Lørenskog kommune - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: /* Se også */ Lagt inn Lørenskog sett fra toget.

2020-10-01T18:17:14Z

Se også: Lagt inn Lørenskog sett fra toget.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2020 kl. 18:17
Linje 80:		Linje 80:
	*[[Innvandrere i Lørenskog]]		*[[Innvandrere i Lørenskog]]
	*[[Litt om Lørenskogs historie før 1908]]		*[[Litt om Lørenskogs historie før 1908]]
			*[[Lørenskog sett fra toget]]
	*[[Sanger om Lørenskog]]		*[[Sanger om Lørenskog]]
	*[[Skoler i Lørenskog]]		*[[Skoler i Lørenskog]]

Kallrustad: Overført stoff fra Steinar Bunæs artikkel om Lørenskog før 1908

2020-09-18T07:03:06Z

Overført stoff fra Steinar Bunæs artikkel om Lørenskog før 1908

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2020 kl. 07:03
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{Infoboks kommune		{{Infoboks kommune
	\| bgfarge =		\| bgfarge =

Kallrustad: /* Infrastruktur */

2020-09-18T07:01:34Z

Infrastruktur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2020 kl. 07:01
Linje 59:		Linje 59:

	== Infrastruktur ==		== Infrastruktur ==
	Lørenskog har god infrastruktur, med både Hovedbanen, Europavei 6 og flere andre bilveier. Det har også vært diskutert om T-banen skal [[Baneforbindelse med Oslo fra Lørenskog\|bygges ut til Lørenskog]].
			Kort etter kommuneopprettelsen i 1908 ble navnet på stasjonen endret fra [[Robsrud stasjon\|Robsrud]] til [[Lørenskog stasjon]]. Dette var vel primært for at stasjonen skulle ha samme navn som kommunen, men det er også hevdet at navnet Robsrud kunne forveksles med [[Roverud stasjon\|Roverud]] stasjon på [[Solørbanen]].

			Lørenskog stasjon var på den tiden den eneste stasjonen i den nye kommunen. [[Fjellhamar stasjon]] kom i [[1931]] og [[Hanaborg holdeplass\|Hanaborg]] stoppested ble åpnet i [[1956]].

			Lørenskog har pr. 2020 god infrastruktur, med både Hovedbanen, Europavei 6 og flere andre bilveier. Det har også vært diskutert om T-banen skal [[Baneforbindelse med Oslo fra Lørenskog\|bygges ut til Lørenskog]].

	[[Johansens rutebiler]] drev ruter fra Lørenskog til Lillestrøm på 1920-tallet.		[[Johansens rutebiler]] drev ruter fra Lørenskog til Lillestrøm på 1920-tallet.

Kallrustad: /* Litteratur */

2020-09-18T06:59:12Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2020 kl. 06:59
Linje 82:		Linje 82:

	==Litteratur==		==Litteratur==
			*Bunæs, Steinar m. fl. 2020: ''Sagelva 1520/2020 En fortelling om verdiskaping gjennom 500 år, fra Sagelvas kilder til Nitelvas bredd. Utgitt av Lørenskog Historielag, Skedsmo Historielag og Sagelvas Venner.
			*Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. s. 204
	* {{Juvkam 1999}}		* {{Juvkam 1999}}
			*Lørenskog kulturminnevernplan. Vedtatt av kommunestyret 13.12.2006, sak 085/06.
	* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Lørenskog\|Lørenskog\|nb}}		* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Lørenskog\|Lørenskog\|nb}}

Linje 90:		Linje 93:
	\| align="center" \| Underkapitlene ''Lørenskogs vennskapskommuner'' og ''Sang til Lørenskog'' er basert på artikler publisert i [[Lørenskog leksikon]] og lagt ut under lisensen [http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/ cc-by-sa].<br />Flere artikler finnes fra [[:Kategori:Lørenskog leksikon\|denne alfabetiske oversikten]].		\| align="center" \| Underkapitlene ''Lørenskogs vennskapskommuner'' og ''Sang til Lørenskog'' er basert på artikler publisert i [[Lørenskog leksikon]] og lagt ut under lisensen [http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/ cc-by-sa].<br />Flere artikler finnes fra [[:Kategori:Lørenskog leksikon\|denne alfabetiske oversikten]].
	\|}[[Kategori:Lørenskog leksikon]]		\|}[[Kategori:Lørenskog leksikon]]


	[[Kategori:Lørenskog kommune\| ]]		[[Kategori:Lørenskog kommune\| ]]
	[[Kategori:Romerike]]		[[Kategori:Romerike]]

Kallrustad: /* Omfattende tømmer- og sagdrift */

2020-09-18T06:55:16Z

Omfattende tømmer- og sagdrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2020 kl. 06:55
Linje 43:		Linje 43:
	Lørenskogs skoger leverte mye av tømmeret som ble saget, men etter hvert ble stadig mer hentet fra de store tømmermengdene som [[Glomma]] var i stand til å frakte ut fra områder langt inne i landet. Langs Sagelvavassdraget er det nylig (når?) definert nærmere 50 mulige sagsteder og minst 10 møller og kvernsteder. Omtrent en tredel av disse lå innenfor dagens kommunegrenser, resten lå i [[Strømmen]] i nåværende [[Lillestrøm kommune]].		Lørenskogs skoger leverte mye av tømmeret som ble saget, men etter hvert ble stadig mer hentet fra de store tømmermengdene som [[Glomma]] var i stand til å frakte ut fra områder langt inne i landet. Langs Sagelvavassdraget er det nylig (når?) definert nærmere 50 mulige sagsteder og minst 10 møller og kvernsteder. Omtrent en tredel av disse lå innenfor dagens kommunegrenser, resten lå i [[Strømmen]] i nåværende [[Lillestrøm kommune]].

	~~Lørenskog stasjon var på den tiden den eneste stasjonen~~ i ~~den nye kommunen.~~ [[~~Fjellhamar stasjon~~]] ~~kom i~~ [[~~1931~~]] og [[~~Hanaborg holdeplass\|Hanaborg~~]] ~~stoppested ble åpnet i~~ [[~~1956~~]].		Under [[det første Norgesfelttoget]] i 1716, under [[den store nordiske krigen]], marsjerte den svenske hæren gjennom Lørenskog for å nå [[Christiania]]. Den 13. mars skal noen av svenskene ha rastet ved ei furu ved [[Langvannet (Lørenskog)]], som sia har fått navnet «[[Svenskefurua i Lørenskog\|Svenskefurua]]».

	<onlyinclude>Under [[det første Norgesfelttoget]] i 1716, under [[den store nordiske krigen]], marsjerte den svenske hæren gjennom Lørenskog for å nå [[Christiania]]. Den 13. mars skal noen av svenskene ha rastet ved ei furu ved [[Langvannet (Lørenskog)]], som sia har fått navnet «[[Svenskefurua i Lørenskog\|Svenskefurua]]». </onlyinclude>		=== Nyere historie ===

	~~<onlyinclude>Fram til~~ [[~~1980-åra~~]] ~~var Lørenskog primært en landbrukskommune, men siden den gang har~~ kommunen ~~fått et stadig mer urbant preg.~~ [[~~Lørenskog Storsenter~~]]~~, tidligere Triaden~~, og ~~[[Metro-senteret]] har betydd mye for dette, ettersom de trekker kunder både fra Oslo og andre deler~~ av ~~Romerike~~. ~~Man finner også en rekke industribedrifter på Lørenskog, samt [[Akershus Universitetssykehus]] som er sentralsykehus for fylket~~.~~</onlyinclude>~~		Lørenskog ble utskilt fra Skedsmo som egen kommune i [[1908]]. En mindre del av kommunen ble i [[1980]] overført til Skedsmo, og samtidig ble en del av Skedsmo overført til Lørenskog. De to områdene hadde ved endringen henholdsvis tre og 36 innbyggere.

	Lørenskog ~~ble utskilt fra Skedsmo som egen kommune i~~ [[~~1908~~]]~~. En mindre del av kommunen ble i~~ [[~~1980~~]] ~~overført til Skedsmo~~, og ~~samtidig ble~~ en ~~del av Skedsmo overført til~~ Lørenskog~~. De to områdene hadde ved endringen henholdsvis tre og 36 innbyggere~~.		Fram til [[1980-åra]] var Lørenskog primært en landbrukskommune, men siden den gang har kommunen fått et stadig mer urbant preg. [[Lørenskog Storsenter]], tidligere Triaden, og [[Metro-senteret]] har betydd mye for dette, ettersom de trekker kunder både fra Oslo og andre deler av Romerike. Man finner også en rekke industribedrifter på Lørenskog, samt [[Akershus Universitetssykehus]] som er sentralsykehus for fylket.

	==Lørenskogs vennskapskommuner==		==Lørenskogs vennskapskommuner==

Kallrustad på 18. sep. 2020 kl. 06:53

2020-09-18T06:53:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2020 kl. 06:53
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	{{Infoboks kommune		{{Infoboks kommune
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
Linje 19:		Linje 20:
	{{thumb høyre\|Lørenskog rådhus 2012.jpg\|Lørenskog rådhus.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\|Lørenskog rådhus 2012.jpg\|Lørenskog rådhus.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	{{thumb høyre\| Høybråtenveien kommunegrense 2014.jpg\|Motiv fra kommunegrensa mellom Oslo og Lørenskog, nær [[Lørenskog stasjon]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb høyre\| Høybråtenveien kommunegrense 2014.jpg\|Motiv fra kommunegrensa mellom Oslo og Lørenskog, nær [[Lørenskog stasjon]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0230 Lorenskog komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Lørenskog kommune]]''' er en av [[Romerike\|romerikskommunene]] i [[Viken fylke]], før 1. januar 2020 i [[Akershus]]. Den grenser mot [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]], [[Rælingen kommune\|Rælingen]], [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og [[Oslo kommune\|Oslo]]. En betydelig andel av den sørlige delen av kommunen tilhører [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]], som er vernet mot utbygging. Befolkningen er derfor i stor grad konsentrert i den nordlige delen av Lørenskog. </onlyinclude>		<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0230 Lorenskog komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>
			'''[[Lørenskog kommune]]''' er en av [[Romerike\|romerikskommunene]] i [[Viken fylke]], før 1. januar 2020 i [[Akershus]]. Den grenser mot [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]], [[Rælingen kommune\|Rælingen]], [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og [[Oslo kommune\|Oslo]]. En betydelig andel av den sørlige delen av kommunen tilhører [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]], som er vernet mot utbygging. Befolkningen er derfor i stor grad konsentrert i den nordlige delen av Lørenskog.

			[[1. januar]] [[1838]] ble Lørenskog utskilt som egen fattig- og skolekommune innenfor Skedsmo. Likevel skulle det ennå gå mange tiår før Lørenskog ble egen kommune. Dette skjedde i [[1908]].

			</onlyinclude>

	== Historikk ==		== Historikk ==
Linje 25:		Linje 31:
	[[Bilde:Østmorksaga 2014.JPG\|thumb\|400px\|Østmorksagas driftshjul med overbygg, sett fra øst. Hjulet ble i 1957 godkjent som kommunevåpen.]]		[[Bilde:Østmorksaga 2014.JPG\|thumb\|400px\|Østmorksagas driftshjul med overbygg, sett fra øst. Hjulet ble i 1957 godkjent som kommunevåpen.]]
	[[Bilde:Østmorksaga i drift til 1953.png\|thumb\|400px\|Østmorksaga var i drift til 1953.]]		[[Bilde:Østmorksaga i drift til 1953.png\|thumb\|400px\|Østmorksaga var i drift til 1953.]]
			Lørenskog har vært et viktig passområde mellom Oslodalen og Romeriksslettene helt fra folkevandringstiden (ca. 400-600 e.kr) og framover. Av bygdas gårder har ca. halvparten navn som viser at de er fra hedensk tid, hvorav en del av disse kan være fra før vikingtiden.

			Fra [[jernalderen]] (ca. 500 f.kr – 600 e.kr) lå bygdesenteret i Lørenskog rundt [[Lørenskog kirke]], og gården [[Hammer (Lørenskog)\|Hammer]] er trolig bygdas eldste gård. Oldtidsveien gikk gjennom området, og den gamle [[Kongeveien (Lørenskog)\|kongeveien]] passerte Hammer og fortsatte forbi [[Hovelsrud (Lørenskog)\|Hovelsrud]] til [[Rælingen]].

	~~'''~~Lørenskog~~''' var~~ fra ~~gammelt~~ en ~~del av [[Skedsmo]] kommune~~ (~~herred). Foruten et omfattende landbruk var skogsdrift~~, ~~saging~~ og ~~mølledrift sentrale virkeområder. [[Ellingsrudelva]], [[Losbyelva]]~~ og ~~[[Vittenbergbekken]] var alle viktige vassdrag~~, ~~alle med tilløp til [[Sagelva (Skedsmo~~)~~\|Sagelvavassdraget]],~~ som ~~igjen inngikk~~ i ~~[[Glommavassdraget]]~~.		Leirjorda har gitt navn til kommunen. Lørenskog, avledet fra Leireimskóg, betyr grenseskogen med leirheimen. Navnet må oppfattes som et distriktsnavn heller enn navnet på en gård. Heim-navnet forteller at det alt bor folk her ved navngivingen og navnet er eldre enn de eldste gårdsnavnene i Lørenskog som er avledet fra naturnavn (Hammer, Li, Nes, og lignende) og vin-navnene (Leikvin, Røyrrvin) og som plasseres i slutten av eldre jernalder (før ca. 600 e.Kr.).


	== Omfattende tømmer- og sagdrift ==		=== Omfattende tømmer- og sagdrift ===
	Lørenskogs skoger leverte mye av tømmeret som ble saget, men etter hvert ble stadig mer hentet fra de store tømmermengdene som [[Glomma]] var i stand til å frakte ut fra områder langt inne i landet. Langs Sagelvavassdraget er det nylig definert nærmere 50 mulige sagsteder og minst 10 møller og kvernsteder. Omtrent en tredel av disse lå innenfor dagens kommunegrenser, resten lå i [[Strømmen]] innenfor Skedsmo – fra [[2020]] i [[Lillestrøm kommune]].

			Foruten et omfattende landbruk var skogsdrift, saging og mølledrift sentrale virkeområder. [[Ellingsrudelva]], [[Losbyelva]] og [[Vittenbergbekken]] var alle viktige vassdrag, alle med tilløp til [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelvavassdraget]], som igjen inngikk i [[Glommavassdraget]].

	~~== Endringer fra 1838 ==~~		Lørenskogs skoger leverte mye av tømmeret som ble saget, men etter hvert ble stadig mer hentet fra de store tømmermengdene som [[Glomma]] var i stand til å frakte ut fra områder langt inne i landet. Langs Sagelvavassdraget er det nylig (når?) definert nærmere 50 mulige sagsteder og minst 10 møller og kvernsteder. Omtrent en tredel av disse lå innenfor dagens kommunegrenser, resten lå i [[Strømmen]] i nåværende [[Lillestrøm kommune]].
	~~Fra [[1. januar]] [[1838]] ble Lørenskog utskilt~~ som ~~egen fattig- og skolekommune innenfor Skedsmo. Likevel skulle det ennå gå mange tiår før Lørenskog~~ ble ~~egen kommune. Dette skjedde i [[1908]], samtidig som også Lillestrøm tettsted ble utskilt som egen kommune. Lillestrøm ble innlemmet i Skedsmo igjen i [[1962]]~~, men ~~Lørenskog er fortsatt en selvstendig kommune.Kort~~ etter ~~kommuneopprettelsen i 1908~~ ble ~~navnet på stasjon endret~~ fra [[~~Robsrud stasjon\|Robsrud~~]] til ~~[[Lørenskog stasjon]]~~. ~~Dette var vel primært for at stasjonen skulle ha samme navn som kommunen~~, ~~men det er også hevdet at navnet Robsrud kunne forveksles med~~ [[~~Roverud stasjon\|Roverud~~]] ~~stasjon på~~ [[~~Solørbanen~~]].

	Lørenskog stasjon var på den tiden den eneste stasjonen i den nye kommunen. [[Fjellhamar stasjon]] kom i [[1931]] og [[Hanaborg holdeplass\|Hanaborg]] stoppested ble åpnet i [[1956]].		Lørenskog stasjon var på den tiden den eneste stasjonen i den nye kommunen. [[Fjellhamar stasjon]] kom i [[1931]] og [[Hanaborg holdeplass\|Hanaborg]] stoppested ble åpnet i [[1956]].


	~~== Lørenskog kulturminnevernplan ==~~
	~~Kulturminnevernplanens utdyper kommunens basisforutsetninger.~~
	~~Sitat fra planens del II, pkt. 2.1.:~~

	Lørenskog kommune ligger tett på Oslo i vest og Lillestrøm i øst. Området har vært et viktig passområde mellom Oslodalen og Romeriksslettene helt fra folkevandringstiden (ca. 400-600 e.kr) og framover. Av bygdas gårder har ca. halvparten navn som viser at de er fra hedensk tid, hvorav en del av disse kan være fra før vikingtiden

	Fra [[jernalderen]] (ca. 500 f.kr – 600 e.kr) lå bygdesenteret i Lørenskog rundt [[Lørenskog kirke]], og gården [[Hammer (Lørenskog)\|Hammer]] er trolig bygdas eldste gård. Oldtidsveien gikk gjennom området, og den gamle [[Kongeveien (Lørenskog)\|kongeveien]] passerte Hammer og fortsatte forbi [[Hovelsrud (Lørenskog)\|Hovelsrud]] til [[Rælingen]].

	I dag er Lørenskog en del av landets mest urbaniserte region. Kommunen er likevel preget av store områder med skog, Østmarka i søndre del og [[Gjelleråsen\|Gjelleråsmarka]] i nord. Markaområdet er karakterisert ved nord-sør gående daler.

	Leirjorda har gitt navn til kommunen. Lørenskog, avledet fra Leireimskóg, betyr grenseskogen med leirheimen. Navnet må oppfattes som et distriktsnavn heller enn navnet på en gård. Heim-navnet forteller at det alt bor folk her ved navngivingen og navnet er eldre enn de eldste gårdsnavnene i Lørenskog som er avledet fra naturnavn (Hammer, Li, Nes, og lignende) og vin-navnene (Leikvin, Røyrrvin) og som plasseres i slutten av eldre jernalder (før ca. 600 e.Kr.).


	~~== Kilder og litteratur ==~~
	*Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. S. 204
	*Lørenskog kulturminnevernplan. Vedtatt av kommunestyret 13.12.2006, sak 085/06.
	*Bunæs, Steinar m. fl. 2020: ''Sagelva 1520/2020 En fortelling om verdiskaping gjennom 500 år, fra Sagelvas kilder til Nitelvas bredd. Utgitt av Lørenskog Historielag, Skedsmo Historielag og Sagelvas Venner.

	<onlyinclude>Under [[det første Norgesfelttoget]] i 1716, under [[den store nordiske krigen]], marsjerte den svenske hæren gjennom Lørenskog for å nå [[Christiania]]. Den 13. mars skal noen av svenskene ha rastet ved ei furu ved [[Langvannet (Lørenskog)]], som sia har fått navnet «[[Svenskefurua i Lørenskog\|Svenskefurua]]». </onlyinclude>		<onlyinclude>Under [[det første Norgesfelttoget]] i 1716, under [[den store nordiske krigen]], marsjerte den svenske hæren gjennom Lørenskog for å nå [[Christiania]]. Den 13. mars skal noen av svenskene ha rastet ved ei furu ved [[Langvannet (Lørenskog)]], som sia har fått navnet «[[Svenskefurua i Lørenskog\|Svenskefurua]]». </onlyinclude>

Kallrustad: /* Historikk */

2020-09-18T06:45:06Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2020 kl. 06:45
Linje 22:		Linje 22:

	== Historikk ==		== Historikk ==
			[[Bilde:Losbylinja 1956 luftfoto Lørenskog Historielag.jpg\|thumb\|400px\|Losbylinja, Losbyelva, Gamle Strømsvei og Lørenskog kirke, sett mot øst.]]
			[[Bilde:Østmorksaga 2014.JPG\|thumb\|400px\|Østmorksagas driftshjul med overbygg, sett fra øst. Hjulet ble i 1957 godkjent som kommunevåpen.]]
			[[Bilde:Østmorksaga i drift til 1953.png\|thumb\|400px\|Østmorksaga var i drift til 1953.]]


			'''Lørenskog''' var fra gammelt en del av [[Skedsmo]] kommune (herred). Foruten et omfattende landbruk var skogsdrift, saging og mølledrift sentrale virkeområder. [[Ellingsrudelva]], [[Losbyelva]] og [[Vittenbergbekken]] var alle viktige vassdrag, alle med tilløp til [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelvavassdraget]], som igjen inngikk i [[Glommavassdraget]].


			== Omfattende tømmer- og sagdrift ==
			Lørenskogs skoger leverte mye av tømmeret som ble saget, men etter hvert ble stadig mer hentet fra de store tømmermengdene som [[Glomma]] var i stand til å frakte ut fra områder langt inne i landet. Langs Sagelvavassdraget er det nylig definert nærmere 50 mulige sagsteder og minst 10 møller og kvernsteder. Omtrent en tredel av disse lå innenfor dagens kommunegrenser, resten lå i [[Strømmen]] innenfor Skedsmo – fra [[2020]] i [[Lillestrøm kommune]].


			== Endringer fra 1838 ==
			Fra [[1. januar]] [[1838]] ble Lørenskog utskilt som egen fattig- og skolekommune innenfor Skedsmo. Likevel skulle det ennå gå mange tiår før Lørenskog ble egen kommune. Dette skjedde i [[1908]], samtidig som også Lillestrøm tettsted ble utskilt som egen kommune. Lillestrøm ble innlemmet i Skedsmo igjen i [[1962]], men Lørenskog er fortsatt en selvstendig kommune.Kort etter kommuneopprettelsen i 1908 ble navnet på stasjon endret fra [[Robsrud stasjon\|Robsrud]] til [[Lørenskog stasjon]]. Dette var vel primært for at stasjonen skulle ha samme navn som kommunen, men det er også hevdet at navnet Robsrud kunne forveksles med [[Roverud stasjon\|Roverud]] stasjon på [[Solørbanen]].

			Lørenskog stasjon var på den tiden den eneste stasjonen i den nye kommunen. [[Fjellhamar stasjon]] kom i [[1931]] og [[Hanaborg holdeplass\|Hanaborg]] stoppested ble åpnet i [[1956]].


			== Lørenskog kulturminnevernplan ==
			Kulturminnevernplanens utdyper kommunens basisforutsetninger.
			Sitat fra planens del II, pkt. 2.1.:

			Lørenskog kommune ligger tett på Oslo i vest og Lillestrøm i øst. Området har vært et viktig passområde mellom Oslodalen og Romeriksslettene helt fra folkevandringstiden (ca. 400-600 e.kr) og framover. Av bygdas gårder har ca. halvparten navn som viser at de er fra hedensk tid, hvorav en del av disse kan være fra før vikingtiden

			Fra [[jernalderen]] (ca. 500 f.kr – 600 e.kr) lå bygdesenteret i Lørenskog rundt [[Lørenskog kirke]], og gården [[Hammer (Lørenskog)\|Hammer]] er trolig bygdas eldste gård. Oldtidsveien gikk gjennom området, og den gamle [[Kongeveien (Lørenskog)\|kongeveien]] passerte Hammer og fortsatte forbi [[Hovelsrud (Lørenskog)\|Hovelsrud]] til [[Rælingen]].

			I dag er Lørenskog en del av landets mest urbaniserte region. Kommunen er likevel preget av store områder med skog, Østmarka i søndre del og [[Gjelleråsen\|Gjelleråsmarka]] i nord. Markaområdet er karakterisert ved nord-sør gående daler.

			Leirjorda har gitt navn til kommunen. Lørenskog, avledet fra Leireimskóg, betyr grenseskogen med leirheimen. Navnet må oppfattes som et distriktsnavn heller enn navnet på en gård. Heim-navnet forteller at det alt bor folk her ved navngivingen og navnet er eldre enn de eldste gårdsnavnene i Lørenskog som er avledet fra naturnavn (Hammer, Li, Nes, og lignende) og vin-navnene (Leikvin, Røyrrvin) og som plasseres i slutten av eldre jernalder (før ca. 600 e.Kr.).


			== Kilder og litteratur ==
			*Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. S. 204
			*Lørenskog kulturminnevernplan. Vedtatt av kommunestyret 13.12.2006, sak 085/06.
			*Bunæs, Steinar m. fl. 2020: ''Sagelva 1520/2020 En fortelling om verdiskaping gjennom 500 år, fra Sagelvas kilder til Nitelvas bredd. Utgitt av Lørenskog Historielag, Skedsmo Historielag og Sagelvas Venner.

	<onlyinclude>Under [[det første Norgesfelttoget]] i 1716, under [[den store nordiske krigen]], marsjerte den svenske hæren gjennom Lørenskog for å nå [[Christiania]]. Den 13. mars skal noen av svenskene ha rastet ved ei furu ved [[Langvannet (Lørenskog)]], som sia har fått navnet «[[Svenskefurua i Lørenskog\|Svenskefurua]]». </onlyinclude>		<onlyinclude>Under [[det første Norgesfelttoget]] i 1716, under [[den store nordiske krigen]], marsjerte den svenske hæren gjennom Lørenskog for å nå [[Christiania]]. Den 13. mars skal noen av svenskene ha rastet ved ei furu ved [[Langvannet (Lørenskog)]], som sia har fått navnet «[[Svenskefurua i Lørenskog\|Svenskefurua]]». </onlyinclude>

Steinar Bunæs: /* Se også */ Lagt inn Litt om Lørenskogs historie før 1908.

2020-09-14T18:01:33Z

Se også: Lagt inn Litt om Lørenskogs historie før 1908.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2020 kl. 18:01
Linje 52:		Linje 52:
	*[[Garder i Lørenskog]]		*[[Garder i Lørenskog]]
	*[[Innvandrere i Lørenskog]]		*[[Innvandrere i Lørenskog]]
			*[[Litt om Lørenskogs historie før 1908]]
			*[[Sanger om Lørenskog]]
	*[[Skoler i Lørenskog]]		*[[Skoler i Lørenskog]]
	*[[Tiltak og sosiale tjenester i Lørenskog]]		*[[Tiltak og sosiale tjenester i Lørenskog]]
	*[[Veier i Lørenskog]]		*[[Veier i Lørenskog]]
	*[[Sanger om Lørenskog]]

	==Litteratur==		==Litteratur==

Kallrustad: kommune- og fylkesreformen

2020-01-24T10:10:32Z

kommune- og fylkesreformen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2020 kl. 10:10
Linje 19:		Linje 19:
	{{thumb høyre\|Lørenskog rådhus 2012.jpg\|Lørenskog rådhus.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\|Lørenskog rådhus 2012.jpg\|Lørenskog rådhus.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	{{thumb høyre\| Høybråtenveien kommunegrense 2014.jpg\|Motiv fra kommunegrensa mellom Oslo og Lørenskog, nær [[Lørenskog stasjon]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb høyre\| Høybråtenveien kommunegrense 2014.jpg\|Motiv fra kommunegrensa mellom Oslo og Lørenskog, nær [[Lørenskog stasjon]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0230 Lorenskog komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Lørenskog kommune]]''' er en av [[Romerike\|romerikskommunene]] i [[Akershus]]. Den grenser mot [[~~Skedsmo~~ kommune\|~~Skedsmo~~]], [[Rælingen kommune\|Rælingen]], [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og [[Oslo kommune\|Oslo]]. En betydelig andel av den sørlige delen av kommunen tilhører [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]], som er vernet mot utbygging. Befolkningen er derfor i stor grad konsentrert i den nordlige delen av Lørenskog. </onlyinclude>		<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0230 Lorenskog komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Lørenskog kommune]]''' er en av [[Romerike\|romerikskommunene]] i [[Viken fylke]], før 1. januar 2020 i [[Akershus]]. Den grenser mot [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]], [[Rælingen kommune\|Rælingen]], [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og [[Oslo kommune\|Oslo]]. En betydelig andel av den sørlige delen av kommunen tilhører [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]], som er vernet mot utbygging. Befolkningen er derfor i stor grad konsentrert i den nordlige delen av Lørenskog. </onlyinclude>

	== Historikk ==		== Historikk ==

Cnyborg på 20. jan. 2020 kl. 12:00

2020-01-20T12:00:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2020 kl. 12:00
Linje 8:		Linje 8:
	\| historisknavn =		\| historisknavn =
	\| kommunenummer =3029		\| kommunenummer =3029
	\| fylke =[[~~Akershus~~]]		\| fylke =[[Viken fylke\|Viken]]
	\| administrasjonssenter =[[Kjenn (Lørenskog)\|Kjenn]]		\| administrasjonssenter =[[Kjenn (Lørenskog)\|Kjenn]]
	\| grunnlagt =[[1908]]: Utskilt fra [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]]		\| grunnlagt =[[1908]]: Utskilt fra [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]]