Labråtan (Øvre Eiker, 180/27) - Sideversjonshistorikk

Bent: /* 1789-1801: Søren Christophersen og Eline Pedersdatter */

2020-10-02T18:49:28Z

1789-1801: Søren Christophersen og Eline Pedersdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2020 kl. 18:49
Linje 6:		Linje 6:
	I 1789 gjennomførte eieren av [[Vestre Sønju 1723-1838\|Vestre Sønju]], Anders Andersen (1748-1826) et makeskifte med naboen, Søren Christophersen, slik at han overtok Sørens del av [[Vestre Håre 1751-1838\|Vestre Håre]], mens Søren Christophersen ble eier av plassen Ladebraaten.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20061218030053.jpg SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 52]</ref>		I 1789 gjennomførte eieren av [[Vestre Sønju 1723-1838\|Vestre Sønju]], Anders Andersen (1748-1826) et makeskifte med naboen, Søren Christophersen, slik at han overtok Sørens del av [[Vestre Håre 1751-1838\|Vestre Håre]], mens Søren Christophersen ble eier av plassen Ladebraaten.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20061218030053.jpg SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 52]</ref>

	Søren Christophersens kone, Eline Pedersdatter, var datter av den tidligere eieren av [[Vestre Håre 1751-1838\|Vestre Håre]], Peder Hansen, og de var blitt gift med Søren i 1776.<ref>Kirkebok for Eiker, vielse 19/9-1776</ref> De første 12-13 årene av ekteskapet ~~har~~ de ~~trolig~~ bodd på Håre. De fikk barna:		Søren Christophersens kone, Eline Pedersdatter, var datter av den tidligere eieren av [[Vestre Håre 1751-1838\|Vestre Håre]], Peder Hansen, og de var blitt gift med Søren i 1776.<ref>Kirkebok for Eiker, vielse 19/9-1776</ref> De kan ha bosatt seg på Ladebråtan som nygifte, men de første 12-13 årene av ekteskapet kan de også ha bodd på Håre. De fikk barna:
	*Christopher Sørensen, født 1779<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 31/1-1779</ref>		*Christopher Sørensen, født 1779<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 31/1-1779</ref>
	*Guri Sørensdatter, født 1780<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 31/12-1780</ref>		*Guri Sørensdatter, født 1780<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 31/12-1780</ref>
Linje 12:		Linje 12:
	*Ottea Sørensdatter,født 1792<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 30/9-1792</ref>		*Ottea Sørensdatter,født 1792<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 30/9-1792</ref>

	Familien ~~har nok bosatt seg~~ på Labråtan, for da Søren døde, ble skiftet holdt på «Gaardparten Braaten af Sønju». På det tidspunktet var både enken og de fire barna i live, og sønnen Christopher var i tjeneste på gården [[Bergan (Modum)\|Bergan]] på [[Modum]].<ref>Skifte 18/5-1800: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081028610538.jpg SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, H/Hb/Hba/L0018: Skifteprotokoll, 1800-1805, s. 28b-29a]</ref> Ved folketellingen året etter bodde de fortsatt under Sønju.		Familien må ha bodd på Labråtan, for da Søren døde i år [[1800]], ble skiftet holdt på «Gaardparten Braaten af Sønju». På det tidspunktet var både enken og de fire barna i live, og sønnen Christopher var i tjeneste på gården [[Bergan (Modum)\|Bergan]] på [[Modum]].<ref>Skifte 18/5-1800: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081028610538.jpg SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, H/Hb/Hba/L0018: Skifteprotokoll, 1800-1805, s. 28b-29a]</ref> Ved folketellingen året etter bodde de fortsatt under Sønju.
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent: /* 1789-1801: Søren Christophersen og Eline Pedersdatter */

2020-10-02T18:44:37Z

1789-1801: Søren Christophersen og Eline Pedersdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2020 kl. 18:44
Linje 6:		Linje 6:
	I 1789 gjennomførte eieren av [[Vestre Sønju 1723-1838\|Vestre Sønju]], Anders Andersen (1748-1826) et makeskifte med naboen, Søren Christophersen, slik at han overtok Sørens del av [[Vestre Håre 1751-1838\|Vestre Håre]], mens Søren Christophersen ble eier av plassen Ladebraaten.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20061218030053.jpg SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 52]</ref>		I 1789 gjennomførte eieren av [[Vestre Sønju 1723-1838\|Vestre Sønju]], Anders Andersen (1748-1826) et makeskifte med naboen, Søren Christophersen, slik at han overtok Sørens del av [[Vestre Håre 1751-1838\|Vestre Håre]], mens Søren Christophersen ble eier av plassen Ladebraaten.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20061218030053.jpg SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 52]</ref>

	Eline var datter av den tidligere eieren av [[Vestre Håre 1751-1838\|Vestre Håre]], Peder Hansen, og ~~hun~~ var blitt gift med Søren i 1776.<ref>Kirkebok for Eiker, vielse 19/9-1776</ref> De første 12-13 årene av ekteskapet har de trolig bodd på Håre. De fikk barna:		Søren Christophersens kone, Eline Pedersdatter, var datter av den tidligere eieren av [[Vestre Håre 1751-1838\|Vestre Håre]], Peder Hansen, og de var blitt gift med Søren i 1776.<ref>Kirkebok for Eiker, vielse 19/9-1776</ref> De første 12-13 årene av ekteskapet har de trolig bodd på Håre. De fikk barna:
	*Christopher Sørensen, født 1779<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 31/1-1779</ref>		*Christopher Sørensen, født 1779<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 31/1-1779</ref>
	*Guri Sørensdatter, født 1780<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 31/12-1780</ref>		*Guri Sørensdatter, født 1780<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 31/12-1780</ref>

Bent: /* 1845-1899: Hans Kristensen og Marthe Rasmusdatter - Anne Kristensdatter */

2017-04-25T14:01:09Z

1845-1899: Hans Kristensen og Marthe Rasmusdatter - Anne Kristensdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2017 kl. 14:01
Linje 42:		Linje 42:

	===1845-1899: Hans Kristensen og Marthe Rasmusdatter - Anne Kristensdatter===		===1845-1899: Hans Kristensen og Marthe Rasmusdatter - Anne Kristensdatter===
	Hans Kristensen (1816-1879) kom fra [[~~Lie~~ (Øvre Eiker)\|~~Lie~~]] i [[Bingen (Buskerud)\|Bingen]]. Året etter at han hadde kjøpt Labråtan giftet han seg med Marthe Rasmusdatter (1805-1869), som var datter av Rasmus Andersen på [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]]. De fikk ingen barn, men Rasmus flyttet inn hos dem som føderådsmann. Ved folketellingen i 1865 hadde de to kuer og to sauer, og utsæden var ¼ tønne bygg, 2 tønner havre og 1 tønne poteter. Det var bare tre stykker som bodde på plassen:		Hans Kristensen (1816-1879) kom fra [[Li (Øvre Eiker)\|Li]] i [[Bingen (Buskerud)\|Bingen]]. Året etter at han hadde kjøpt Labråtan giftet han seg med Marthe Rasmusdatter (1805-1869), som var datter av Rasmus Andersen på [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]]. De fikk ingen barn, men Rasmus flyttet inn hos dem som føderådsmann. Ved folketellingen i 1865 hadde de to kuer og to sauer, og utsæden var ¼ tønne bygg, 2 tønner havre og 1 tønne poteter. Det var bare tre stykker som bodde på plassen:
	*Hans Kristensen, 50 år, født i Eker, Husfader, gift, Gbr Selvejer		*Hans Kristensen, 50 år, født i Eker, Husfader, gift, Gbr Selvejer
	*Marthe Rasmusdatter, 60 år, født i Eker, hans Kone, gift		*Marthe Rasmusdatter, 60 år, født i Eker, hans Kone, gift

Bent: /* 1845-1899: Hans Kristensen og Marthe Rasmusdatter - Anne Kristensdatter */

2017-04-25T13:56:52Z

1845-1899: Hans Kristensen og Marthe Rasmusdatter - Anne Kristensdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2017 kl. 13:56
Linje 53:		Linje 53:

	Tre år seinere satte hans Kristensen opp et testamente, der han gjorde søsteren til arving. Dermed overtok Anne Kristensdatter som eier av Labråtan da broren døde i 1879. Ved folketellingen i 1891 og 1900 bodde hun alene på plassen, og hun døde der i 1901. Alt i juni 1899, to år før hun døde, solgte Anne Kristensdatter Labråtan, men hun forbeholdt seg retten til å bo på plassen så lenge hun levde med et livøre av årlig verdi 40 kroner.		Tre år seinere satte hans Kristensen opp et testamente, der han gjorde søsteren til arving. Dermed overtok Anne Kristensdatter som eier av Labråtan da broren døde i 1879. Ved folketellingen i 1891 og 1900 bodde hun alene på plassen, og hun døde der i 1901. Alt i juni 1899, to år før hun døde, solgte Anne Kristensdatter Labråtan, men hun forbeholdt seg retten til å bo på plassen så lenge hun levde med et livøre av årlig verdi 40 kroner.
			<br />
			<br />

	===Etter 1899: Underbruk av Stor-Sønju===		===Etter 1899: Underbruk av Stor-Sønju===

Bent: /* 1836-1845: Hans Didriksen Alfarberget */

2017-04-25T13:56:35Z

1836-1845: Hans Didriksen Alfarberget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2017 kl. 13:56
Linje 37:		Linje 37:

	===1836-1845: Hans Didriksen Alfarberget===		===1836-1845: Hans Didriksen Alfarberget===
	I april 1836 ble Labråtan solgt på auksjon, og den nye eieren var Hans Didriksen Alfarberget (f.1804). Han var sønn av Didrik Hansen og Kari Helgesdatter på [[Didriksplassen (Øvre Eiker, 180/32)\|Didriksplassen]]. Seinere tok han navnet Hans D. Gustad.<ref>Tom Anders Ingebos notater</ref>		I april 1836 ble Labråtan solgt på auksjon, og den nye eieren var Hans Didriksen Alfarberget (f.1804). Han var sønn av Didrik Hansen og Kari Helgesdatter på [[Didriksplassen (Øvre Eiker, 180/32)\|Didriksplassen]]. Seinere tok han navnet Hans D. Gustad.<ref>Tom Anders Ingebos notater</ref> Han var eier av Labråtan fram til 1845.
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent på 25. apr. 2017 kl. 13:55

2017-04-25T13:55:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2017 kl. 13:55
Linje 13:		Linje 13:

	Familien har nok bosatt seg på Labråtan, for da Søren døde, ble skiftet holdt på «Gaardparten Braaten af Sønju». På det tidspunktet var både enken og de fire barna i live, og sønnen Christopher var i tjeneste på gården [[Bergan (Modum)\|Bergan]] på [[Modum]].<ref>Skifte 18/5-1800: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081028610538.jpg SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, H/Hb/Hba/L0018: Skifteprotokoll, 1800-1805, s. 28b-29a]</ref> Ved folketellingen året etter bodde de fortsatt under Sønju.		Familien har nok bosatt seg på Labråtan, for da Søren døde, ble skiftet holdt på «Gaardparten Braaten af Sønju». På det tidspunktet var både enken og de fire barna i live, og sønnen Christopher var i tjeneste på gården [[Bergan (Modum)\|Bergan]] på [[Modum]].<ref>Skifte 18/5-1800: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081028610538.jpg SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, H/Hb/Hba/L0018: Skifteprotokoll, 1800-1805, s. 28b-29a]</ref> Ved folketellingen året etter bodde de fortsatt under Sønju.
			<br />
			<br />

	===1801-1836: Ole Helgesen og Ingeborg Carlsdatter===		===1801-1836: Ole Helgesen og Ingeborg Carlsdatter===
Linje 31:		Linje 33:
	*Jens Olsen, født 1837 i Dynge under Nordre Hobbelstad<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 10/9-1837</ref>		*Jens Olsen, født 1837 i Dynge under Nordre Hobbelstad<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 10/9-1837</ref>
	Da sønnen Jens ble født, hadde altså Ole måttet flytte fra Labråtan, og han bodde da som legdslem i [[Dynge (Øvre Eiker)\|Dynge]] ved [[Hokksund]].		Da sønnen Jens ble født, hadde altså Ole måttet flytte fra Labråtan, og han bodde da som legdslem i [[Dynge (Øvre Eiker)\|Dynge]] ved [[Hokksund]].
			<br />
			<br />

	===1836-1845: Hans Didriksen Alfarberget===		===1836-1845: Hans Didriksen Alfarberget===
	I april 1836 ble Labråtan solgt på auksjon, og den nye eieren var Hans Didriksen Alfarberget (f.1804). Han var sønn av Didrik Hansen og Kari Helgesdatter på [[Didriksplassen (Øvre Eiker, 180/32)\|Didriksplassen]]. Seinere tok han navnet Hans D. Gustad.<ref>Tom Anders Ingebos notater</ref>		I april 1836 ble Labråtan solgt på auksjon, og den nye eieren var Hans Didriksen Alfarberget (f.1804). Han var sønn av Didrik Hansen og Kari Helgesdatter på [[Didriksplassen (Øvre Eiker, 180/32)\|Didriksplassen]]. Seinere tok han navnet Hans D. Gustad.<ref>Tom Anders Ingebos notater</ref>
			<br />
			<br />

	===1845-1899: Hans Kristensen og Marthe Rasmusdatter - Anne Kristensdatter===		===1845-1899: Hans Kristensen og Marthe Rasmusdatter - Anne Kristensdatter===
Linje 53:		Linje 58:

	I april 1907 ble det gjennomført en større utskiftning som omfattet flere eiendommer i Sønjus innmark. I den forbindelse ble Oluf Hansen Lilleaas eneeier av bruksnummer 27, som da var en eiendom på cirka 40 dekar med 70 øre i landskyld. Jorda og skogen har seinere vært drevet under [[Sønju (Øvre Eiker, 180/4)\|Stor-Sønju]].		I april 1907 ble det gjennomført en større utskiftning som omfattet flere eiendommer i Sønjus innmark. I den forbindelse ble Oluf Hansen Lilleaas eneeier av bruksnummer 27, som da var en eiendom på cirka 40 dekar med 70 øre i landskyld. Jorda og skogen har seinere vært drevet under [[Sønju (Øvre Eiker, 180/4)\|Stor-Sønju]].
			<br />
			<br />

Bent: /* 1801-1836: Ole Helgesen og Ingeborg Carlsdatter */

2017-04-25T13:54:23Z

1801-1836: Ole Helgesen og Ingeborg Carlsdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2017 kl. 13:54
Linje 17:		Linje 17:
	I forbindelse med skiftet etter Søren Christophersen ble plassen solgt, via Aase Helgesdatter til Ole Helgesen Nævra (1779-1843), som fikk skjøte på Labråtan 16. oktober 1801 for 350 riksdaler.<ref>Panteregister III-1, fol.66a</ref> Ole Helgesen var fra [[Nævra (Sigdal)\|Nævra]] i [[Sigdal]], og ved folketellingen i 1801 bodde han i Nævra hos en eldre bror og var oppført som ugift, soldat og dagarbeider.		I forbindelse med skiftet etter Søren Christophersen ble plassen solgt, via Aase Helgesdatter til Ole Helgesen Nævra (1779-1843), som fikk skjøte på Labråtan 16. oktober 1801 for 350 riksdaler.<ref>Panteregister III-1, fol.66a</ref> Ole Helgesen var fra [[Nævra (Sigdal)\|Nævra]] i [[Sigdal]], og ved folketellingen i 1801 bodde han i Nævra hos en eldre bror og var oppført som ugift, soldat og dagarbeider.

	Det er usikkert når Ole Helgesen bosatte seg på Labråtan. I 1806 fikk han også skjøte på Rasmus Andersens andel i Labråtan for 150 riksdaler. Denne andelen hadde medført en årlig avgift på 12 skilling til Rasmus Andersen, som eier av [[Haugen (~~Øver~~ Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]]. Dette tyder vel på at Ladebråtan opprinnelig har vært en husmannsplass som [[Vestre Sønju 1723-1838\|Vestre Sønju]] og [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]] delte.		Det er usikkert når Ole Helgesen bosatte seg på Labråtan. I 1806 fikk han også skjøte på Rasmus Andersens andel i Labråtan for 150 riksdaler. Denne andelen hadde medført en årlig avgift på 12 skilling til Rasmus Andersen, som eier av [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]]. Dette tyder vel på at Ladebråtan opprinnelig har vært en husmannsplass som [[Vestre Sønju 1723-1838\|Vestre Sønju]] og [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]] delte.

	Ole Helgesen giftet seg i 1811 med Ingeborg Carlsdatter (1781-1828) fra [[Green (Sigdal)\|Green]] i [[Sigdal]]<ref>Kirkebok for Eiker, vielse 6/9-1811</ref>. De fikk barna:		Ole Helgesen giftet seg i 1811 med Ingeborg Carlsdatter (1781-1828) fra [[Green (Sigdal)\|Green]] i [[Sigdal]]<ref>Kirkebok for Eiker, vielse 6/9-1811</ref>. De fikk barna:

Bent: /* 1801-1836: Ole Helgesen og Ingeborg Carlsdatter */

2017-04-25T13:53:19Z

1801-1836: Ole Helgesen og Ingeborg Carlsdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2017 kl. 13:53
Linje 17:		Linje 17:
	I forbindelse med skiftet etter Søren Christophersen ble plassen solgt, via Aase Helgesdatter til Ole Helgesen Nævra (1779-1843), som fikk skjøte på Labråtan 16. oktober 1801 for 350 riksdaler.<ref>Panteregister III-1, fol.66a</ref> Ole Helgesen var fra [[Nævra (Sigdal)\|Nævra]] i [[Sigdal]], og ved folketellingen i 1801 bodde han i Nævra hos en eldre bror og var oppført som ugift, soldat og dagarbeider.		I forbindelse med skiftet etter Søren Christophersen ble plassen solgt, via Aase Helgesdatter til Ole Helgesen Nævra (1779-1843), som fikk skjøte på Labråtan 16. oktober 1801 for 350 riksdaler.<ref>Panteregister III-1, fol.66a</ref> Ole Helgesen var fra [[Nævra (Sigdal)\|Nævra]] i [[Sigdal]], og ved folketellingen i 1801 bodde han i Nævra hos en eldre bror og var oppført som ugift, soldat og dagarbeider.

	Det er usikkert når Ole Helgesen bosatte seg på Labråtan. I 1806 fikk han også skjøte på Rasmus Andersens andel i Labråtan for 150 riksdaler. Denne andelen hadde medført en årlig avgift på 12 skilling til Rasmus Andersen, som eier av [[Haugen (Øver Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]]. Dette tyder vel på at Ladebråtan opprinnelig har vært en husmannsplass som [[Vestre Sønju 1723-1838\|Vestre Sønju]] og [[Haugen (~~Øver~~ Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]] delte.		Det er usikkert når Ole Helgesen bosatte seg på Labråtan. I 1806 fikk han også skjøte på Rasmus Andersens andel i Labråtan for 150 riksdaler. Denne andelen hadde medført en årlig avgift på 12 skilling til Rasmus Andersen, som eier av [[Haugen (Øver Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]]. Dette tyder vel på at Ladebråtan opprinnelig har vært en husmannsplass som [[Vestre Sønju 1723-1838\|Vestre Sønju]] og [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]] delte.

	Ole Helgesen giftet seg i 1811 med Ingeborg Carlsdatter (1781-1828) fra [[Green (Sigdal)\|Green]] i [[Sigdal]]<ref>Kirkebok for Eiker, vielse 6/9-1811</ref>. De fikk barna:		Ole Helgesen giftet seg i 1811 med Ingeborg Carlsdatter (1781-1828) fra [[Green (Sigdal)\|Green]] i [[Sigdal]]<ref>Kirkebok for Eiker, vielse 6/9-1811</ref>. De fikk barna:

Bent: /* 1801-1836: Ole Helgesen og Ingeborg Carlsdatter */

2017-04-25T13:51:22Z

1801-1836: Ole Helgesen og Ingeborg Carlsdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2017 kl. 13:51
Linje 15:		Linje 15:

	===1801-1836: Ole Helgesen og Ingeborg Carlsdatter===		===1801-1836: Ole Helgesen og Ingeborg Carlsdatter===
	I forbindelse med skiftet etter Søren Christophersen ble ~~Labråtan~~ solgt, via Aase Helgesdatter til Ole Helgesen Nævra (1779-1843), som fikk skjøte på Labråtan 16. oktober 1801 for 350 riksdaler.<ref>Panteregister III-1, fol.66a</ref> Ole Helgesen var fra [[Nævra (Sigdal)\|Nævra]] i [[Sigdal]], og ved folketellingen i 1801 bodde han i Nævra hos en eldre bror og var oppført som ugift, soldat og dagarbeider.		I forbindelse med skiftet etter Søren Christophersen ble plassen solgt, via Aase Helgesdatter til Ole Helgesen Nævra (1779-1843), som fikk skjøte på Labråtan 16. oktober 1801 for 350 riksdaler.<ref>Panteregister III-1, fol.66a</ref> Ole Helgesen var fra [[Nævra (Sigdal)\|Nævra]] i [[Sigdal]], og ved folketellingen i 1801 bodde han i Nævra hos en eldre bror og var oppført som ugift, soldat og dagarbeider.

	Det er usikkert når Ole Helgesen bosatte seg på Labråtan. I 1806 fikk han også skjøte på Rasmus Andersens andel i Labråtan for 150 riksdaler. Denne andelen hadde medført en årlig avgift på 12 skilling til Rasmus Andersen, som eier av [[Haugen (Øver Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]]. Dette tyder vel på at Ladebråtan opprinnelig har vært en husmannsplass som [[Vestre Sønju 1723-1838\|Vestre Sønju]] og [[Haugen (Øver Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]] delte.		Det er usikkert når Ole Helgesen bosatte seg på Labråtan. I 1806 fikk han også skjøte på Rasmus Andersens andel i Labråtan for 150 riksdaler. Denne andelen hadde medført en årlig avgift på 12 skilling til Rasmus Andersen, som eier av [[Haugen (Øver Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]]. Dette tyder vel på at Ladebråtan opprinnelig har vært en husmannsplass som [[Vestre Sønju 1723-1838\|Vestre Sønju]] og [[Haugen (Øver Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]] delte.

Bent: /* 1801-1836: Ole Helgesen og Ingeborg Carlsdatter */

2017-04-25T13:51:00Z

1801-1836: Ole Helgesen og Ingeborg Carlsdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2017 kl. 13:51
Linje 15:		Linje 15:

	===1801-1836: Ole Helgesen og Ingeborg Carlsdatter===		===1801-1836: Ole Helgesen og Ingeborg Carlsdatter===
	I forbindelse med skiftet ble ~~plassen~~ solgt, via Aase Helgesdatter til Ole Helgesen Nævra (1779-1843), som fikk skjøte på Labråtan 16. oktober 1801 for 350 riksdaler.<ref>Panteregister III-1, fol.66a</ref> Ole Helgesen var fra [[Nævra (Sigdal)\|Nævra]] i [[Sigdal]], og ved folketellingen i 1801 bodde han i Nævra hos en eldre bror og var oppført som ugift, soldat og dagarbeider.		I forbindelse med skiftet etter Søren Christophersen ble Labråtan solgt, via Aase Helgesdatter til Ole Helgesen Nævra (1779-1843), som fikk skjøte på Labråtan 16. oktober 1801 for 350 riksdaler.<ref>Panteregister III-1, fol.66a</ref> Ole Helgesen var fra [[Nævra (Sigdal)\|Nævra]] i [[Sigdal]], og ved folketellingen i 1801 bodde han i Nævra hos en eldre bror og var oppført som ugift, soldat og dagarbeider.

	Det er usikkert når Ole Helgesen bosatte seg på Labråtan. I 1806 fikk han også skjøte på Rasmus Andersens andel i Labråtan for 150 riksdaler. Denne andelen hadde medført en årlig avgift på 12 skilling til Rasmus Andersen, som eier av [[Haugen (Øver Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]]. Dette tyder vel på at Ladebråtan opprinnelig har vært en husmannsplass som [[Vestre Sønju 1723-1838\|Vestre Sønju]] og [[Haugen (Øver Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]] delte.		Det er usikkert når Ole Helgesen bosatte seg på Labråtan. I 1806 fikk han også skjøte på Rasmus Andersens andel i Labråtan for 150 riksdaler. Denne andelen hadde medført en årlig avgift på 12 skilling til Rasmus Andersen, som eier av [[Haugen (Øver Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]]. Dette tyder vel på at Ladebråtan opprinnelig har vært en husmannsplass som [[Vestre Sønju 1723-1838\|Vestre Sønju]] og [[Haugen (Øver Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]] delte.
Linje 30:		Linje 30:
	*Anne Catrine, født 1834 på Sønjueie<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 27/4-1834</ref>		*Anne Catrine, født 1834 på Sønjueie<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 27/4-1834</ref>
	*Jens Olsen, født 1837 i Dynge under Nordre Hobbelstad<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 10/9-1837</ref>		*Jens Olsen, født 1837 i Dynge under Nordre Hobbelstad<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 10/9-1837</ref>
	Da sønnen Jens ble født, hadde altså Ole måttet flytte fra Labråtan, og han bodde da som legdslem i [[Dynge (Øvre Eiker)\|Dynge]] ved [[Hokksund]].		Da sønnen Jens ble født, hadde altså Ole måttet flytte fra Labråtan, og han bodde da som legdslem i [[Dynge (Øvre Eiker)\|Dynge]] ved [[Hokksund]].

	===1836-1845: Hans Didriksen Alfarberget===		===1836-1845: Hans Didriksen Alfarberget===

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2017 kl. 13:54
Linje 17:		Linje 17:
	I forbindelse med skiftet etter Søren Christophersen ble plassen solgt, via Aase Helgesdatter til Ole Helgesen Nævra (1779-1843), som fikk skjøte på Labråtan 16. oktober 1801 for 350 riksdaler.<ref>Panteregister III-1, fol.66a</ref> Ole Helgesen var fra [[Nævra (Sigdal)\|Nævra]] i [[Sigdal]], og ved folketellingen i 1801 bodde han i Nævra hos en eldre bror og var oppført som ugift, soldat og dagarbeider.		I forbindelse med skiftet etter Søren Christophersen ble plassen solgt, via Aase Helgesdatter til Ole Helgesen Nævra (1779-1843), som fikk skjøte på Labråtan 16. oktober 1801 for 350 riksdaler.<ref>Panteregister III-1, fol.66a</ref> Ole Helgesen var fra [[Nævra (Sigdal)\|Nævra]] i [[Sigdal]], og ved folketellingen i 1801 bodde han i Nævra hos en eldre bror og var oppført som ugift, soldat og dagarbeider.

	Det er usikkert når Ole Helgesen bosatte seg på Labråtan. I 1806 fikk han også skjøte på Rasmus Andersens andel i Labråtan for 150 riksdaler. Denne andelen hadde medført en årlig avgift på 12 skilling til Rasmus Andersen, som eier av [[Haugen (~~Øver~~ Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]]. Dette tyder vel på at Ladebråtan opprinnelig har vært en husmannsplass som [[Vestre Sønju 1723-1838\|Vestre Sønju]] og [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]] delte.		Det er usikkert når Ole Helgesen bosatte seg på Labråtan. I 1806 fikk han også skjøte på Rasmus Andersens andel i Labråtan for 150 riksdaler. Denne andelen hadde medført en årlig avgift på 12 skilling til Rasmus Andersen, som eier av [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]]. Dette tyder vel på at Ladebråtan opprinnelig har vært en husmannsplass som [[Vestre Sønju 1723-1838\|Vestre Sønju]] og [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]] delte.

	Ole Helgesen giftet seg i 1811 med Ingeborg Carlsdatter (1781-1828) fra [[Green (Sigdal)\|Green]] i [[Sigdal]]<ref>Kirkebok for Eiker, vielse 6/9-1811</ref>. De fikk barna:		Ole Helgesen giftet seg i 1811 med Ingeborg Carlsdatter (1781-1828) fra [[Green (Sigdal)\|Green]] i [[Sigdal]]<ref>Kirkebok for Eiker, vielse 6/9-1811</ref>. De fikk barna:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2017 kl. 13:53
Linje 17:		Linje 17:
	I forbindelse med skiftet etter Søren Christophersen ble plassen solgt, via Aase Helgesdatter til Ole Helgesen Nævra (1779-1843), som fikk skjøte på Labråtan 16. oktober 1801 for 350 riksdaler.<ref>Panteregister III-1, fol.66a</ref> Ole Helgesen var fra [[Nævra (Sigdal)\|Nævra]] i [[Sigdal]], og ved folketellingen i 1801 bodde han i Nævra hos en eldre bror og var oppført som ugift, soldat og dagarbeider.		I forbindelse med skiftet etter Søren Christophersen ble plassen solgt, via Aase Helgesdatter til Ole Helgesen Nævra (1779-1843), som fikk skjøte på Labråtan 16. oktober 1801 for 350 riksdaler.<ref>Panteregister III-1, fol.66a</ref> Ole Helgesen var fra [[Nævra (Sigdal)\|Nævra]] i [[Sigdal]], og ved folketellingen i 1801 bodde han i Nævra hos en eldre bror og var oppført som ugift, soldat og dagarbeider.

	Det er usikkert når Ole Helgesen bosatte seg på Labråtan. I 1806 fikk han også skjøte på Rasmus Andersens andel i Labråtan for 150 riksdaler. Denne andelen hadde medført en årlig avgift på 12 skilling til Rasmus Andersen, som eier av [[Haugen (Øver Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]]. Dette tyder vel på at Ladebråtan opprinnelig har vært en husmannsplass som [[Vestre Sønju 1723-1838\|Vestre Sønju]] og [[Haugen (~~Øver~~ Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]] delte.		Det er usikkert når Ole Helgesen bosatte seg på Labråtan. I 1806 fikk han også skjøte på Rasmus Andersens andel i Labråtan for 150 riksdaler. Denne andelen hadde medført en årlig avgift på 12 skilling til Rasmus Andersen, som eier av [[Haugen (Øver Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]]. Dette tyder vel på at Ladebråtan opprinnelig har vært en husmannsplass som [[Vestre Sønju 1723-1838\|Vestre Sønju]] og [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)\|Sønjuhaugen]] delte.

	Ole Helgesen giftet seg i 1811 med Ingeborg Carlsdatter (1781-1828) fra [[Green (Sigdal)\|Green]] i [[Sigdal]]<ref>Kirkebok for Eiker, vielse 6/9-1811</ref>. De fikk barna:		Ole Helgesen giftet seg i 1811 med Ingeborg Carlsdatter (1781-1828) fra [[Green (Sigdal)\|Green]] i [[Sigdal]]<ref>Kirkebok for Eiker, vielse 6/9-1811</ref>. De fikk barna: