Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 6. aug. 2023 kl. 18:34

2023-08-06T18:34:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 18:34
Linje 6:		Linje 6:
	\| bnr = 19		\| bnr = 19
	\| type = Boligeiendom (tidligere [[småbruk]] og [[husmannsplass]])		\| type = Boligeiendom (tidligere [[småbruk]] og [[husmannsplass]])
	\|utskilt=1951\|sokn=Vinger\|altnavn=Lønhøiden midtre, Lønhøyden midtre\|bilde=Lønnhøgda midtre gnr. 7 19 Kongsvinger.jpg\|bildetekst= Dette uthuset er det eneste av de eldre bygningene som står igjen på Lønnhøgda midtre. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}		\|utskilt=1951
			\|sokn=Vinger
			\|altnavn=Lønhøiden midtre, Lønhøyden midtre, Mellemhøgda
			\|bilde=Lønnhøgda midtre gnr. 7 19 Kongsvinger.jpg\|bildetekst= Dette uthuset er det eneste av de eldre bygningene som står igjen på Lønnhøgda midtre. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}
	{{thumb\|Lønnhøgda Kongsvinger kart 1958.jpg\|Kart fra 1958 med Skinnarbølplassene [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønnhøgda nordre (Nordhøgda)]], Lønnhøgda midtre (Mellemhøgda), [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre (Överhögda)]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]]. Nord for Masterudvegen ses Skansgårdsplassene [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Meilandstorpet]] og [[Brattberget under Skansgården\|Bratberget]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Lønnhøgda Kongsvinger kart 1958.jpg\|Kart fra 1958 med Skinnarbølplassene [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønnhøgda nordre (Nordhøgda)]], Lønnhøgda midtre (Mellemhøgda), [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre (Överhögda)]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]]. Nord for Masterudvegen ses Skansgårdsplassene [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Meilandstorpet]] og [[Brattberget under Skansgården\|Bratberget]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

Per tore på 15. apr. 2023 kl. 12:08

2023-04-15T12:08:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 12:08
Linje 53:		Linje 53:
	*{{Folketelling\|pf01036405003553\|Kasper Olsen, Lønhøiden (mellemste)\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405003553\|Kasper Olsen, Lønhøiden (mellemste)\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714002790\|Ole Olsen Mellemhøgda, Mellemhøgda\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002790\|Ole Olsen Mellemhøgda, Mellemhøgda\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=346539.48&lat=6670889.03&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Midtre%20L%C3%B8nn&markerLat=6670889.029780093&markerLon=346539.48062172683&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=346539.48&lat=6670889.03&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Midtre%20L%C3%B8nn&markerLat=6670889.029780093&markerLon=346539.48062172683&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Per tore på 27. mar. 2023 kl. 14:39

2023-03-27T14:39:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 14:39
Linje 13:		Linje 13:
	Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet ble kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som Lønhøgda midtre, [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønhøgda nordre]] og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.		Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet ble kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som Lønhøgda midtre, [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønhøgda nordre]] og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.

	Den første vi vet om på husmannsplassen Lønnhøgda midtre var Johan Paulsen født i 1724 fra Sverige som var gift med Kari ~~Mathtisdatter~~ født i 1723. Denne familien ble på plassen i fem generasjoner.		Den første vi vet om på husmannsplassen Lønnhøgda midtre var Johan Paulsen født i 1724 fra Sverige som var gift med Kari Mathisdatter født i 1723. Denne familien ble på plassen i fem generasjoner.

	De overlot plassen i 1805 til sønnen Johan Johansen (1774 – 1837), den yngste av i alt seks barn, og fikk [[føderåd]]. Johan Paulsen var da omkring 75 år, og døde i oktober 1809 en uke etter kona Kari. Sønnen Johan hadde i 1804 giftet seg med Anne Halvorsdatter født 1783 fra [[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)\|Pisut]] og de fikk i årene fram til 1826 tre jenter og fire gutter.		De overlot plassen i 1805 til sønnen Johan Johansen (1774 – 1837), den yngste av i alt seks barn, og fikk [[føderåd]]. Johan Paulsen var da omkring 75 år, og døde i oktober 1809 en uke etter kona Kari. Sønnen Johan hadde i 1804 giftet seg med Anne Halvorsdatter født 1783 fra [[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)\|Pisut]] og de fikk i årene fram til 1826 tre jenter og fire gutter.

Per tore på 2. jan. 2023 kl. 11:13

2023-01-02T11:13:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2023 kl. 11:13
Linje 53:		Linje 53:
	*{{Folketelling\|pf01036405003553\|Kasper Olsen, Lønhøiden (mellemste)\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405003553\|Kasper Olsen, Lønhøiden (mellemste)\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714002790\|Ole Olsen Mellemhøgda, Mellemhøgda\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002790\|Ole Olsen Mellemhøgda, Mellemhøgda\|1920\|Vinger herred\|}}
			*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=346539.48&lat=6670889.03&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Midtre%20L%C3%B8nn&markerLat=6670889.029780093&markerLon=346539.48062172683&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Per tore: Lagt til til kategorier

2022-10-12T09:15:24Z

Lagt til til kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2022 kl. 09:15
Linje 58:		Linje 58:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{Artikkelkoord\|60.14629\|N\|12.23625\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.14629\|N\|12.23625\|Ø}}
			[[Kategori:Vinger]]

Per tore på 17. sep. 2022 kl. 23:00

2022-09-17T23:00:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2022 kl. 23:00
Linje 15:		Linje 15:
	Den første vi vet om på husmannsplassen Lønnhøgda midtre var Johan Paulsen født i 1724 fra Sverige som var gift med Kari Mathtisdatter født i 1723. Denne familien ble på plassen i fem generasjoner.		Den første vi vet om på husmannsplassen Lønnhøgda midtre var Johan Paulsen født i 1724 fra Sverige som var gift med Kari Mathtisdatter født i 1723. Denne familien ble på plassen i fem generasjoner.

	De overlot plassen i 1805 til sønnen Johan Johansen (1774 – 1837), den yngste av i alt seks barn, og fikk [[føderåd]]. Johan Paulsen var da omkring 75 år, og døde i oktober 1809 en uke etter kona Kari. Sønnen Johan hadde i 1804 giftet seg med Anne Halvorsdatter født 1783 fra Pisut og de fikk i årene fram til 1826 tre jenter og fire gutter.		De overlot plassen i 1805 til sønnen Johan Johansen (1774 – 1837), den yngste av i alt seks barn, og fikk [[føderåd]]. Johan Paulsen var da omkring 75 år, og døde i oktober 1809 en uke etter kona Kari. Sønnen Johan hadde i 1804 giftet seg med Anne Halvorsdatter født 1783 fra [[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)\|Pisut]] og de fikk i årene fram til 1826 tre jenter og fire gutter.

	Det fortelles at Johan Johansen to ganger møtte på tinget med skinn av ulv han hadde tatt. Den ene var tatt i snare skjærtorsdag i 1818 og den andre skutt i desember 1824.		Det fortelles at Johan Johansen to ganger møtte på tinget med skinn av ulv han hadde tatt. Den ene var tatt i snare skjærtorsdag i 1818 og den andre skutt i desember 1824.

Per tore på 25. apr. 2022 kl. 14:23

2022-04-25T14:23:41Z

Per tore på 25. feb. 2022 kl. 14:51

2022-02-25T14:51:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2022 kl. 14:51
Linje 33:		Linje 33:
	Etter Engebret Kristiansen kom Kasper Olsen til Lønnhøgda. Han var født i 1881, og gift med Gunda Olsen født i 1880 og har fem barn ved folketellingen i 1910: Gida født i 1900, Olaf i 1902, Gunnar i 1904, Selma i 1908 og Olaf i 1910. Ved samme folketelling losjerer det sju skogsarbeidere fra Sør-Odal og Vinger i Lønnhøgda midtre. Denne familien er her også i 1920, og ved folketellingen er forsørgeren nå benevnt Ole Olsen, men med samme fødselsdato som Kasper Olsen ved tellingen i 1910, så dette er en og samme person. Konas navn i 1910 var Gunda og nå Gerd Marie med et fødselsdatoavvik på tre dager. Barneflokken har vokst med døtrene Inga i 1913, Klara i 1915 og Martha i 1919. Her losjerer også fire skogsarbeidere samt en kvinne og tre barn forsørget av Vinger fattigvesen. Ole (Kasper) arbeider i skogen for Westye Egeberg på Skinnarbøl og har egen hest.		Etter Engebret Kristiansen kom Kasper Olsen til Lønnhøgda. Han var født i 1881, og gift med Gunda Olsen født i 1880 og har fem barn ved folketellingen i 1910: Gida født i 1900, Olaf i 1902, Gunnar i 1904, Selma i 1908 og Olaf i 1910. Ved samme folketelling losjerer det sju skogsarbeidere fra Sør-Odal og Vinger i Lønnhøgda midtre. Denne familien er her også i 1920, og ved folketellingen er forsørgeren nå benevnt Ole Olsen, men med samme fødselsdato som Kasper Olsen ved tellingen i 1910, så dette er en og samme person. Konas navn i 1910 var Gunda og nå Gerd Marie med et fødselsdatoavvik på tre dager. Barneflokken har vokst med døtrene Inga i 1913, Klara i 1915 og Martha i 1919. Her losjerer også fire skogsarbeidere samt en kvinne og tre barn forsørget av Vinger fattigvesen. Ole (Kasper) arbeider i skogen for Westye Egeberg på Skinnarbøl og har egen hest.

	Kort etter 1920 kom Sigvart Martinussen (1879 – 1965) født på [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]] og kona Ida Olsdatter Sletten (1880 – 1953) fra Solbergsæter på Austmarka hit. De var på [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] i 1920, og kom flyttende til Lønnhøgda med barna Kasper født i 1905, Emma i 1907, Ivar (1909 – 1974), Signe Olivia i 1912, Ole i 1914, Klara Dagmar i 1917 og Lilly Kaspara i 1920. De to yngste, Astrid i 1922 og Ingrid Solveig i ~~1923~~, var trolig født her på Lønnhøgda midtre.		Kort etter 1920 kom Sigvart Martinussen (1879 – 1965) født på [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]] og kona Ida Olsdatter Sletten (1880 – 1953) fra Solbergsæter på Austmarka hit. De var på [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] i 1920, og kom flyttende til Lønnhøgda med barna Kasper født i 1905, Emma i 1907, Ivar (1909 – 1974), Signe Olivia i 1912, Ole i 1914, Klara Dagmar i 1917 og Lilly Kaspara i 1920. De to yngste, Astrid i 1922 og Ingrid Solveig i 1925, var trolig født her på Lønnhøgda midtre.

	Sønnen Ivar Lønhøiden var eier av eiendommen i 1950:		Sønnen Ivar Lønhøiden var eier av eiendommen i 1950:

Per tore på 25. feb. 2022 kl. 13:31

2022-02-25T13:31:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2022 kl. 13:31
Linje 43:		Linje 43:
	\|}		\|}
	==Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur ==
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (1), side 197. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=200}}		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 197. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=200}}
	*Gravminner i Norge, DIS		*Gravminner i Norge, DIS
	*{{Folketelling\|pf01058240000320\|Johan Poulsen, Oustbøl\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01058240000320\|Johan Poulsen, Oustbøl\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{Artikkelkoord\|60.~~146292~~\|N\|12.~~236254~~\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.14629\|N\|12.23625\|Ø}}

Per tore på 31. jan. 2022 kl. 19:23

2022-01-31T19:23:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2022 kl. 19:23
Linje 9:		Linje 9:
	{{thumb\|Lønnhøgda Kongsvinger kart 1958.jpg\|Kart fra 1958 med Skinnarbølplassene [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønnhøgda nordre (Nordhøgda)]], Lønnhøgda midtre (Mellemhøgda), [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre (Överhögda)]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]]. Nord for Masterudvegen ses Skansgårdsplassene [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Meilandstorpet]] og [[Brattberget under Skansgården\|Bratberget]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Lønnhøgda Kongsvinger kart 1958.jpg\|Kart fra 1958 med Skinnarbølplassene [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønnhøgda nordre (Nordhøgda)]], Lønnhøgda midtre (Mellemhøgda), [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre (Överhögda)]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]]. Nord for Masterudvegen ses Skansgårdsplassene [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Meilandstorpet]] og [[Brattberget under Skansgården\|Bratberget]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	'''Lønnhøgda midtre''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk ~~som ligger~~ øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]~~, og alle~~ tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn ~~der~~.		'''Lønnhøgda midtre''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

	Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, ~~og dette navnet~~ ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden ~~blitt~~ brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som Lønhøgda midtre, [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønhøgda nordre]] og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda		Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet ble kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som Lønhøgda midtre, [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønhøgda nordre]] og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.

	Den første vi vet om på husmannsplassen Lønnhøgda midtre var Johan Paulsen (1724 – 1809) fra Sverige som var gift med Kari Mathtisdatter (1723 – 1809). Denne familien ble på plassen i fem generasjoner.		Den første vi vet om på husmannsplassen Lønnhøgda midtre var Johan Paulsen (1724 – 1809) fra Sverige som var gift med Kari Mathtisdatter (1723 – 1809). Denne familien ble på plassen i fem generasjoner.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2022 kl. 14:23
Linje 11:		Linje 11:
	'''Lønnhøgda midtre''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.		'''Lønnhøgda midtre''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

	Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet ble kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som Lønhøgda midtre, [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønhøgda nordre]] og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.		Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet ble kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som Lønhøgda midtre, [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønhøgda nordre]] og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.

	Den første vi vet om på husmannsplassen Lønnhøgda midtre var Johan Paulsen (1724 ~~– 1809)~~ fra Sverige som var gift med Kari Mathtisdatter (1723 ~~– 1809)~~. Denne familien ble på plassen i fem generasjoner.		Den første vi vet om på husmannsplassen Lønnhøgda midtre var Johan Paulsen født i 1724 fra Sverige som var gift med Kari Mathtisdatter født i 1723. Denne familien ble på plassen i fem generasjoner.

	De overlot plassen i 1805 til sønnen Johan Johansen (1774 – 1837), den yngste av i alt seks barn, og fikk [[føderåd]]. Johan Paulsen var da omkring 75 år, og døde i oktober ~~1709~~ en uke etter kona Kari. Sønnen Johan hadde i 1804 giftet seg med Anne Halvorsdatter født 1783 fra Pisut og de fikk i årene fram til 1826 tre jenter og fire gutter.		De overlot plassen i 1805 til sønnen Johan Johansen (1774 – 1837), den yngste av i alt seks barn, og fikk [[føderåd]]. Johan Paulsen var da omkring 75 år, og døde i oktober 1809 en uke etter kona Kari. Sønnen Johan hadde i 1804 giftet seg med Anne Halvorsdatter født 1783 fra Pisut og de fikk i årene fram til 1826 tre jenter og fire gutter.

	Det fortelles at Johan Johansen to ganger møtte på tinget med skinn av ulv han hadde tatt. Den ene var tatt i snare skjærtorsdag i 1818 og den andre skutt i desember 1824.		Det fortelles at Johan Johansen to ganger møtte på tinget med skinn av ulv han hadde tatt. Den ene var tatt i snare skjærtorsdag i 1818 og den andre skutt i desember 1824.
Linje 21:		Linje 21:
	Den tredje i rekken av brukere fra denne familien het også Johan Johansen født i 1804. Han og kona Karen Andersdatter (1815 – 1902) fra Langrekken i Eidskog tok føderåd tidlig. De hadde barna Ingeborg født i 1837, Anne i 1840, Karen 1842, Martea i 1845 og Andreas i 1850.		Den tredje i rekken av brukere fra denne familien het også Johan Johansen født i 1804. Han og kona Karen Andersdatter (1815 – 1902) fra Langrekken i Eidskog tok føderåd tidlig. De hadde barna Ingeborg født i 1837, Anne i 1840, Karen 1842, Martea i 1845 og Andreas i 1850.

	Ingeborg Johansdatter (1837 – 1920), den av ~~eldste~~ de fem, og svigersønnen Kristian Andersen (1838 – 1876) fra [[Nystellet (Kongsvinger gnr. 7/15)\|Nystellet]] ble brukere etter dem.		Ingeborg Johansdatter (1837 – 1920), den eldste av de fem, og svigersønnen Kristian Andersen (1838 – 1876) fra [[Nystellet (Kongsvinger gnr. 7/15)\|Nystellet]] ble brukere etter dem.

	I 1865 bor kårfolket i hus sammen ~~som~~ resten av familien, men har egen husholdning og også eget husdyrhold. De kunne fø 2 kyr og 4 sauer, og hadde egne åkrer der de sådde ½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1 tønne havre og satte 3 tønner poteter.		I 1865 bor kårfolket i hus sammen med resten av familien, men har egen husholdning og også eget husdyrhold. De kunne fø 2 kyr og 4 sauer, og hadde egne åkrer der de sådde ½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1 tønne havre og satte 3 tønner poteter.

	Kristian Andersen kunne som ''"''[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]" dette året fø 1 hest, 3 kyr og 5 sauer, så 2 [[Leksikon:Skjeppe\|skjepper]] bygg, ½ tønne blandkorn og 2 tønner havre og sette 5 tønner poteter. Ved folketellingen dette året hadde Ingeborg og Kristian døtrene Karen 6 år og Anne 3.		Kristian Andersen kunne som ''"''[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]" dette året fø 1 hest, 3 kyr og 5 sauer, så 2 [[Leksikon:Skjeppe\|skjepper]] bygg, ½ tønne blandkorn og 2 tønner havre og sette 5 tønner poteter. Ved folketellingen dette året hadde Ingeborg og Kristian døtrene Karen 6 år og Anne 3.
Linje 42:		Linje 42:
	\|Ivar Lønhøiden		\|Ivar Lønhøiden
	\|}		\|}

	==Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur ==
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 197. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=200}}		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 197. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=200}}