Løkke (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:45:53Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:45
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 83		\| gnr = 83
	\| bnr =		\| bnr =

MortenHV: fjerner gjentakelse

2018-03-20T18:04:01Z

fjerner gjentakelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2018 kl. 18:04
Linje 33:		Linje 33:
	Fra 1880 ble hovedbygningen på Løkke drevet som hotell av den danske dekorasjonsmaleren [[Peter Christian Harreschou]], under navnet [[Harreschous Hotel]]. Han solgte tomter slik at Løkke ikke lenger fortsatte som gårdsbruk. [[Folkets Hus (Sandvika)\|Folkets Hus Folkvang]] (83/45) ble bygd av Vestre Bærum Arbeiderparti og stod ferdig i 1916.		Fra 1880 ble hovedbygningen på Løkke drevet som hotell av den danske dekorasjonsmaleren [[Peter Christian Harreschou]], under navnet [[Harreschous Hotel]]. Han solgte tomter slik at Løkke ikke lenger fortsatte som gårdsbruk. [[Folkets Hus (Sandvika)\|Folkets Hus Folkvang]] (83/45) ble bygd av Vestre Bærum Arbeiderparti og stod ferdig i 1916.

	I 1927 ble Løkke kjøpt av [[Bærums Landbruksforening]] og kalt [[Bøndernes Hus (Bærum)\|A/S Bøndernes Hus]]. Huset ble drevet som [[Løkke restaurant\|restaurant]], selskapslokaler og til møtevirksomhet til 1980. Senere har gården hatt mange eiere, og er utparsellert til forretninger og boliger. Våningshuset på Løkke er fredet mye på grunn av at [[Claude Monet]] malte [[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] og huset i 1895. Løkke Bro er en støpejernsbro på [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] over [[Sandvikselva]] laget på [[Bærums Verk]] i 1829. I ~~[[Løkkehagen (Bærum)\|Løkkehagen]]~~ er tre av de gamle husene i Sandvika gjenreist, Brekkehuset, Gråstua og Bekkevoldhuset~~. Løkke gård er for flere år siden utparsellert til forretninger og boliger~~.		I 1927 ble Løkke kjøpt av [[Bærums Landbruksforening]] og kalt [[Bøndernes Hus (Bærum)\|A/S Bøndernes Hus]]. Huset ble drevet som [[Løkke restaurant\|restaurant]], selskapslokaler og til møtevirksomhet til 1980. Senere har gården hatt mange eiere, og er utparsellert til forretninger og boliger.

			Våningshuset på Løkke er fredet mye på grunn av at [[Claude Monet]] malte [[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] og huset i 1895. Løkke Bro er en støpejernsbro på [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] over [[Sandvikselva]] laget på [[Bærums Verk]] i 1829. I Løkkehaven er tre av de gamle husene i Sandvika gjenreist, Brekkehuset, Gråstua og Bekkevoldhuset.

	== Hagelund ==		== Hagelund ==

PaulVIF: /* Historie */

2018-02-19T10:05:05Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2018 kl. 10:05
Linje 33:		Linje 33:
	Fra 1880 ble hovedbygningen på Løkke drevet som hotell av den danske dekorasjonsmaleren [[Peter Christian Harreschou]], under navnet [[Harreschous Hotel]]. Han solgte tomter slik at Løkke ikke lenger fortsatte som gårdsbruk. [[Folkets Hus (Sandvika)\|Folkets Hus Folkvang]] (83/45) ble bygd av Vestre Bærum Arbeiderparti og stod ferdig i 1916.		Fra 1880 ble hovedbygningen på Løkke drevet som hotell av den danske dekorasjonsmaleren [[Peter Christian Harreschou]], under navnet [[Harreschous Hotel]]. Han solgte tomter slik at Løkke ikke lenger fortsatte som gårdsbruk. [[Folkets Hus (Sandvika)\|Folkets Hus Folkvang]] (83/45) ble bygd av Vestre Bærum Arbeiderparti og stod ferdig i 1916.

	I 1927 ble Løkke kjøpt av [[Bærums Landbruksforening]] og kalt [[Bøndernes Hus (Bærum)\|A/S Bøndernes Hus]]. Huset ble drevet som restaurant, selskapslokaler og til møtevirksomhet til 1980. Senere har gården hatt mange eiere, og er utparsellert til forretninger og boliger. Våningshuset på Løkke er fredet mye på grunn av at [[Claude Monet]] malte [[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] og huset i 1895. Løkke Bro er en støpejernsbro på [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] over [[Sandvikselva]] laget på [[Bærums Verk]] i 1829. I [[Løkkehagen (Bærum)\|Løkkehagen]] er tre av de gamle husene i Sandvika gjenreist, Brekkehuset, Gråstua og Bekkevoldhuset. Løkke gård er for flere år siden utparsellert til forretninger og boliger.		I 1927 ble Løkke kjøpt av [[Bærums Landbruksforening]] og kalt [[Bøndernes Hus (Bærum)\|A/S Bøndernes Hus]]. Huset ble drevet som [[Løkke restaurant\|restaurant]], selskapslokaler og til møtevirksomhet til 1980. Senere har gården hatt mange eiere, og er utparsellert til forretninger og boliger. Våningshuset på Løkke er fredet mye på grunn av at [[Claude Monet]] malte [[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] og huset i 1895. Løkke Bro er en støpejernsbro på [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] over [[Sandvikselva]] laget på [[Bærums Verk]] i 1829. I [[Løkkehagen (Bærum)\|Løkkehagen]] er tre av de gamle husene i Sandvika gjenreist, Brekkehuset, Gråstua og Bekkevoldhuset. Løkke gård er for flere år siden utparsellert til forretninger og boliger.

	== Hagelund ==		== Hagelund ==

Kallrustad: lenke, pirk

2017-05-19T08:14:06Z

lenke, pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2017 kl. 08:14
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 1337 Sandvika		\| postnr = 1337 Sandvika
	}}		}}
	{{thumb\|Hareskaugs Hotel Sandviken - no-nb digifoto 20160408 00329 NB NS NM 09032.jpg\|Våningshuset som [[Harreschous Hotel\|Harreschous Hotel Sandviken]]\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|Hareskaugs Hotel Sandviken - no-nb digifoto 20160408 00329 NB NS NM 09032.jpg\|Våningshuset som [[Harreschous Hotel\|Harreschous Hotel Sandviken]].\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	'''[[Løkke (gård i Bærum)\|Løkke]]''' ~~var~~ en ~~tidligere~~ [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 83. Navnet Løkke defineres som «innhegnet jordstykke».		'''[[Løkke (gård i Bærum)\|Løkke]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 83. Navnet Løkke defineres som «innhegnet jordstykke».

	== Historie ==		== Historie ==
Linje 33:		Linje 33:
	Fra 1880 ble hovedbygningen på Løkke drevet som hotell av den danske dekorasjonsmaleren [[Peter Christian Harreschou]], under navnet [[Harreschous Hotel]]. Han solgte tomter slik at Løkke ikke lenger fortsatte som gårdsbruk. [[Folkets Hus (Sandvika)\|Folkets Hus Folkvang]] (83/45) ble bygd av Vestre Bærum Arbeiderparti og stod ferdig i 1916.		Fra 1880 ble hovedbygningen på Løkke drevet som hotell av den danske dekorasjonsmaleren [[Peter Christian Harreschou]], under navnet [[Harreschous Hotel]]. Han solgte tomter slik at Løkke ikke lenger fortsatte som gårdsbruk. [[Folkets Hus (Sandvika)\|Folkets Hus Folkvang]] (83/45) ble bygd av Vestre Bærum Arbeiderparti og stod ferdig i 1916.

	I 1927 ble Løkke kjøpt av [[~~Norges Bondelag\|Bondelaget~~]] og kalt ''A/S Bøndernes Hus''. Huset ble drevet som restaurant, selskapslokaler og til møtevirksomhet til 1980. Senere har gården hatt mange eiere, og er utparsellert til forretninger og boliger. Våningshuset på Løkke er fredet mye på grunn av at [[Claude Monet]] malte [[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] og huset i 1895. Løkke Bro er en støpejernsbro på [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] over [[Sandvikselva]] laget på [[Bærums Verk]] i 1829. I [[Løkkehagen (Bærum)\|Løkkehagen]] er tre av de gamle husene i Sandvika gjenreist, Brekkehuset, Gråstua og Bekkevoldhuset. Løkke gård er for flere år siden utparsellert til forretninger og boliger.		I 1927 ble Løkke kjøpt av [[Bærums Landbruksforening]] og kalt [[Bøndernes Hus (Bærum)\|A/S Bøndernes Hus]]. Huset ble drevet som restaurant, selskapslokaler og til møtevirksomhet til 1980. Senere har gården hatt mange eiere, og er utparsellert til forretninger og boliger. Våningshuset på Løkke er fredet mye på grunn av at [[Claude Monet]] malte [[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] og huset i 1895. Løkke Bro er en støpejernsbro på [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] over [[Sandvikselva]] laget på [[Bærums Verk]] i 1829. I [[Løkkehagen (Bærum)\|Løkkehagen]] er tre av de gamle husene i Sandvika gjenreist, Brekkehuset, Gråstua og Bekkevoldhuset. Løkke gård er for flere år siden utparsellert til forretninger og boliger.

	== Hagelund ==		== Hagelund ==

PaulVIF: /* Historie */

2017-03-30T09:50:18Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 09:50
Linje 27:		Linje 27:
	En jaktdolk av flintstein fra [[yngre steinalder]] er funnet på Løkke.		En jaktdolk av flintstein fra [[yngre steinalder]] er funnet på Løkke.

	Gården ble ryddet i [[middelalderen]], men ble en [[ødegård]] som ble avfolket ved [[Svartedauden]]. Gården var en liten fjerdingsgård skilt ut fra [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]], som lå under [[Nesøygodset]]. I 1666 hadde Løkke en besetning på 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr og 5 sauer. I 1672 kjøpte [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting]] på [[Bærums Verk]] gården. Verket beholdt Løkke til 1723. Kammerråd Strømbo på Kjørbo solgte i 1782 Løkke til gårdbruker Kristen Hansen fra [[Solberg (gård i Bærum)\|Solberg gård]]. Den engelskættede [[Elias Smith]] fra Drammen kjøpte Løkke i 1847 og bodde der i noen år. Han var forlikskommissær og ble [[Ordførere i Bærum kommune\|Bærum kommunes første ordfører]]. Kjøpmann Knudsen kjøpte Løkke i 1851. Hans enke var i 1869 med på et mislykket fiskeoppdrettsprosjekt i [[Engervannet]] sammen med bøndene fra [[Løkeberg (gård i Bærum)\|Løkeberg]] og [[Blommenholm (gård i Bærum)\|Blommenholm]]. I matrikkelen over husmenn i 1771 var det 4 husmenn på Løkketangen under Løkke. Det var strandsittere som livnærte seg med fiske og håndverk.		Gården ble ryddet i [[middelalderen]], men ble en [[ødegård]] som ble avfolket ved [[Svartedauden]]. Gården var en liten fjerdingsgård skilt ut fra [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]], som lå under [[Nesøygodset]]. I 1666 hadde Løkke en besetning på 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr og 5 sauer. I 1672 kjøpte [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]] på [[Bærums Verk]] gården. Verket beholdt Løkke til 1723. Kammerråd Strømbo på Kjørbo solgte i 1782 Løkke til gårdbruker Kristen Hansen fra [[Solberg (gård i Bærum)\|Solberg gård]]. Den engelskættede [[Elias Smith]] fra Drammen kjøpte Løkke i 1847 og bodde der i noen år. Han var forlikskommissær og ble [[Ordførere i Bærum kommune\|Bærum kommunes første ordfører]]. Kjøpmann Knudsen kjøpte Løkke i 1851. Hans enke var i 1869 med på et mislykket fiskeoppdrettsprosjekt i [[Engervannet]] sammen med bøndene fra [[Løkeberg (gård i Bærum)\|Løkeberg]] og [[Blommenholm (gård i Bærum)\|Blommenholm]]. I matrikkelen over husmenn i 1771 var det 4 husmenn på Løkketangen under Løkke. Det var strandsittere som livnærte seg med fiske og håndverk.

	Løkkes jordvei var på Løkketangen, i skråningen opp mot Løkkeåsen, på Hagelund og langs Engervannet. I 1826 hadde Løkke 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Løkke gård hadde rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Løkke [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] var i bruk i 1666 og så sent som i 1874. Den lå nær [[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]] ved parsellen Elvebakken under [[Sandviksåsen (Bærum)\|Sandviksåsen]]. Kalkstein ble tatt ut i [[Skytterdalen (vei i Bærum)\|Skytterdalen]] i Løkkeåsen.		Løkkes jordvei var på Løkketangen, i skråningen opp mot Løkkeåsen, på Hagelund og langs Engervannet. I 1826 hadde Løkke 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Løkke gård hadde rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Løkke [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] var i bruk i 1666 og så sent som i 1874. Den lå nær [[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]] ved parsellen Elvebakken under [[Sandviksåsen (Bærum)\|Sandviksåsen]]. Kalkstein ble tatt ut i [[Skytterdalen (vei i Bærum)\|Skytterdalen]] i Løkkeåsen.

PaulVIF: /* Historie */

2017-03-30T08:45:36Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 08:45
Linje 27:		Linje 27:
	En jaktdolk av flintstein fra [[yngre steinalder]] er funnet på Løkke.		En jaktdolk av flintstein fra [[yngre steinalder]] er funnet på Løkke.

	Gården ble ryddet i [[middelalderen]], men ble en [[ødegård]] som ble avfolket ved [[Svartedauden]]. Gården var en liten fjerdingsgård skilt ut fra [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]], som lå under [[Nesøygodset]]. I 1666 hadde Løkke en besetning på 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr og 5 sauer. I 1672 kjøpte [[Anna Krefting]] på [[Bærums Verk]] gården. Verket beholdt Løkke til 1723. Kammerråd Strømbo på Kjørbo solgte i 1782 Løkke til gårdbruker Kristen Hansen fra [[Solberg (gård i Bærum)\|Solberg gård]]. Den engelskættede [[Elias Smith]] fra Drammen kjøpte Løkke i 1847 og bodde der i noen år. Han var forlikskommissær og ble [[Ordførere i Bærum kommune\|Bærum kommunes første ordfører]]. Kjøpmann Knudsen kjøpte Løkke i 1851. Hans enke var i 1869 med på et mislykket fiskeoppdrettsprosjekt i [[Engervannet]] sammen med bøndene fra [[Løkeberg (gård i Bærum)\|Løkeberg]] og [[Blommenholm (gård i Bærum)\|Blommenholm]]. I matrikkelen over husmenn i 1771 var det 4 husmenn på Løkketangen under Løkke. Det var strandsittere som livnærte seg med fiske og håndverk.		Gården ble ryddet i [[middelalderen]], men ble en [[ødegård]] som ble avfolket ved [[Svartedauden]]. Gården var en liten fjerdingsgård skilt ut fra [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]], som lå under [[Nesøygodset]]. I 1666 hadde Løkke en besetning på 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr og 5 sauer. I 1672 kjøpte [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting]] på [[Bærums Verk]] gården. Verket beholdt Løkke til 1723. Kammerråd Strømbo på Kjørbo solgte i 1782 Løkke til gårdbruker Kristen Hansen fra [[Solberg (gård i Bærum)\|Solberg gård]]. Den engelskættede [[Elias Smith]] fra Drammen kjøpte Løkke i 1847 og bodde der i noen år. Han var forlikskommissær og ble [[Ordførere i Bærum kommune\|Bærum kommunes første ordfører]]. Kjøpmann Knudsen kjøpte Løkke i 1851. Hans enke var i 1869 med på et mislykket fiskeoppdrettsprosjekt i [[Engervannet]] sammen med bøndene fra [[Løkeberg (gård i Bærum)\|Løkeberg]] og [[Blommenholm (gård i Bærum)\|Blommenholm]]. I matrikkelen over husmenn i 1771 var det 4 husmenn på Løkketangen under Løkke. Det var strandsittere som livnærte seg med fiske og håndverk.

	Løkkes jordvei var på Løkketangen, i skråningen opp mot Løkkeåsen, på Hagelund og langs Engervannet. I 1826 hadde Løkke 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Løkke gård hadde rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Løkke [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] var i bruk i 1666 og så sent som i 1874. Den lå nær [[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]] ved parsellen Elvebakken under [[Sandviksåsen (Bærum)\|Sandviksåsen]]. Kalkstein ble tatt ut i [[Skytterdalen (vei i Bærum)\|Skytterdalen]] i Løkkeåsen.		Løkkes jordvei var på Løkketangen, i skråningen opp mot Løkkeåsen, på Hagelund og langs Engervannet. I 1826 hadde Løkke 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Løkke gård hadde rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Løkke [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] var i bruk i 1666 og så sent som i 1874. Den lå nær [[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]] ved parsellen Elvebakken under [[Sandviksåsen (Bærum)\|Sandviksåsen]]. Kalkstein ble tatt ut i [[Skytterdalen (vei i Bærum)\|Skytterdalen]] i Løkkeåsen.

PaulVIF på 18. nov. 2016 kl. 09:15

2016-11-18T09:15:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2016 kl. 09:15
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 1337 Sandvika		\| postnr = 1337 Sandvika
	}}		}}
			{{thumb\|Hareskaugs Hotel Sandviken - no-nb digifoto 20160408 00329 NB NS NM 09032.jpg\|Våningshuset som [[Harreschous Hotel\|Harreschous Hotel Sandviken]]\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	'''[[Løkke (gård i Bærum)\|Løkke]]''' var en tidligere [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 83. Navnet Løkke defineres som «innhegnet jordstykke».		'''[[Løkke (gård i Bærum)\|Løkke]]''' var en tidligere [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 83. Navnet Løkke defineres som «innhegnet jordstykke».

PaulVIF: /* Historie */ lenkekorr

2016-11-18T09:11:15Z

Historie: lenkekorr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2016 kl. 09:11
Linje 30:		Linje 30:
	Løkkes jordvei var på Løkketangen, i skråningen opp mot Løkkeåsen, på Hagelund og langs Engervannet. I 1826 hadde Løkke 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Løkke gård hadde rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Løkke [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] var i bruk i 1666 og så sent som i 1874. Den lå nær [[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]] ved parsellen Elvebakken under [[Sandviksåsen (Bærum)\|Sandviksåsen]]. Kalkstein ble tatt ut i [[Skytterdalen (vei i Bærum)\|Skytterdalen]] i Løkkeåsen.		Løkkes jordvei var på Løkketangen, i skråningen opp mot Løkkeåsen, på Hagelund og langs Engervannet. I 1826 hadde Løkke 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Løkke gård hadde rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Løkke [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] var i bruk i 1666 og så sent som i 1874. Den lå nær [[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]] ved parsellen Elvebakken under [[Sandviksåsen (Bærum)\|Sandviksåsen]]. Kalkstein ble tatt ut i [[Skytterdalen (vei i Bærum)\|Skytterdalen]] i Løkkeåsen.

	Fra 1880 ble hovedbygningen på Løkke drevet som hotell av den danske dekorasjonsmaleren [[Peter Christian Harreschou]], under navnet [[Harreschous Hotel]]. Han solgte tomter slik at Løkke ikke lenger fortsatte som gårdsbruk. [[Folkets Hus (~~Bærum~~)\|Folkets Hus Folkvang]] (83/45) ble bygd av Vestre Bærum Arbeiderparti og stod ferdig i 1916.		Fra 1880 ble hovedbygningen på Løkke drevet som hotell av den danske dekorasjonsmaleren [[Peter Christian Harreschou]], under navnet [[Harreschous Hotel]]. Han solgte tomter slik at Løkke ikke lenger fortsatte som gårdsbruk. [[Folkets Hus (Sandvika)\|Folkets Hus Folkvang]] (83/45) ble bygd av Vestre Bærum Arbeiderparti og stod ferdig i 1916.

	I 1927 ble Løkke kjøpt av [[Norges Bondelag\|Bondelaget]] og kalt ''A/S Bøndernes Hus''. Huset ble drevet som restaurant, selskapslokaler og til møtevirksomhet til 1980. Senere har gården hatt mange eiere, og er utparsellert til forretninger og boliger. Våningshuset på Løkke er fredet mye på grunn av at [[Claude Monet]] malte [[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] og huset i 1895. Løkke Bro er en støpejernsbro på [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] over [[Sandvikselva]] laget på [[Bærums Verk]] i 1829. I [[Løkkehagen (Bærum)\|Løkkehagen]] er tre av de gamle husene i Sandvika gjenreist, Brekkehuset, Gråstua og Bekkevoldhuset. Løkke gård er for flere år siden utparsellert til forretninger og boliger.		I 1927 ble Løkke kjøpt av [[Norges Bondelag\|Bondelaget]] og kalt ''A/S Bøndernes Hus''. Huset ble drevet som restaurant, selskapslokaler og til møtevirksomhet til 1980. Senere har gården hatt mange eiere, og er utparsellert til forretninger og boliger. Våningshuset på Løkke er fredet mye på grunn av at [[Claude Monet]] malte [[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] og huset i 1895. Løkke Bro er en støpejernsbro på [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] over [[Sandvikselva]] laget på [[Bærums Verk]] i 1829. I [[Løkkehagen (Bærum)\|Løkkehagen]] er tre av de gamle husene i Sandvika gjenreist, Brekkehuset, Gråstua og Bekkevoldhuset. Løkke gård er for flere år siden utparsellert til forretninger og boliger.

PaulVIF på 18. nov. 2016 kl. 08:57

2016-11-18T08:57:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2016 kl. 08:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Løkke (gård i Bærum)\|Løkke]]'''~~, gårdsnr. 83~~ i ~~vestre~~ Bærum~~, ble ryddet i middelalderen~~. Navnet Løkke defineres som «innhegnet jordstykke». Løkke var en ødegård som ble avfolket ved Svartedauden. En jaktdolk av flintstein fra yngre steinalder er funnet på Løkke. Gården var en liten fjerdingsgård skilt ut fra Kjørbo, som lå under Nesøygodset. I 1666 hadde Løkke en besetning på 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr og 5 sauer. I 1672 kjøpte Anna Krefting på Bærums Verk gården. Verket beholdt Løkke til 1723. Kammerråd Strømbo på Kjørbo solgte i 1782 Løkke til gårdbruker Kristen Hansen fra Solberg gård. Den engelskættede Elias Smith fra Drammen kjøpte Løkke i 1847 og bodde der i noen år. Han var forlikskommissær og ble Bærum kommunes første ordfører. Kjøpmann Knudsen kjøpte Løkke i 1851. Hans enke var i 1869 med på et mislykket fiskeoppdrettsprosjekt i Engervannet sammen med bøndene fra Løkeberg og Blommenholm. I matrikkelen over husmenn i 1771 var det 4 husmenn på Løkketangen under Løkke. Det var strandsittere som livnærte seg med fiske og håndverk.		{{Infoboks gard
			\| målform = bm
			\| bgfarge =
			\| navn = Løkke
			\| bilde = Løkke gård Sandvika 2016.jpg
			\| bildetekst = Våningshuset på Løkke ble i 1878 ombygd til hotell i [[sveitserstil]]. [[Nyklassisisme\|Nyklassisistisk]] fasade på 1920-tallet, arkitekt [[Ivar Næss]]. Bygningen benyttes i dag av Bærum Røde Kors.
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet = [[Middelalderen]]
			\| utskilt = [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]]
			\| sted = [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]]
			\| sokn =
			\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 83
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type = [[Matrikkelgård]]
			\| gateadr = Elias Smiths vei 1
			\| postnr = 1337 Sandvika
			}}
			'''[[Løkke (gård i Bærum)\|Løkke]]''' var en tidligere [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 83. Navnet Løkke defineres som «innhegnet jordstykke».

	~~Løkkes jordvei var~~ på Løkketangen, i skråningen opp mot Løkkeåsen, på Hagelund og langs Engervannet. I 1826 hadde Løkke 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Løkke gård hadde rett til laksefiske i Sandvikselva. Løkke ~~kalkovn var i bruk i 1666 og så sent som i 1874. Den lå nær Brynsveien ved parsellen Elvebakken under Sandviksåsen. Kalkstein ble tatt ut i Skytterdalen i Løkkeåsen~~.		== Historie ==
			En jaktdolk av flintstein fra [[yngre steinalder]] er funnet på Løkke.

	~~Fra 1880~~ ble ~~hovedbygningen~~ på Løkke ~~drevet som hotell av den danske dekorasjonsmaleren Peter Christian Harreschou~~. ~~Han~~ solgte ~~tomter slik at~~ Løkke ~~ikke lenger fortsatte som gårdsbruk. Folkets Hus Folkvang~~ (~~83/45~~) ble ~~bygd av Vestre~~ Bærum ~~Arbeiderparti~~ og ~~stod ferdig~~ i ~~1916~~.		Gården ble ryddet i [[middelalderen]], men ble en [[ødegård]] som ble avfolket ved [[Svartedauden]]. Gården var en liten fjerdingsgård skilt ut fra [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]], som lå under [[Nesøygodset]]. I 1666 hadde Løkke en besetning på 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr og 5 sauer. I 1672 kjøpte [[Anna Krefting]] på [[Bærums Verk]] gården. Verket beholdt Løkke til 1723. Kammerråd Strømbo på Kjørbo solgte i 1782 Løkke til gårdbruker Kristen Hansen fra [[Solberg (gård i Bærum)\|Solberg gård]]. Den engelskættede [[Elias Smith]] fra Drammen kjøpte Løkke i 1847 og bodde der i noen år. Han var forlikskommissær og ble [[Ordførere i Bærum kommune\|Bærum kommunes første ordfører]]. Kjøpmann Knudsen kjøpte Løkke i 1851. Hans enke var i 1869 med på et mislykket fiskeoppdrettsprosjekt i [[Engervannet]] sammen med bøndene fra [[Løkeberg (gård i Bærum)\|Løkeberg]] og [[Blommenholm (gård i Bærum)\|Blommenholm]]. I matrikkelen over husmenn i 1771 var det 4 husmenn på Løkketangen under Løkke. Det var strandsittere som livnærte seg med fiske og håndverk.

	I 1927 ble Løkke kjøpt av Bondelaget og kalt ''A/S Bøndernes Hus''. Huset ble drevet som restaurant, selskapslokaler og til møtevirksomhet til 1980. Senere har gården hatt mange eiere, og er utparsellert til forretninger og boliger. Våningshuset på Løkke er fredet mye på grunn av at Claude Monet malte Løkke bro og huset i 1895. Løkke Bro er en støpejernsbro på Drammensveien over Sandvikselva laget på Bærums Verk i 1829. I Løkkehagen er tre av de gamle husene i Sandvika gjenreist, Brekkehuset, Gråstua og Bekkevoldhuset. Løkke gård er for flere år siden utparsellert til forretninger og boliger.		Løkkes jordvei var på Løkketangen, i skråningen opp mot Løkkeåsen, på Hagelund og langs Engervannet. I 1826 hadde Løkke 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Løkke gård hadde rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Løkke [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] var i bruk i 1666 og så sent som i 1874. Den lå nær [[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]] ved parsellen Elvebakken under [[Sandviksåsen (Bærum)\|Sandviksåsen]]. Kalkstein ble tatt ut i [[Skytterdalen (vei i Bærum)\|Skytterdalen]] i Løkkeåsen.

			Fra 1880 ble hovedbygningen på Løkke drevet som hotell av den danske dekorasjonsmaleren [[Peter Christian Harreschou]], under navnet [[Harreschous Hotel]]. Han solgte tomter slik at Løkke ikke lenger fortsatte som gårdsbruk. [[Folkets Hus (Bærum)\|Folkets Hus Folkvang]] (83/45) ble bygd av Vestre Bærum Arbeiderparti og stod ferdig i 1916.

			I 1927 ble Løkke kjøpt av [[Norges Bondelag\|Bondelaget]] og kalt ''A/S Bøndernes Hus''. Huset ble drevet som restaurant, selskapslokaler og til møtevirksomhet til 1980. Senere har gården hatt mange eiere, og er utparsellert til forretninger og boliger. Våningshuset på Løkke er fredet mye på grunn av at [[Claude Monet]] malte [[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] og huset i 1895. Løkke Bro er en støpejernsbro på [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] over [[Sandvikselva]] laget på [[Bærums Verk]] i 1829. I [[Løkkehagen (Bærum)\|Løkkehagen]] er tre av de gamle husene i Sandvika gjenreist, Brekkehuset, Gråstua og Bekkevoldhuset. Løkke gård er for flere år siden utparsellert til forretninger og boliger.

	== Hagelund ==		== Hagelund ==
	Gårdsnr. 83/2, var et småbruk som ble skilt ut fra Løkke i 1818 og kjøpt av Søren Auensen som hadde vært tjenestedreng på Øvre Ringi gård. To parseller av Evje gård er senere kjøpt opp av Hagelund og lagt til småbruket. I 1939 eide Hamang ~~papirfabrikk~~ Hagelund, som da var på 331,5 dekar, hvorav 121,5 dekar var jordbruksareal og 50 dekar barskog. Besetningen var 25 hester og 21 svin. Det ble dyrket 15 dekar havre, 25 dekar poteter, 11 dekar kål og 0,5 dekar jordbær, 2,5 dekar bønner, 1 dekar purre, 0,5 dekar selleri, 0,2 dekar persille og 5 dekar tomat på friland. I hagen var det 99 frukttrær og 46 bærbusker. Eieren av Hamang ~~papirfabrikk~~, Eyvind Lyche, var meget interessert i galoppsport, derfor er det så mange hester på registrert på Hagelund. Lyche var en av grunnleggerne av Øvrevoll galoppbane. Nå er jordveien på Hagelund utparsellert til vei.		Gårdsnr. 83/2, var et småbruk som ble skilt ut fra Løkke i 1818 og kjøpt av Søren Auensen som hadde vært tjenestedreng på [[Ringi (gård i Bærum)\|Øvre Ringi gård]]. To parseller av [[Evje (gård i Bærum)\|Evje gård]] er senere kjøpt opp av Hagelund og lagt til småbruket. I 1939 eide [[Hamang Papirfabrikk]] Hagelund, som da var på 331,5 dekar, hvorav 121,5 dekar var jordbruksareal og 50 dekar barskog. Besetningen var 25 hester og 21 svin. Det ble dyrket 15 dekar havre, 25 dekar poteter, 11 dekar kål og 0,5 dekar jordbær, 2,5 dekar bønner, 1 dekar purre, 0,5 dekar selleri, 0,2 dekar persille og 5 dekar tomat på friland. I hagen var det 99 frukttrær og 46 bærbusker. Eieren av Hamang Papirfabrikk, [[Eyvind Lyche]], var meget interessert i galoppsport, derfor er det så mange hester på registrert på Hagelund. Lyche var en av grunnleggerne av [[Øvrevoll galoppbane]]. Nå er jordveien på Hagelund utparsellert til vei.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
			{{artikkelkoord\|59.892749\|N\|10.520966\|Ø}}
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Sandvika (Bærum)]]		[[Kategori:Sandvika (Bærum)]]

PaulVIF: Ny side: '''Løkke''', gårdsnr. 83 i vestre Bærum, ble ryddet i middelalderen. Navnet Løkke defineres som «innhegnet jordstykke». Løkke var en ødegård som ble...

2016-11-18T08:38:38Z

Ny side: '''Løkke''', gårdsnr. 83 i vestre Bærum, ble ryddet i middelalderen. Navnet Løkke defineres som «innhegnet jordstykke». Løkke var en ødegård som ble...

Ny side

'''[[Løkke (gård i Bærum)|Løkke]]''', gårdsnr. 83 i vestre Bærum, ble ryddet i middelalderen. Navnet Løkke defineres som «innhegnet jordstykke». Løkke var en ødegård som ble avfolket ved Svartedauden. En jaktdolk av flintstein fra yngre steinalder er funnet på Løkke. Gården var en liten fjerdingsgård skilt ut fra Kjørbo, som lå under Nesøygodset. I 1666 hadde Løkke en besetning på 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr og 5 sauer. I 1672 kjøpte Anna Krefting på Bærums Verk gården. Verket beholdt Løkke til 1723. Kammerråd Strømbo på Kjørbo solgte i 1782 Løkke til gårdbruker Kristen Hansen fra Solberg gård. Den engelskættede Elias Smith fra Drammen kjøpte Løkke i 1847 og bodde der i noen år. Han var forlikskommissær og ble Bærum kommunes første ordfører. Kjøpmann Knudsen kjøpte Løkke i 1851. Hans enke var i 1869 med på et mislykket fiskeoppdrettsprosjekt i Engervannet sammen med bøndene fra Løkeberg og Blommenholm. I matrikkelen over husmenn i 1771 var det 4 husmenn på Løkketangen under Løkke. Det var strandsittere som livnærte seg med fiske og håndverk.

Løkkes jordvei var på Løkketangen, i skråningen opp mot Løkkeåsen, på Hagelund og langs Engervannet. I 1826 hadde Løkke 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Løkke gård hadde rett til laksefiske i Sandvikselva. Løkke kalkovn var i bruk i 1666 og så sent som i 1874. Den lå nær Brynsveien ved parsellen Elvebakken under Sandviksåsen. Kalkstein ble tatt ut i Skytterdalen i Løkkeåsen.

Fra 1880 ble hovedbygningen på Løkke drevet som hotell av den danske dekorasjonsmaleren Peter Christian Harreschou. Han solgte tomter slik at Løkke ikke lenger fortsatte som gårdsbruk. Folkets Hus Folkvang (83/45) ble bygd av Vestre Bærum Arbeiderparti og stod ferdig i 1916.

I 1927 ble Løkke kjøpt av Bondelaget og kalt ''A/S Bøndernes Hus''. Huset ble drevet som restaurant, selskapslokaler og til møtevirksomhet til 1980. Senere har gården hatt mange eiere, og er utparsellert til forretninger og boliger. Våningshuset på Løkke er fredet mye på grunn av at Claude Monet malte Løkke bro og huset i 1895. Løkke Bro er en støpejernsbro på Drammensveien over Sandvikselva laget på Bærums Verk i 1829. I Løkkehagen er tre av de gamle husene i Sandvika gjenreist, Brekkehuset, Gråstua og Bekkevoldhuset. Løkke gård er for flere år siden utparsellert til forretninger og boliger.

== Hagelund ==
Gårdsnr. 83/2, var et småbruk som ble skilt ut fra Løkke i 1818 og kjøpt av Søren Auensen som hadde vært tjenestedreng på Øvre Ringi gård. To parseller av Evje gård er senere kjøpt opp av Hagelund og lagt til småbruket. I 1939 eide Hamang papirfabrikk Hagelund, som da var på 331,5 dekar, hvorav 121,5 dekar var jordbruksareal og 50 dekar barskog. Besetningen var 25 hester og 21 svin. Det ble dyrket 15 dekar havre, 25 dekar poteter, 11 dekar kål og 0,5 dekar jordbær, 2,5 dekar bønner, 1 dekar purre, 0,5 dekar selleri, 0,2 dekar persille og 5 dekar tomat på friland. I hagen var det 99 frukttrær og 46 bærbusker. Eieren av Hamang papirfabrikk, Eyvind Lyche, var meget interessert i galoppsport, derfor er det så mange hester på registrert på Hagelund. Lyche var en av grunnleggerne av Øvrevoll galoppbane. Nå er jordveien på Hagelund utparsellert til vei.
{{AB-leksikon}}
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Sandvika (Bærum)]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2016 kl. 09:11
Linje 30:		Linje 30:
	Løkkes jordvei var på Løkketangen, i skråningen opp mot Løkkeåsen, på Hagelund og langs Engervannet. I 1826 hadde Løkke 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Løkke gård hadde rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Løkke [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] var i bruk i 1666 og så sent som i 1874. Den lå nær [[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]] ved parsellen Elvebakken under [[Sandviksåsen (Bærum)\|Sandviksåsen]]. Kalkstein ble tatt ut i [[Skytterdalen (vei i Bærum)\|Skytterdalen]] i Løkkeåsen.		Løkkes jordvei var på Løkketangen, i skråningen opp mot Løkkeåsen, på Hagelund og langs Engervannet. I 1826 hadde Løkke 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Løkke gård hadde rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Løkke [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] var i bruk i 1666 og så sent som i 1874. Den lå nær [[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]] ved parsellen Elvebakken under [[Sandviksåsen (Bærum)\|Sandviksåsen]]. Kalkstein ble tatt ut i [[Skytterdalen (vei i Bærum)\|Skytterdalen]] i Løkkeåsen.

	Fra 1880 ble hovedbygningen på Løkke drevet som hotell av den danske dekorasjonsmaleren [[Peter Christian Harreschou]], under navnet [[Harreschous Hotel]]. Han solgte tomter slik at Løkke ikke lenger fortsatte som gårdsbruk. [[Folkets Hus (~~Bærum~~)\|Folkets Hus Folkvang]] (83/45) ble bygd av Vestre Bærum Arbeiderparti og stod ferdig i 1916.		Fra 1880 ble hovedbygningen på Løkke drevet som hotell av den danske dekorasjonsmaleren [[Peter Christian Harreschou]], under navnet [[Harreschous Hotel]]. Han solgte tomter slik at Løkke ikke lenger fortsatte som gårdsbruk. [[Folkets Hus (Sandvika)\|Folkets Hus Folkvang]] (83/45) ble bygd av Vestre Bærum Arbeiderparti og stod ferdig i 1916.

	I 1927 ble Løkke kjøpt av [[Norges Bondelag\|Bondelaget]] og kalt ''A/S Bøndernes Hus''. Huset ble drevet som restaurant, selskapslokaler og til møtevirksomhet til 1980. Senere har gården hatt mange eiere, og er utparsellert til forretninger og boliger. Våningshuset på Løkke er fredet mye på grunn av at [[Claude Monet]] malte [[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] og huset i 1895. Løkke Bro er en støpejernsbro på [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] over [[Sandvikselva]] laget på [[Bærums Verk]] i 1829. I [[Løkkehagen (Bærum)\|Løkkehagen]] er tre av de gamle husene i Sandvika gjenreist, Brekkehuset, Gråstua og Bekkevoldhuset. Løkke gård er for flere år siden utparsellert til forretninger og boliger.		I 1927 ble Løkke kjøpt av [[Norges Bondelag\|Bondelaget]] og kalt ''A/S Bøndernes Hus''. Huset ble drevet som restaurant, selskapslokaler og til møtevirksomhet til 1980. Senere har gården hatt mange eiere, og er utparsellert til forretninger og boliger. Våningshuset på Løkke er fredet mye på grunn av at [[Claude Monet]] malte [[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] og huset i 1895. Løkke Bro er en støpejernsbro på [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] over [[Sandvikselva]] laget på [[Bærums Verk]] i 1829. I [[Løkkehagen (Bærum)\|Løkkehagen]] er tre av de gamle husene i Sandvika gjenreist, Brekkehuset, Gråstua og Bekkevoldhuset. Løkke gård er for flere år siden utparsellert til forretninger og boliger.