av 1960-tallet.		*Niri Flåta intervjuet Niri Halvorsen Løkja (eier og driver av kverna fra tidlig 1900-tallet -1950). Intervjuet ble gjort i forbindelse med en særoppgave på slutten av 1960-tallet.
	Bøker:
	Visted, Kristofer og Hilmar Stigum: Vår gamle bondekultur~~. B1~~. Oslo 1951		*Bøker:
	Norsk alkunnebok. ~~B VII~~ Oslo.		*Visted, Kristofer og Hilmar Stigum: ''Vår gamle bondekultur'', bind 1. Oslo 1951.
	Tidsskriftartikler:		*''Norsk alkunnebok'', band VII. Oslo.
	Lynghes, Rasmus: Det gamle kvernhuset
	(I ~~”Syn~~ og ~~Segn”)~~ 1956-57, s. 167-170)		*Tidsskriftartikler:
	~~Avvisartikkel~~:		*Lynghes, Rasmus: Det gamle kvernhuset. I: ''Syn og Segn'' 1956-57, s. 167-170.
	~~”Gammel~~ Kvern i Heddal ~~restaurert” (~~I ~~”Telen”~~ 3. ~~Juni~~ 1964)
	~~”Kvernkall~~ på ~~plass” (~~ I ~~”Telen”~~ 21. ~~Mai~~ 1999)		*Avisartikkel:
	Intervju:		*Gammel Kvern i Heddal restaurert. I: Telen 3. juni 1964.
	Einar Bakka		*Kvernkall på plass. I: Telen 21. mai 1999.
	Ingrid Nirisdatter Flåta
			*Intervju:
			*Einar Bakka
			*Ingrid Nirisdatter Flåta

	[[Kategori:Notodden kommune]]		[[Kategori:Notodden kommune]]
	[[Kategori:Heddal]]		[[Kategori:Heddal]]
	[[Kategori:Kvernhus]]		[[Kategori:Kvernhus]]

Gudmund Harildstad: /* Kilder: */

2018-04-05T08:45:10Z

Kilder:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2018 kl. 08:45
Linje 30:		Linje 30:
	Niri Flåta intervjuet Niri Halvorsen Løkja (eier og driver av kverna fra tidlig 1900-tallet -1950). Intervjuet ble gjort i forbindelse med en særoppgave på slutten av 1960-tallet.		Niri Flåta intervjuet Niri Halvorsen Løkja (eier og driver av kverna fra tidlig 1900-tallet -1950). Intervjuet ble gjort i forbindelse med en særoppgave på slutten av 1960-tallet.
	Bøker:		Bøker:
	Visted, ~~Kristoffer~~ og Hilmar Stigum: Vår gamle bondekultur. B1. Oslo 1951		Visted, Kristofer og Hilmar Stigum: Vår gamle bondekultur. B1. Oslo 1951
	Norsk alkunnebok. B VII Oslo.		Norsk alkunnebok. B VII Oslo.
	Tidsskriftartikler:		Tidsskriftartikler: