Lørenskog sett fra toget - Sideversjonshistorikk

Leharu på 27. jun. 2022 kl. 10:19

2022-06-27T10:19:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2022 kl. 10:19
Linje 30:		Linje 30:
	[[Excelsior Limfabrikk]], på folkemunne kalt «Limen», var den største industriarbeidsplassen i Lørenskog omkring [[1900]]. Den lå på grunn som var utskilt fra gårdene Robsrud og Skårerødegården, mellom jernbanen og [[Ellingsrudelva]]s utløp i [[Langvannet (Lørenskog)\|Langvannet]]. Fabrikken ble opprettet i 1883. Til å begynne med produserte den lærlim, men senere produserte den også beinlim. Produksjonen baserte seg på kadaver som ble kjøpt opp fra slaktere og private i stor omkrets. Det var proteinet i beinsubstansen som var ettertraktet i forbindelse med limproduksjonen. Den store mengden av kadaver gjorde arbeidsmiljøet tøft med luktplager og åtseldyrplager. Oscar Henie, som var formann på Excelsior, skal etter sigende en gang ha skutt 300 rotter på én og samme dag. Lukta fra fabrikken kunne sette sitt preg på et stort omland, alt etter vindretningen.		[[Excelsior Limfabrikk]], på folkemunne kalt «Limen», var den største industriarbeidsplassen i Lørenskog omkring [[1900]]. Den lå på grunn som var utskilt fra gårdene Robsrud og Skårerødegården, mellom jernbanen og [[Ellingsrudelva]]s utløp i [[Langvannet (Lørenskog)\|Langvannet]]. Fabrikken ble opprettet i 1883. Til å begynne med produserte den lærlim, men senere produserte den også beinlim. Produksjonen baserte seg på kadaver som ble kjøpt opp fra slaktere og private i stor omkrets. Det var proteinet i beinsubstansen som var ettertraktet i forbindelse med limproduksjonen. Den store mengden av kadaver gjorde arbeidsmiljøet tøft med luktplager og åtseldyrplager. Oscar Henie, som var formann på Excelsior, skal etter sigende en gang ha skutt 300 rotter på én og samme dag. Lukta fra fabrikken kunne sette sitt preg på et stort omland, alt etter vindretningen.

	«Limen» var et bedriftssamfunn der produksjonsbygninger, administrasjonsbygninger og boliger for funksjonærer og arbeidere lå om hverandre. Det ble bygd to arbeiderboliger på to og en halv etasje der det kunne være bosatt over 70 personer, inkludert husmødre og barn.		«Limen» var et bedriftssamfunn der produksjonsbygninger, administrasjonsbygninger og boliger for funksjonærer og arbeidere lå om hverandre. Det ble bygd to arbeiderboliger på to og en halv etasje der det kunne være bosatt over 70 personer, inkludert husmødre og barn.

	Fram mot første verdenskrig vokste bedriften jevnt og trutt, og arbeidsstokken kan ha talt så mange som 100 personer. ~~1982 brant fabrikken, og i 1985 var det ugjenkallelig kroken på døra. Bygningene ble tømt og revet. Bestyrerboligen brant i 1987~~.		Fram mot første verdenskrig vokste bedriften jevnt og trutt, og arbeidsstokken kan ha talt så mange som 100 personer. Forfatteren [[Trygve Gulbranssen (1894-1962)\|Trygve Gulbranssen]] arbeidet ved Excelsior Limfabrikk fra 1908 til 1916; de siste årene som bokholder.

	~~Forfatteren [[Trygve Gulbranssen (1894-1962)\|Trygve Gulbranssen]] arbeidet ved Excelsior Limfabrikk fra 1908 til 1916; de siste årene som bokholder~~.		1982 brant fabrikken, og i 1985 var det ugjenkallelig kroken på døra. Bygningene ble tømt og revet, og i 1987 brant bestyrerboligen. Lørenskog kommune eier tomta der fabrikken lå, og i slutten av 1980-årene var det meningen at Patentstyret skulle få reist et bygg der. Disse planene ble imidlertid skrinlagt.

	Lørenskog kommune er eier av tomta der fabrikken lå~~. I~~ slutten av 1980-årene var det meningen at Patentstyret skulle få reist et bygg der~~, men~~ planene ble skrinlagt.

	== Haneborgåsen ==		== Haneborgåsen ==

Leharu på 27. jun. 2022 kl. 10:12

2022-06-27T10:12:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2022 kl. 10:12
Linje 29:		Linje 29:
	== Limfabrikken ==		== Limfabrikken ==
	[[Excelsior Limfabrikk]], på folkemunne kalt «Limen», var den største industriarbeidsplassen i Lørenskog omkring [[1900]]. Den lå på grunn som var utskilt fra gårdene Robsrud og Skårerødegården, mellom jernbanen og [[Ellingsrudelva]]s utløp i [[Langvannet (Lørenskog)\|Langvannet]]. Fabrikken ble opprettet i 1883. Til å begynne med produserte den lærlim, men senere produserte den også beinlim. Produksjonen baserte seg på kadaver som ble kjøpt opp fra slaktere og private i stor omkrets. Det var proteinet i beinsubstansen som var ettertraktet i forbindelse med limproduksjonen. Den store mengden av kadaver gjorde arbeidsmiljøet tøft med luktplager og åtseldyrplager. Oscar Henie, som var formann på Excelsior, skal etter sigende en gang ha skutt 300 rotter på én og samme dag. Lukta fra fabrikken kunne sette sitt preg på et stort omland, alt etter vindretningen.		[[Excelsior Limfabrikk]], på folkemunne kalt «Limen», var den største industriarbeidsplassen i Lørenskog omkring [[1900]]. Den lå på grunn som var utskilt fra gårdene Robsrud og Skårerødegården, mellom jernbanen og [[Ellingsrudelva]]s utløp i [[Langvannet (Lørenskog)\|Langvannet]]. Fabrikken ble opprettet i 1883. Til å begynne med produserte den lærlim, men senere produserte den også beinlim. Produksjonen baserte seg på kadaver som ble kjøpt opp fra slaktere og private i stor omkrets. Det var proteinet i beinsubstansen som var ettertraktet i forbindelse med limproduksjonen. Den store mengden av kadaver gjorde arbeidsmiljøet tøft med luktplager og åtseldyrplager. Oscar Henie, som var formann på Excelsior, skal etter sigende en gang ha skutt 300 rotter på én og samme dag. Lukta fra fabrikken kunne sette sitt preg på et stort omland, alt etter vindretningen.
	~~Limen~~ var et bedriftssamfunn der produksjonsbygninger, administrasjonsbygninger og boliger for funksjonærer og arbeidere lå om hverandre. Det ble bygd to arbeiderboliger på to og en halv etasje der det kunne være bosatt over 70 personer, inkludert husmødre og barn.
			«Limen» var et bedriftssamfunn der produksjonsbygninger, administrasjonsbygninger og boliger for funksjonærer og arbeidere lå om hverandre. Det ble bygd to arbeiderboliger på to og en halv etasje der det kunne være bosatt over 70 personer, inkludert husmødre og barn.

	Fram mot første verdenskrig vokste bedriften jevnt og trutt, og arbeidsstokken kan ha talt så mange som 100 personer. 1982 brant fabrikken, og i 1985 var det ugjenkallelig kroken på døra. Bygningene ble tømt og revet. Bestyrerboligen brant i 1987.		Fram mot første verdenskrig vokste bedriften jevnt og trutt, og arbeidsstokken kan ha talt så mange som 100 personer. 1982 brant fabrikken, og i 1985 var det ugjenkallelig kroken på døra. Bygningene ble tømt og revet. Bestyrerboligen brant i 1987.

	Forfatteren [[Trygve Gulbranssen (1894-1962)\|Trygve Gulbranssen]] arbeidet ved Excelsior Limfabrikk fra 1908 til 1916; de siste årene som bokholder.		Forfatteren [[Trygve Gulbranssen (1894-1962)\|Trygve Gulbranssen]] arbeidet ved Excelsior Limfabrikk fra 1908 til 1916; de siste årene som bokholder.

	Lørenskog kommune er eier av tomta der fabrikken lå. I slutten av 1980-årene var det meningen at Patentstyret skulle få reist et bygg der, men planene ble skrinlagt.		Lørenskog kommune er eier av tomta der fabrikken lå. I slutten av 1980-årene var det meningen at Patentstyret skulle få reist et bygg der, men planene ble skrinlagt.

Leharu på 27. jun. 2022 kl. 10:11

2022-06-27T10:11:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2022 kl. 10:11
Linje 31:		Linje 31:
	Limen var et bedriftssamfunn der produksjonsbygninger, administrasjonsbygninger og boliger for funksjonærer og arbeidere lå om hverandre. Det ble bygd to arbeiderboliger på to og en halv etasje der det kunne være bosatt over 70 personer, inkludert husmødre og barn.		Limen var et bedriftssamfunn der produksjonsbygninger, administrasjonsbygninger og boliger for funksjonærer og arbeidere lå om hverandre. Det ble bygd to arbeiderboliger på to og en halv etasje der det kunne være bosatt over 70 personer, inkludert husmødre og barn.
	Fram mot første verdenskrig vokste bedriften jevnt og trutt, og arbeidsstokken kan ha talt så mange som 100 personer. 1982 brant fabrikken, og i 1985 var det ugjenkallelig kroken på døra. Bygningene ble tømt og revet. Bestyrerboligen brant i 1987.		Fram mot første verdenskrig vokste bedriften jevnt og trutt, og arbeidsstokken kan ha talt så mange som 100 personer. 1982 brant fabrikken, og i 1985 var det ugjenkallelig kroken på døra. Bygningene ble tømt og revet. Bestyrerboligen brant i 1987.
			Forfatteren [[Trygve Gulbranssen (1894-1962)\|Trygve Gulbranssen]] arbeidet ved Excelsior Limfabrikk fra 1908 til 1916; de siste årene som bokholder.
	Lørenskog kommune er eier av tomta der fabrikken lå. I slutten av 1980-årene var det meningen at Patentstyret skulle få reist et bygg der, men planene ble skrinlagt.		Lørenskog kommune er eier av tomta der fabrikken lå. I slutten av 1980-årene var det meningen at Patentstyret skulle få reist et bygg der, men planene ble skrinlagt.

Steinar Bunæs: Redigering.

2020-10-04T13:25:06Z

Redigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2020 kl. 13:25
Linje 3:		Linje 3:
	[[Bilde:Lorenskogstasjonsbygg.jpg\|thumb\|500px\|Lørenskog stasjon i årene som Sesam stasjon. Wikipedia. Foto Philip Gabrielsen.]]		[[Bilde:Lorenskogstasjonsbygg.jpg\|thumb\|500px\|Lørenskog stasjon i årene som Sesam stasjon. Wikipedia. Foto Philip Gabrielsen.]]

	'''Lørenskog sett fra toget''' er en bearbeidet utgave av en Lørenskogomtale som [[NRK]] Sommertoget ønsket på sin lange ferd gjennom Norge i [[2017]]. Den er skrevet av Helén Moum Østbye, og bearbeidet for Lokalhistoriewiki av [[Steinar Bunæs]].		{\| class="wikitable"
			\|-
			\| '''Lørenskog sett fra toget''' er en bearbeidet utgave av en Lørenskogomtale som [[NRK]] Sommertoget ønsket på sin lange ferd gjennom Norge i [[2017]]. Den er skrevet av Helén Moum Østbye, og bearbeidet for Lokalhistoriewiki av [[Steinar Bunæs]].
			\|}

	'''Lørenskog''' er en kommune i tidligere [[Akershus fylke]], nå [[Viken (fylke)\|Viken]]. Den grenser i nord til [[Skedsmo]] (nå [[Lillestrøm kommune]]), i øst til [[Rælingen kommune\|Rælingen]], i sør til [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og i vest til [[Oslo kommune\|Oslo]]. Kommunen ble skilt ut fra tidligere [[Skedsmo kommune]] i [[1908]]. Den første ordfører var Lorentz Meyer Boeck, godseier på [[Losby Gods]].		'''Lørenskog''' er en kommune i tidligere [[Akershus fylke]], nå [[Viken (fylke)\|Viken]]. Den grenser i nord til [[Skedsmo]] (nå [[Lillestrøm kommune]]), i øst til [[Rælingen kommune\|Rælingen]], i sør til [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og i vest til [[Oslo kommune\|Oslo]]. Kommunen ble skilt ut fra tidligere [[Skedsmo kommune]] i [[1908]]. Den første ordfører var Lorentz Meyer Boeck, godseier på [[Losby Gods]].
	Kommunens areal er på 71 km². Store deler av kommunen (sørdelen) utgjøres av lørenskogdelen av den utbyggingsvernede [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]]. De aller fleste innbyggerne bor derfor i de nordre deler av kommunen. Gårder og åkrer tar opp plassen mellom skog og utpreget bebyggelse. Kommunen har de siste 30 årene gått fra å være en jordbrukskommune til å bli en urban forstad til Oslo.		Kommunens areal er på 71 km². Store deler av kommunen (sørdelen) utgjøres av lørenskogdelen av den utbyggingsvernede [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]]. De aller fleste innbyggerne bor derfor i de nordre deler av kommunen. Gårder og åkrer tar opp plassen mellom skog og utpreget bebyggelse. Kommunen har de siste 30 årene gått fra å være en jordbrukskommune til å bli en urban forstad til Oslo.
	I tidligere tider ble bygda av enkelte betraktet som et mindre ansett område. Vi var en hyttekommune for Osloborgere, og onde tunger brukte gjerne kallenavnet «knivstikkerbygda». Selv på revyscenen i hovedstaden harselerte folk over Lørenskog med sangen ~~«Åppå Lørenskog»~~.		I tidligere tider ble bygda av enkelte betraktet som et mindre ansett område. Vi var en hyttekommune for Osloborgere, og onde tunger brukte gjerne kallenavnet «knivstikkerbygda». Selv på revyscenen i hovedstaden harselerte folk over Lørenskog med sangen «[[Oppå Lørenskog]]».

	== Stasjonen kom i 1857 og Lørenskog ble egen kommune fra 1908 ==		== Stasjonen kom i 1857 og Lørenskog ble egen kommune fra 1908 ==

Steinar Bunæs: Justert tekst.

2020-10-02T18:20:24Z

Justert tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2020 kl. 18:20
Linje 19:		Linje 19:
	Lørenskog 1950 Langvannet.PNG\|Lørenskog med Langvannet 1950. I forgrunnen Ellingsrudelva og Exelsior limfabrikk.		Lørenskog 1950 Langvannet.PNG\|Lørenskog med Langvannet 1950. I forgrunnen Ellingsrudelva og Exelsior limfabrikk.
	Exelsior lim Lør.jpg\|Exelsior limfabrikk ved Lørenskog stasjon.		Exelsior lim Lør.jpg\|Exelsior limfabrikk ved Lørenskog stasjon.
	Skårerødegården.JPG\|Skårerødegården på ortofotokart fra Lørenskog leksikon. Her kom skihallen SNØ i 2020.		Skårerødegården.JPG\|Skårerødegården på ortofotokart fra 2008 i Lørenskog leksikon. Her kom skihallen SNØ i 2020.
	SNØ sett fra Tangerud.JPG\|Skihallen SNØ øvre del sett fra Tangerud på motsatt side av E6, på grensen mellom Oslo og Lillestrøm kommuner. Hallen ligger i Lørenskog.		SNØ sett fra Tangerud.JPG\|Skihallen SNØ øvre del sett fra Tangerud på motsatt side av E6, på grensen mellom Oslo og Lillestrøm kommuner. Hallen ligger i Lørenskog. Foto Steinar Bunæs.
	SNØ nedre del.JPG\|Skihallen SNØ nedre del sett fra Tangerud på motsatt side av E6, på grensen mellom Oslo og Lillestrøm kommuner. Hallen ligger i Lørenskog.		SNØ nedre del.JPG\|Skihallen SNØ nedre del sett fra Tangerud på motsatt side av E6, på grensen mellom Oslo og Lillestrøm kommuner. Hallen ligger i Lørenskog. Foto Steinar Bunæs.
	</gallery>		</gallery>

Steinar Bunæs: /* Lørenskog stasjonsby */ Lagt inn foto

2020-10-02T18:17:38Z

Lørenskog stasjonsby: Lagt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2020 kl. 18:17
Linje 19:		Linje 19:
	Lørenskog 1950 Langvannet.PNG\|Lørenskog med Langvannet 1950. I forgrunnen Ellingsrudelva og Exelsior limfabrikk.		Lørenskog 1950 Langvannet.PNG\|Lørenskog med Langvannet 1950. I forgrunnen Ellingsrudelva og Exelsior limfabrikk.
	Exelsior lim Lør.jpg\|Exelsior limfabrikk ved Lørenskog stasjon.		Exelsior lim Lør.jpg\|Exelsior limfabrikk ved Lørenskog stasjon.
			Skårerødegården.JPG\|Skårerødegården på ortofotokart fra Lørenskog leksikon. Her kom skihallen SNØ i 2020.
			SNØ sett fra Tangerud.JPG\|Skihallen SNØ øvre del sett fra Tangerud på motsatt side av E6, på grensen mellom Oslo og Lillestrøm kommuner. Hallen ligger i Lørenskog.
			SNØ nedre del.JPG\|Skihallen SNØ nedre del sett fra Tangerud på motsatt side av E6, på grensen mellom Oslo og Lillestrøm kommuner. Hallen ligger i Lørenskog.
	</gallery>		</gallery>

	== Limfabrikken ==		== Limfabrikken ==
	[[Excelsior Limfabrikk]], på folkemunne kalt «Limen», var den største industriarbeidsplassen i Lørenskog omkring [[1900]]. Den lå på grunn som var utskilt fra gårdene Robsrud og Skårerødegården, mellom jernbanen og [[Ellingsrudelva]]s utløp i [[Langvannet (Lørenskog)\|Langvannet]]. Fabrikken ble opprettet i 1883. Til å begynne med produserte den lærlim, men senere produserte den også beinlim. Produksjonen baserte seg på kadaver som ble kjøpt opp fra slaktere og private i stor omkrets. Det var proteinet i beinsubstansen som var ettertraktet i forbindelse med limproduksjonen. Den store mengden av kadaver gjorde arbeidsmiljøet tøft med luktplager og åtseldyrplager. Oscar Henie, som var formann på Excelsior, skal etter sigende en gang ha skutt 300 rotter på én og samme dag. Lukta fra fabrikken kunne sette sitt preg på et stort omland, alt etter vindretningen.		[[Excelsior Limfabrikk]], på folkemunne kalt «Limen», var den største industriarbeidsplassen i Lørenskog omkring [[1900]]. Den lå på grunn som var utskilt fra gårdene Robsrud og Skårerødegården, mellom jernbanen og [[Ellingsrudelva]]s utløp i [[Langvannet (Lørenskog)\|Langvannet]]. Fabrikken ble opprettet i 1883. Til å begynne med produserte den lærlim, men senere produserte den også beinlim. Produksjonen baserte seg på kadaver som ble kjøpt opp fra slaktere og private i stor omkrets. Det var proteinet i beinsubstansen som var ettertraktet i forbindelse med limproduksjonen. Den store mengden av kadaver gjorde arbeidsmiljøet tøft med luktplager og åtseldyrplager. Oscar Henie, som var formann på Excelsior, skal etter sigende en gang ha skutt 300 rotter på én og samme dag. Lukta fra fabrikken kunne sette sitt preg på et stort omland, alt etter vindretningen.

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2020-10-02T08:43:59Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2020 kl. 08:43
Linje 16:		Linje 16:
	== Lørenskog stasjonsby ==		== Lørenskog stasjonsby ==
	En helt ny bydel har vokst fram på grensen mot Oslo. Her kommer det over 1000 nye leiligheter på Skårødegårdens grunn når alt er ferdig utbygd. Skole, barnehage og dagligvarebutikk er allerede på plass. Norges eneste innendørs skihall er også reist, og et hotellbygg er prosjektert. Skihallen har fått navnet SNØ. Flere virksomheter innen skisporten har etablert sg i tilknytning til hallen, og en avdeling av Wang Toppidrett fra 8.-13.skoletrinn har nylig kommet til.		En helt ny bydel har vokst fram på grensen mot Oslo. Her kommer det over 1000 nye leiligheter på Skårødegårdens grunn når alt er ferdig utbygd. Skole, barnehage og dagligvarebutikk er allerede på plass. Norges eneste innendørs skihall er også reist, og et hotellbygg er prosjektert. Skihallen har fått navnet SNØ. Flere virksomheter innen skisporten har etablert sg i tilknytning til hallen, og en avdeling av Wang Toppidrett fra 8.-13.skoletrinn har nylig kommet til.
			<gallery>
			Lørenskog 1950 Langvannet.PNG\|Lørenskog med Langvannet 1950. I forgrunnen Ellingsrudelva og Exelsior limfabrikk.
			Exelsior lim Lør.jpg\|Exelsior limfabrikk ved Lørenskog stasjon.
			</gallery>
	== Limfabrikken ==		== Limfabrikken ==
	[[Excelsior Limfabrikk]], på folkemunne kalt «Limen», var den største industriarbeidsplassen i Lørenskog omkring [[1900]]. Den lå på grunn som var utskilt fra gårdene Robsrud og Skårerødegården, mellom jernbanen og [[Ellingsrudelva]]s utløp i [[Langvannet (Lørenskog)\|Langvannet]]. Fabrikken ble opprettet i 1883. Til å begynne med produserte den lærlim, men senere produserte den også beinlim. Produksjonen baserte seg på kadaver som ble kjøpt opp fra slaktere og private i stor omkrets. Det var proteinet i beinsubstansen som var ettertraktet i forbindelse med limproduksjonen. Den store mengden av kadaver gjorde arbeidsmiljøet tøft med luktplager og åtseldyrplager. Oscar Henie, som var formann på Excelsior, skal etter sigende en gang ha skutt 300 rotter på én og samme dag. Lukta fra fabrikken kunne sette sitt preg på et stort omland, alt etter vindretningen.		[[Excelsior Limfabrikk]], på folkemunne kalt «Limen», var den største industriarbeidsplassen i Lørenskog omkring [[1900]]. Den lå på grunn som var utskilt fra gårdene Robsrud og Skårerødegården, mellom jernbanen og [[Ellingsrudelva]]s utløp i [[Langvannet (Lørenskog)\|Langvannet]]. Fabrikken ble opprettet i 1883. Til å begynne med produserte den lærlim, men senere produserte den også beinlim. Produksjonen baserte seg på kadaver som ble kjøpt opp fra slaktere og private i stor omkrets. Det var proteinet i beinsubstansen som var ettertraktet i forbindelse med limproduksjonen. Den store mengden av kadaver gjorde arbeidsmiljøet tøft med luktplager og åtseldyrplager. Oscar Henie, som var formann på Excelsior, skal etter sigende en gang ha skutt 300 rotter på én og samme dag. Lukta fra fabrikken kunne sette sitt preg på et stort omland, alt etter vindretningen.
Linje 30:		Linje 33:
	Spørsmålet om holdeplass ved Haneborg hadde blitt bragt på banen av bygningsrådet i kommunen allerede i 1941, og i 1952 kom Velforeningenes Fellesutvalg med en anmodning til kommunen om å få til et tredje stoppested i bygda. Lørenskog kommune måtte stå for halvparten av utgiftene til stasjonen, og velforeningene i Haneborglia og Fjellhamarskogen samlet inn penger til formålet. Til sist ble tilskuddet fra Lørenskog i sin helhet dekket av kommunen, og velforeningene fikk dermed refundert sine innsamlede midler. I 2012 startet en oppgradering av stasjonsområdet, det ble ferdig i 2014. Merk at stasjonen heter Hanaborg, mens området heter Haneborg. Dette ble valgt for å unngå forvekslinger med Haneborg i [[Aurskog-Høland kommune\|Aurskog]].		Spørsmålet om holdeplass ved Haneborg hadde blitt bragt på banen av bygningsrådet i kommunen allerede i 1941, og i 1952 kom Velforeningenes Fellesutvalg med en anmodning til kommunen om å få til et tredje stoppested i bygda. Lørenskog kommune måtte stå for halvparten av utgiftene til stasjonen, og velforeningene i Haneborglia og Fjellhamarskogen samlet inn penger til formålet. Til sist ble tilskuddet fra Lørenskog i sin helhet dekket av kommunen, og velforeningene fikk dermed refundert sine innsamlede midler. I 2012 startet en oppgradering av stasjonsområdet, det ble ferdig i 2014. Merk at stasjonen heter Hanaborg, mens området heter Haneborg. Dette ble valgt for å unngå forvekslinger med Haneborg i [[Aurskog-Høland kommune\|Aurskog]].

			== Fjellhamarskogen ==
			Fjellhamarskogen er et område i Lørenskog som har navn etter Fjellhamar gård som er utskilt fra matrikkelgården Haneborg, gnr. 107. Fjellhamarskogen ligger sør for [[Hovedbanen]] og er gjennombrutt av fylkesveien [[Marcus Thrane]]s vei som går i øst-vestlig retning mellom Lørenskog stasjon og Fjellhamar sentrumsområde. Fjellhamarskogen er i dag fortsatt i vesentlig grad preget av småhusbebyggelse. De første utparselleringene her begynte i 1906, men den store bølgen av parselleringer kom i løpet av [[1920-årene]]. Det var stort sett tale om ganske store eiendommer, som senere er blitt betydelig fortettet gjennom såkalt «eplehageutbygging». På mange av eiendommene ble det ført opp hytter som senere ble erstattet med hus. Fjellhamarskogens Vel ble stiftet 27. august 1916.

			== Fjellhamar boligområde ==
			Fjellhamar er et tettbebygd sted i Lørenskog. Beliggenheten er nord/nordøst i kommunen, med grense mot Strømmen i øst (tettsted i tidligere Skedsmo, nå Lillestrøm kommune). Fjellhamar og Haneborg går over i hverandre, og de to områdene betraktes ofte under ett uten noe tydelig skille. Sentrumsområdet på Fjellhamar var fram til rundt 1970 kommunesenteret. Her var forretningsbygg og herredshus, barneskole, togstasjon, brannstasjon og politistasjon.
			[[Bilde:Fjeldhammer Brug administrasjonsbygning LL045.jpg\|thumb\|400px\|Fjeldhammer Brugs administrasjonsbygning.]]
	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Hanaborg holdeplass LL069.jpg\|Hanaborg holdeplass før 2012. Foto André Clemetsen.		Hanaborg holdeplass LL069.jpg\|Hanaborg holdeplass før 2012. Foto André Clemetsen.
Linje 36:		Linje 44:
	Losbylinja Fjellhamar.jpg\|Traseen for Losbylinja ved avgreningen fra Fjellhamar. Banen ble nedlagt under krigen, men er i 1955 fortsatt godt synlig.		Losbylinja Fjellhamar.jpg\|Traseen for Losbylinja ved avgreningen fra Fjellhamar. Banen ble nedlagt under krigen, men er i 1955 fortsatt godt synlig.
	Losbylinja.jpg\|Kart over Losbylinja. Etter avgreningen fra Hovedbanen gikk traseen nesten snorrett sørover mot Losby og Mønevann.		Losbylinja.jpg\|Kart over Losbylinja. Etter avgreningen fra Hovedbanen gikk traseen nesten snorrett sørover mot Losby og Mønevann.
			Fjellhamar Liatangen.JPG\|Liatangen i Fjellhamarelva, Sagelvavassdraget. Foto 2019 Svein Olav Arnesen.
	</gallery>		</gallery>

	~~== Fjellhamarskogen ==~~
	Fjellhamarskogen er et område i Lørenskog som har navn etter Fjellhamar gård som er utskilt fra matrikkelgården Haneborg, gnr. 107. Fjellhamarskogen ligger sør for [[Hovedbanen]] og er gjennombrutt av fylkesveien [[Marcus Thrane]]s vei som går i øst-vestlig retning mellom Lørenskog stasjon og Fjellhamar sentrumsområde. Fjellhamarskogen er i dag fortsatt i vesentlig grad preget av småhusbebyggelse. De første utparselleringene her begynte i 1906, men den store bølgen av parselleringer kom i løpet av [[1920-årene]]. Det var stort sett tale om ganske store eiendommer, som senere er blitt betydelig fortettet gjennom såkalt «eplehageutbygging». På mange av eiendommene ble det ført opp hytter som senere ble erstattet med hus. Fjellhamarskogens Vel ble stiftet 27. august 1916.

	~~== Fjellhamar boligområde ==~~
	Fjellhamar er et tettbebygd sted i Lørenskog. Beliggenheten er nord/nordøst i kommunen, med grense mot Strømmen i øst (tettsted i tidligere Skedsmo, nå Lillestrøm kommune). Fjellhamar og Haneborg går over i hverandre, og de to områdene betraktes ofte under ett uten noe tydelig skille. Sentrumsområdet på Fjellhamar var fram til rundt 1970 kommunesenteret. Her var forretningsbygg og herredshus, barneskole, togstasjon, brannstasjon og politistasjon.

	== Fjellhamar stasjon ==		== Fjellhamar stasjon ==

Steinar Bunæs: /* Hanaborg stasjon */ Lagt inn foto.

2020-10-02T07:53:24Z

Hanaborg stasjon: Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2020 kl. 07:53
Linje 29:		Linje 29:
	Hanaborg holdeplass langs Hovedbanen i Lørenskog, 15,5 km fra Oslo Sentralbanestasjon, ble åpnet 1. oktober [[1956]]. Den ligger rundt 170 moh., som er det høyeste punktet på jernbanestrekningen Oslo–[[Stockholm]].		Hanaborg holdeplass langs Hovedbanen i Lørenskog, 15,5 km fra Oslo Sentralbanestasjon, ble åpnet 1. oktober [[1956]]. Den ligger rundt 170 moh., som er det høyeste punktet på jernbanestrekningen Oslo–[[Stockholm]].
	Spørsmålet om holdeplass ved Haneborg hadde blitt bragt på banen av bygningsrådet i kommunen allerede i 1941, og i 1952 kom Velforeningenes Fellesutvalg med en anmodning til kommunen om å få til et tredje stoppested i bygda. Lørenskog kommune måtte stå for halvparten av utgiftene til stasjonen, og velforeningene i Haneborglia og Fjellhamarskogen samlet inn penger til formålet. Til sist ble tilskuddet fra Lørenskog i sin helhet dekket av kommunen, og velforeningene fikk dermed refundert sine innsamlede midler. I 2012 startet en oppgradering av stasjonsområdet, det ble ferdig i 2014. Merk at stasjonen heter Hanaborg, mens området heter Haneborg. Dette ble valgt for å unngå forvekslinger med Haneborg i [[Aurskog-Høland kommune\|Aurskog]].		Spørsmålet om holdeplass ved Haneborg hadde blitt bragt på banen av bygningsrådet i kommunen allerede i 1941, og i 1952 kom Velforeningenes Fellesutvalg med en anmodning til kommunen om å få til et tredje stoppested i bygda. Lørenskog kommune måtte stå for halvparten av utgiftene til stasjonen, og velforeningene i Haneborglia og Fjellhamarskogen samlet inn penger til formålet. Til sist ble tilskuddet fra Lørenskog i sin helhet dekket av kommunen, og velforeningene fikk dermed refundert sine innsamlede midler. I 2012 startet en oppgradering av stasjonsområdet, det ble ferdig i 2014. Merk at stasjonen heter Hanaborg, mens området heter Haneborg. Dette ble valgt for å unngå forvekslinger med Haneborg i [[Aurskog-Høland kommune\|Aurskog]].


			<gallery widths=250 heights=250>
			Hanaborg holdeplass LL069.jpg\|Hanaborg holdeplass før 2012. Foto André Clemetsen.
			Hanaborg.jpg\|Hanaborg Stasjon etter oppgraderingen. Foto av Njål Svingheim 2016.
			Losbylinja Fjellhamar.jpg\|Traseen for Losbylinja ved avgreningen fra Fjellhamar. Banen ble nedlagt under krigen, men er i 1955 fortsatt godt synlig.
			Losbylinja.jpg\|Kart over Losbylinja. Etter avgreningen fra Hovedbanen gikk traseen nesten snorrett sørover mot Losby og Mønevann.
			</gallery>

	== Fjellhamarskogen ==		== Fjellhamarskogen ==

Steinar Bunæs på 1. okt. 2020 kl. 19:39

2020-10-01T19:39:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2020 kl. 19:39
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Robsrud stasjon.jpg\|thumb\|600px\|Robsrud stasjon ved Hovedbanens 50-årsjubileum i 1904. Fem år senere ble navnet endret til Lørenskog stasjon.]]		[[Bilde:Robsrud stasjon.jpg\|thumb\|600px\|Robsrud stasjon ved Hovedbanens 50-årsjubileum i 1904. Fem år senere ble navnet endret til Lørenskog stasjon.]]
	[[Bilde:783 Lørenskog Station - no-nb digifoto 20150820 00356 bldsa PK23547.jpg\|thumb\|500px\|Lørenskog stasjon rundt 1920. Stasjonen hadde da et ekstra spor på hver side av Hovedbanens to spor.]]		[[Bilde:783 Lørenskog Station - no-nb digifoto 20150820 00356 bldsa PK23547.jpg\|thumb\|500px\|Lørenskog stasjon rundt 1920. Stasjonen hadde da et ekstra spor på hver side av Hovedbanens to spor.]]
	[[Bilde:Lorenskogstasjonsbygg.jpg\|thumb\|500px\|Lørenskog stasjon i årene som Sesam stasjon.]]		[[Bilde:Lorenskogstasjonsbygg.jpg\|thumb\|500px\|Lørenskog stasjon i årene som Sesam stasjon. Wikipedia. Foto Philip Gabrielsen.]]

	'''Lørenskog sett fra toget''' er en bearbeidet utgave av en Lørenskogomtale som [[NRK]] Sommertoget ønsket på sin lange ferd gjennom Norge i [[2017]]. Den er skrevet av Helén Moum Østbye, og bearbeidet for Lokalhistoriewiki av [[Steinar Bunæs]].		'''Lørenskog sett fra toget''' er en bearbeidet utgave av en Lørenskogomtale som [[NRK]] Sommertoget ønsket på sin lange ferd gjennom Norge i [[2017]]. Den er skrevet av Helén Moum Østbye, og bearbeidet for Lokalhistoriewiki av [[Steinar Bunæs]].

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2020-10-01T19:36:02Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2020 kl. 19:36
Linje 1:		Linje 1:
			[[Bilde:Robsrud stasjon.jpg\|thumb\|600px\|Robsrud stasjon ved Hovedbanens 50-årsjubileum i 1904. Fem år senere ble navnet endret til Lørenskog stasjon.]]
			[[Bilde:783 Lørenskog Station - no-nb digifoto 20150820 00356 bldsa PK23547.jpg\|thumb\|500px\|Lørenskog stasjon rundt 1920. Stasjonen hadde da et ekstra spor på hver side av Hovedbanens to spor.]]
			[[Bilde:Lorenskogstasjonsbygg.jpg\|thumb\|500px\|Lørenskog stasjon i årene som Sesam stasjon.]]

	'''Lørenskog sett fra toget''' er en bearbeidet utgave av en Lørenskogomtale som [[NRK]] Sommertoget ønsket på sin lange ferd gjennom Norge i [[2017]]. Den er skrevet av Helén Moum Østbye, og bearbeidet for Lokalhistoriewiki av [[Steinar Bunæs]].		'''Lørenskog sett fra toget''' er en bearbeidet utgave av en Lørenskogomtale som [[NRK]] Sommertoget ønsket på sin lange ferd gjennom Norge i [[2017]]. Den er skrevet av Helén Moum Østbye, og bearbeidet for Lokalhistoriewiki av [[Steinar Bunæs]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2020 kl. 18:20
Linje 19:		Linje 19:
	Lørenskog 1950 Langvannet.PNG\|Lørenskog med Langvannet 1950. I forgrunnen Ellingsrudelva og Exelsior limfabrikk.		Lørenskog 1950 Langvannet.PNG\|Lørenskog med Langvannet 1950. I forgrunnen Ellingsrudelva og Exelsior limfabrikk.
	Exelsior lim Lør.jpg\|Exelsior limfabrikk ved Lørenskog stasjon.		Exelsior lim Lør.jpg\|Exelsior limfabrikk ved Lørenskog stasjon.
	Skårerødegården.JPG\|Skårerødegården på ortofotokart fra Lørenskog leksikon. Her kom skihallen SNØ i 2020.		Skårerødegården.JPG\|Skårerødegården på ortofotokart fra 2008 i Lørenskog leksikon. Her kom skihallen SNØ i 2020.
	SNØ sett fra Tangerud.JPG\|Skihallen SNØ øvre del sett fra Tangerud på motsatt side av E6, på grensen mellom Oslo og Lillestrøm kommuner. Hallen ligger i Lørenskog.		SNØ sett fra Tangerud.JPG\|Skihallen SNØ øvre del sett fra Tangerud på motsatt side av E6, på grensen mellom Oslo og Lillestrøm kommuner. Hallen ligger i Lørenskog. Foto Steinar Bunæs.
	SNØ nedre del.JPG\|Skihallen SNØ nedre del sett fra Tangerud på motsatt side av E6, på grensen mellom Oslo og Lillestrøm kommuner. Hallen ligger i Lørenskog.		SNØ nedre del.JPG\|Skihallen SNØ nedre del sett fra Tangerud på motsatt side av E6, på grensen mellom Oslo og Lillestrøm kommuner. Hallen ligger i Lørenskog. Foto Steinar Bunæs.
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2020 kl. 18:17
Linje 19:		Linje 19:
	Lørenskog 1950 Langvannet.PNG\|Lørenskog med Langvannet 1950. I forgrunnen Ellingsrudelva og Exelsior limfabrikk.		Lørenskog 1950 Langvannet.PNG\|Lørenskog med Langvannet 1950. I forgrunnen Ellingsrudelva og Exelsior limfabrikk.
	Exelsior lim Lør.jpg\|Exelsior limfabrikk ved Lørenskog stasjon.		Exelsior lim Lør.jpg\|Exelsior limfabrikk ved Lørenskog stasjon.
			Skårerødegården.JPG\|Skårerødegården på ortofotokart fra Lørenskog leksikon. Her kom skihallen SNØ i 2020.
			SNØ sett fra Tangerud.JPG\|Skihallen SNØ øvre del sett fra Tangerud på motsatt side av E6, på grensen mellom Oslo og Lillestrøm kommuner. Hallen ligger i Lørenskog.
			SNØ nedre del.JPG\|Skihallen SNØ nedre del sett fra Tangerud på motsatt side av E6, på grensen mellom Oslo og Lillestrøm kommuner. Hallen ligger i Lørenskog.
	</gallery>		</gallery>

	== Limfabrikken ==		== Limfabrikken ==
	[[Excelsior Limfabrikk]], på folkemunne kalt «Limen», var den største industriarbeidsplassen i Lørenskog omkring [[1900]]. Den lå på grunn som var utskilt fra gårdene Robsrud og Skårerødegården, mellom jernbanen og [[Ellingsrudelva]]s utløp i [[Langvannet (Lørenskog)\|Langvannet]]. Fabrikken ble opprettet i 1883. Til å begynne med produserte den lærlim, men senere produserte den også beinlim. Produksjonen baserte seg på kadaver som ble kjøpt opp fra slaktere og private i stor omkrets. Det var proteinet i beinsubstansen som var ettertraktet i forbindelse med limproduksjonen. Den store mengden av kadaver gjorde arbeidsmiljøet tøft med luktplager og åtseldyrplager. Oscar Henie, som var formann på Excelsior, skal etter sigende en gang ha skutt 300 rotter på én og samme dag. Lukta fra fabrikken kunne sette sitt preg på et stort omland, alt etter vindretningen.		[[Excelsior Limfabrikk]], på folkemunne kalt «Limen», var den største industriarbeidsplassen i Lørenskog omkring [[1900]]. Den lå på grunn som var utskilt fra gårdene Robsrud og Skårerødegården, mellom jernbanen og [[Ellingsrudelva]]s utløp i [[Langvannet (Lørenskog)\|Langvannet]]. Fabrikken ble opprettet i 1883. Til å begynne med produserte den lærlim, men senere produserte den også beinlim. Produksjonen baserte seg på kadaver som ble kjøpt opp fra slaktere og private i stor omkrets. Det var proteinet i beinsubstansen som var ettertraktet i forbindelse med limproduksjonen. Den store mengden av kadaver gjorde arbeidsmiljøet tøft med luktplager og åtseldyrplager. Oscar Henie, som var formann på Excelsior, skal etter sigende en gang ha skutt 300 rotter på én og samme dag. Lukta fra fabrikken kunne sette sitt preg på et stort omland, alt etter vindretningen.